Cupcakes, feminismens død?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

. Så jeg, personlig, tror vi foreløpig er langt unna en kvinnelig masseflukt fra arbeidslivet. .

Det tror jeg også, men samfunnsendringer kommer sjeldent over natten. Det er sånt som sniker seg frem over tiår fordi normaltilstanden og allmenne holdninger endres sakte.

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det tror jeg også, men samfunnsendringer kommer sjeldent over natten. Det er sånt som sniker seg frem over tiår fordi normaltilstanden og allmenne holdninger endres sakte.

Men er det faktisk en trend at flere er hjemmeværende nå enn for noen få år siden? Eller bare fremstår det slik fordi de har fora de kan "vise seg frem" i?

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Men er det faktisk en trend at flere er hjemmeværende nå enn for noen få år siden? Eller bare fremstår det slik fordi de har fora de kan "vise seg frem" i?

Da jeg var hjemme utover permisjonstida for ni år siden var det mer voksne og barn på lekeplasser og dagtilbud enn nå. Det er også tidoblet med menn på dagtilbudene sammenliknet med for ni år siden. Selvsagt er dette for liten skala til å måles ordentlig, men jeg sitter igjen med følelsen av at det å være hjemmeværende er mindre vanlig nå.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det tror jeg også, men samfunnsendringer kommer sjeldent over natten. Det er sånt som sniker seg frem over tiår fordi normaltilstanden og allmenne holdninger endres sakte.

Om dette kommer, så er det neppe lysten på pastellfarget smørkrem som er pådriveren. Om vi på sikt får en reduksjon i andelen yrkesaktive foreldre, så vil jeg tro den drives frem av opplevelsen to fulltidsarbeidende foreldre, kombinert med et aktivt familieliv og gjerne tre-fire barn, gir i lengden. Jeg fornemmer mye misnøye, mye stress, mange hektiske og "uoverkommelige" hverdager "der ute". Om folk er så lite fornøyde som man kan få inntrykk av, så er det klart endringer vil komme på sikt. Om man vil holde på dagens yrkesdeltakelse, så må man nok gjøre noe med forholdene på denne siden av gjerdet, for helt ærlig tror jeg ikke gresset virker så mye grønnere på andre siden, for de fleste.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Om dette kommer, så er det neppe lysten på pastellfarget smørkrem som er pådriveren. Om vi på sikt får en reduksjon i andelen yrkesaktive foreldre, så vil jeg tro den drives frem av opplevelsen to fulltidsarbeidende foreldre, kombinert med et aktivt familieliv og gjerne tre-fire barn, gir i lengden. Jeg fornemmer mye misnøye, mye stress, mange hektiske og "uoverkommelige" hverdager "der ute". Om folk er så lite fornøyde som man kan få inntrykk av, så er det klart endringer vil komme på sikt. Om man vil holde på dagens yrkesdeltakelse, så må man nok gjøre noe med forholdene på denne siden av gjerdet, for helt ærlig tror jeg ikke gresset virker så mye grønnere på andre siden, for de fleste.

Jeg tror at disse tingene henger sammen, og tok det i grunnen for gitt at muffins var en metafor og ikke at det plutselig er slik at alarmerende mange kvinner plutselig er blitt så himla glad i kake med glasur.

Press og stress og følelsen av å ikke strekke til er årsaken til at mange velger bort jobben for å være med familien. At de da også velger bort å bidra til samfunnet og sin egen alderdom er en konsekvens som kanskje ikke får fullt så mye fokus som hvor koselig det er med muffins og kakao og hvor bra det er for ungene med mamma hjemme.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Press og stress og følelsen av å ikke strekke til er årsaken til at mange velger bort jobben for å være med familien. At de da også velger bort å bidra til samfunnet og sin egen alderdom er en konsekvens som kanskje ikke får fullt så mye fokus som hvor koselig det er med muffins og kakao og hvor bra det er for ungene med mamma hjemme.

Jeg er for treig i pappen og for lite velartikulert til å henge med i denne tråden. Nå hadde jeg akkurat dedusert meg til denne delen av debatten. Er det muffinsbakedamene som ender opp fortvilet, fraskilt og fattige fordi de har meldt seg ut av karrierelivet i noen år?

[Niobe]

Om så er, så har de hvertfall muffinsene sine!

[tink]

Nei, men jeg har tenkt tanken. Det er kanskje ikke fotballfruene som ender opp fraskilt og fortvilet, men vi hadde jo nylig en tråd om nettopp dette. Og hvem som bør ta ansvar for at damer unngår å gå i avhengighetsfella. Det er rart å tenke på hvilken verden dagens tenåringsjenter vokser opp i.

[Nooria]

Et innspill relevant for diskusjonen vår. http://www.vg.no/nyheter/meninger/ar...artid=10016467. Selv har jeg gjort som henne de to siste årene.

[Niobe]

Jeg har ikke noe kalenderstress som må løses. Vi koser oss med å samle kalendergaver, pakke inn, og henge opp. Jeg fatter faktisk ikke at folk klarer å lage uhygge av slike ting.

[Blåklokke]

Som hjemmeværende mamma over flere år finner jeg ikke uventet mye provoserende i denne diskusjonen. Jeg synes mange av dere er fryktelig trangsynte og svært preget av lite kunnskap om andre enn deres egen måte å leve på.

Jeg er overhodet ingen bloggende cupcake husmor med unger i barnehagen/sfo. Våre to yngste er hjemme på heltid og skolebarna kommer rett hjem etter skolen kl 13.15.

Mange av dere beskylder hjemmeværende mødre (i motsetning til dere utearbeidene), for å ha all verdens tid til selvrealisering og dekorering. Jeg inviterer dere alle til å tilbringe en uke hos med slik at dere ser hvordan virkeligheten hjemme egentlig kan være... Forstår at dere henviser til mange som er hjemme og samtidig har barna i barnehagen og på sfo og da er jeg til dels enig i at det kan fremstå som unyttig. Men igjen, vi er ulike og vi er så heldige at vi lever i et fredelig land hvor vi kan ta våre egne valg ut ifra egne behov og synspunkter. Dersom noen ønsker å bruke tiden sin slik så må de faktisk få gjøre det uten å bli sett ned på. Synes faktisk at dere heller kan gi de/oss litt anerkjennelse for å ha mot til å gå imot strømmen og ta sine egen valg utifra sine verdier.

Ang tap av pensjonspoeng så er det ikke snakk om å være hjemmeværende for all evighet og jeg har vært yrkesaktiv en god del år i løpet av mitt voksne liv.

Dere må heller ikke glemme at vi er ulike mennesker med ulike syn og verdier. Jeg for min del synes ingenting kan måle seg med den verdien det er for meg og mine å få oppleve hele barndommen til ungene våre. Det å få være den som kan svare på spørsmål og den som kan trøste, hele dagen! Jeg føler meg så priviligert som har mulighet til dette. VI hadde hatt mye mer penger i kassen om jeg alltid jobbet men akkurat nå har vi valgt å prioritere annerledes.

Jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke bidrar til samfunnet som dere sier, for det har jeg gjort og skal gjøre. I tillegg har jeg laget seks potensielle samfunsbidragere.

Regner med jeg får mye pepper for dette men jeg ble nødt til å vise at det kan være andre sider ved denne saken også.

[Røverdatter]

Det er jo veldig lurt å ikke gjøre ting som stresser deg i forbindelse med jul. Alle burde ta ansvar for å saldere bort de tingene som ikke er lystbetont og som skaper stress.

Jeg syns kalender er bare kos og ikke stress. Gavene kjøpte jeg på en times tid i det lokale kjøpesenteret, og det var i grunnen bare fint å få gå en time alene på kjøpesenter på kveldstid. Det er sånt som gir meg energi fremfor å stjele den. Alt jeg oppfatter som stressete og ukoselig ved juleforberedelsene dropper jeg. Vi lager for eksempel aldri noe særlig julepynt siden det er stressete i mine øyne. Derimot kan vi bruke et par kvelder på å pakke inn fine gaver og lage pakkelapper, for det er kos.

[rine]

Veldig enig med deg. Kaisa. Jeg synes det er koselig å gå i julegater og kjøpe julegaver, og for meg blir det stress hvis jeg skal begynne å tenke på det i september. Jeg liker å lage fotogaver og julekort, men liker ikke så godt å bake og vaske. Da blir det mer av det første og mindre av det siste. Jeg er jo et voksent menneske som bestemmer over meg selv. At jeg skal bruke tid på å gjøre unødvendige ting (som å vaske oppå kjøkkenskapet og bake syv sorter kaker til jul) bare fordi min mor og bestemor gjorde (og gjør) det, er helt meningsløst. Min bestemor har aldri jobbet utenfor hjemmet og min mor har sjelden jobbet mer enn 50 %. Jeg jobber 100 %, og vel så det, ergo må jeg kutte ned på noe. Enkel matematikk.

[Niobe]

Ok, de deltidsarbeidende/hjemmearbeidende mødrene jeg kjenner, har ikke barna på SFO/i barnehage (evt. på deltid, tilpasset arbeidstiden). Jeg har forstått det slik at det er litt av vitsen.

[Inagh]

Jeg så juletrepynt formet som små cupcakes med rosa og lilla glitter på i dag! Løp og kjøp!

[Chanett]

Jeg har kjøpt tre slike til tenåringen i adventspresang. Hun kommer til å kåre meg til mom of the year.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg så juletrepynt formet som små cupcakes med rosa og lilla glitter på i dag! Løp og kjøp!

Det så jeg i dag også - På Åhlens. Datteren min på 6 år synes de var fantastisk flotte

[Sure Eplet]

Fine cupcakes er fine, syns jeg og et veldig koselig alternativ til den trenden som har vært i mange år - at gourmetmat skal være ekstremt ren og formell å se på, og at man skal helst kjenne igjen alt som er oppi. Cupcakes er lubne, dekorative og usunne motstykker til en halv dampet asparges med to ruccolablader og et perfekt temperert fiskestykke i miniatyr, dandert på et speil av tre dråper trøffelsaus.

En cupcake sier fuck you til salat og hvitt kjøtt og alt som er sunt og slankende. Og er det noe kvinner blir presset med fra mange hold - så er det idealet om å være tynn, ung og spretten med plettfri hud og snøhvite tenner. Man skal se ut som om man er nitten fra man er seksten til man er femti, og for å få til det så må man trene, spise sunt, drikke grønn te og legge seg tidlig. I film og tv-serier er det en gjenganger med kvinne spiser ufornuftig (gjerne is rett fra boksen, store mengder sjokolade eller ... ja, dere ser poenget?) fordi hun har det kjipt. Gjerne i kombinasjon med at hun ikke steller seg, sitter tafatt i pysjen hele dagen med ugredd hår og stirrer på såpeserier. Jeg kommer ikke på et liknende fokus på hva menn spiser - de har lov til å ta ut kjipe tv-følelser med vold, sinne, rus eller arbeid.

Ikke pønk med muffins liksom neste gang jeg slumper borti en muffinsblogg, skal jeg tenke at her er en dame som tør å utfordre stereotypen Kvinne Som Viser Seg Med Søtmat.

[Elin]

Jeg tror ikke nødvendigvis at cupcakes-bakingen har så mye å gjøre med at man synes de er så fantastisk gode, og at man bare mååå spise cupcakes av den grunn, eller at man skal bevise noe som helst i fht. kosthold. Man baker cupcakes fordi det er trendy, man tar bilder, legger ut på blogg og tja...kanskje evt spiser opp en eller to, eller aller helst gir de til barna og ektemannen.... For let's face it, cupcakes er og blir stivpyntede muffins. Hva er greia? For man skal da ikke bare bake de, men cupcakes i plast, papir, tre og skal pryde interiør, bøker, kort, forklær og annen fjasing også.

Beklager, men jeg synes bare dette cupcakes-fjaset er så, ja nettopp, fjasete!

mas, mas, fjas, fjas.

[Bokormen]

Jeg kjenner en gjeng damer som lever slik (dog ikke i Norge), og jeg vet knapt nok om noen som snakker så mye om hvor mye de får gjort og hvor travelt de har det. Barna er på barnehage eller skole, og endatil er det helt vanlig med au pair eller ekstern barnevakt for å supplere. Disse damene sitter ikke mye på rompa egentlig, dagene er fylt opp av en blanding av egeninteresser og ting alle andre gjør på fritiden, men som regnes som "jobb".