Helt husmorhappy

[Malama]

Det er slett ikke slik at alle har rett på trygd selv om de av ulike årsaker har håpløse skolisser, ikke borrelås. Det kan være jobbsituasjonen eller privatsituasjonen, et krevende barn uten en diagnose, eller med en diagnose som ikke gir slike rettigheter, men likevel krever en del. Det kan være syke foreldre som man nødt til å ta ansvar for på et vis eller et annet, det kan være større eller mindre fartsdumper på veien, som aldri kommer til å ha noe med NAV-rettigheter å gjøre, men som gjør det mest fornuftig å ikke jobbe 100% for en kortere eller lengre periode.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Det er slett ikke slik at alle har rett på trygd selv om de av ulike årsaker har håpløse skolisser, ikke borrelås. Det kan være jobbsituasjonen eller privatsituasjonen, et krevende barn uten en diagnose, eller med en diagnose som ikke gir slike rettigheter, men likevel krever en del. Det kan være syke foreldre som man nødt til å ta ansvar for på et vis eller et annet, det kan være større eller mindre fartsdumper på veien, som aldri kommer til å ha noe med NAV-rettigheter å gjøre, men som gjør det mest fornuftig å ikke jobbe 100% for en kortere eller lengre periode.

Men det kan da vel også være slik at man rett og slett ikke prioriterer å jobbe når man ikke må, selv om man hverken er syk, har syke barn, pleier gamle foreldre eller har noen andre "skolisser".

Jeg forsto det slik at det var denne slags gruppen (godt representert av Mrs Hæppimuffin) det var snakk om i utgangspunktet.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Men det kan da vel også være slik at man rett og slett ikke prioriterer å jobbe når man ikke må, selv om man hverken er syk, har syke barn, pleier gamle foreldre eller har noen andre "skolisser".

Jeg forsto det slik at det var denne slags gruppen (godt representert av Mrs Hæppimuffin) det var snakk om i utgangspunktet.

Det var vel det artikkelen i HI handlet om, men så begynte ganske så generelle kommentarer om det å jobbe redusert eller være hjemmeværende å hagle inn.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg forsto det slik at det var denne slags gruppen (godt representert av Mrs Hæppimuffin) det var snakk om i utgangspunktet.

Jeg også.

Jeg syns det er veldig fint at man kan se flere sider av en sak, og det er bra å bli bevisstgjort på at ting ikke alltid er slik det kan virke utenifra, men av og til er det litt slitsomt å forholde seg til alle tenk om"-scenarier, når det helt klart ikke er det vi snakker om.

[Lykken]

Ja, så da prater vi kun om Mrs Happymuffin og ikke de med rett til trygd eller alle de midt i mellom.
Hvis man blir lykkelig av Mrs Happymuffin og har mulighet til å velge det for en periode, så vær så god. Det ser ut som disse to tannlegene har inntekt nok samlet til å skatte nok til samfunnet og i tillegg har råd til privat pensjonssparing.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Hvis man blir lykkelig av Mrs Happymuffin og har mulighet til å velge det for en periode, så vær så god.

Nemlig!

Jeg syns det blir for dumt med den ensidige fordømmelsen av at noen velger å være hjemme en periode av livet sitt.

Hadde det vært det samme ensidige hylekoret dersom Mr Happymuffin fant ut at han ville være hjemme, bake muffins, stelle hus og passe barn en stund, og lot kona passe jobb og karriere?

Hyles det bare fordi det er enkelte kvinner som velger slik?

Hvor blir det av valgfriheten til kvinnen om et av valgene - det å vaske stua på heltid - ikke blir stuereint lenger?

[Olympia]

Poenget er at det for de allerfleste ikke dreier seg om reell valgfrihet. Det føles kanskje slik, men det er mange som har fått oppleve hvor dyrekjøpt friheten var når de står nyskilt og med store økonomiske vanskeligheter på grunn av dette "valget".

Mrs Hæppimuffin er forsåvidt ikke representativ at all, som har en utdanning og en jobb som gjør at hun selv etter en skilsmisse likevel ganske fort ville kommet opp på et inntektsnivå igjen som ville gjort at hun ikke ville hatt problemer med å forsørge en familie og ta opp lån. Mange andre kvinnervil aldri komme dit igjen.

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Poenget er at det for de allerfleste ikke dreier seg om reell valgfrihet. Det føles kanskje slik, men det er mange som har fått oppleve hvor dyrekjøpt friheten var når de står nyskilt og med store økonomiske vanskeligheter på grunn av dette "valget".

Mrs Hæppimuffin er forsåvidt ikke representativ at all, som har en utdanning og en jobb som gjør at hun selv etter en skilsmisse likevel ganske fort ville kommet opp på et inntektsnivå igjen som ville gjort at hun ikke ville hatt problemer med å forsørge en familie og ta opp lån. Mange andre kvinnervil aldri komme dit igjen.

Det er nettopp det.
Frua her tjente jo nok slik det var også. Hun vil være sikret dersom ekteskapet ryker. Men de fleste hjemmeværende er da altså for dårlig sikret.

Jeg er igrunnen forundret over at det vekker så såre følelser at man mener at begge partnere i et forhold skal sikres så begge er økonomisk likestilte innen familien sin?

[Pebbles]

Greit nok at denne tråden handler om mrs Happymuffin, men kie samler noen tråder og sier noe tydelig om holdninger hun har plukket opp i ulike tråder over litt tid, og det synes jeg var helt på sin plass.

Vi er ikke akkurat ukjent med tråder som tar avstikkere her inne, og avstikkeren kan vel like gjerne være seriøs som fjas.

[Acsa]

Men Inagh, hvis du leser innlegget mitt lenger oppe i tråden, så mener jeg at det er "systemet" og ikke bare individuelle valg når de alltid er kvinnen som er hjemme. Og det er det jeg protesterer mot - mangelen på likelønn, manglende forventninger fra arbeidsgiver om at menn vil være hjemme hos barna sine osv. Derfor er det ikke et like stort problem om mannen velger å være hjemme, for det er ikke et valg han er ledet inn i av forventninger i samfunnet og kjønnsroller.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er igrunnen forundret over at det vekker så såre følelser at man mener at begge partnere i et forhold skal sikres så begge er økonomisk likestilte innen familien sin?

Mens jeg er skikkelig forundret over at det er det du tror man reagerer på? Du har altså ikke lest de nedlatende innleggene utover i tråden? Eller har du lest dem med andre briller, kanskje? Mulig vi feks. leser Mims innlegg forskjellig. Ingen her i tråden er vel uenige i at man bør sikre seg økonomisk.

[Acsa]

Og Mim, som jeg er så veldig enig med i prinsippene i dette - svarene dine bærer veldig preg av at du legger til grunn at det er to foreldre i denne familien, at begge to er 100% funksjonsfriske fysisk og psykisk, at ungene ikke har noen spesielle behov - og kanskje også at de har en jobb hvor de ikke kommer hjem etter en lang arbeidsdag med fysisk arbeid, etterfulgt av lang reisevei, og hvor det verker i hele kroppen.

Og det er greit at du legger det til grunn, for det er den virkeligheten artikkelen framstiller. Men menneskene som leser disse innleggene lever ikke i en ukebladartikkel, de lever liv hvor kanskje en eller flere av forutsetningene over ikke er oppfylt. Og da blir det litt krast.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Mens jeg er skikkelig forundret over at det er det du tror man reagerer på? Du har altså ikke lest de nedlatende innleggene utover i tråden? Eller har du lest dem med andre briller, kanskje? Mulig vi feks. leser Mims innlegg forskjellig. Ingen her i tråden er vel uenige i at man bør sikre seg økonomisk.

Likevel lar hundre, tusen eller hundretusenvis av kvinner (i litt større perspektiv) være å sikre seg økonomisk.

Kanskje Mim ble rett og slett provosert av Hæppimuffin og hennes tilhengere som fremstiller det å være hjemme og kose seg med sine barn som en PROBLEMFRI greie, som er helt naturlig for mange å velge og som det ikke skal stilles spørsmålstegn ved.

Er det virkelig slik at brorparten av alle som ønsker å jobbe redusert er kvinner, og ikke menn? Jeg mener at man må være utrolig naiv for å tro dette.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Det er slett ikke slik at alle har rett på trygd selv om de av ulike årsaker har håpløse skolisser, ikke borrelås. Det kan være jobbsituasjonen eller privatsituasjonen, et krevende barn uten en diagnose, eller med en diagnose som ikke gir slike rettigheter, men likevel krever en del. Det kan være syke foreldre som man nødt til å ta ansvar for på et vis eller et annet, det kan være større eller mindre fartsdumper på veien, som aldri kommer til å ha noe med NAV-rettigheter å gjøre, men som gjør det mest fornuftig å ikke jobbe 100% for en kortere eller lengre periode.

Jeg tolkt Kies innlegg som et svar på Mims generelle påstander om folka arbeidskapasitet og plikt til å bidra i samfunnet, og da i form av inntektsgivense arbeid.

Selv er jeg fulltidsstudent nå og dermed er jeg vel strengt tatt ikke hjemmevæende lengre, men jeg mener like fullt at man må være i sin fulle rett å selv bestemme hvordan man legger opp livet sitt, enten man er mann eller kvinne. Ikke alle har en familiesituasjon som gir en rett på offentlige ytelser, men kan like fullt ha behov for å kutte ned på arbeidstiden.

Men om vi bare skal diskutere dama i artikkelen så tenker jeg som så at det ikke er et liv jeg hadde orket, men om hun trives, så fint for henne. Hvis dama hadde hode til å komme inn på tannlegestudiet er jeg temmelig sikker på at hun har hode til å regne seg fram til de grepene som må tas for at hun ikke sitter igjen med svarteper om ekteskapet ryker. Helt ærlig ville jeg bekymret meg mer om det var ei uten utdannelse og med mann som heller ikke tjente så veldig mye. Sånn med tanke på hva som ville skje hvis hun ble alene. Og nei, ikke fordi hun trenger å være dummere sånn iq-messig, men med tanke på det å ha bein å stå på.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Vi er ikke akkurat ukjent med tråder som tar avstikkere her inne, og avstikkeren kan vel like gjerne være seriøs som fjas.

Det er selvfølgelig greit med avstikkere, og veldig gjerne seriøse avstikkere. Problemet med kie sitt innlegg slik jeg ser det, er at hun redefinerer hele grunnlaget for diskusjonen. Og da blir mange tidligere svar litt rare. En veldig god start for en fruktbar - men kanskje ikke så underholdende - diskusjon er at man er enig om hva man diskuterer.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er igrunnen forundret over at det vekker så såre følelser at man mener at begge partnere i et forhold skal sikres så begge er økonomisk likestilte innen familien sin?

Det er vel heller karakteristikkene av folk som er deltidsarbeidene som "dumme som brød" (eventuelt muffins) som vekker reaksjonene, heller enn faktadelen.

[Dronningen]

Jeg skulle gjerne vært mer hjemme. Er trøtt og lei til tider. Vil ha mer tid til andre ting. Blir så daff av å være sliten at vi ikke gidder verken rydde eller vaske eller ordne noe særlig. Man bare "fungerer".

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Er det virkelig slik at brorparten av alle som ønsker å jobbe redusert er kvinner, og ikke menn? Jeg mener at man må være utrolig naiv for å tro dette.

De fleste er vel klar over at dette oftest er et økonomisk spørsmål. Mannen tjener som regel mest, ergo jobber han mest. Sånn er det desverre her også, men det er min egen feil. :etterpåklok:

[Olympia]

Jeg tror ikke det er så enkel, Iset. Det er nok gamle mønstre mer enn bare tallene på lønnslippen.

Jeg hadde i hvert fall ikke latt meg avspise med at "jeg tjener minst ergo bør jeg være hjemme". Da hadde jeg nok heller forandret en del på diverse andre utgiftsposter slik at fordelingen ville vært mer rettferdig, eller krevd innbetaling til pensjonskonto.

[Harriet Vane]

Men hvordan i alle dager sikrer man seg økonomisk dersom man i en alminnelig gjennomsnittslønnet damejobb velger å jobbe ENDA mindre? Damer tjener i snitt 65 % av det menn gjør, fordi de jobber redusert og fordi timelønnen er 85 % av en mannetimelønn. Det er knapt en muffinshappy dame som sparer, eller har gode ordninger, jeg synes i hvertfall at nesten hver gang temaet er oppe, så kommer de happy-go-lucky-muffinsene og sier at "vi lever her og nå, hvem bryr seg vel om morgendagen, han kommer ALDRI til å gå fra meg og alt er så fint" og litt senere lager de tråder om "han forlater meg og kaster meg ut og jeg har ingenting og han tar huset og uææææ".

Jeg synes:
Folk må gjerne ta irrasjonelle og dumme valg.
De må tåle å høre at valgene er dumme og irrasjonelle.
Folk som er arbeidsføre bør jobbe.
Det finnes en rekke unntak fra setningen over.
Jeg gidder ikke liste opp alle unntakene.
Folk som forsøker å vri ting jeg sier på en slik måte at de muligens - med litt strev - kan føle seg truffet, gjerne i et tenkt scenario, bør kanskje bake et par gode muffinser, og ta seg en kopp te.

Sånn. Hopp i havet. With love.

Jeg er ikke uten serviceinnstilling, så her har dere en deilig oppskrift på muffins. Kan kombineres med full stilling og flere barn om ønskelig.

Sjokomuff

120 g smeltet smør
2 egg
2, 5 dl kefir

230 g hvetemel
60 g bakekakao

260 g brunt sukker (mucovado eller rårør)
1 ts bakepulver
1 ts natron
150 g 70 % sjokolade, hakket.

Bland alt det våte og alt det tørre hver for seg, bland og så lite som mulig, ha i 10 store former, ca 2/3 fulle, stek i underkant av 20 min, midt i ovnen på 175 C.

En deilig glasur er philadelphiaost, blandet med den siste halve sjokoladeplaten (smeltet og litt avkjølt), litt smør og litt melis. En dæsj på hver. En skvis sitron gjør alltid ting bedre og har du en økositron, så river du litt skall oppi også. Bliss!

[Milfrid]

Diskusjonen var egentlig ganske fin helt til Mim kom inn med sin fine fasit for hvordan alle med vet i skallen burde legge opp livet sitt og det ble begrunnet med samfunnsansvar, arbeidskapasitet og hvor smarte man var, sånn helt fritt sitert. Så jeg synes egentlig ikke det var Kie som endret hva som ble diskutert.

Og ellers enig i at jeg overhode ikke har problemer med argumentene om at man bør ha økonomiske kriterier på stell før man velger å jobbe redusert eller ikke i de hele tatt. Jeg er helt enig. Det jeg ikke er enig i er at alle bør jobbe så mye de kan og at de som ikke gjør det er sånn ca en vorte på samfunnets rumpe. At man må være både dum og lat om man ikke ser vitsen med å jobbe 100% når man ikke er økonomisk avhengig av det.

Men det har kanskje litt med det politiske synet å gjøre. Jeg har venner ("venner"?) som mener man bør skamme seg litt om man tjener mer enn man strengt tatt trenger for å leve et A4-liv. Og såklart, i det perspektivet tar det seg ikke ut at man har nok penger til å klare seg like godt og bedre med redusert lønn, enn det andre klarer på 100%. Da henger det kanskje på greip å si at man snylter og ikke er til samfunnsnytte, selv om man økonomisk bidrar minst like mye til fellesskapet .