Oppfordre jenter til å velge realfag?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg ville nok spurt om det var noen spesiell grunn til at de ønsket å bli sykepleier og ikke for eksempel lege. Men om det var det så ok for meg.

Jeg ble ikke lege fordi jeg ville ikke avlive folk. Eller vent, var det derfor jeg ikke ville bli vetrinær, tro?

Ja - sånn ut fra hva jeg synes altså. Ikke som en generell regel.

[Maverick]

Er det så veldig ofte man finner mennesker som er sjokkert over hva forholdsvis etablerte yrker gir i avkastning, da?

[Lykken]

Jeg kommer til å oppfordre ungene mine til å velge utdannelse/yrke utifra hva de synes er GØY GØY GØY!! Sånn helt seriøst skal de få lov til å nestensulte som skuespillere eller jobbe hardt for å lykkes innenfor noe som er vanskelig dersom de brenner for det. Og de bør velge utifra interesser og evner, så blir det så mye mer interessant å jobbe i 40 år.

[Maverick]

Geeks.

(Altså, det er usedvanlig praktisk at det finnes ingeniører, i det minste sånne som skjønner hva de egentlig blir bedt om å beregne. Veldig praktisk. Yey! for at noen tar ingeniørutdannelse!)

[Teofelia]

Jeg kjenner veldig mange som synes en ingeniørutdanning er eller var veldig gøy.

Langt de fleste jeg omgås til daglig, faktisk.

[Pøblis]

Jeg tror det var jeg som startet den der gøy eller ikke gøy-greia, så derfor tenkte jeg at jeg skulle justere ørlite grann på det jeg skrev. Når jeg skrev at jeg ikke syntes det var gøy på ingeniørutdanningen, så var det altså fagene som ikke fenget. Jeg hadde egentlig ikke noen særlige forventninger om at det skulle være så himla latterlig gøy hele tiden, liksom, mer at jeg skulle synes det var interessant. Og det synes jeg egentlig ikke. Men det halve året jeg tok matte på MatNat på Blindern var det hypergøy studentmiljø, altså. Realistforeningen hadde noen sinnsykt morsomme fester. Og det var veldig mange søte nerde/geek-gutter der. Men jeg syntes altså ikke det var spennende/morsomt/interessant nok med realfag for meg til at jeg kunne tenke meg å fortsette - selv om jeg på den tiden var fast bestemt på å ikke velge noe typisk kvinneyrke. Også endte jeg som sykepleier, lell. Men man kan jo altså ta både master og PhD innenfor sykepleien også, så løpet er altså ikke kjørt på noe som helst vis, selv om man skulle velge sykepleie.
Nå må det forøvrig tillegges at heller ikke sykepleierutdanningen var så rasende festlig hele tiden den heller, men for meg var den ca. 100 ganger mer interessant.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg tror det var jeg som startet den der gøy eller ikke gøy-greia, så derfor tenkte jeg at jeg skulle justere ørlite grann på det jeg skrev. Når jeg skrev at jeg ikke syntes det var gøy på ingeniørutdanningen, så var det altså fagene som ikke fenget. Jeg hadde egentlig ikke noen særlige forventninger om at det skulle være så himla latterlig gøy hele tiden, liksom, mer at jeg skulle synes det var interessant. Og det synes jeg egentlig ikke. Men det halve året jeg tok matte på MatNat på Blindern var det hypergøy studentmiljø, altså. Realistforeningen hadde noen sinnsykt morsomme fester. Og det var veldig mange søte nerde/geek-gutter der. Men jeg syntes altså ikke det var spennende/morsomt/interessant nok med realfag for meg til at jeg kunne tenke meg å fortsette - selv om jeg på den tiden var fast bestemt på å ikke velge noe typisk kvinneyrke. Også endte jeg som sykepleier, lell. Men man kan jo altså ta både master og PhD innenfor sykepleien også, så løpet er altså ikke kjørt på noe som helst vis, selv om man skulle velge sykepleie.
Nå må det forøvrig tillegges at heller ikke sykepleierutdanningen var så rasende festlig hele tiden den heller, men for meg var den ca. 100 ganger mer interessant.

Jeg tror det er mer ok å være sykepleier hvis du har interese for faget og hele tiden prøver å lære og forbedre deg også etter at du er ferdig utdannet. Mine barn må gjerne bli sykepleiere hvis de vil. Men jeg vil synes det var trist om de tok utdannelsen og deretter så på seg selv som ferdig utlært. Jeg tror det er noe av det som gjør at mange med master innen realfagene trives. De er under evig opplæring. Tilbakemelding til mange som har realfag er i alle fall at de har lært å lære. De kan oppdatere seg og forstå nye ting. Det er klart det er spennende!

Pøbelsara, så hvis jeg sier 1859 er vi helt på bølgelengde?

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Pøbelsara, så hvis jeg sier 1859 er vi helt på bølgelengde?

Men dere må ha tappekurs og da, helst ha gått i Biørneblæs, og (hvis dere er gamle nok) sett (den nye) formannen bade i bamsefontenen på Majorstua etter psildefrokost på 17.mai. DA er vi på bølgelengde

(er du _skikkelig_ inne i det vet du hvor mange biler brannvesenet rykker ut med hvis man utløser brannalarmen på RF-kontoret, f.eks ved steking av frossenburger i brødristern der )

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Men dere må ha tappekurs og da, helst ha gått i Biørneblæs, og (hvis dere er gamle nok) sett (den nye) formannen bade i bamsefontenen på Majorstua etter psildefrokost på 17.mai. DA er vi på bølgelengde

(er du _skikkelig_ inne i det vet du hvor mange biler brannvesenet rykker ut med hvis man utløser brannalarmen på RF-kontoret, f.eks ved steking av frossenburger i brødristern der )

Man må ha gått ut de nye skoene opp til eplekake på Frognerseteren. Helst skal man ha spist frokost på Grand. Drukket øl på krita og kranglet med regi.

Eller varming av suppe? Er man heldig kjenner man den ene brannmannen så man tror man snakker seg ut av det.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Man må ha gått ut de nye skoene opp til eplekake på Frognerseteren. Helst skal man ha spist frokost på Grand. Drukket øl på krita og kranglet med regi.

Eller varming av suppe? Er man heldig kjenner man den ene brannmannen så man tror man snakker seg ut av det.

[Polyanna]

Jeg elsker m^2, litt, tror jeg.

(men man må nok innse at en sånn pasjon for det man gjør er sjelden, og handler mer om hvem man er som person enn om fagene, kanskje).

Ellers er jeg helt lamslått av alle som sier at de ikke ser for seg hva ingeniøryrkene er, liksom.

Hallo! Datamaskiner! Oljeplattformer! Mobiltelefonløsninger! Design av skip! Broer! Store bygninger! CO2-rensing! Matproduksjon! Kreftforskning!

Hvis man skal ha ETT motiverende ord om ingeniørutdanning, så må jo "oljebransjen" være høyt på listen. Det må jo våre verdens mest sexy bransje, så tenk å ta en utdanning som leder deg den veien!

[Maverick]

... men det er jo ikke ingeniørene på oljeplattformene som er sexy, Polyanna.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

... men det er jo ikke ingeniørene på oljeplattformene som er sexy, Polyanna.

Neinei! (selv om de vandret nakne rundt på den første plattformen jeg besøkte. )

Men selve plattformene! Designen av dem! Lukten! Den utrolig kule kombinasjonen av ekstrem høyteknologi og gjørmete, muskeldrevet mekanikk. At du designer og kalibrerer og finpusser på et avansert måleverktøy som du langsomt slipper ned tusener på tusener av fot nedover i en gjørmete brønn, og så blir det sittende fast, eller wire-en ryker.

Blandingen av avansert geologi og den reneste bingo: samma hvor mye du ser på bilder og hvor mye seismikk du tar, så vet du ikke om du finner noe før du borer, og likevel kan det ta en brønn eller hundre. Oljeeventyret i nordsjøen, der hadde de jo gitt opp, men så hadde de nå betalt for den fordömrade boreriggen, da, så det ble en siste brønn...


Det går ikke an å IKKE synes det er sexy?!

[m^2]

Polyanna også. De ER flotte!!

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Neinei! (selv om de vandret nakne rundt på den første plattformen jeg besøkte. )

Men selve plattformene! Designen av dem! Lukten! Den utrolig kule kombinasjonen av ekstrem høyteknologi og gjørmete, muskeldrevet mekanikk. At du designer og kalibrerer og finpusser på et avansert måleverktøy som du langsomt slipper ned tusener på tusener av fot nedover i en gjørmete brønn, og så blir det sittende fast, eller wire-en ryker.

Blandingen av avansert geologi og den reneste bingo: samma hvor mye du ser på bilder og hvor mye seismikk du tar, så vet du ikke om du finner noe før du borer, og likevel kan det ta en brønn eller hundre. Oljeeventyret i nordsjøen, der hadde de jo gitt opp, men så hadde de nå betalt for den fordömrade boreriggen, da, så det ble en siste brønn...


Det går ikke an å IKKE synes det er sexy?!

Jeg tror dette var essensen av alt jeg ikke kunne tenke meg å jobbe med da jeg var i den alderen hvor fag skulle velges. Kaldt, vått, klissete, hardt, stort og tungt. Jeg tror jeg så for meg de jobbene som avanserte dotømmerjobber på feil kant av landet.

Det er en viss mulighet for at jeg hadde valgt et ingeniørfag hvis jeg hadde visst litt hva de faktisk gjorde på jobb altså. Jeg hadde jo egentlig lyst til å bli sånn som M^2. Egentlig fatter jeg ikke at jeg begynte med medisin, det var virkelig, virkelig ikke noe jeg så for meg at man kunne jobbe med. Jeg var jo asosial og sky, det var utdanningen som trakk tror jeg. Nå hender det man modnes på veien, og jeg har jo lært meg å omgås folk underveis og trives, men det var jammen meg et sjansespill. Og jeg liker jo mest den tekniske delen av jobben er jeg redd.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men selve plattformene! Designen av dem! Lukten! Den utrolig kule kombinasjonen av ekstrem høyteknologi og gjørmete, muskeldrevet mekanikk. At du designer og kalibrerer og finpusser på et avansert måleverktøy som du langsomt slipper ned tusener på tusener av fot nedover i en gjørmete brønn, og så blir det sittende fast, eller wire-en ryker.

Blandingen av avansert geologi og den reneste bingo: samma hvor mye du ser på bilder og hvor mye seismikk du tar, så vet du ikke om du finner noe før du borer, og likevel kan det ta en brønn eller hundre. Oljeeventyret i nordsjøen, der hadde de jo gitt opp, men så hadde de nå betalt for den fordömrade boreriggen, da, så det ble en siste brønn...


Det går ikke an å IKKE synes det er sexy?!

Det er bare så utrolig lite fascinerende. Jeg blir så fengslet av å lese hvor betatt dere er av jobben deres. Egentlig er jeg nesten litt flau over hvor lite sånne ingeniørgreier appellerer til meg - jeg som har levd med sivilingeniører/-studenter i en mannsalder. Jeg er en av dem som kanskje "burde" vært oppmuntret til å velge realfag, med toppkarakterer i matte (og for så vidt også naturfag, noe jeg aldri har skjønt ). Nå kommer jeg tilfeldigvis fra en familie helt uten akademiske ambisjoner og tradisjoner, så om noe ble jeg vel nesten oppmuntret til ikke å ta lang utdannelsle i det hele tatt. Jeg er glad for at jeg valgte med hjertet og ikke etter utsikter til karriere/penger/status/trass eller hva det måtte ha vært (for interesse var det ikke) - selv om jeg sikkert kunne funnet en nisje som interesserte meg genuint også. Jeg kan ikke se for meg at vi kommer til å pushe barna i noen spesiell retning (all den tid vi jo også trekker i hver vår retning i utgangspunktet).

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Det er bare så utrolig lite fascinerende. Jeg blir så fengslet av å lese hvor betatt dere er av jobben deres. Egentlig er jeg nesten litt flau over hvor lite sånne ingeniørgreier appellerer til meg - jeg som har levd med sivilingeniører/-studenter i en mannsalder. Jeg er en av dem som kanskje "burde" vært oppmuntret til å velge realfag, med toppkarakterer i matte (og for så vidt også naturfag, noe jeg aldri har skjønt ). Nå kommer jeg tilfeldigvis fra en familie helt uten akademiske ambisjoner og tradisjoner, så om noe ble jeg vel nesten oppmuntret til ikke å ta lang utdannelsle i det hele tatt. Jeg er glad for at jeg valgte med hjertet og ikke etter utsikter til karriere/penger/status/trass eller hva det måtte ha vært (for interesse var det ikke) - selv om jeg sikkert kunne funnet en nisje som interesserte meg genuint også. Jeg kan ikke se for meg at vi kommer til å pushe barna i noen spesiell retning (all den tid vi jo også trekker i hver vår retning i utgangspunktet).

Slik som hjemme hos meg. Min mor med toppkarakterer i språkfag som gikk for realfag på universitetet, og min far med toppkarakterer i realfag som studerte språk. Hovedproblemet med pushinga hos oss var utsagn som "Man må jo ha litt tysk for å greie seg i næringslivet". og "Man bør ha realfag til topps for å holde alle valgmulighetene åpne for videre studier". Problemet var at det gikk ikke opp. Jeg var skikkelig fortvilet en periode fordi det var kul umulig å gjøre alt man burde for å optimalisere sine egne muligheter fremover. Men de godtok det glatt da jeg søkte og kom inn på musikk og ville begynne der. Før jeg ombestemte meg i siste liten.

[Inagh]

Jeg er vokst opp med en mor som presset. Mor var barn av en tid da kvinner ikke skulle ha utdanning - de skulle gifte seg, få barn og stelle hus. Utdanning var forebeholdt guttene, som skulle forsørge familien.

Mor hadde evner hun aldri fikk brukt, hun tok noe utdannelse i voksen alder, men var like fullt bitter over mulighetene hun kunne hatt.

Så de fikk jeg. Og jeg ble pushet - fikk streng beskjed om at livet ikke handlet om å ha det gøy. Så jeg ble pushet gjennom både videregående, som jeg overlevde med nød og neppe, fordi jeg gikk språklinja, og hadde evenen til å flyte på kjeften. Jeg ble pushet til universitetsutdannelse og høyskoleutdannelse, som jeg overlevde med nød og neppe, fordi jeg valgte - til store protester fra min mor - å ta siste året utenlands.

Resultatet er at jeg blir kvalm om jeg åpner ei fagbok den dag i dag, og jeg har en utdannelse jeg overhodet ikke trives med, som resultat av å bli pushet, og ikke være sterk nok til å stå i mot.

I dag er jeg sterkere, men sitter på en måte fast, selv om jeg i voksen alder har videreutdannet meg og er nærere hjertet mitt nå, enn hva jeg var som nyutdannet.

Hadde jeg valgt selv, og hatt mage til å stå i mot min mor, hadde jeg valgt noe langt mer kreativt, om enn mindre matnyttig - og så kanskje gledet meg til å stå opp og gå på jobb, i stedet for nå, gå på jobb, telle timer til jeg kan gå hjem, og glede meg til helg.

Nå har jeg ikke døtre, og bare en Guttunge som kommer til å "bli noe" her i livet. Jeg kommer til å oppfordre ham til å ta utdanning, selvsagt - men om han velger å bli "brøytebilsjåfør," som er den store drømmen nå når han er 8, skal han få lov til det. Om han blir en mann som går på jobb, glad og fornøyd, og tjener til livets opphold og trives med det, så kommer jeg til å være glad som mor.

Og realfag... Man skal både ha evner og anlegg til å velge det. Sjøl er jeg tallblind, og kan knapt gangetabellen. Fysikk og kjemi og biologi var mitt store mareritt på skolen, så den retningen har det aldri vært på tale å pushe meg inn i. Det innså til og med min mor.

[Pøblis]

Nå kommer det tilbake, ja. Psildefrokost og allsangkvelder og dessuten lurer jeg på om jeg hadde syntes det hadde vært morsommere på eksamen i MA 101 hvis jeg hadde tilbragt mer tid på lesesalen og adskillig mindre tid på RF-kontoret.

Men det å råde barn til utdanning er vanskelig, gitt. Jeg var faktisk aktivt pådrivende overfor min eldste når hun startet biologistudiene. Men samtidig kunne jeg ikke godt fraråde henne å ta sykepleierutdanningen heller. Jeg har jo alltid digget jobben min. Men jeg er skikkelig misunnlig på lønnslippen til økonomektemannen min.