Fraråder folk å ha felles økonomi

[007]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Og jeg hadde antagelig ikke sendt henne særlig med smser hvis hun var min venninne.

Jeg hadde. Smser til mine venninner er typisk "Møtes 8-isj" eller "ringes seinere", og de kan hvem som helst lese. Persnlige samtaler tar jeg face to face ellet pr telefon, ikke pr sms.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg hadde. Smser til mine venninner er typisk "Møtes 8-isj" eller "ringes seinere", og de kan hvem som helst lese. Persnlige samtaler tar jeg face to face ellet pr telefon, ikke pr sms.

Her er vel kjernen. Jeg har ALDRI mottatt en sms med et innhold mannen min ikke kan lese. Aldri. For meg er det helt utenkelig at noen skulle sende slikt i en sms. Det er helt langt utafor hva min omgangskrets gjør. I realiteten er det ikke slik at barna eller mannen aktivt går inn på telefonen min og leser (jeg gjør det på hans, klok av skade da viktig info aldri ble lest, gang på gang) men alle har koden og mine smser kommer opp i forhåndsvisning på låst skjerm.

Og som nevnt, ingen sender sensitiv info. Men hadde jeg plutselig fått bekjente som gjorde det ville jeg varslet ifra. Men det er nok langt vanligere å ha slike ting felles enn det kommer fram her for jeg kjenner INGEN som ikke svarer på partners telefon. Ingen!

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg hadde. Smser til mine venninner er typisk "Møtes 8-isj" eller "ringes seinere", og de kan hvem som helst lese. Persnlige samtaler tar jeg face to face ellet pr telefon, ikke pr sms.

Samme her. I min verden er det helt tullete å sende såpass sensitive meldinger på pm eller sms til folk, at man må være skråsikker på at ingen andre kan komme over det. Men for all del, ser jo at folk tenker annerledes. For ordens skyld, det er stor forskjell på å ha teoretisk tilgang til partnerens telefon og pc (jobbgreier kan holdes utenfor, det har jeg ikke uansett), og å faktisk lese det som står der. Jeg kan lese alt jeg vil av mannens greier om jeg vil, men jeg gjør det aldri. Såpass respekterer jeg ham og vice versa. Kunne aldri vært i et forhold der vi ikke stolte på hverandre.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Og jeg hadde antagelig ikke sendt henne særlig med smser hvis hun var min venninne.

Det er jeg enig i!

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Og jeg hadde antagelig ikke sendt henne særlig med smser hvis hun var min venninne.

Det hadde jeg gjort, men jeg hadde tatt hensyn til at andre faktisk kan lese meldingene. Det er ikke et stort problem for meg. Jeg har en venninne som jeg vet deler veldig mye til mannen sin, da understreker jeg at jeg ikke vil at han skal vite noe om det er noe. Som regel spiller det ingen rolle for jeg hadde sikkert fortalt han det samme om han var der.

[Anne C]

Noen av venninnene mine sender meg mer personlige ting enn det.

[Pebbles]

Jeg åpner ikke brev adressert til andre og jeg åpner ikke sms'er på andres telefoner. Å respektere andres privatliv er viktig, hvorvidt innholdet i en tilfeldig sms er trivielt eller av mer personlig karakter er underordnet.

[Trixie]

Sent inne i tråden.
Vi har delvis separat økonomi. Ikke tilgang til hverandres kontoer, vet ikke hva den andre tjener helt eksakt, fordeler sånn delvis utgifter og hva vi bruker resten på er privat sak.

Jeg har for øvrig ikke tilgang til mannens telefon, og får heller ikke koden om jeg spør, han kan åpne den for meg om vi skal ta et bilde, men det er det.
Han har heller ikke tilgang til min telefon.
Jeg forventer at det jeg sender til mine venninner kommer til dem og ikke andre, og motsatt.

[Katta]

Det er ikke alt mannen skal ha tilgang på da. Jobbgreier har han som sagt ikke tilgang på, ikke i teorien engang. Det hadde vært langt utenfor.

[Cuyahoga]

Floksa og mannen driver jo en bedrift sammen, jeg ville synes det var langt snålere om de ikke svarte på hverandres telefoner og sånt.

Jeg kjenner flere som i praksis deler mobiler og epostkontoer, og skriver så godt som aldri noe jeg ikke kan tåle bli lest i en videre krets enn kun opprinnelig mottaker. Det gjelder forøvrig jobbmailer også. Kan jeg ikke stå for at den videresendes til omtrent alle og en hver, så er det et noe man heller tar på telefon eller ansikt til ansikt.

[Filifjonka]

Jeg kan både skrive og motta langt mer personlige/sensitive meldinger enn "møtes kl 18", både på sms, messenger og mail. Og jeg tar det igrunnen som en selvfølge at venner og familie behandler disse på en ordentlig måte og ikke lar mannen, svigermor eller andre lese dem. Jeg tror de aller fleste jeg kjenner i det virkelige liv har samme forhold til sånt som jeg har, at det er privat. Dere som like gjerne bruker mannens telefon til å ringe og surfe, dere går vel ikke inn og leser meldingene hans?

[Drømmedama]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg kan både skrive og motta langt mer personlige/sensitive meldinger enn "møtes kl 18", både på sms, messenger og mail. Og jeg tar det igrunnen som en selvfølge at venner og familie behandler disse på en ordentlig måte og ikke lar mannen, svigermor eller andre lese dem. Jeg tror de aller fleste jeg kjenner i det virkelige liv har samme forhold til sånt som jeg har, at det er privat. Dere som like gjerne bruker mannens telefon til å ringe og surfe, dere går vel ikke inn og leser meldingene hans?

Jeg låner innimellom telefonen til mannen min eller en av barna, eller en pc eller nettbrett, men har da aldri lest meldingene/mailene deres. Selvsagt ikke, det anser jeg som privat og det er like fjernt for meg som å rote i skuffene til datteren min eller å sjekke personlig post til mannen min. Jeg ville ikke likt det om noen av dem gjorde det med meg heller. Ikke noe vi har hatt behov for å diskutere noengang forresten, for oss er det bare helt uakseptabel oppførsel.
Jeg bryr meg forresten ikke så mye om hva vennene mine gjør med det jeg sender dem, det er ikke så inmari hemmelig så det er vel opp til dem å ta avgjørelsen om hva de ønsker å dele med hvem. Jeg skriver for så vidt ganske personlige meldinger, men jeg dør jo ikke hvis flere leser dem, jeg kjenner at jeg ikke gidder å tenke så mye over hvorvidt jeg skal bli litt fornærmet eller ikke.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg kan både skrive og motta langt mer personlige/sensitive meldinger enn "møtes kl 18", både på sms, messenger og mail. Og jeg tar det igrunnen som en selvfølge at venner og familie behandler disse på en ordentlig måte og ikke lar mannen, svigermor eller andre lese dem. Jeg tror de aller fleste jeg kjenner i det virkelige liv har samme forhold til sånt som jeg har, at det er privat. Dere som like gjerne bruker mannens telefon til å ringe og surfe, dere går vel ikke inn og leser meldingene hans?

Jeg gjør det. I vår kontakt med andre bedrifter, fotballag, korps, skole og barnehagen så er det helt hipp som happ hvilken telefon info sendes til og mannen er en sløving til å sjekke sms og flere ganger har viktig info blitt avglemt.

[Teofelia]

Men dere som syns det er sjokkerende at andre enn mottager kan lese SMS-er dere sender, har dere kjennskap til hvordan iPhone behandler slike meldinger? Når jeg får en SMS, så piper telefonen, og hele SMS-en (hvis den er kort) flasher opp på skjermen, uavhengig av om telefonen min er låst med kode eller ikke. Hvis da telefonen ligger på kjøkkenbordet (som den ofte gjør) der mannen min sitter og drikker kaffe (som han ofte gjør), så er det jo vanskelig å unngå å få med seg i alle fall noe av meldingen, siden blikket automatisk vil dras mot noe som piper og lyser opp.

Og hvis man slurver med Apples iMessage-innstillinger, eller bare er uoppmerksom i forbindelse med en oppgradering, så dukker plutselig meldingene opp på datteren sin iPad. :btdt:

Det er greit å være obs på slike mekanismer altså, før man bruker SMS som kommunikasjonskanal for sensitive opplysninger eller veldig private samtaler. Det er ikke gitt at de forblir private, selv om venninnen din sin mann ikke har mobilkoden hennes og aldri ville drømme om å lese meldingene hennes.

[Teofelia]

Jeg har for øvrig både mobilkode og passord til mannen, og han har mine. Ingen av oss ville drømme om å lese den andres meldinger uten at vi ble spesifikt bedt om det.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg har for øvrig både mobilkode og passord til mannen, og han har mine. Ingen av oss ville drømme om å lese den andres meldinger uten at vi ble spesifikt bedt om det.

Det blir litt som at jeg har tilgang til familiens post også, det ligger jo der. Men jeg åpner det jo ikke uten å ha fått beskjed om det likevel.

[Katta]

Jobbmail er nesten enda skumlere sånn sett ja, vips er man kopiert inn i en mail til halve bedriften.

[Pebbles]

Jeg åpner heller ikke sjelen min per sms men jeg skriver nå en gang en melding ment for mottakerens øyne, ikke en offentlig kunngjøring.

Jeg skriver og mottar regelmessig både sms'er og mailer med innhold som ikke "kan leses av alle", både av foreldre og elever på jobb og fra/til mannen, nær familie og nære venner. Jeg tar for gitt at man har overført "leser ikke andres personlige brev" til "leser ikke andres personlige mail og sms" og jeg opplever at folk jeg kjenner både personlig og profesjonelt også behandler elektronisk post som den tradisjonelle posten.

Å ta telefonen er noe annet - der blir som en skrev tidligere i tråden noe annet, for da vet den som ringer umiddelbart hvem man snakker med.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg åpner heller ikke sjelen min per sms men jeg skriver nå en gang en melding ment for mottakerens øyne, ikke en offentlig kunngjøring.

Jeg tar skriver og mottar regelmessig både sms'er og mailer med innhold som ikke "kan leses av alle", både av foreldre og elever på jobb og fra/til mannen, nær familie og nære venner. Jeg tar for gitt at man har overført "leser ikke andres personlige brev" til "leser ikke andres personlige mail og sms" og jeg opplever at folk jeg kjenner både personlig og profesjonelt også behandler elektronisk post som den tradisjonelle posten.

Å ta telefonen er noe annet - der blir dom en skrev tidligere i tråden noe annet, for da vet den som ringer umiddelbart hvem man snakker med.

Ja, men det er forskjell på å I TEORIEN ha tilgang på det (altså at man ikke føler behov for å legge brevene i en safe etter å ha mottatt dem rekomander for å dra parallellen fra postverket videre) og at man faktisk gjør det? De fleste av oss som sier man har tilgang på hverandres dingser vil jo ikke gå inn for å lese mail og meldinger?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ja, men det er forskjell på å I TEORIEN ha tilgang på det (altså at man ikke føler behov for å legge brevene i en safe etter å ha mottatt dem rekomander for å dra parallellen fra postverket videre) og at man faktisk gjør det? De fleste av oss som sier man har tilgang på hverandres dingser vil jo ikke gå inn for å lese mail og meldinger?

Nettopp. Jeg har tilgang på mannens telefon og mail men leser aldri.
Men mange her skriver jo at de gjør det og at et er noe man må regne med at andre gjør.