Bytter feminister etternavn?

[Irma]

Jeg må si at jeg synes det som er mest trist er at man ikke kan påpeke at det at et flertall av kvinner tar mannens navn, og at menn ytterst sjelden tar kvinnens navn ikke er bra likestillingsmessig uten at folk tar det som personlig kritikk. Eller tvang og pekefinger. Jeg har sett at det har kommet noen enkeltutsagn her som er ganske sterke, men generelt synes jeg debatten har holdt seg på et "upersonlig" nivå.

De fleste av kvinnene her har nok gjort ting som på samfunnsnivå ikke ganger kvinner og likestilling; jobbet deltid, tatt mesteparten av foreldrepermisjonen alene, vært hjemmeværende ubetalt osv. Selv om man er hardbarket feminist eller likestillingsforkjemper. Det må da gå an å se at de valgene man selv tar er med å påvirke likestilling, selv om er fornøyd med valget man har tatt og ikke angrer? Det er noe med to tanker i hodet på en gang.

For de som synes det er uproblematisk at det knapt finnes enn mann som tar kvinnens etternavn så stiller saken litt annerledes. Jeg synes det er helt ufattelig at man ikke ser at dette er et likestillingsproblem. Det er ikke så lenge siden jeg i et nytt amerikansk program på TV så en hjemmefrue svare noe slikt i telefonen; "Officer Watsons House please". Selv om vi er et godt stykke derfra så synes jeg allikevel det sier litt om den tradisjonen vi er med på å videreføre, og jeg synes det er svært viktig å gjøre noe med det. Hovedproblemet er ikke de kvinnene som aktivt ønsker seg et nytt navn på grunn av familiehistorie eller at man er misfornøyd med eget etternavn, problemet er at svært mange kvinner synes det er naturlig å ta mannes navn. Og at menn i all hovedsak ikke ønsker å ta kvinnens, ikke en gang som mellomnavn. At enkelte her kjenner hauger med menn som har byttet navn og kvinner som beholder sitt eget tror jeg sier mer om hva slags miljø man vanker i, enn trenden samfunnsmessig. Men at det går framover er sikkert, det ser man f.eks ved at barna nå får dobbeltnavn dersom foreldrene beholder sine egne.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg må si at jeg synes det som er mest trist er at man ikke kan påpeke at det at et flertall av kvinner tar mannens navn, og at menn ytterst sjelden tar kvinnens navn ikke er bra likestillingsmessig uten at folk tar det som personlig kritikk. Eller tvang og pekefinger. Jeg har sett at det har kommet noen enkeltutsagn her som er ganske sterke, men generelt synes jeg debatten har holdt seg på et "upersonlig" nivå.

Jeg er enig med deg i at tråden generelt har vært saklig, men jeg oppfatter det ikke som om det er de saklige påpekningene folk primært reagerer på. Det er nok likevel sant at man gjerne reagerer litt personlig når man får antydet at ens eget personlige valg både skyldes og opprettholder en foreldet og patriarkalsk tradisjon, og det er det egentlig ikke noe rart i. (Uten at jeg mener at man ikke skal kunne si de tingene du sier av den grunn.)

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg er enig med deg i at tråden generelt har vært saklig, men jeg oppfatter det ikke som om det er de saklige påpekningene folk primært reagerer på. Det er nok likevel sant at man gjerne reagerer litt personlig når man får antydet at ens eget personlige valg både skyldes og opprettholder en foreldet og patriarkalsk tradisjon, og det er det egentlig ikke noe rart i. (Uten at jeg mener at man ikke skal kunne si de tingene du sier av den grunn.)

Neida, jeg ser poenget. Og jeg er også av de som hisser meg opp selv om det er et fåtall i en tråd som provoserer meg. Jeg blir bare litt oppgitt av reaksjoner som kommer på likestillingsengasjement f.eks på det Polyanna skrev over her:

Sitat:

Jeg kjenner at jeg blir like trassig av de som sier at jeg absolutt ikke "får" bytte navn, som jeg hadde blitt om noen hadde forlangt at jeg gjorde det.

Jeg ser at Polyanna fniser altså, samtidig synes jeg det er litt rart å sammenligne folks engasjement i forhold til å endre på en tradisjon som likestillingsmessig er ugrei, og det å bli tvunget til å bytte navn av sin partner.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg ser at Polyanna fniser altså, samtidig synes jeg det er litt rart å sammenligne folks engasjement i forhold til å endre på en tradisjon som likestillingsmessig er ugrei, og det å bli tvunget til å bytte navn av sin partner.

Jeg skjønner Polyanna veldig godt her, og synes på mange måter det er ekstra irriterende med "tvang"/"press" for å hindre en i å (frivillig) velge det som man tidligere ble tvunget til, hvis du forstår. At den gamle regelen var forstokket og måtte vekk, er vi jo alle enige om, men dersom man synes valgrihet er så viktig for individer, og at det er så ille med en tradisjon som tvinger kvinner til å skifte navn enten de vil eller ikke, så synes jeg ikke man burde være så steil selv at man "nekter" kvinner å ta navnevalg selv, men "presser" dem til å velge det man selv synes er riktig. Enten synes man folk skal få velge selv, og da får man stå ved dette synet selv om folk velger "feil", eller så synes man at det er noen andre enn folk selv som skal bestemme for dem, og da kan man være redelig nok til å si det.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skjønner Polyanna veldig godt her, og synes på mange måter det er ekstra irriterende med "tvang"/"press" for å hindre en i å (frivillig) velge det som man tidligere ble tvunget til, hvis du forstår. At den gamle regelen var forstokket og måtte vekk, er vi jo alle enige om, men dersom man synes valgrihet er så viktig for individer, og at det er så ille med en tradisjon som tvinger kvinner til å skifte navn enten de vil eller ikke, så synes jeg ikke man burde være så steil selv at man "nekter" kvinner å ta navnevalg selv, men "presser" dem til å velge det man selv synes er riktig. Enten synes man folk skal få velge selv, og da får man stå ved dette synet selv om folk velger "feil", eller så synes man at det er noen andre enn folk selv som skal bestemme for dem, og da kan man være redelig nok til å si det.

Jeg ønsker definitivt ikke å bestemme over noen, eller at man ikke skal få velge etternavn selv. Vi er tilbake til det jeg skrev over her, med å ha to tanker i hodet på en gang. Jeg må kunne påpeke at jeg synes det likestillingsmessig er trist at menn i hovedsak nekter å ta kvinners etternavn, uten at det gjør meg til en som vil tvinge hver enkelt mann til å ta kvinnens etternavn. Eller å være i mot valgfrihet.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skjønner Polyanna veldig godt her, og synes på mange måter det er ekstra irriterende med "tvang"/"press" for å hindre en i å (frivillig) velge det som man tidligere ble tvunget til, hvis du forstår. At den gamle regelen var forstokket og måtte vekk, er vi jo alle enige om, men dersom man synes valgrihet er så viktig for individer, og at det er så ille med en tradisjon som tvinger kvinner til å skifte navn enten de vil eller ikke, så synes jeg ikke man burde være så steil selv at man "nekter" kvinner å ta navnevalg selv, men "presser" dem til å velge det man selv synes er riktig. Enten synes man folk skal få velge selv, og da får man stå ved dette synet selv om folk velger "feil", eller så synes man at det er noen andre enn folk selv som skal bestemme for dem, og da kan man være redelig nok til å si det.

Det er klart at alle må velge for seg, men jeg synes argumentet "jeg vil at familien min skal hete det samme" er et argument like mye for at alle skal ta damens navn, som mannens navn. Nå sier jo flere at de synes mannens navn er finere, ikke vil videreføre sitt eget; sånne grunner er jo helt greie.

Men kun "jeg vil at vi skal hete det samme" som grunn for navneskiftet, vitner om at de synes det er mer naturlig å ta mannens navn, enn at mannen tar deres. Det burde være like vanlig at mannen skifter navn om det er det viktigste. Nå vet jeg ikke om det er noen "sånne" i denne tråden; men at de eksisterer i monn, det er jeg helt sikker på.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skjønner Polyanna veldig godt her, og synes på mange måter det er ekstra irriterende med "tvang"/"press" for å hindre en i å (frivillig) velge det som man tidligere ble tvunget til, hvis du forstår. At den gamle regelen var forstokket og måtte vekk, er vi jo alle enige om, men dersom man synes valgrihet er så viktig for individer, og at det er så ille med en tradisjon som tvinger kvinner til å skifte navn enten de vil eller ikke, så synes jeg ikke man burde være så steil selv at man "nekter" kvinner å ta navnevalg selv, men "presser" dem til å velge det man selv synes er riktig. Enten synes man folk skal få velge selv, og da får man stå ved dette synet selv om folk velger "feil", eller så synes man at det er noen andre enn folk selv som skal bestemme for dem, og da kan man være redelig nok til å si det.

Du sa det. Thænx.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg må si at jeg synes det som er mest trist er at man ikke kan påpeke at det at et flertall av kvinner tar mannens navn, og at menn ytterst sjelden tar kvinnens navn ikke er bra likestillingsmessig uten at folk tar det som personlig kritikk. Eller tvang og pekefinger. Jeg har sett at det har kommet noen enkeltutsagn her som er ganske sterke, men generelt synes jeg debatten har holdt seg på et "upersonlig" nivå.

De fleste av kvinnene her har nok gjort ting som på samfunnsnivå ikke ganger kvinner og likestilling; jobbet deltid, tatt mesteparten av foreldrepermisjonen alene, vært hjemmeværende ubetalt osv. Selv om man er hardbarket feminist eller likestillingsforkjemper. Det må da gå an å se at de valgene man selv tar er med å påvirke likestilling, selv om er fornøyd med valget man har tatt og ikke angrer? Det er noe med to tanker i hodet på en gang.

For de som synes det er uproblematisk at det knapt finnes enn mann som tar kvinnens etternavn så stiller saken litt annerledes. Jeg synes det er helt ufattelig at man ikke ser at dette er et likestillingsproblem. Det er ikke så lenge siden jeg i et nytt amerikansk program på TV så en hjemmefrue svare noe slikt i telefonen; "Officer Watsons House please". Selv om vi er et godt stykke derfra så synes jeg allikevel det sier litt om den tradisjonen vi er med på å videreføre, og jeg synes det er svært viktig å gjøre noe med det. Hovedproblemet er ikke de kvinnene som aktivt ønsker seg et nytt navn på grunn av familiehistorie eller at man er misfornøyd med eget etternavn, problemet er at svært mange kvinner synes det er naturlig å ta mannes navn. Og at menn i all hovedsak ikke ønsker å ta kvinnens, ikke en gang som mellomnavn. At enkelte her kjenner hauger med menn som har byttet navn og kvinner som beholder sitt eget tror jeg sier mer om hva slags miljø man vanker i, enn trenden samfunnsmessig. Men at det går framover er sikkert, det ser man f.eks ved at barna nå får dobbeltnavn dersom foreldrene beholder sine egne.

Helt enig.

Jeg synes det essensielle spørsmålet er om alle mener at det bør være like naturlig å føre dame-familienavnet videre; som manne-familienavnet.
Jeg tror dessverre at det er mange som ikke synes det. Ute i RL. Og kanskje noen her.

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Jeg synes det essensielle spørsmålet er om alle mener at det bør være like naturlig å føre dame-familienavnet videre; som manne-familienavnet.

Kan svare enkelt og greit på dette: jeg syner det bør være like naturlig å føre dame-familienavnet videre, som manne-familienavnet.

Hvilket man velger å videreføre, bør være opp til hver enkelt familie.

Hva som er et familienavn verdt å føre videre bør også være opp til hver enkelt familie. Olsen, Hansen, Johansen synes ikke jeg er slike familienavn som man trenger å videreføre i særlig grad.

Det er imidlertid litt for mange menn der ute som tviholder på å videreføre de der -sen-navnene, og de bør oppegående damer med flotte familienavn selv hamle opp med.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Kan svare enkelt og greit på dette: jeg syner det bør være like naturlig å føre dame-familienavnet videre, som manne-familienavnet.

Hvilket man velger å videreføre, bør være opp til hver enkelt familie.

Hva som er et familienavn verdt å føre videre bør også være opp til hver enkelt familie. Olsen, Hansen, Johansen synes ikke jeg er slike familienavn som man trenger å videreføre i særlig grad.

Det er imidlertid litt for mange menn der ute som tviholder på å videreføre de der -sen-navnene, og de bør oppegående damer med flotte familienavn selv hamle opp med.

Helt enig

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg må si at jeg synes det som er mest trist er at man ikke kan påpeke at det at et flertall av kvinner tar mannens navn, og at menn ytterst sjelden tar kvinnens navn ikke er bra likestillingsmessig uten at folk tar det som personlig kritikk. Eller tvang og pekefinger. Jeg har sett at det har kommet noen enkeltutsagn her som er ganske sterke, men generelt synes jeg debatten har holdt seg på et "upersonlig" nivå.

De fleste av kvinnene her har nok gjort ting som på samfunnsnivå ikke ganger kvinner og likestilling; jobbet deltid, tatt mesteparten av foreldrepermisjonen alene, vært hjemmeværende ubetalt osv. Selv om man er hardbarket feminist eller likestillingsforkjemper. Det må da gå an å se at de valgene man selv tar er med å påvirke likestilling, selv om er fornøyd med valget man har tatt og ikke angrer? Det er noe med to tanker i hodet på en gang.

For de som synes det er uproblematisk at det knapt finnes enn mann som tar kvinnens etternavn så stiller saken litt annerledes. Jeg synes det er helt ufattelig at man ikke ser at dette er et likestillingsproblem. Det er ikke så lenge siden jeg i et nytt amerikansk program på TV så en hjemmefrue svare noe slikt i telefonen; "Officer Watsons House please". Selv om vi er et godt stykke derfra så synes jeg allikevel det sier litt om den tradisjonen vi er med på å videreføre, og jeg synes det er svært viktig å gjøre noe med det. Hovedproblemet er ikke de kvinnene som aktivt ønsker seg et nytt navn på grunn av familiehistorie eller at man er misfornøyd med eget etternavn, problemet er at svært mange kvinner synes det er naturlig å ta mannes navn. Og at menn i all hovedsak ikke ønsker å ta kvinnens, ikke en gang som mellomnavn. At enkelte her kjenner hauger med menn som har byttet navn og kvinner som beholder sitt eget tror jeg sier mer om hva slags miljø man vanker i, enn trenden samfunnsmessig. Men at det går framover er sikkert, det ser man f.eks ved at barna nå får dobbeltnavn dersom foreldrene beholder sine egne.

Om det er "tristest" om man ikke kan skifte navn uten å bli stemplet av den grunn, eller om det er "tristest" at man ikke kan påpeke at dette er dumt for likestillingen tror jeg nok det er vanskelig å ta stilling til.

Navn er personlig - og det er mange grunner til det ene og det andre valget. Når det i Norge i dag er fullt ut akseptert (og kanskje vanligst også) at både kvinner og menn beholder sine navn selv etter giftemål, så synes jeg vi har kommet langt nok. Vi er milevis unna den amerikanske undertrykkende tradisjonen (eks: "Fru Ronald Bush") - jeg tror ikke det er noen fare for at vi kommer dit heller.

Jeg tror ikke navneendringer er med på å bremse likestillingen, for jeg tror vi allerede har kommet så langt at det er valgfrihet. Jeg ser at ikke alle er enige i det - men jeg tror vi har kjørt debatten helt ut på dette området - vi er enige om at vi er uenige.

Det som imidlertid var interessant i innlegget ditt var dette med "å gjøre ting som ikke gagner likestilling" - og da regner jeg ikke med navneendringer men andre ting som deltidsarbeid mm.

Hvis vi kan dra denne diskusjonen over til en real likestillingsdiskusjon, så mener jeg at det er ikke deltid i seg selv som er problemet, men fordelingen av deltidsarbeidet.

Om jeg og mannen min jobber 80% hver så mener jeg at det gagner likestillingen. Hvis jeg som kvinne jobber 60% og mannen min jobber 100% (og gjerne mer også) så gagner det ikke likestilling. Likevel kan det være perioder hvor dette må være slik i noen familier (personlige valg og behov), men vi må da være beviste på hva vi gjør. Jeg skulle veldig gjerne sett familier som valgte en bedre fordeling av redusert arbeidstid og dermed gav ungene mer tid med begge foreldrene.

[Tallulah]

Vet du, Safran, jeg tror ikke jeg engang gidder å kommentere det du sier her, for du har tydeligvis ikke lest innleggene mine særlig godt.

Jeg signerer for øvrig Irmas innlegg i sin helhet.

[Marge]

Merker at jeg stiller meg helt på linje med Irma i denne diskusjonen.

[Mamarazzi]

Jeg har ikke lest hele tråden, bare så det er sagt.

Da min mann og jeg giftet oss valgte jeg å ta hans etternavn, og beholde mitt eget som mellomnavn. Sistnevnte fordi dette slektsnavnet ellers ville "dø" ut i vår famile. Jeg har to fornavn og to etternavn, og signerer med fornavn nr. 2 - forbokstaven i mellomnavnet, samt hovedetternavnet, for at det ikke skal bli "langt som et vondt år". Da vår datter ble født, ble vi enige om at hun enten skulle ha to fornavn og ett etternavn, eller ett fornavn og to etternavn. Vi valgte det første. Når hun blir gammel nok, skal hun få velge selv om hun ønsker å ta mitt mellomnavn som sitt mellomnavn.

Jeg/vi ønsker at hele familien skal ha samme etternavn (med unntak av meg som har dratt med mellomnavnet av grunner nevnt over), fordi vi synes dette er mest praktisk og samlende for familien. Vi har ikke mine/dine/våre barn, derfor er det ingen vits i at vi har forskjellige etternavn heller...

Min identitet ligger ikke i pikenavnet mitt - min identitet ligger hos meg selv som person! Jeg er ikke en underkaster av natur, og synes at det er rein bulls**t å si at man underkaster seg mannen ved å ta hans etternavn. Kanskje gjorde man det før(?), men nå har man faktisk et valg. Joda, vi kunne sikkert ha tatt mitt, men hans er mer sjeldent - dessuten synes jeg at det er helt greit å følge den gamle tradisjonen. Jeg er ikke "det svakere kjønn" av den grunn...

[KlaraKu]

Hvorfor er det mest praktisk at alle i samme familie har samme etternavn? Posten kommer frem uansett, og familien har oversikt over hvem som er gift med hvem og har barn med hvem.
Så kan noen forklare meg hvorfor så mange mener at man skal ha et felles familienavn innenfor husets fire vegger?

[Mamarazzi]

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu, her.

Hvorfor er det mest praktisk at alle i samme familie har samme etternavn? Posten kommer frem uansett, og familien har oversikt over hvem som er gift med hvem og har barn med hvem.
Så kan noen forklare meg hvorfor så mange mener at man skal ha et felles familienavn innenfor husets fire vegger?

Jeg synes personlig det er mer samlende når vi heter det samme til etternavn, og strengt tatt ikke trenger å hete forskjellige etternavn (har bare ett felles barn). For meg hadde det føltes rart dersom jeg skulle hete "Sand", min mann "Wernersen" og vårt barn enten "Sand" eller "Wernersen". Da burde hun i så fall hete begge deler. Når hun så igjen gifter seg (hvis det skjer), og både hun og den kommende mannen har to etternavn hver, hva velger man da å beholde - eller gi til sine barn? Det er jo for så vidt ikke mitt problem, dog...

[KlaraKu]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Når hun så igjen gifter seg (hvis det skjer), og både hun og den kommende mannen har to etternavn hver, hva velger man da å beholde - eller gi til sine barn? Det er jo for så vidt ikke mitt problem, dog...

Regner med at dersom det skjer velger hver av partene å videreføre det av sine navn som er mest spesielt eller det navnet de liker best.
Tror det er bare tullå tro at om noen generasjoner har ungene både 6 og 7 etternavn. Men gjennom å videreføre begge navnene til barna står de jo friere til å velge selv en dag dersom de får barn.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av KlaraKu, her.

Regner med at dersom det skjer velger hver av partene å videreføre det av sine navn som er mest spesielt eller det navnet de liker best.

Men hvis man gifter seg nå, og velger samme fremgangsmåte ved navnvalg, så er man undertrykt og identitetsløs
Å velge navn på grunnlag av smak er jo et poeng veldig mange trekker frem her, og det må da være stuerent å gjøre det nå også.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Når hun så igjen gifter seg (hvis det skjer), og både hun og den kommende mannen har to etternavn hver, hva velger man da å beholde - eller gi til sine barn? Det er jo for så vidt ikke mitt problem, dog...

Ja, dette er ett av de praktiske aspektene som ble latterliggjort tidligere i tråden. Og om man skal unngå å ende opp med åtte etternavn etter et par generasjoner så får man samme problemstilling som denne tråden startet med: Hvem endrer navn?

[KlaraKu]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Men hvis man gifter seg nå, og velger samme fremgangsmåte ved navnvalg, så er man undertrykt og identitetsløs
Å velge navn på grunnlag av smak er jo et poeng veldig mange trekker frem her, og det må da være stuerent å gjøre det nå også.

For det første er det forskjell på å velge det av sine egne navn man liker best og videreføre til sine barn.
For det andre er det merkelig at nesten alle liker mannens navn best og at det er grunnen til at de velger det fremfor sitt eget?