"Kresne" unger og usunn mat

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg vet ikke helt. Det kommer jo veldig an på måten man overleverer rådene på. Er man litt blærete og ovenpå av typen det-er-jo-bare-å ... skjønner jeg at folk blir oppgitte, men ymter man forsiktig frempå med et dere-har-sikkert-forsøkt-alt-men-hva-med ... evt. anbefaler en bok om tema, bør det være greit, synes jeg.

Jupp. Og at man backer av når folk sier at de faktisk har prøvd alt. Jeg har venninner som har blitt fornærmet på meg fordi jeg syns det er slitsomt med søvnråd om Ferber når jeg sier at det ikke er aktuelt for oss. På en pen måte.

[Harriet Vane]

Hvis man ikke kan gi eller ta i mot råd, ville ikke verden gått fremover, ville den vel? Vi hadde fremdeles jult opp ungene, ammet dem på prikken hver 4. time og tvunget i dem digre porsjoner med sprengt torsk og poteter med margarin. En eller annen gang var det noen som turde å si til noen andre at det var mulig å få ungene til oppdra dem uten å banke dem. Min farmor, feks, Selv om naboene trodde hun ikke brydde seg skikkelig om guttene sine, siden hun ikke gadd å gi dem juling engang.

Selvsagt er det noen flinke foreldre som har prøvd "alt", tenkt igjennom mange alternative løsninger og rett og slett ikke har flere alternativer å forsøke. Vi føler oss litt der når det gjelder bleieslutt om natta feks. Men samtidig, jeg kan ikke lukke ørene eller bli sur når noen oppriktig forsøker å hjelpe meg og kanskje gi meg et tips jeg ikke hadde tenkt på. Jada, det kan være irriterende med velmente råd og tips man har hørt og kanskje prøvd uten hell. Men det kunne jo være at jeg kunne få akkurat det rådet jeg var ute etter på ett eller annet punkt, men da må jo ørene være åpne. Ingen har vel alle svar selv?

[Harriet Vane]

Også har jeg oppdaget at noen faktisk ikke er interessert i råd i det hele tatt, men bare vil klage og ikke gjøre noe som helst med situasjonen. Det var en snedig oppdagelse.

[Tallulah]

Det er da ingen som sier at man ikke kan gi råd? Men man kan kanskje være litt var på hvordan man gjør det? Og faktisk stole på at foreldrene har prøvd alt hvis de sier det, eller respektere at de ikke orker flere kreative løsninger akkurat der og da.

[Lykken]

Det er da de som kun er interessert i å kritisere og se ned på andres valg, kun fordi det gjør så godt for selvfølelsen. Litt sånn, herregud, ungene mine spiser ALT, det er jo bare å gi dem variert kost og ikke gi opp. De som ikke får til det, har nok ikke gjort det riktig. Folk med kresne unger kan skylde seg selv. Det har ingenting med gode råd å gjøre, eller at man ikke er lydhør.
Det har også litt med det at noen ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon før de er der selv. Litt sånn som svigers fortalte, de fikk en særdeles rolig første unge, og mente at alle andre med aktive og hypre unger kun ga dårlig oppdragelse, og hvis de hadde fått kloa i dem så ville det blitt skikk på dem. Så fikk de nr 2 (min mann) og da så de at det kanskje ikke var helt sånn.

[Harriet Vane]

Jeg regner med at skjæbnen vil innhente meg og at jeg om 7 måneder kan forvente et barn som ikke sover, nekter å ta puppen, er superkresen og urolig. Og så kan jeg ha det så godt.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg regner med at skjæbnen vil innhente meg og at jeg om 7 måneder kan forvente et barn som ikke sover, nekter å ta puppen, er superkresen og urolig. Og så kan jeg ha det så godt.

Sannsynlig.

[Kirsebær]

Jeg har ikke lest alle svarene.

Poden spiser dette til middag: pølse, fiskepinner, kyllingsnitzel. Ved siden av har han tomat, agurk og fetaost. og noen ganger paprika. Thats it.
Før serverte jeg ham alltid det vi skulle ha til middag først, og en periode fikk han ingen annen mat om han ikke spiste de bitene av vår middag som jeg hadde lagt på fatet hans, men nå gjør jeg ikke noen av delene. Har gitt opp. Blir en mye hyggeligere middag og ettermiddag om vi bare organiserer den slik at alle spiser og får opp blodsukkeret.

Jeg kunne sikkert ha kjempet litt mere her, og kanskje lyktes også. Men jeg tror ikke det er en kamp jeg ønsker å gjennomføre.
Jeg regner med at han vil smake nye ting etter hvert, de fleste gjør jo det, så om han lever på fiskepinner og pølse til middag i 3 år så tror jeg ikke det har så mye å si.

[vimjer]

Jeg har seks barn, hvor to er kresne mens fire er nærmest altetende.
Jeg tror derfor ikke kresenhet er hva foreldre har bidratt til i alle sammenhenger.

Jeg har forståelse for at man tidvis tyr til usunn varmmat for å få i barna noe, absolutt. Har gjort det selv, dann og vann, men det trøster da noe at fiskekaker og fiskeboller (billigmat ) er nødløsninger som går ned.

Mim kan ta pusten fra hvem som helst, ja.
Kresne voksne er ikke spesielt sjarmerende.

Niåringen vår er kresen, det er ganske få middagretter han liker, mens seksåringen spiser det meste. (Og tør å smake på alt, uansett hvordan det ser ut.)

Melding fra seksåringen til niåringen:
"Det viktigste er ikke om det er godt, men om det er sunt."

[turi]

Jeg syntes Glitter er himla god gjennom hele tråden!!

[safran]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Det har også litt med det at noen ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon før de er der selv.

Og det fins dessverre altfor mange sånne.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Og det fins dessverre altfor mange sånne.

Jeg innrømmer glætt at jeg har vært sånn selv, og er sikkert sånn på andre områder, der hvor jeg får til noe veldig enkelt.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg innrømmer glætt at jeg har vært sånn selv, og er sikkert sånn på andre områder, der hvor jeg får til noe veldig enkelt.

En ting er jo hva man tenker inni seg, en annen ting er jo hva man presenterer for andre?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

En ting er jo hva man tenker inni seg, en annen ting er jo hva man presenterer for andre?

Jeg har sikkert syndet på begge områder.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg har sikkert syndet på begge områder.

Jeg tror jeg har syndet på alle områder. :deltar:

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av vimjer, her.

Jeg har seks barn, hvor to er kresne mens fire er nærmest altetende.
Jeg tror derfor ikke kresenhet er hva foreldre har bidratt til i alle sammenhenger.

Det tror ikke jeg heller.
Jeg har fire, og min gutt nummer to hadde et helt annet forhold til mat da han var liten enn det de andre hadde. Og han ble behandlet på helt samme måte som de andre.

[Susse]

Jeg har et barn med et svært anstrengt forhold til mat pga bla. matallergier og mye magesmerter helt fra han var spebarn.

Å gi han pølser hver dag er ikke aktuelt der vi er nå, men i en mer presset periode kunne jeg nok gjort det. Når en 5 åring kan gå en hel dag uten annet en et glass eplejuice i magen må en jo gjøre noe ! Han liker ikke kjøtt, ikke fisk, ikke kylling, ikke ris og svært få grønnsaker.
Vi har endret stategi i forhold til spisingen hans de siste ukene. Vi maser ikke, han får maten vi har i mikroposjoner og må sitte sammen med oss ved bordet. Ingen kommenterer hvorvidt han rører maten eller ei, heller ikke skryt når han gjør det.

Han får mat samtidig med søsknene ellers i døgnet (vil av og til spise litt brødmat) men han får også to mellommåltider med noe han liker god : soyadrikk og hjemmelaget kjeks av macadamianøtter og egg. Sikker fryktelig ille i noens øyne. Resultatet nå etter ca 6 uker er en gutt som har begynt å smake på "vanlig" mat som poteter og saus og som spiser 2 skiver brød i barnehagen hver dag ! Som sover godt om natta og som faktisk kan komme å si han er sulten for første gang i sitt liv. Så får det bare være at han fores opp på kjeks og soyadrikk !

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg har et kresent barn. Jeg har hele tiden sittet på min høye hest og sagt at kresne barn er kresne fordi de får særbehandling, og de spiser nok etterhvert. Sønnen min begynner hver eneste middag med å si at han er mett og at han ikke liker maten, før han har smakt. Vi får han til å smake, og til å spise noen biter hvis det ikke virker som han virkelig misliker smaken. Men det er en kamp, og ikke spesielt hyggelig. Derfor serverer vi grøt, pølser og pannekaker litt oftere enn vi burde, fordi vi syns at middagen skal være koselig for alle innimellom også.

Har vi samme barn?

[Bokormen]

Broren min var en skikkelig særing i matveien. Han var vel egentlig ikke kresen på smak, men syntes hele spisingen var noe ordentlig tull. Han var også skeptisk til mange konsistenser og lukter. Han kunne brekke seg om noen smurte på en skive, tok kniven med smuler på ned i smøret, og smurte "smulesmør" på hans skive. Nå er han voksen, og spiser fortsatt lite. Men han er frisk og rask. Han er bare veldig lite interessert i mat, og kan godt glemme å spise. Den rake motsetning til meg.


Litt utenfor tema, men broren min var sær på flere områder også. Veldig følsom for inntrykk, mørkredd, engstelig, mammadalt, ble sliten av bråktete barn, en liten professortype. Er det en sammenheng? Altså, er det mer vanlig med kresenhet hos barn som er litt spesielle også på andre felter?

[Aminta]

Bokormen; prematur eller?