Skolevesker til 11000

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Du/dere føler dere veldig fine i den, andre ville kanskje følt seg harry i den, nettopp fordi den sender ut noen signaler; feks "jeg går med dyre plagg/vesker, jeg synes det er verdt å bruke mye penger på". Jeg tror ikke man blir enige i denne diskusjonen. Noen synes bare det er for dumt å bruke 7000 på en jakke som har like god kvalitet som en jakke til 500 eller 2000. Sånn er det bare.

Ærlig talt.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Kanskje ikke de du studerte med brukte merkeklær for å hevde seg selv, men det er jo et faktum at mange gjør det for nettopp å hevde seg selv. Det er da det bikker til harry, spør du meg. Og når man ikke vet at det ikke bare er for alle å spleise noen titusener selv, ja da ha man jo gått glipp av noen vesentlig om hvordan verden fungerer for noen. Men jeg tviler ikke på at slike også er hyggelige folk, det tror jeg de fleste skjønner.

Selvfølgelig har de gått glipp av noe vesentlig. Det tror jeg alle har når man er 18 år og beveger seg utenfor sin egent sosiokulturelle boble. Vi gjorde oss skyld i noen sosiale brølere i byen vi fra bøgda også for å si det sånn.

[Bluen]

Jeg tror jeg skjønner hva Ine mener - for meg sender en slik jakke ut noen signaler som gjør at jeg aldri, aldri ville ha tatt den på meg, og langt mindre følt meg bekvem i den.

[apan]

Jeg synes jo det illustreres helt greit i tråden hvorfor det nå faktisk er så mange unge som har dyre klær jeg. Det er jo opp til flere som tydelig synes at en jakke til 7000 og dets like er "noe man kan unne barnet en gang i blant", "noe barnet fortjener å ha råd til når det ikke går i kiosken", "noe som kan være verdt det når den brukes i flere år", "noe som er litt unødvendig men som man godt kan kjøpe til barnet en gang i blant siden det er et stort press om å være en del av gjengen". Det er jo akkurat slike holdninger som gjør at såpass mange unge faktisk HAR et enormt forbruk.

Selvsagt kan man kjøpe noe som er litt dyrt en gang i blant, men 7000 for en jakke og 11000 for en veske er ikke LITT dyrt. Det er hinsides og tilsvarer en måneds matbudsjett for familien vår.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvis man tar ett skritt tilbake og ser på ulike miljøer er det vel liten tvil om at det finnes miljøer i dette landet hvor det er mye penger også blant ungdom. Men dette er områder hvor det også er mye penger. Flytter du dette merkepresset til et annet sted med mindre penger vil det vel oppleves som mye mer problematisk tenker jeg. Og flytter du groruddalens merkepress til et bydesamfunn der det er virkelig lite penger vil dette på tilsvarende måte oppleves som et problem. Det betyr ikke nødvendigvis at miljøet er verre å være i hvis du tilhører samme sosioøkonomiske gruppe som de som setter standard.

Det en del ser ut til å glemme er at feks Bærum er en liten kommune, arealmessig sett. Også i Bærum er det flyktninger, enslige mødre som jobber som assistent i barnehage og uføretrygdede. Og barna til disse sliter, fordi så mange fremstår så HIMLA vellykkede. En ting er presset de kan oppleve, slik andre opplever rundt i landet. En annen ting er presset man føler når man møter andre folk og sier hvor man kommer fra, og med en gang får trykt "villa - visa - volvo - pappa betaler/ Bærum-blærum" nedover ørene.

Jeg var en slik ungdom, og det var ikke alltid så gøy å føle på kroppen. Greit nok hadde vi ikke alltid råd til ferie, men å i tillegg skulle forsvare overfor fremmede hvorfor "vi" var så snobbete og høyt på strå var vanskelig. Og da blir man noen ganger ekstra blærete, for alt annet man sier vil ingen høre på. Selv om man aldri fikk en eneste Levis-bukse og kun har et par Isba kjøpt på loppis (der man selv jobbet for å ha råd til å dra på klubbens sommerleir).

[Katta]

Digresjon: Det første jeg oppdaget på FP var ikke velformulerte meninger og interessante diskusjoner, det var barneklærshoppingtråden. Jeg var imponert over mengden barnemerkeklær som ble kjøpt inn. /digresjon.

Jeg synes egentlig ikke det er så rart at noen tar seg råd til dyre jakker til tenåringer. Har man råd så har man råd, og hvis man har såpass mye penger at 7000 kr ikke virker helt hinsides er det kanskje noe man opplever som greit for å få det man ser på som virkelig pent og med god kvalitet? Jeg tenker jo også litt sånn, jeg kjøper ikke de billigste parkdressene til ungene for eksempel. Jeg kjøper de jeg har erfaring med at er bra selv om de koster det dobbelte. Fordi jeg ikke merker den helt store forskjellen på privatøkonomien om jeg velger parkdress til 700 eller 1500 kr. Jeg synes ikke det er vanskelig å se for meg det samme opplegget med større pengesummer hvis man har mer penger.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Der er jeg uenig med deg. Faktisk. Vi har god råd, men jeg vil ikke være den som er med å drar opp nivået for hva barna skal ha eller være med på. Foreløpig er de så små (6 og 8) at det ikke er opptatt av klær og utstyr. De går mye i arvetøy og synes det er stas. For meg er det rett og slett et mål å oppdra barn til tenke at det ikke er behov for "alt" av klær og utstyr. At det går an å være med på aktiviteter uten å ha alt det siste og beste. At klær brukes til de er utslitt eller man vokser fra dem. Dette praktiserer vi selv også. Vi er vel snart den siste familien som ikke har flatskjerm, men vi bytter ikke ut TVen før den går i stykker.

Det betyr ikke at vi ikke kommer til å følge med på hva "alle andre" har. Det er ikke sånn at våre trenger å være de siste som får mobiltelefon, eller at de skal bli ertet for alltid å gå i arvetøy som er lappet og utslitt. Men jeg vil ikke være den som er "driveren" i kles- og utstyrsmaset.

Vet du, jeg tror ikke vi er uenige i det hele tatt. Jeg sier ikke at barna skal "ha alt det siste og beste" hele tiden. Alt jeg sier er at det går an å la et barn/ungdom få en dyr jakke og likevel bry seg om de sosiale forskjellene her i verden. For å si det sånn: Hvis min pode hadde fått en slik jakke av oss (la oss nå si at vi betalte hele jakken også UTEN at poden måtte bidre noe selv i det hele tatt), så hadde dette også fått konsekvenser for hva poden hadde fått resten av det året også for å si det sånn. Jeg synes ikke dette nødvendigvis er ensbetydende med at man drar opp nivået for hva barna kan få eller være med på i den store sammenhengen.

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg tror jeg skjønner hva Ine mener - for meg sender en slik jakke ut noen signaler som gjør at jeg aldri, aldri ville ha tatt den på meg, og langt mindre følt meg bekvem i den.

Men det er du; en voksen person med den selvtiliten og livserfaringen en voksen har. Vi snakker ikke her om hva voksne folk legger i det å bruke en slik jakke, og i å bruke så mye penger på en slik jakke. Vi snakker om ungdommer som fremdeles er der at ytre ting betyr noe innimellom.

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg synes jo det illustreres helt greit i tråden hvorfor det nå faktisk er så mange unge som har dyre klær jeg. Det er jo opp til flere som tydelig synes at en jakke til 7000 og dets like er "noe man kan unne barnet en gang i blant", "noe barnet fortjener å ha råd til når det ikke går i kiosken", "noe som kan være verdt det når den brukes i flere år", "noe som er litt unødvendig men som man godt kan kjøpe til barnet en gang i blant siden det er et stort press om å være en del av gjengen". Det er jo akkurat slike holdninger som gjør at såpass mange unge faktisk HAR et enormt forbruk.

Jeg må si at jeg undres veldig når det er så mange i denne tråden som mener at det å få en jakke til 7000 kroner automatisk gjør at man ikke kan styre sin egen økonomi. I min verden er det sånn at man ikke lærer å styre økonomien sin ut fra hva man får eller får lov å bruke pengene sine på når man er ung. Det styres av hvilken oppdragelse man får ellers.

Som jeg har nevnt før fikk både jeg og min søster innimellom dyre ting som mine foreldre egentlig ikke hadde råd til å gi oss. Vi ble ikke uansvarlige økonomisk av den grunn. Når jeg skulle flytte hjemmefra for å gå siste år på skolen i en annen by, og bo på hybel, satt jeg og min far sammen og satte opp budsjett for hele skoleåret og sammen disponerte vi alle lånekassepengene mine (hele 50 000 kroner) på de forskjellige postene som husleie, mat, transport osv. Og da jeg kom hjem fra endt utdanning, fikk jobb i hjembyen min og en periode bodde hjemme hos mine foreldre mens jeg hadde egen inntekt, måtte jeg betale husleie hjemme. Dette er to eksempler på oppdragelse og måter mine foreldre sørget for at jeg fikk et bevisst forhold til pengebruk på.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Digresjon: Det første jeg oppdaget på FP var ikke velformulerte meninger og interessante diskusjoner, det var barneklærshoppingtråden. Jeg var imponert over mengden barnemerkeklær som ble kjøpt inn. /digresjon.

Jeg synes egentlig ikke det er så rart at noen tar seg råd til dyre jakker til tenåringer. Har man råd så har man råd, og hvis man har såpass mye penger at 7000 kr ikke virker helt hinsides er det kanskje noe man opplever som greit for å få det man ser på som virkelig pent og med god kvalitet? Jeg tenker jo også litt sånn, jeg kjøper ikke de billigste parkdressene til ungene for eksempel. Jeg kjøper de jeg har erfaring med at er bra selv om de koster det dobbelte. Fordi jeg ikke merker den helt store forskjellen på privatøkonomien om jeg velger parkdress til 700 eller 1500 kr. Jeg synes ikke det er vanskelig å se for meg det samme opplegget med større pengesummer hvis man har mer penger.

på Katta. Eg har venta på dette innspelet. Kva er egentlig forskjellen på å velge Reima til 2åringen og CG til 15åringen?

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg synes jo det illustreres helt greit i tråden hvorfor det nå faktisk er så mange unge som har dyre klær jeg. Det er jo opp til flere som tydelig synes at en jakke til 7000 og dets like er "noe man kan unne barnet en gang i blant", "noe barnet fortjener å ha råd til når det ikke går i kiosken", "noe som kan være verdt det når den brukes i flere år", "noe som er litt unødvendig men som man godt kan kjøpe til barnet en gang i blant siden det er et stort press om å være en del av gjengen". Det er jo akkurat slike holdninger som gjør at såpass mange unge faktisk HAR et enormt forbruk.

Selvsagt kan man kjøpe noe som er litt dyrt en gang i blant, men 7000 for en jakke og 11000 for en veske er ikke LITT dyrt. Det er hinsides og tilsvarer en måneds matbudsjett for familien vår.

Men sjølv om DU med ditt forbruk og økonomi syns det er hinsides så treng jo ikkje det vere fasiten?

[Ine]

Njulaif: du sier du og søsknene dine fikk ting foreldrene deres ikke egentlig hadde råd til. Men da du ble 18 lærte foreldrene dine deg økonomi.

Poenget er vel at mange vil lære barna dette litt tidligere, ved å feks unngå å handle på kreditt mens barna er små/unge. Og vise barn/ungdom at dyre merkeklær ikke er mer verdt enn å ha en sunn økonomi som familie.

[Røverdatter]

Jeg er vokst opp i en familie med veldig mye bedre økonomi enn nesten alle andre jeg kjente, jeg fikk masse fint og har hatt økonomisk støtte hjemmefra som andre bare kan drømme om i hele ungdommen og delvis i studietiden og har likevel hatt full kontroll på egen økonomi fra jeg begynte et selvstendig liv. Jeg syns likevel ikke det at det gikk bra med meg er noe fruktbart argument når det er et økende samfunnsproblem at ungdom ikke betaler kredittgjeld, tar opp forbrukslån og får stadig høyere inkassogjeld.

Det er ikke så vanlig at ungdom kan oppretteholde forbruksvanene de har med seg hjemmefra når de flytter ut og er i etableringsfasen, og det er der jeg mener at man må være bevisst som forelder. Selv om man har råd til å kjøpe jakke for 7000 kr. så er det kanskje ikke det lureste man kan gjøre. For en så dyr jakke er et rent luksusprodukt og ikke noe som man strengt tatt trenger. Det er viktig å ha det i bakhodet syns jeg - hva som er forbruk og hva som er behov. Særlig i dag når det er stadig enklere å ta opp masse gjeld til rent forbruk og hvor det viser seg at det er flere og flere som sliter med å betjene forbruksgjeld i ung alder.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Njulaif: du sier du og søsknene dine fikk ting foreldrene deres ikke egentlig hadde råd til. Men da du ble 18 lærte foreldrene dine deg økonomi.

Poenget er vel at mange vil lære barna dette litt tidligere, ved å feks unngå å handle på kreditt mens barna er små/unge.

Jeg sa ikke at jeg lærte om økonomi først når jeg ble 18 år, jeg nevnte ikke en alder i det hele tatt. Jeg trakk fram et par eksempler på hva mine foreldre gjorde overfor meg og min søster for å bevisstgjøre oss ang økonomi. Det har hele tiden vært gjort grep, tilpasset aldersnivå, for å lære oss verdien av penger. Jeg kunne like godt ha trukket frem eksempelet om at jeg fikk 10 kroner i lommepenger hver lørdag da jeg var 6 år, og at jeg fikk lov å bruke maks halvparten av dette på lørdagsgodterier, mens resten måtte puttes på sparebøssen. Eller at måtte spare lommepengene mine selv for å få en høyt ønsket gul Sony Walkman (vanntett og greier! :lykke: ).

Og det var ikke slik at vi fikk slike ting som egentlig var litt for dyre hele tiden heller. Jeg tror faktisk at hvis jeg bruker noen minutter på å tenke meg litt om, kan jeg klare å ramse opp alle de "luksusklærne/skoene" vi fikk som egentlig var unødvendig. Feks boblekåpe og "spissboots" til søsteren min, Levisbukse og Fjellräven sekk til meg. Pluss et par andre ting jeg må bruke litt mer tid på å tenke ut.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Njulaif, her.

Jeg må si at jeg undres veldig når det er så mange i denne tråden som mener at det å få en jakke til 7000 kroner automatisk gjør at man ikke kan styre sin egen økonomi. I min verden er det sånn at man ikke lærer å styre økonomien sin ut fra hva man får eller får lov å bruke pengene sine på når man er ung. Det styres av hvilken oppdragelse man får ellers.
.

Jeg ser ikke at noen sier det du påstår her, men at mange her diskuterer på overordnet nivå, ikke din familie og dine valg. Jeg tror det blir vanskelig å diskutere om alle tar det som blir lagt frem som kritikk av egne barn og liv.

Det er greit at dette funker i din verden, men Statens institutt for forbruksforskning sier jo at det er en sammenheng her, forbruk av luksus (varer og tjenester) er et problem for mange unge. De ser ikke at de ikke har råd når mors og fars lommebok ikke lenger kan støttet dem, og penser over på kreditt. Forskningen har nok neppe tatt for seg hvert enkelt tilfelle av jakkekjøp på FP.

[Olifant]

Jeg har en halvsøster som er 17 år yngre enn meg og jeg ser at vi den erden hun som tenåring forholder seg til er helt annerledes den jeg måtte frholde meg til.

Jeg vokste opp som enebarn på 80- og 90-tallet og var nok til tider litt bortskjemt. Men jeg tror jeg måtte mase i to år før jeg fikk min første Levis-bukse og halvparten av merkene som nevnes her inne har jeg aldri hørt om (Oppvokst øst for Oslo )

Søsteren min har de siste årene fått Macbook, Iphone og Ipad til jul og bursdager. Hun handler konsekvent ikke på HM og andre av billig-kjedene og er mye mer opptatt av merkeklær enn jeg noen gang var og begynte allerede som 14-åring og gå i salong for å få ordnet vipper og bryn. Jeg begynte å jobbe da jeg var 14 og har alltid jobbet ved siden av skolen. Jeg ser at søsteren og mange av hennes venninner ikke jobber fordi de skal ha tid til skole og trening. Min far og hans nye samboer har en helt annen økonomi enn hva mine foreldre hadde da jeg vokste opp og det kominert med at fokus på dyre merker uten tvil har økt (ihvertfall der jeg vokste opp) gjør at min søster uten tvil får mye mer enn hva jeg fikk.

Jeg må jo si jeg undres over om de har tenkt å opprettholde pengestrømmen når hun flytter hjemmefra. Hvis ikke tenker jeg det blir en brå overgang til virkelighetens verden når man må prioritere mellom merkeklær, duppeditter, velvære, mat, strøm og transport.

Jeg har i egen omgangskrets eksempler på folk som har endt opp på gjeldsornding som nok i stor grad skyldes å ha opprettholdt et forbruk man er vant til hjemmefra uten at inntektene har strukket til. En jakke til 7000 kan kanskje synes som en uviktig ting, men jeg tenker at en 16-åring som har den jakka fort også vil øsnke seg den dyre veska og den lua til 1000-kroner og og og og og og og....... Og da tenker jeg at veien til kredittkort blir kort når pengestrømmen kuttes og man må spare selv.

Når det er sagt så ville jeg ikke nektet mine barn å kjøpe verken jakke eller veske hvis de har spart pengene selv, men jeg ville være veldig påpasselig med å formidle hva 7000 kroner tilsvarer i form av reiser og opplevelser eller evt andre ting som de kunne ønske seg og at jeg synes det er galskap å bruke en måneds matbudsjett på en jakke.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg ser ikke at noen sier det du påstår her, men at mange her diskuterer på overordnet nivå, ikke din familie og dine valg. Jeg tror det blir vanskelig å diskutere om alle tar det som blir lagt frem som kritikk av egne barn og liv.

Det er greit at dette funker i din verden, men Statens institutt for forbruksforskning sier jo at det er en sammenheng her, forbruk av luksus (varer og tjenester) er et problem for mange unge. De ser ikke at de ikke har råd når mors og fars lommebok ikke lenger kan støttet dem, og penser over på kreditt. Forskningen har nok neppe tatt for seg hvert enkelt tilfelle av jakkekjøp på FP.

Jeg diskuterer også på overordnet nivå, selv om jeg velger å ordlegge meg slik jeg gjør. Når jeg sier "i min verden", så mener jeg ikke bokstavelig talt mine private prioriteringer som sådan (selv om dette jo selvsagt påvirker mine meninger, det sier seg jo selv). Jeg kunne like gjerne sagt "jeg mener at", det betyr det samme når jeg diskuterer. Hvis det blir uklart for deg/dere så beklager jeg det.

Jeg tar heller ikke noe av det som blir sagt her som kritikk av meg, min familie, og spesielt ikke mine ikke-eksisterende barn.

Jeg sa det jeg sa i det sitatet du brukte,fordi det er slik jeg har tolket mange av utsagnene i denne tråden, selv om det ikke står det ordrett. Mulig jeg mistolker veldig selvsagt. Det skal du ikke se bort fra. Og ja, jeg setter det jo selvsagt på spissen. Det er jo lov på dette forumet føler jeg.

Jeg føler også at jeg må presisere at jeg ikke forholder meg til de få familiene (for jeg innbilder meg i min naivitet at det er snakk om få) som faktisk "tar helt av" ift kjøp av slike luksusartikler når jeg nå diskuterer dette temaet.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

på Katta. Eg har venta på dette innspelet. Kva er egentlig forskjellen på å velge Reima til 2åringen og CG til 15åringen?

5000?
Men jeg har vel lov til å uttale meg, jeg da, for jeg valgte ikke Reima til 2-åringen heller.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

på Katta. Eg har venta på dette innspelet. Kva er egentlig forskjellen på å velge Reima til 2åringen og CG til 15åringen?

Som Snipa sier, ca 5000 kroner. Og det syns jeg absolutt er en vesentlig forskjell. En annen forskjell er ytelse. Man krever mer av et plagg som skal holde varmen inne, vannet ute, tåle aking på asfalt, klatring i trær og krabbing i sandkasser enn ett som skal holde deg varm (med glidelåsen åpen) til og fra skolen.

Men selvsagt kan man få merkepress der også. Jeg reagerer særlig på historier om barnehageansatte som påstår at bare noen få merker gjelder, og det gjerne da er de dyreste.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg reagerer særlig på historier om barnehageansatte som påstår at bare noen få merker gjelder, og det gjerne da er de dyreste.

Er det virkelig noen som opplever det? Wow... Skjønner jeg har mye å "glede" meg til.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men selvsagt kan man få merkepress der også. Jeg reagerer særlig på historier om barnehageansatte som påstår at bare noen få merker gjelder, og det gjerne da er de dyreste.

Og det var egentlig poenget mitt, eg veit det skille 5000,- kroner. Men prinsippet er jo det samme; det er det som er ansett som det beste å ha. Eg ser jo at kvalitet blir dratt fram, men det er vel både testar og anna som har vist at billige barnedressar er vel så bra som dei smelldyre. Og Nøstebarn? Er virkelig den ulla så mange gangar bedre enn rema-ull eller blir Nøstebarn også en hype på linje med CG og Mulberry?

[Tussa]

Og en eventuell Nøstebarn/Reima/{insert andre kule merker som eg ikkje kan fordi det er 8 år sidan eg hadde baby}-hype er det i alle fall UTELUKKANDE foreldra som må ta ansvar for