Kroppen fire dager etter fødsel (jmf "Fotballfrue" bildet...)

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og det jeg forsøkte å si er at mennesker med stabil vekt nok har lettere for å gi barna et godt kroppsbilde enn folk som stadig vekk slanker seg. Ergo er det bedre at man som foreldre holder seg normalvektige. Sånn fryktelig generalisert.

Her setter du da likhetstegn mellom stabil vekt og normalvektig??
Man kan ikke være stabilt overvektig og samtidig gi barna et godt kroppsbilde f.eks?

Jeg er uenig. Man kan - faktisk - ha et supert selvbilde og oppfatning av egen kropp selv selv om man er overvektig, og dermed overføre dette til barna også. Eller være flink til å gi barna trygghet i seg selv uten at det er så forankret i utseendeet.

Dessuten; det å stadig vekk slanke seg er ikke nødvendigvis det motsatte av å være normalvektig. Det behøver ikke engan gå ha noe med et evt negativt kroppsbilde å gjøre.


Når det er sagt, jeg ser poenget ditt med at folk som "stadig vekk slanker seg" kan ende med en aldri så liten motsigelse hvis de sier til barna lik deg selv som du er.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

.

Å flytte normalvektskalaen er ikke det samme som å like seg selv. Å like seg selv har ingenting med vekt å gjøre. Noen av de som hater seg selv mest er ganske tynne.

Jepp, der sa du det!

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Høyden stemmer nok selvsagt, men jeg er rimelig sikker på at hun må veie mer.

Javel. For meg ser hun tynn ut og helt i tråd med det rådende skjønnhetsidealet som unge jenter etterstreber.

Og så er det slik at higen etter å bli stadig tynnere skaper spiseforstyrrelser som slår ut i overvekt likeså gjerne som undervekt. Fordi det handler om selvbilde og det handler om hvordan man bruker maten som middel.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Her setter du da likhetstegn mellom stabil vekt og normalvektig??
Man kan ikke være stabilt overvektig og samtidig gi barna et godt kroppsbilde f.eks?

Selvfølgelig kan man det. Jeg har jo gjort det selv. Altså jobbet knallhardt for at mine unger ikke skal sette likhetstegn mellom kroppsvekt og verdi. Fokus på at skjønnhet ikke er noe som kan settes i en A4-ramme. Vakker kan man være både som tynn, slank og overvektig.

Poenget mitt var at man på samfunnsnivå bør jobbe for at flest mulig er normalvektige. Altså verken under- eller overvektige.

Jeg mener at forsking viser at kroppsvekten går feil vei, og at det er vanskelig å gjøre noe med det i en verden hvor man samtidig skal kjempe mot usunne krippsidealer andre veien. Men at vi er blitt litt for flinke til å fremelske frodige kropper i forsøket på å avvise de som er åpenbart for anorektiske. Vi er flinke til å si "for tynn", men slår raskt til om noen sier "for tykk".

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Og så er det slik at higen etter å bli stadig tynnere skaper spiseforstyrrelser som slår ut i overvekt likeså gjerne som undervekt. Fordi det handler om selvbilde og det handler om hvordan man bruker maten som middel.

Dette er i veldig mange tilfeller en sterk forenkling, og spiseforstyrrelseproblematikk er som regel langt mer komplekst enn som så.

[Milfrid]

Poenget mitt m^2 er at det at man selv har et bra selvbilde ikke betyr at mane er sunn (akkurat som man kan være overvektig og leve ganske sunt likevel). Om jeg blir 100 kg og fremmedeles synes jeg er fin, så bør jeg jo formidle til mine barn at a) man kan være fin fordi om man er overvektig - MEN man bør være normalvektig for eksen sin skyld. Ikke "det virkigtige er at du er fornøyd med deg selv". For selv om det unektelig er veldig viktig å være fornøyd med seg selv, så er det også veldig viktig å ha god helse. Og det spiller vekt inn, enten vi liker det eller ei.

Selvfølgelig kan man være overvektig å ha god helse, akkurat som man kan røyke og leve til man blir 100. Men statistisk sett så er det best å være normalvektig.

[Filifjonka]

For eksen sin skyld?

[Guava]

Overvekt er et problem, men idealene som fremstilles er BMI nærmere undervekt enn overvekt. Fokuset blant ungdommer og voksne er blant det store flertall å bli tynnere enn det de er. Likevel øker gjennomsnittsvekten.

Idealer kan noen ganger være noe å strekke seg mot. Er man undervektig hjelper det ikke å ha bilde av en med BMI på 24 i streven for å bli slik. Like lite hjelper det en med BMI på 27 å ha et ideal om en BMI på 18. Noe som er skremmende med idealer som er umulige å strekke seg mot er at en god del mennesker gir opp og opplever seg selv som totalt mislykket. De opplever at de aldri uansett hvor mye de strever ikke makter å bli som idealene og reaksjonen blir ikke å bli litt nærmere idealene enn de er, men selvforakt og selvskading.

Jeg er skremt over å høre ungdommer snakke om selvbilde. Det som står lenger oppe om sosial arv i den sammenheng er noe jeg ser veldig mange eksempler på.

[Bomull]

Jeg regner med det skal stå helsen? Det er noen skriveleifer som ikke alltid er helt heldige ... Eksen!

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Dette er i veldig mange tilfeller en sterk forenkling, og spiseforstyrrelseproblematikk er som regel langt mer komplekst enn som så.

Det var ikke et forsøk på et nyansert innlegg, og det syns jeg virkelig ikke de to setningene gir inntrykk av heller.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

For eksen sin skyld?

Det beste hevnen er å se smashing ut, er det ikke noe som heter det?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det var ikke et forsøk på et nyansert innlegg, og det syns jeg virkelig ikke de to setningene gir inntrykk av heller.

Nei, greit nok, men likevel et inntrykk av årsakssammenheng ift. spiseforstyrrelser som man kan bli litt lei av.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Nei, greit nok, men likevel et inntrykk av årsakssammenheng ift. spiseforstyrrelser som man kan bli litt lei av.

Det er da ganske stor enighet, også i fagmiljøene, om at kroppsidealet er en av faktorene som gjør at antall kvinner med spiserforstyrrelser øker. Man ser jo blant annet at antallet er signifikant høyere i grupper der kroppsidealet er mer eksponert enn ellers. For eksempel innen toppidrett.

[Milfrid]

Helsen!! Ikke eksen.

[Niobe]

Én av faktorene, ja.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Poenget mitt m^2 er at det at man selv har et bra selvbilde ikke betyr at mane er sunn (akkurat som man kan være overvektig og leve ganske sunt likevel). Om jeg blir 100 kg og fremmedeles synes jeg er fin, så bør jeg jo formidle til mine barn at a) man kan være fin fordi om man er overvektig - MEN man bør være normalvektig for eksen sin skyld. Ikke "det virkigtige er at du er fornøyd med deg selv". For selv om det unektelig er veldig viktig å være fornøyd med seg selv, så er det også veldig viktig å ha god helse. Og det spiller vekt inn, enten vi liker det eller ei.

Anbefaler deg å lese den NRK-saken Harriet la inn hvis du ikke gjorde det
Jeg synes det du beskriver blir helt skjeivt. Et sånt fokus på normalvektig blir et fokus på et tall, det blir en tvangstrøye. Jeg synes personlig det er MYE bedre med et fokus på å like seg selv, og være sprek og sunn - fysisk få til det man har lyst til å få til. Også heller jobbe for å legge lista litt høyere der for barna, og kanskje for seg selv.

Hjelpe dem med å velge bort xbox og nettbrett, stillesitting og tv-titting og opp og ut liksom. Lage rutiner hvor det å være i bevegelse, trene, leke ute er naturlig og viktig. Jeg tror det ligger en mye, mye større utfordring der enn i å begrense i matveien sånn på lengre sikt. Eller kanskje en kombinasjon men mat MÅ man jo ha liksom, aktivitet kan man faktisk velge helt bort.

Og jeg tror vi som voksne har enormt mye mere å vinne i forhold til denne utfordringen på å være gode forbilder når det gjelder å være aktive og bruke kroppen og jobbe med den for å være fornøyde med hva vi får til med den framfor å fokusere på hva man burde og skulle ha veid og hvordan man skulle ha sett ut.

[Pelle]

Jeg for min del synes det er leit at Fotballfruen fremstiller så mye som er normalt med graviditet som uønsket og negativt.

- I starten utbasunerte hun at hun skulle kle seg flott i løpet av graviditeten, for "man trengte jo ikke gå rundt i gravidklær bare fordi man var gravid". Er altså gravidklær negativt? Noen (mange) får jo mager som ikke passer i andre klær, uten at det betyr at man ikke ser fin ut i gravidklær?

- Noen kommenterte at hun så flott ut som høygravid, hvorpå fruen svarte at hun hadde gått opp 9 kg, og det var greit å gå opp såpass mye siden hun var så smal fra før. Såpass mye? Dette er da helt vanlig vektoppgang? Man burde altså gå opp mindre, sånn egentlig? Jeg la selv på meg 3-4 kg i graviditeten, var jeg da skikkelig flink? Jeg er litt stor fra før, så ikke noe skummelt med det, men det var jo helt tilfeldig at det ble slik, jeg gjorde ingenting. Flink?

- I forbindelse med 4-dagers-magen skrytes hun høyt opp i forhold til flinkhet for trening og at hun nå får igjen for det. Når det faktisk også er helt vanlig at man har mage, selv om man også har vært flink i svangerskapet. Eller at man ikke har mage, selv om man ikke har vært flink. Trenger man virkelig et idol å strebe etter på magefronten 4 dager etter fødsel?? Min mage var som normal (for meg) etter begge fødsler, men den er heller ikke syltynn (tvert imot). Jeg gjorde null for å ha det slik. Var jeg da flink, i forhold til de jeg så på barsel som fremdeles så gravide ut?

Flott at hun har fått tilbake kroppen hun er stolt av. Men jeg synes ikke det er sunt å massepublisere det på denne måten, selv om jeg skjønner hun smir mens jernet er varmt. At mange i god form fint kan trene om de orker det, tror jeg derimot er fint å ha fokus på.

[Milfrid]

Jeg skrev normalvektig, å unnlot med vilje å nevne bmi, iom at jeg mener at bmi er et dårlig tall for helse for en god del, og overhode ikke fungerende på barn.

Og jeg mener ikke at man skal få vekta inn i alle hjem, som jeg skrev så har vi ikke vekt selv. Fokuset bør ikke være der. Fokuser bør være på aktivitet og kosthold, og selv om aktivitet er viktig, og særlig for barn, så er også kosthold av stor betydning.

Jeg sier ikke alle bør være støpt i sammen formen og se like ut. Og man kan være slank/normalvektig, og fremdeles feit helsemessig.

Poenget er at gjennomsnittsvekten i befolkningen går opp, og det er bekymringsfullt.

Vi bør være forbilder for ungene våre med hensyn til kosthold og aktivitet. Og bruk av tv og nettbruk.

Man er ikke nødvendigvis et negativt forbilde om man er overvektig. Mental er ikke nødvendigvis et negativt forbilde om man er slank eller tynn heller. Og av og til får jeg inntrykk av at alle tynne er dårlige forbildet. Og at mange slanke blir definert som tynne. Særlig om de har født barn.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ok, men jeg tviler faktisk på at det stemmer. Høyden stemmer nok selvsagt, men jeg er rimelig sikker på at hun må veie mer.

Herlighet, hvorfor i alle dager er det interessant for noen?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Herlighet, hvorfor i alle dager er det interessant for noen?

Nei, spør du meg så spør jeg deg? Jeg har vel aldri ment det er interessant for noen. Men siden jeg brukte henne som eksempel på en kjendis jeg ikke synes er radmager, men helt normalt slank, så valgte jeg å påpeke at hun ikke ser ut som hun har en BMI på 18 for meg. Og det står jeg ved. Jeg synes hun har en helt ok kropp.