"Jeg er ikke ute etter noen, jeg er ute etter noe"

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Ok, det var Niobe som skreiv at det var slik. Er du sikker på at arbeidsgiver får refundert meir enn 6G? Under pappapermisjonen til mannen (og andre eg kjenner) har NAV refundert 6G og så har arbeidsgiver betalt mellomlegget som frynsegode. Eg veit at i hans bransje er det ofte tema under lønnsforhandlinger.

Det vet jeg ikke. Jeg tror de får refundert alt, men er ikke sikker.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Det vet jeg ikke. Jeg tror de får refundert alt, men er ikke sikker.

Ikkje ifølgje NAV sine nettsider. Sjå tillegget i forrige innlegg:

Sitat:

som overstiger 6 G (folketrygdens grunnbeløp). Noen arbeidsgivere som forskutterer sykepengene, gir sykepenger også utover dette. Kontakt arbeidsgiveren din for å undersøke hva som gjelder på din arbeidsplass.

[Niobe]

De får kun refundert opptil 6G. Ikke skyt meg, det var ikke jeg som laget reglene. Jeg bare videreformidler.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Det vet jeg ikke. Jeg tror de får refundert alt, men er ikke sikker.

Det får de nok ikke, men mange arbeidsgivere velger å ta den utgiften på egen kappe.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Det får de nok ikke, men mange arbeidsgivere velger å ta den utgiften på egen kappe.

Ja det stemmer. Det er også vanlig å forsikre seg om man har høy inntekt.

For folk som tjener fett vil ikke reduksjoner i sykelønnsordningen ha veldig dramatiske konsekvenser.

For dem som ligger lavest i lønn så er slike forsikringer spinndyrt og der vil nok ikke arbeidsgivere gå inn og kompensere trekk om sykelønnsordningen blir redusert.

Samfunnskostnadene ved sosial dumping er veldig store. Da snakker jeg ikke bare om kroner og øre, men også om andre verdier.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Jeg tjener over 6G og får lønn fra arbeidsgiver (som får refundert fra NAV). Jeg får full lønn.

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Det får de nok ikke, men mange arbeidsgivere velger å ta den utgiften på egen kappe.

Ja, da betaler din arbeidsgiver fra 6G og opp til din lønn. Det er ikke helt uvanlig.

[Najade]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Jeg tjener over 6G og får lønn fra arbeidsgiver (som får refundert fra NAV). Jeg får full lønn.

Det er et gode arbeidsgiveren din gir. Om man går over på aap blir det beregning ut fra 6 G (men man kan ha f.eks forsikring/pensjonsordning som gir noe dekning).

[amo]

Arbeidsgiver får refundert opp til 6G. Vi har forhandlet oss frem til at arbeidsgiver forskuterer og betaler mellomlegget. Samme med foreldrepermisjon. En ekstra bonus er da at man i tillegg får feriepenger av hele beløpet,ikke bare de ukene som nav gir. For min del har det vært aktuellt ang. permisjonen med Lillesøs. ��

[Billa]

Jeg har 15 år med sykmeldingsoppfølging, handlingsplaner for lavere sykefravær, tett samarbeid med NAV, aktiv bruk av BHT og forsøk på å virkelig være en inkluderende arbeidsgiver bak meg. One size does virkelig NOT fit all, og det blir svært ofte til at jeg føler vi sitter og lager planer og strategier RUNDT elefanten i rommet når vi snakker generelt og legger strategi.

Folk er svært ulike, og motivasjonen for å være på jobb er ikke jevn fordelt. Noen kommer på jobb når det rusker litt, andre ikke. For meg er egentlig langtidsfravær det enkleste å forholde meg til og det som sliter minst på kollegaer - egenmeldinger og kort fravær er det tøffeste i hverdagen.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Jeg må ha dette inn med teskje:

Mener du at de som tjener over 6G ikke skal få full sykelønn, mens alle under skal få? Og at man altså skal få maks 6G i sykepenger?

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Jeg tjener over 6G og får lønn fra arbeidsgiver (som får refundert fra NAV). Jeg får full lønn.

Det er arbeidsgiveren din som betaler mellomlegget. NAV betaler ikke mer enn 6G. Dette gjelder ikke bare sykepenger, men også hva du får etter fødsel for eksempel. NAVs tak er 6G okke som.

[Niobe]

Jeg tror vi har fått stadfestet taket på 6G nå.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tror vi har fått stadfestet taket på 6G nå.

Jeg så ikke at det var en side tre da jeg svarte.

[Niobe]

Det skader jo ikke å få ting bekreftet fra flere hold.

[Charlie]

Full lønn under sykdom og barselpermisjon er en schlager i tariffavtaler.

Ellers er det prosjekter på gang i samarbeid mellom NAV og arbeidslivet om bl.a. rygglidelser og annet. Er det iBedrift det heter? Vi har i hvert fall kontaktpersoner i avdelingene hos oss som går på opplæring for å kunne rådgi kollegaer osv. foruten div. IA-tiltak som trening i arbeidstiden osv. Hvor stor effekt det har hatt, det vet jeg ikke. Men mitt inntrykk er at dialogmøter har effekt. Ikke pga sitt innhold, men fordi mange brått blir friskere når de får innkalling til møte. Hvilket vel illustrerer poenget ganske godt.

Ellers må jeg si min rygghistorie fikk noen selsomme utslag. Jeg ble bedt av lege å dra på ryggskole, og måtte kjøre flere mil hver vei til det (enda bilkjøring ellers var det det ble advart mest mot) for at noen fysioterapeuter skulle fortelle meg noe jeg hadde søkt opp på Google for lenge siden, mens fysioterapeuten jeg mente jeg trengte, sa at det var noe jeg måtte lære å leve med, men jeg kunne få komme til samtaler. Yeah, right. Lett for meg, jeg aksepterer ikke nødvendigvis premissene, kan legge ansvar på systemet og hadde mulighet til å finne meg en god massør istedetfor. Men for en som har respekt for autoriteter kunne det vært ganske knusende. Det er noen ting som ikke fungerer i forhold til å peke ut veien for pasienten og gi h*n et kjærlig lite puff. Det krever gode fastleger.

Helt enig med det flere skriver, fysisk aktivitet og sosialisering er veldig viktig for både muskel/skjelett og lette depresjoner. Det burde foreskrives, og ikke være opp til den enkelte. Har man hatt det dårlig lenge, trenger man hjelp med initiativet. Man blir ikke intiativrik av å være på et dårlig sted i livet.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Helt enig med det flere skriver, fysisk aktivitet og sosialisering er veldig viktig for både muskel/skjelett og lette depresjoner. Det burde foreskrives, og ikke være opp til den enkelte. Har man hatt det dårlig lenge, trenger man hjelp med initiativet. Man blir ikke intiativrik av å være på et dårlig sted i livet.

Amen.

[Niobe]

Det varierer jo også hvordan det regnes sykefravær (egenmeldinger). På mannen min sin arbeidsplass har de 8 egenmeldingsdager, og de har lov å føre enkelttimer, halve dager osv. Det gjelder også for sykt barn. Erfaringen er at det ikke fører til mer fravær, men mindre.

[Guava]

Ansvarsfølelse har mye å si, men også konsekvenser av fravær. For min del er det en plage å være borte fra jobb noen dager. Det medfører masse styr og også en del ekstra arbeid når jeg kommer tilbake.
Korttidsfraværet hos oss er veldig lavt.
Det er mye enklere å være borte om man vet at jobben blir gjort og at det ikke får direkte konsekvenser for en selv.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Interessant diskusjon.



Har vært noen år i arbeidslivet og ser at det er ulike grenser hos folk. Noen er borte pga bad hairday så å si, mens andre spyr av migrene om morran og kommer på jobb etter lunsj. Det har noe med ansvarsfølelse for oppgavene sine å gjøre også, tror jeg.

For nokre år sida hadde eg ei på gravid dame på kontoret som lurte kva ho skulle gjere med nettopp morgenkvalme. Eg ba henne stemple sjuk på jobb timar på morgonen og så komme når ho var i stand til det. "Men det går ikkje an!" fekk eg då vite frå lønning. Sjuk på jobb er kun lov mot slutten av dagen. Det blei lov då for å seie det slik, men eg tenker det er eit godt døme på kva arbeidsgivar kan gjere for å hjelpe folk på jobb.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det varierer jo også hvordan det regnes sykefravær (egenmeldinger). På mannen min sin arbeidsplass har de 8 egenmeldingsdager, og de har lov å føre enkelttimer, halve dager osv. Det gjelder også for sykt barn. Erfaringen er at det ikke fører til mer fravær, men mindre.

Det er IA-avtalen og da virker den etter hensikten. Det var hele poenget at folk bare skulle ta ut det som var nødvendig.

For noen var det sånn at når man først hadde tatt en tredagers kunne man like godt bli hjemme alle tre dagene selv om man bare trengte to, for da var tredagersen brukt opp allikevel. Men de som tenker/tenkte sånn bruker kanskje opp alle 24 dagene nå?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg har 15 år med sykmeldingsoppfølging, handlingsplaner for lavere sykefravær, tett samarbeid med NAV, aktiv bruk av BHT og forsøk på å virkelig være en inkluderende arbeidsgiver bak meg.One size does virkelig NOT fit all, og det blir svært ofte til at jeg føler vi sitter og lager planer og strategier RUNDT elefanten i rommet når vi snakker generelt og legger strategi.

Folk er svært ulike, og motivasjonen for å være på jobb er ikke jevn fordelt. Noen kommer på jobb når det rusker litt, andre ikke. For meg er egentlig langtidsfravær det enkleste å forholde meg til og det som sliter minst på kollegaer - egenmeldinger og kort fravær er det tøffeste i hverdagen.

Det er veldig sant. Og her vil eg tru det er ei ekstra utfordring at ein ikkje kan snakke om sjukemeldingsårsak på samarbeidsmøter, utan samtykke frå pasienten. Var det ikkje ein eller annan her, som i ein liknande diskusjon fortalde om arbeidstakar som var sjukemeldt på grunn av vondt kne, medan det eigentleg handla om psykisk sjukdom?

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Helt enig med det flere skriver, fysisk aktivitet og sosialisering er veldig viktig for både muskel/skjelett og lette depresjoner. Det burde foreskrives, og ikke være opp til den enkelte. Har man hatt det dårlig lenge, trenger man hjelp med initiativet. Man blir ikke intiativrik av å være på et dårlig sted i livet.

Det der er viktig! Mi erfaring er at dei som følgjer opp på DPS jobber mykje med dette. Men det er jo først etter at ein er ferdig med ventelistene at ein kjem dit.

Sjølv om eg trur min personlege sjukdom handler om tyngre ting enn det det vises til i diskusjonar om lettare psykisk sjukdom, er rutiner avgjerande. Og eg trur mennesker treng rutinar. Folk som går på jobb får det automatisk. Og når ting er kaotiske på innsida er ytre struktur endå viktigare. Mi erfaring er at det fokuseres mykje på søvn, kosthold, fysisk aktivitet og å gjere andre ting enn å bare vere pasient, over heile linja, både i førstelinjetenesten og hos spesialister.

Likevel er det viktig å halde fram at sjølv om mange blir betre av dette, er det ikkje slik at ein nødvendigvis blir frisk kun av rutiner.

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Interessant diskusjon.

Jeg er for kortere ventetid. Var sykmeldt en gang for lenge siden, og etter fire mndr var jeg så lei av å være hjemme at jeg trasset meg på jobb igjen - fremdeles i behandlingskø. Det skjedde nada på de fire månedene.

Har vært noen år i arbeidslivet og ser at det er ulike grenser hos folk. Noen er borte pga bad hairday så å si, mens andre spyr av migrene om morran og kommer på jobb etter lunsj. Det har noe med ansvarsfølelse for oppgavene sine å gjøre også, tror jeg.

Ventelister utgjer utruleg mykje. Eg har nesten brukt opp ein heil AAP-periode på ventelister og utredningar og flytting til nye ventelister. Behandlaren min sa noko om det i sommar, at ho såg føre seg eit treårig løp, men at eg nå hittil har brukt mykje tid før eg kom i gang med retta og strukturert behandling nå i vår, så at det var rimeleg å snakke om to- tre år frå nå.

Dette trur eg handler om organisering i helsetenesten. Viss ein er henvist til ein reumatolog og det ikkje er nokre funn der, blir det ny runde for å komme til fys.med. Det burde vere meir samarbeid på tvers av avdelingar og moglegheit for å få sjekke ein ting hos fleire samtidig. Magesmerter er jo ein av dei tinga der ein må ut og inn mellom indremedisin og urologi og gynekologi, i staden for effektiv utredning av eit problem som kan ha fleire forklaringer.