Drikkes det alkohol på julaften?

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Agent Scully, her.

I serien "Tråder vi vet hvordan ender".
I morgen: "Frakter du barn mellom 120cm og 140cm i bil uten beltestol eller pute?

[OlleVia]

Ja, drikker alkohol julaften. Men om det er julaften eller ikke så blir det jo i begrenset mengder når ungene er med.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Jeg digger denne tråden. Her får alle fortelle hvor lite de drikker på julaften. Yay, liksom.

Ikke sant, en fantastisk og "uforutsigbar" tråd!

Jeg tror ratt det ble minst 3 enheter på meg i løpet av kvelden fra 17 til 23, med musserende før middag, et glass rødvin til middagen, dessertvin og et halvt rødvinsglass til kakene.

[OlleVia]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Ikke sant, en fantastisk og "uforutsigbar" tråd!

Jeg tror ratt det ble minst 3 enheter på meg i løpet av kvelden fra 17 til 23, med musserende før middag, et glass rødvin til middagen, dessertvin og et halvt rødvinsglass til kakene.

Omtrent samme som meg det.

[Guava]

Jeg synes det er betryggende når sånne tråder er forutsigbare.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Jeg digger denne tråden. Her får alle fortelle hvor lite de drikker på julaften. Yay, liksom.

Jeg drikker så og si aldri, så det er ikke noe annerledes på julaften liksom. Eller nyttårsaften eller når som helst.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes det er betryggende når sånne tråder er forutsigbare.

Det synes jeg og. Julaften skal være minimalt med alkhol, synes jeg -i hvert fall så lenge det er mindre barn til stede.

[Tjorven]

Stemoren min har gått på ølkurs, så vi smakte på alle de forskjellige slagene og det var en del. Jeg var ikke edru da jeg la meg, men det meste av prøvesmaking var etter at ungene hadde lagt seg.

[isola]

Jeg gidder liksom ikke sjanse på om jeg skal bli påvirket eller ikke, og det handler ikke om mengde. Vi hadde en rødvin til pinnekjøttet et år, som gjorde meg skikkelig susete etter ett glass. Dette var en av juledagene. Vi hadde hatt (en annen) vin til ribben på julaften også, og da merket jeg ingenting. Jeg aner ikke hva som utgjorde forskjellen.

[Strå]

Yngste er 19 og vi var fem til bords i år. Jeg er den som drakk mest alkoholdig drikke med mine tre glass rødvin og to akkevitt. Mutter'n og Eldste tok noe rødvin, men ikke nok til at vi tre klarte å tømme karaffelen. Helten tror jeg tok en øl og en akkevitt og banna litt over migrenen som gjorde at han ikke turde ta en til. Yngste drikker sjeldent og holdt seg til brus.

Da barna var yngre drakk jeg som regel, men ikke alltid, mindre.

[Guttemammis]

Som de fleste i tråden svarer, så er det absolutt ingen fyll her. Det hører ikke hjemme med barn, julaften eller en annen aften. Men jeg drakk både til mat og etter. En juleøl til middagen. Et glass rødvin etter mat. Så fortsatte jeg med julebrus. Jeg tenker at det er veldig individuelt hvor mye man tåler, og man bør kjenne din grense godt når man drikker med barn i nærheten. Og de som sier de drikker etter barna er i seng, hva om de våkner? Jeg tenker at om det drikkes med barna til stede eller seng, bør ikke være noe forskjell på inntaket iallfall.

[rine]

Stort sett ikke. Det avhenger vel litt av hvem vi feirer med, de fleste i både min og mannens familie har ikke tradisjon for alkohol til maten på julaften, men det har vel hendt at det har vært akevitt på bordet en gang eller to de siste tjue årene. Jeg har ingen sterke motforestillinger mot alkohol på julaften, og alkohol (moderat bruk) sammen med barn for den saks skyld, så for meg handler det kun om hva som er vanlig hos oss og ikke.

Og så må jeg bare komme med et inspill til dere som skriver at dere har vokst opp med alkoholikere og at dere derfor er helt trygge på at deres alkoholkonsum er innafor: Hvordan vet dere hva som er normalt og ikke? Jeg spør av nysgjerrighet, ikke fordi jeg egentlig tror at dere drikker mer enn dere sier. Men mest av alt lurer jeg fordi en nær bekjent av meg som også er vokst opp i et alkoholisert hjem (en av de foresatte var og er tungt alkoholisert) bruker akkurat dette argumentet for å forsvare egen alkoholbruk sammen med barn. Et typisk eksempel er at vedkommende går godt over grensa for hva jeg og mange andre, vil jeg tro, mener er akseptabel alkoholbruk i samvær med barn, og blåser det hele bort dagen derpå ved å si at "tro meg, jeg har vokst opp med stupfull mor/far hver helg, og vet at dette var ingenting... " Siden jeg kjenner vedkommenes foreldre, vet jeg at h*n på et vis har rett: På en skala fra 1-10 der den foresatte var en sterk 9 på "bekymringsverdig alkoholbuk"- skalaen, er vedommende "bare" 6. Men jeg som er i verste fall er en toer (i alle fall sammen med barn), synes at de som går over 5 på skalaen så absolutt har rom for forbedring, selv om det finnes mange som er verre.

[007]

Mine barn er 13, 17 og 22. Om de hadde våknet og opplevd oss voksne som brisen, så hadde de nok taklet det helt greit. (Det har aldri skjedd, altså.)

[Input]

Jeg vet at mitt alkoholforbruk er normalt fordi det er helt utenkelig for meg å respondere som din bekjente gjør. Om noen andre voksne diskuterte mitt alkoholforbruk med meg, ville jeg på alle måter vært lydhør for at jeg kanskje var utenfor normalen.

[rine]

Jeg vet ikke om det var et svar til mitt siste innlegg 007, men det du skriver gjelder jo også for meg. Jeg har tenåringsbarn som garantert hadde taklet om jeg tok et glass for mye i en festlig anledning og gikk over i brisen-kategorien. Både pga. alder, og fordi de aldri har sett meg brisen og dermed, må jeg gå ut fra, har et avslappet forhold til at mor eller far tar seg et glass vin/øl.
I eksempelet mitt snakker jeg om yngre barn og en foresatt som uten unntak er i godt brisen kategorien, en 6 på skalaen der de andre voksne i selskapet er 1-3, om du forstår. Og som altså forsvarer dette med at barna tåler det fordi vedkommende tross alt ikke er en ravende brøle-fyllik som mor/far var.

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Mine barn er 13, 17 og 22. Om de hadde våknet og opplevd oss voksne som brisen, så hadde de nok taklet det helt greit. (Det har aldri skjedd, altså.)

Mine på 12 og 13 tror jeg ikke hadde syntes det var spesielt hyggelig. Husker selv at jeg ikke likte å se mine foreldre brisne (selv om de bare var blide og greie) da jeg var tenåring.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Guttemammis, her.

Mine på 12 og 13 tror jeg ikke hadde syntes det var spesielt hyggelig. Husker selv at jeg ikke likte å se mine foreldre brisne (selv om de bare var blide og greie) da jeg var tenåring.

Nei, sikkert ikke spesielt hyggelig, men heller ingen krise. Så lenge det er unntak og ikke regel, selvsagt.


Rine: Mitt svar var ikke til deg. Men ang. det du spurte om: Jeg/vi snakker med ungene om både eget og andres alkoholkonsum. Ganske ofte, faktisk. De gir meg/oss ærlige tilbakemeldinger, og vi er lydhør.

[Katta]

Jeg opplevde alkoholpåvirkede voksne som veldig ubehagelig som tenåring. Fordi de endret seg og jeg ikke lenger oppfattet dem som ansvarlige. Jeg har vokst opp med foreldre som drakk veldig lite, så for min del kan det jo ha noe med hva jeg var vant til å gjøre også. Det fikk konsekvenser for hvordan jeg så på dem også i edru tilstand. Andre barn kan oppleve dette annerledes, men det er ikke så lett å vite som voksen. Jeg tror de færreste barn tar skade av å se foreldrene sine og andre voksne påvirket, men jeg synes ikke det er noen grunn til at de skal oppleve den typen ubehag heller.

[Guttemammis]

Er ganske sikker på at ingen voksne var synlig påvirket i selskapet vårt. Ungene koste seg og skulle gjerne ønske å gjenta hele kvelden dagen etter. De syntes vi hadde det så koselig, og lurte på om ikke vi kunne invitere besteforeldrene fra begge sider (første gang de feirer med begge sett) til nyttårsaften også. Var visst en av de bedre julaftene, til tross for en meget stresset mor med verdens korteste lunte (inn til vi fikk ribben ut av ovnen ).

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg opplevde alkoholpåvirkede voksne som veldig ubehagelig som tenåring. Fordi de endret seg og jeg ikke lenger oppfattet dem som ansvarlige. Jeg har vokst opp med foreldre som drakk veldig lite, så for min del kan det jo ha noe med hva jeg var vant til å gjøre også. Det fikk konsekvenser for hvordan jeg så på dem også i edru tilstand. Andre barn kan oppleve dette annerledes, men det er ikke så lett å vite som voksen. Jeg tror de færreste barn tar skade av å se foreldrene sine og andre voksne påvirket, men jeg synes ikke det er noen grunn til at de skal oppleve den typen ubehag heller.

Kan signere alt dette i sin helhet.
Jeg drikker nok mer enn mine foreldre gjorde, jeg kan vel bare huske en håndfull ganger der min far tok en flaske øl eller min mor et glass vin gjennom hele min barndom- og ungdomstid, og mine barn har tross alt vært "vitne til" at både faren og jeg har drukket 1-2 alkoholenheter ved festlige anledninger i løpet av året, men jeg tenker som deg at man som voksen aldri kan vite hvordan barn egentlig opplever noe. De er jo som regel veldig lojale mot oss.