Biltema er lagd for menn

[him]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

(Jeg synes også det er litt påfallende hvor ofte dette med humor og velvilje blir så viktig i diskusjoner med snev av feministiske synspunkter, og opplever ganske sjelden ellers å bli beskrevet som humørløs om jeg er uenig i noe. Teit, uvitende, usaklig, misforstått og sånt, men jeg tror nesten bare det er når jeg mener noe om kvinner og menn at folk antyder at jeg rett og slett må ha et problem med humøret. )

*ha* *ha* Nei, det er ikke slik. Det er helt ordinært at når folk spøker med noe som andre tar ille opp (og de andre blir sure, sinte, irriterte etc kall det hva du vil), da er det alltid de andre som er humørløse. BTDT. Slik er det med miljøverk, politikk, religion, operativsystemer(!!), hvilken landsdel du er i fra, hvilken kjønn du har, hvilken seksuell legning du har.

Helt vanlig, ordinær hersketeknikk som brukes jevnt over - ikke bare i saker som omhadler kvinner og kvinnesaker. Hvis du kun opplever det i disse sakene så er det fordi det er der du engasjerere deg.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

*ha* *ha* Nei, det er ikke slik. Det er helt ordinært at når folk spøker med noe som andre tar ille opp (og de andre blir sure, sinte, irriterte etc kall det hva du vil), da er det alltid de andre som er humørløse. BTDT. Slik er det med miljøverk, politikk, religion, operativsystemer(!!), hvilken landsdel du er i fra, hvilken kjønn du har, hvilken seksuell legning du har.

Helt vanlig, ordinær hersketeknikk som brukes jevnt over - ikke bare i saker som omhadler kvinner og kvinnesaker. Hvis du kun opplever det i disse sakene så er det fordi det er der du engasjerere deg.

Er det det, altså? Ok. Jeg engasjerer meg i mange andre saker også, men kan hende jeg legger bedre merke til det i disse sakene, av en eller annen grunn. Eller at det er i disse sakene jeg er minst villig til å harmonismile. Da skal jeg ihvertfall slutte å ekstrairritere meg over det der som enda en kjønnsdiskusjonsgreie.

[him]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

miljøverk

Det skulle stått miljøvern, men Fraud var nok innom tastaturet.

Maria Singer (og andre som er interesserte): Anbefaler boken "Hersketeknikk, en håndbok" hvis man synes hersketeknikker er interessant.

[annemede]

Jeg elsker Biltema. Men hater generelt å handle.

[jolie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg reagerte mest på den der "vi kvinner" greia og er veldig lei av at folk som jeg overhodet ikke har noe til felles med uttaler seg på vegne av meg.

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om debatten som sprang ut av denne uskyldige (trodde jeg) tråden min, men jeg synes du leser meg litt vrangt om du leste "vi kvinner" ut fra innlegget mitt altså. Kanskje skulle jeg satt "i min familie" etter "det er menn som kjøper kvanta" (eller hva det nå var jeg skrev). Men jeg synes virkelig ikke det kan forstås sånn at jeg uttaler meg på vegne av alle kvinner.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om debatten som sprang ut av denne uskyldige (trodde jeg) tråden min, men jeg synes du leser meg litt vrangt om du leste "vi kvinner" ut fra innlegget mitt altså. Kanskje skulle jeg satt "i min familie" etter "det er menn som kjøper kvanta" (eller hva det nå var jeg skrev). Men jeg synes virkelig ikke det kan forstås sånn at jeg uttaler meg på vegne av alle kvinner.

Jeg synes for så vidt at om man vet at man bare skal ha en skrue, en mutter og en annen dings, så kan man gå et sted hvor de selger det enkeltvis. Dette mener jeg ut fra en miljøsynsvinkel, at man ikke trenger å kjøpe ting man ikke har behov for.

[jolie]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg synes for så vidt at om man vet at man bare skal ha en skrue, en mutter og en annen dings, så kan man gå et sted hvor de selger det enkeltvis. Dette mener jeg ut fra en miljøsynsvinkel, at man ikke trenger å kjøpe ting man ikke har behov for.

Sant nok. Shame on me. Til mitt forsvar ante (aner) jeg virkelig ikke hvor jeg skulle dratt da. Forhåpentligvis herper jeg en skrue eller to til på den sykkelen, så da kan jeg prise meg for de overskytende skruene. Mutterne har jeg planer om å bruke 2-4 av på 17. mai. Perfekt vekt til gassballonger.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Sant nok. Shame on me. Til mitt forsvar ante (aner) jeg virkelig ikke hvor jeg skulle dratt da. Forhåpentligvis herper jeg en skrue eller to til på den sykkelen, så da kan jeg prise meg for de overskytende skruene. Mutterne har jeg planer om å bruke 2-4 av på 17. mai. Perfekt vekt til gassballonger.

Jeg synes for så vidt ikke at du trenger å skamme deg, det var ikke det som var hensikten med innlegget mitt altså.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Ja, og jeg lurer litt på hvordan det er mulig å ikke bli ihvertfall lettere irritert når folk sier sånt. Min erfaring er at de fleste damer som ler med av slikt, kjenner seg nok igjen i stereotypiene at de ikke føler på det selv, men det gjelder sikkert ikke alle. Kanskje noen her kan si noe om det? Hva er det som gjør at dere ikke ser på slike holdninger som problematiske?

Fordi jeg er trygg nok på å vite hva jeg kan og har mulighet til, og derfor ikke føler behov for å bevise noe. Ja jeg vet at kvinner kan gjøre/interessere seg for/jobbe med/klare alt menn gjør, og motsatt. At jeg velger å ikke gjøre noe/interessere meg for noe handler om personlighet, bedagelighet og/eller latskap, og ikke det at jeg er kvinne. At mine valg/holdninger da av og til sammenfaller med et stereotypisk kvinnesyn, får så være. Jeg føler ikke noe ansvar for å være mer enn den jeg er, og da passer man noen ganger i båsen, og noen ganger ikke.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Sant nok. Shame on me. Til mitt forsvar ante (aner) jeg virkelig ikke hvor jeg skulle dratt da .

Jeg tror Bauhaus selger skruer/spiker i løsvekt, og du kan ha med deg en 'godtepose' hjem med litt av hvert av det du måtte føle for den dagen.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Fordi jeg er trygg nok på å vite hva jeg kan og har mulighet til, og derfor ikke føler behov for å bevise noe. Ja jeg vet at kvinner kan gjøre/interessere seg for/jobbe med/klare alt menn gjør, og motsatt. At jeg velger å ikke gjøre noe/interessere meg for noe handler om personlighet, bedagelighet og/eller latskap, og ikke det at jeg er kvinne. At mine valg/holdninger da av og til sammenfaller med et stereotypisk kvinnesyn, får så være. Jeg føler ikke noe ansvar for å være mer enn den jeg er, og da passer man noen ganger i båsen, og noen ganger ikke.

Dette skjønner jeg ikke helt? Mener du at det er bare folk som ikke er trygge på hvem de er og hva de kan som reagerer på stereotypifisering?

Jeg føler heller ikke behov for å bevise noe personlig, men jeg ser da vitterlig hvordan stereotypifisering er begrensende for jenter og gutter og menn og kvinner, og synes ikke det er noe å dra på skuldrene av i det hele tatt.

For å ta et eksempel som jeg har reagert på i denne tråden - det med at kvinner liksom skal elske drama. det synes jeg er hårreisende fordi det sier noe om at en kvinne som blir opprørt=hun elsker drama, bare=det er ikke noe å bry seg om=bare en dramaqueen. Dette synes jeg er så opprørende at jeg blir helt satt ut. Og det hjelper ikke at folk bare mener jeg liker drama når jeg blir opprørt, heller.

[him]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Dette skjønner jeg ikke helt? Mener du at det er bare folk som ikke er trygge på hvem de er og hva de kan som reagerer på stereotypifisering?

De fleste reagerer jo sterkest følesesmessig på hva de har et personlig forhold til. (I parantes bemerket: Dette er jo ett av problemene knyttet til miljøvern, folk har generelt sett ikke så følelsesladet forhold til miljø - enda)

Slik er det med det meste, og ja, jeg tror nok at folk som selv har opplevd ting føler sterkere og reagerer sterkere enn de som bare har et abstrakt forhold til temaet.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Fordi jeg er trygg nok på å vite hva jeg kan og har mulighet til, og derfor ikke føler behov for å bevise noe. Ja jeg vet at kvinner kan gjøre/interessere seg for/jobbe med/klare alt menn gjør, og motsatt. At jeg velger å ikke gjøre noe/interessere meg for noe handler om personlighet, bedagelighet og/eller latskap, og ikke det at jeg er kvinne. At mine valg/holdninger da av og til sammenfaller med et stereotypisk kvinnesyn, får så være. Jeg føler ikke noe ansvar for å være mer enn den jeg er, og da passer man noen ganger i båsen, og noen ganger ikke.

Den første setningen din synes jeg er merkelig, fordi jeg oppfatter deg som at du mener at de som reagerer på disse tingene ikke er "trygge på seg selv" og "føler for å bevise noe". Det synes jeg er en merkelig slutning å trekke. Har jeg misforstått, eller er det slik du tror det er?

Resten av det du skriver er jeg jo helt enig med deg i.

[tenkepause]

Eller mener du at du er en person som ofte kjenner deg igjen i stereotypiene, og at den første setningen din der peker på at du er trygg nok på deg selv til å ikke bli usikker av det?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Dette skjønner jeg ikke helt? Mener du at det er bare folk som ikke er trygge på hvem de er og hva de kan som reagerer på stereotypifisering?

Jeg føler heller ikke behov for å bevise noe personlig, men jeg ser da vitterlig hvordan stereotypifisering er begrensende for jenter og gutter og menn og kvinner, og synes ikke det er noe å dra på skuldrene av i det hele tatt.

For å ta et eksempel som jeg har reagert på i denne tråden - det med at kvinner liksom skal elske drama. det synes jeg er hårreisende fordi det sier noe om at en kvinne som blir opprørt=hun elsker drama, bare=det er ikke noe å bry seg om=bare en dramaqueen. Dette synes jeg er så opprørende at jeg blir helt satt ut. Og det hjelper ikke at folk bare mener jeg liker drama når jeg blir opprørt, heller.

Jeg har sikkert vært heldig, men jeg har aldri opplevd begrensninger ut fra kjønn. Jeg blir derfor ikke veldig provosert om i møte med stereotypifisering - i alle fall ikke rettet mot voksne. Nettopp fordi man kjenner til det mangfolk mennesker som er, og ser at folk lever sitt liv ut fra dette uansett. Jeg antar jeg i mitt liv og virke både bekrefter og avkrefter myter.

I forhold til barn som skal finne sin plass, ville jeg derimot engasjert meg mer om vi møtte på spesielle fordommer.

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Den første setningen din synes jeg er merkelig, fordi jeg oppfatter deg som at du mener at de som reagerer på disse tingene ikke er "trygge på seg selv" og "føler for å bevise noe". Det synes jeg er en merkelig slutning å trekke. Har jeg misforstått, eller er det slik du tror det er?

Resten av det du skriver er jeg jo helt enig med deg i.

[tenkepause]

Eller mener du at du er en person som ofte kjenner deg igjen i stereotypiene, og at den første setningen din der peker på at du er trygg nok på deg selv til å ikke bli usikker av det?

Hvorfor skal jeg bli provosert av at noen tror noe om meg ut fra kjønn? Hva vet de vel om meg? Det kan stemme, eller det kan ikke stemme. De må uansett bli kjent med meg for å finne det ut, og som med de fleste andre så er man jo et sammensurium av både det ene og det andre.

Så nei jeg kjenner meg ikke igjen i de fleste stereotypier, og det har jeg heller aldri gjort. Jeg iakttok jenter/kvinner fra sidelinjen i mange år, og fant vel ikke helt min plass før i godt voksen alder. Men jeg bærer nok veldig preg av at jeg alltid har gått egne veier, er oppdratt i en familie som frontet kvinnelig selvstendighet, og har vel aldri møtt reell motstand eller fordommer. Det kan godt hende at jeg hadde reagert mer om jeg hadde opplevd dette som problematisk eller hemmende i eget liv.

[Dronningen]

Det jeg dog kan reagere på er mer forventninger til meg ut fra kjønn, mer enn begrensninger. Jeg vet ikke om det helt passer inn, men er det eneste som slår meg.
Men de blir jo fort avkreftet da.

[Nooria]

Jeg er kvinne og jeg liker det. Jeg opplever at jeg har en del ting til felles med "andre kvinner". Det er irriterende når noen setter begrensinger/merkelapper på en pga kjønn, men jeg trives heller ikke med den følelsen feminister i min generasjon gir meg av at det ikke er ok å være kvinne og like en del av de tingene jeg og mange andre kvinner liker.

Jeg liker Cecilie Skog. Jeg kjenner henne ikke annet enn via media og en bok jeg har lest av henne, men jeg opplever henne som vakker, feminin, mild, råtøff, sterk og kul. Jeg har flere venninner som er litt samme type. Sterk, flott, smart, velutdannet og samtidig feminin, mild og nydelig.

Noen av dere her inne blir rasende over å bli kategorisert som kvinne og med en viss type karaktertrekk. Jeg tror det er omtrent de samme jeg opplever her inne gir meg følelsen av at det ikke er greit å være kvinne på mine premisser.

[noen]

Jeg er veldig godt fornøyd med å være kvinne, men det er ikke noe jeg går og tenker over i det daglige. Og jeg irriterer meg grenseløst når det at jeg er kvinne gjør at jeg tillegges en hel del egenskaper som jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg har aldri følt spesiell tilhørighet med andre kvinner fordi vi tilfeldigvis er samme kjønn. De beste vennene mine opp igjennom årene har vært en god blanding av gutter/jenter, kvinner/menn.

Jeg elsker å strikke, gå i fjellet, snekre og lime med limpistol. Jeg hater å klippe gress og vaske hus. Jeg er lite opptatt av matlaging og biler. Jeg tror jeg blir sett som middels feminin, passe råtøff, ganske snill men ikke særlig mild.

Jeg tror du misforstår i denne tråden, Nooria, hvis du tolker de som reagerer på HI til å mene at det ikke er ok å være kvinne. Selvfølgelig er det ok. Akkurat like ok som det er å være mann - eller transperson for den del.

[Nabojenta]

Jeg er vel den eneste som har innrømmet å ha blitt rasende i denne tråden, Nooria, så da får jeg vel være den som svarer også.

Ja, jeg blir rasende. Ikke fordi mange kvinner liker å gjøre det mange mener er kvinnesysler, eller fordi mange menn liker å gjøre det som mange mener er herresysler. Det jeg blir rasende på er forventninger på at det skal være slik. Jeg blir rasende når noen oier og akker seg når de ser meg skifte dekk på bilen, mens mannen er inne og bretter klær. Jeg blir rasende når bestemor skryter mannen opp i skyene fordi han er hjemme alene med barna mens jeg er på besøk hos henne. Jeg blir rasende av at det meste blir kjønnskarakterisert, når både kvinner og menn kan gjøre den samme tingen like godt, bare de er interessert i det.
Jeg mener ikke at alle kvinner burde være som meg. Absolutt ikke. Det hadde blitt en fryktelig verden, med enormt mange sjuskete hjem. Men jeg mener at det å stereotype kjønn og handlinger er med på å sette både kvinner og menn i bås, noe som er uheldig for generasjonene som kommer etter oss.

Jeg elsker å være femenin, jeg bruker mye sminke hver dag, jeg er opptatt av å se så bra som mulig ut og jeg er oversensitiv når jeg ser på tv/film og leser bøker. Jeg gråter flere ganger i uken fordi jeg blir rørt eller fordi jeg får vondt dypt i sjela når jeg ser andre har det vondt og leit.
Dette fordi jeg er meg. En person. Ikke fordi jeg er kvinne.

[Nabojenta]

Og der hadde noen (!) svart i mellomtiden, både klarere og mer forståelig.

[Marla Singer]

Dronningen: jeg reagerer ikke primært fordi dette er veldig personlig for meg. Jeg reagerer fordi jeg opplever det som feil og fordi diskriminering av kvinner er et samfunnsproblem som har ødelagt og fortsatt ødelegger for manges liv (nå er jeg litt forbi skruer og muttere på Biltema ).

Jeg er enig med Nabojenta. Hele poenget mitt er igrunnen at jeg synes vi skal slutte å snakke om kjønn (bortsett fra i naturlige sammenhenger, åff kårs), og begynne å snakke om personer. Det må jo være mye mer hensiktsmessig enn å kategorisere i øst og vest.

Nooria: i likhet med noen, så tror jeg også at du har misforstått. Jeg er særdeles langt unna å bli rasende over å bli "kategorisert som kvinne". Når det gjelder det du skriver om at feminister gir deg følelsen av at det ikke er greit å være kvinne og like bestemte ting, så synes jeg det er veldig synd. Men jeg vil også påpeke at det er stor forskjell mellom feminister, og jeg opplever ikke at dette er budskapet til feminister generelt.