Ved et eventuelt samlivsbrudd - hvor skulle ungene bodd?

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Ja, men jeg synes i grunn det er litt vanskelig å si det NÅ. Hva som er best for barna. For det avhenger av situasjonen før/under bruddet også. Og årsakene til det, synes jeg.

Enig. Jeg har lært meg å være forsiktig generelt med å uttale meg for bastant om hva jeg ville gjort dersomhvissåfremtifall. Det vet jeg egentlig ikke sikkert før jeg står der.

[Tuneland]

Hvis ikke mannen i så tilfelle velger å skifte jobb, må nok barna bo hoveddelen hos meg. Om han skulle skiftet jobb, hadde det kanskje blitt 50/50. Men dette er ikke gjennomtenkt, da det er langt fra et aktuelt tema.

[Tallulah]

Him, jeg syns det er ganske stor forskjell på å se at man ville vært både sint og sur på partneren ved en skilsmisse, og å bevisst bruke barna i denne kampen slik Floksa skisserer. Hadde Glittermannen vært utro så hadde jeg selvsagt vært rasende på ham, men jeg hadde da ikke straffet Glitterbarnet ved å si at han ikke fikk se faren sin. Glitterbarnet er ikke min private eiendom, og hans tid er ikke noe jeg skal ta eller gi over hans hode, og bruke mot partneren for å være kjip.

Dette er egentlig ikke noe jeg har tatt stilling til, så jeg aner rett og slett ikke hvordan vi hadde løst det. Jeg tror både Glittermannen og jeg har forståelse for at Glitterbarnet trenger større stabilitet enn en uke her og en uke der, og at to uker borte fra den ene forelderen blir for lenge igjen. Sånn sett er det nok best for barnet at han har bosted hos den ene forelderen. Hvem av oss det skulle bli vet jeg ikke, jeg vet bare at den det ikke blir vil få hjertet sitt knust. Det beste hadde jo vært om man kunne bo så tett at man kunne ta ting litt på sparket.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Him, jeg syns det er ganske stor forskjell på å se at man ville vært både sint og sur på partneren ved en skilsmisse, og å bevisst bruke barna i denne kampen slik Floksa skisserer.

Nettopp, det var det jeg også reagerte på, at man bevisst bruker barna i kampen. Sånt skjønner jeg meg bare ikke på.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Nettopp, det var det jeg også reagerte på, at man bevisst bruker barna i kampen. Sånt skjønner jeg meg bare ikke på.

Jeg vet at om mannen hadde krevd 50/50 deling hadde vi havnet i retten, fordi det ikke finnes noen sjangs i helvete til at han hadde greid å ta skikkelig vare på 4 små barn 50% av tiden, alene.
Er det å "bruke" barna i en konflikt?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Umulig å svare på.
Et brudd ville uansett blitt så stygt som det er mulig å tenke seg og jeg vet at jeg blir svært, svært sint og henvgjerrig. Så at jeg skulle GITT 50% til mannen
Så det ville blitt avgjort i en rettsak.
Ser jo at det ikke tar seg så godt ut "på trykk", men jeg er ganske sikker på at det vil bli full krig om det ble et brudd.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg vet at om mannen hadde krevd 50/50 deling hadde vi havnet i retten, fordi det ikke finnes noen sjangs i helvete til at han hadde greid å ta skikkelig vare på 4 små barn 50% av tiden, alene.
Er det å "bruke" barna i en konflikt?

Det er det oppfor jeg reagerte på. ETTERPÅ skrev du at mannen din ikke kunne ta seg av barna alene, da blir det jo noe helt annet, det nevnte du ikke i det opprinnelige innlegget, da så det mer ut som du ville straffe mannen din ved å ikke la ham "få ungene", og jeg synes det er rart at du allerede nå er innstilt på full krig ved et brudd, sånt skjønner jeg bare ikke. Men vi er jo forskjellige.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Det er det oppfor jeg reagerte på. ETTERPÅ skrev du at mannen din ikke kunne ta seg av barna alene, da blir det jo noe helt annet, det nevnte du ikke i det opprinnelige innlegget, da så det mer ut som du ville straffe mannen din ved å ikke la ham "få ungene", og jeg synes det er rart at du allerede nå er innstilt på full krig ved et brudd, sånt skjønner jeg bare ikke. Men vi er jo forskjellige.

hæ? Har jeg utrykkt med dumt?
Nei, det kan jeg aldri tro

Jeg ser jo at jeg kanskje ikke skulle svart her i går kveld, nesten bevisstløs av søvnmangel. For det ser jo unektelig litt hissigt ut det jeg har skrevet, når jeg leser det i dagslys

[Stellebord]

Jeg har allerede vært der, og deler omsorgen for eldste 60/40 (mest her). Det har vært en lengre prosess som nok ikke er ferdig, der vi har gått fra sånn ca ikke noe samvær til helgesamvær, utvidet helgesamvær og nå altså 60/40. Det fungerer fortsatt ikke optimalt for eldste. Hun hadde det best ved utvidet helgesamvær, i praksis langhelger.

Hadde jeg og mannen gått fra hverandre akkurat nå, hadde nok minste bodd mest hos meg, før vi hadde justert oss fram til en løsning.

[GydaG]

Jeg ser altså for meg at vi ikke kan ha samme deling på våre to barn, av hensyn til deres behov. Håper virkelig aldri jeg må finne ut av hvordan dette må løses i praksis.

[Maverick]

Ah, jeg husker hvordan jeg synset om ev. samlivsbrudd før vi faktisk brøt. Det blidde ikke sånn, gitt.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Ah, jeg husker hvordan jeg synset om ev. samlivsbrudd før vi faktisk brøt. Det blidde ikke sånn, gitt.

Det er jo ofte en grunn til bruddet - og ikke alle brudd er pene, for å si det sånn.
Jeg tar meg jo i å tenke at om vi blir skilt så kan vi dele en tomannsbolig og så kan vi la barna gå der de selv vil og kanskje ha middag sammen en gang i blant - Jeg innser jo med det at jeg 1: ikke går med skillsmisseplaner og at 2: Jeg er god på utopi. (eller, kanskje ikke utopi, men ikke langt fra)

Jeg og mannen utfyller hverandre godt ut fra hva som er bra for barna. Jeg er flinkere sosialt enn mannen - mens mannen er flinkere til å forklare, ta seg tid etc...Jeg tror at 50 / 50 er greia her - men ser også godt for meg det ikke har vært tilfellet. (Som det overnevnte "ny kone-eksempelet" mitt over)

[oslo78]

Vi er begge motstandere av 50-50. Barna ville nok hatt det akkurat like bra hos meg som hos han. Altså har vi bestemt oss for (litt spøkefullt, men også litt alvorlig) at den som har ansvaret for bruddet får flytte ut og barna skal få bli boende i sitt eget hjem sammen med den forelderen som ikke har ansvaret for bruddet.

Jeg vet med sikkerhet at det ikke blir meg som ønsker et brudd uten at mannen har gjort noe så grovt at det likevel må sies å være hans ansvar. Det går på personlighet og personlig overbevisning. Jeg hadde nok ikke engang gått ved utroskap (i hvert fall ikke et engangstifelle).

Heldigvis er vi ekstremt langt fra skilsmisse i skrivende stund. Har aldri hatt det bedre :-)

[Magica]

aC: hvordan ble det da?

Jeg har vært der og vi ville begge ha like mye omsorg, og da ble det slik. Det har heldigvis fungert fint for ungene, det er naturligvis det beste. Vi hadde også en halvårsperiode hvor vi byttet på å bo i barnas hjem. Dette var bevisst.

Ungene takler som sagt denne 50/50 delingen aldeles utmerket, det har vært sånn i mange år. Jeg syns naturligvis jeg ser ungene alt for lite, og det er ingen god følelse.

Eksen min var i mine øyne ganske ugrei å ha med og gjøre i lang tid etter bruddet, noe som var en stor belastning.

Han er uansett en flink far og omsorgsperson for barna.

[carmenzita]

Håper vi ville endt opp med 50/50.

[Maverick]

Det ble ikke helt den fine, fredelige ordningen med at foreldrene flyttet ut og inn av hjemmet, og barna fikk bli på et sted hele tiden. Det ble heller ikke ukentlige familiemiddager, alle sammen, og det ble heller ikke "vi vil jo selvfølgelig det beste for barna".

Men det begynner å gå seg til.

[jolie]

Jeg er alene med barna fra og med i ettermiddag. Da flytter mannen ut. Han flytter tre timer unna, så 50/50 er ingen løsning. Det hadde det heller ikke vært om han flytta inn i nabohuset, for det er en del han må få på stell før jeg stoler helt på ham ift samvær. Vi har heller ikke lagd noen samværsplan nå, da han synes det er veldig vanskelig å planlegge. Han skal bo hos sine foreldre den første tida, så jeg har ingen problemer med å sende ungene dit. Jeg skulle bare ønske at vi kunne få til noe fast allerede fra dag 1.

[United]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Jeg er alene med barna fra og med i ettermiddag. Da flytter mannen ut. Han flytter tre timer unna, så 50/50 er ingen løsning. Det hadde det heller ikke vært om han flytta inn i nabohuset, for det er en del han må få på stell før jeg stoler helt på ham ift samvær. Vi har heller ikke lagd noen samværsplan nå, da han synes det er veldig vanskelig å planlegge. Han skal bo hos sine foreldre den første tida, så jeg har ingen problemer med å sende ungene dit. Jeg skulle bare ønske at vi kunne få til noe fast allerede fra dag 1.

Jeg tror alle på dette forumet er enige om én ting: Folk som har sterke meninger om hvordan man skal oppdra barn, få til amming og få barnet til å sove om natten - som aldri selv har tatt vare på barn - de tar vi med en stor klype salt.

Jeg tror jeg må være så ærlig å si at jeg tar uttalelser om skilsmisse med den samme saltklypen jeg altså. Man kan mene mye om hvordan det blir og hvordan man skal løse ting.

Men jeg lover - for svært, svært mange vil det ikke la seg gjøre å få det slik. Det går ikke å si bastant før man faktisk er der.

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

.....

Jeg tror jeg må være så ærlig å si at jeg tar uttalelser om skilsmisse med den samme saltklypen jeg altså. Man kan mene mye om hvordan det blir og hvordan man skal løse ting....

En stor sekk grovsalt har jeg brukt

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tror alle på dette forumet er enige om én ting: Folk som har sterke meninger om hvordan man skal oppdra barn, få til amming og få barnet til å sove om natten - som aldri selv har tatt vare på barn - de tar vi med en stor klype salt.

Jeg tror jeg må være så ærlig å si at jeg tar uttalelser om skilsmisse med den samme saltklypen jeg altså. Man kan mene mye om hvordan det blir og hvordan man skal løse ting.

Men jeg lover - for svært, svært mange vil det ikke la seg gjøre å få det slik. Det går ikke å si bastant før man faktisk er der.

Helt sant. Så jeg skal formulere meg annerledes: jeg håper virkelig at vi kan samarbeide godt om barna om det skulle komme til å bli brudd. Jeg tviler på at noen av oss vil gå inn i et brudd med hevngjerrighet, men ting kan skje, og jeg håper vi klarer å se såpass klart at vi skåner barna for flere traumer enn de trenger. Og jeg håper, ikke minst, at om det skulle bli brudd, ligger det såpass langt frem i tid at ungene ikke blir et så stort issue som det hadde blitt nå.