Gir man julegaver uten å avtale?

[Pastill]

Og forventer man såfall å få noe igjen?

Syntes det er merkelig og en smule irriterende. Jeg er alene med barn, student og har IKKE masse penger. Alle venninnene mine er i forhold, jobber osv. Jeg har ingen venninner som er "en selvfølge" at skal få julegave. Ingen faste liksom da.
De dukker opp med julegaver og det er jo en koselig tanke i utgangspunktet sikkert.. men jeg har ikke råd til mer enn nærmeste familie om jeg og P skal overleve januar.

Jeg syntes det er litt uhøflig nesten jeg.. de forventer jo helt klart noe igjen. Men er det ikke en smule tankeløst når de vet at jeg ikke har masse penger?
Dette ødelegger en del av julestemningen for meg. Føler jeg må stresse veldig for å få mest mulig julegaver ut av minst mulig osv.
Jeg trodde det var normalt å avtale å bytte julegaver jeg?

[Tammen]

Nei man forventer ikke nødvendigvis noe igjen.
Jeg avtaler som regel med venner på forhånd, men forventer aldri noe igjen.
MEN skjønner deg veldig godt, ville ha gitt noe tilbake... men det burde ikke være en selvføge.

Gi ett kort, en pepperkake du har skrevet på eller laget litt ekstra spessiell ( med "glassrute" el.) med en personlig melding.. ja, noe med en tanke bak. Gaver fra venner burde treffe mest i hjertet, ikke i det "materalistiske senter".

[Michayla]

Jeg spør aldri om å få gi gave.
Jeg gir fordi jeg har lyst til å gi og forventer ingenting tilbake.
Heldigvis har jeg venner som sier ifra hvis de føler på dette.

Har ei venninne vi har avtale om å fortsette å gi til hverandre når vi ble voksne og det løftet ble gitt da vi var ungdommer, så den holder vi på.

Jeg gir til samme personer hvert år (venninner) og får aldri noe igjen.
Gjør meg ingenting.
Hadde de blitt sur eller lei seg for at jeg gjør det så ville jeg blitt lei meg.
Gir jo for å glede og ikke lage problemer og dårlig samvittighet for den som får gaven.

Julen handler om å gi og glede andre og ikke om å få.

Var en gang hvor en av mine venninner sa at hun synes at det var kjempekoselig med en liten gave, men at hun hadde nok å handle til.
Svarte at det visste jeg godt og at jeg ga fordi jeg hadde lyst og at jeg ikke skulle ha noe igjen. Men en klem burde jeg vel få sa jeg.. Og det fikk jeg gitt Hehe.

Gled deg over gavene du og kan du ikke gi, så gir du ikke.
Fortsetter du med det så ser du fort om de gir fordi de vil eller fordi de venter noe tilbake.
Det merker du neste år eller året etter der

[Adrienne]

Dersom jeg hadde gitt noen en gave uten å ha avtalt på forhånd ville jeg ikke forventet å få noe tilbake. Enkelt og greit.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Dersom jeg hadde gitt noen en gave uten å ha avtalt på forhånd ville jeg ikke forventet å få noe tilbake. Enkelt og greit.

Nemlig:
Jeg gir gaver fordi jeg synes det er hyggelig å gi dem.
Det kunne ikke ramle meg inn å forvente noe som helst tilbake.
Det er jo jul!

[Hasselnøtt]

Forventer man å få noe igjen? Det gjør ikke jeg, i hvert fall, i de tilfellene jeg har gitt gave "uten avtale". Derimot synes jeg av og til at de uavtalte gavene kan være morsommere å gi, det er jo faktisk en gave, og ikke bare en avtale om å bytte penger i en eller annen form.

[Mamma Rosa]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Dersom jeg hadde gitt noen en gave uten å ha avtalt på forhånd ville jeg ikke forventet å få noe tilbake. Enkelt og greit.

[Sitron]

Selvsagt avtaler man. Noe annet er frekt og tankeløst når det gjelder julegaver.

[Hyacinth]

Kan du fortelle dem at du er alene og har dårlig råd, og at du derfor bare kommer til å gi gaver til ungene dine og foreldrene dine i år, eller noe sånt? Så har du iallefall gjort det klart for dem hva du kommer til å gjøre, og det blir opp til dem hva DE gjør.

[Maz]

Jeg har vært singel og barnløs og hatt venner med barn. Jeg har selvsagt gitt gaver til unger og ikke ventet noe tilbake.

Jeg gir sjelden gaver til venner med barn. Ungene tar da over som motakere. Om jeg gir noe til voksne er det fordi jeg kommer over noe som "ER" den personen. Gjerne en morsomhet.

At det er frekt å gi noe uten avtale synes jeg er en trist utvikling. Da gir en ikke da bytter man. Når mennesker sitter og snikåpner pakker for å kjøpe tilsvarende gaver tilbake blir for teit.

Jeg er i så fall veldig frekk forresten, for jeg har tenkt å lage en pakke til en gammel dame jeg kjenner. Hun er snill med mammaen min og glad i meg og datteren min. Julegaver mellom oss er ikke et tema, men i år så får hun en liten pakke. Så nær jul at det ikke er snakk om noen gjengave.

Gaven består av en hjemmelaget engel og hjemmelaget såpe. Laget av Mazungen. Damen er en barnehagepioner og jeg vet hun er glad i engler og setter pris på de små ting.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

J
Jeg er i så fall veldig frekk forresten, for jeg har tenkt å lage en pakke til en gammel dame jeg kjenner. Hun er snill med mammaen min og glad i meg og datteren min. Julegaver mellom oss er ikke et tema, men i år så får hun en liten pakke. Så nær jul at det ikke er snakk om noen gjengave.

Gaven består av en hjemmelaget engel og hjemmelaget såpe. Laget av Mazungen. Damen er en barnehagepioner og jeg vet hun er glad i engler og setter pris på de små ting.

Slike gaver blir annerledes, synes jeg. Likner på et veldig hyggelig julekort.

[Tangina]

En eller annen samfunssviter (husker ikke hvem) har sagt noe sånt som at "there is noe such thing as a free gift". En form for gjenytelse forventes alltid. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig og håper det er mulig å gi en gave uten å forvente en tilbake. Man kan jo si at det som forventes til bake er vennskap og godhet - en annen type gave. Men det er jo utvilsomt slik at mange mener det bør være gjensidighet i gavegiving (og dette er definitivt ikke noe nytt fenomen).

Jeg ville nok også blitt litt frustrert hvis mine venner begynte å gi meg og barna julegaver (vi gjør i utgangspunktet ikke det). Jeg ville følt at jeg måtte gi noe tilbake og synes jeg har nok å kjøpe til som det er. Selvfølgelig ville mine venner insistere på at det ikke var nødvendig, men for min egen stolthets skyld, ville jeg ønsket å gi noe tilbake. Ellers ville gavene hvert år minne meg på hvordan jeg ikke klarte/ønsket å møte generøsiteten med tilsvarende generøsitet. Så det å gi en gave i ren godhet uten å forvente noe tilbake, kan fort ha den utilsiktede effekt at den skaper dårlig samvittighet og frustrasjon hos mottakeren. Og da bør man kanskje revurdere hvor god og uselvisk gaven er.

Så mitt svar er Ja, man bør kanskje avtale hvis man skal begynne å gi gaver til folk man ikke har en opplagt gaverelasjon til - med mindre det er helt spesielle ting/anledninger og ikke noe man har tenkt å gjøre til en vane.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

En eller annen samfunssviter (husker ikke hvem) har sagt noe sånt som at "there is noe such thing as a free gift". En form for gjenytelse forventes alltid. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig og håper det er mulig å gi en gave uten å forvente en tilbake. Man kan jo si at det som forventes til bake er vennskap og godhet - en annen type gave. Men det er jo utvilsomt slik at mange mener det bør være gjensidighet i gavegiving (og dette er definitivt ikke noe nytt fenomen).

Jeg ville nok også blitt litt frustrert hvis mine venner begynte å gi meg og barna julegaver (vi gjør i utgangspunktet ikke det). Jeg ville følt at jeg måtte gi noe tilbake og synes jeg har nok å kjøpe til som det er. Selvfølgelig ville mine venner insistere på at det ikke var nødvendig, men for min egen stolthets skyld, ville jeg ønsket å gi noe tilbake. Ellers ville gavene hvert år minne meg på hvordan jeg ikke klarte/ønsket å møte generøsiteten med tilsvarende generøsitet. Så det å gi en gave i ren godhet uten å forvente noe tilbake, kan fort ha den utilsiktede effekt at den skaper dårlig samvittighet og frustrasjon hos mottakeren. Og da bør man kanskje revurdere hvor god og uselvisk gaven er.

Så mitt svar er Ja, man bør kanskje avtale hvis man skal begynne å gi gaver til folk man ikke har en opplagt gaverelasjon til - med mindre det er helt spesielle ting/anledninger og ikke noe man har tenkt å gjøre til en vane.

Veldig godt skrevet! En uventet gave har aldri gitt meg noen glede, bare frustrasjon over at jeg må sette himmel og jord i bevegelse for å rekke å kjøpe noe å gi til vedkommende. En sms med "god jul", eller et enkelt julekort fra noen jeg ikke har hørt fra på en stund derimot, det varmer.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

For min del har det ingenting med å forvente gave tilbake å gjøre, men rett og slett at jeg som en person som liker å GI får dårlig samvittighet når jeg IKKE gir. Det er ytterst få ting her i livet jeg har dårlig samvittighet for, men når det gjelder å gjøre gjengjeld og ikke ha muligheten til det, da gnager det i magen. Jeg har aldri forventet gaver i retur av noen og kan gladelig gi til andre uten å bry meg det spor om å få noe igjen.

Så jeg er altså god på å gi, men skikkelig dårlig på å få uten å gi i retur. Derfor mener jeg at det er respektløst å komme med overraskelser i en tid der det er vanlig å bytte gaver. Siden det for meg betyr mye å kunne gi i julen, så sitter jeg altså der med bismak i munnen når jeg får uten å kunne gi.

Men Sitronen, gir du uten at mottager gir noe igjen?
I så tilfelle har jo din mottager samme problem?

Å kunne glede seg over en uventet gave, og si takk for den er en god egenskap.
Jeg regner faktisk meg at dersom noen gir meg en gave, gjør de de fordi de har lyst og ikke fordi de forventer å få en gave igjen.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Selvsagt avtaler man. Noe annet er frekt og tankeløst når det gjelder julegaver.

Så dersom jeg fant noe jeg syntes ville passet utrolig godt til deg, og hadde fryktelig lyst til å gi det til deg i gave, så hadde det vært frekt? Jeg synes det er sårende å si at dette er frekt. Ja, det er nesten litt frekt ...

[pippimamma]

Jeg har fått gaver uten at jeg har tenkt tanken på å kjøpe til personen jeg har fått fra. Jeg har syns det har vært litt leit med en gang, at jeg ikke har gave igjen. Men så har jeg tenkt at giveren sikkert ikke har forventet å få noe tilbake, i og med at hn kommer innom på kvelden lille julaften.

Flere ganger har jeg hatt lyst til å overraske noen med en uventet gave, fordi jeg ønsker å glede. Så har jeg latt være, fordi jeg har vært redd de skulle føle at de måtte gi noe igjen. Dumt at vi er sånn, det er nemlig veldig koselig å glede noen uten tanke om å få noe igjen.

[Tangina]

Det er jo nettopp koselig å gi uten å forvente å få noe tilbake fordi en selv sitter med alle kortene på hånden. Sosiologen Marcel Mauss har skrevet en hel bok om dette (Gaven). Man kan ikke takke nei til en gave (det er i hvert fall frekt), og den moralske plikten man har til å motta en gave innebærer mye mer enn det å gi. Å gi og motta en gave er komplekse sosiale mekanismer som krever mye kulturell kompetanse å håndtere og varierer fra situasjon til situasjon. Det finnes ikke bare én standard for hva som er moralsk riktig, men mange ulike ut fra sammenhengen gaven gies/mottas i.

[Fadese]

Jeg avtaler ikke å gi gave til folk, nei. Det hadde jeg funnet mye mer ubehagelig enn å motta gave fra en jeg sjøl ikke hadde kjøpt til. "Du, skal vi kjøpe gaver til hverandre?". Det gjorde vi på barne- og ungdomskolen, ikke nå.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg avtaler ikke å gi gave til folk, nei. Det hadde jeg funnet mye mer ubehagelig enn å motta gave fra en jeg sjøl ikke hadde kjøpt til. "Du, skal vi kjøpe gaver til hverandre?". Det gjorde vi på barne- og ungdomskolen, ikke nå.

Fullstendig enig!

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg avtaler ikke å gi gave til folk, nei. Det hadde jeg funnet mye mer ubehagelig enn å motta gave fra en jeg sjøl ikke hadde kjøpt til. "Du, skal vi kjøpe gaver til hverandre?". Det gjorde vi på barne- og ungdomskolen, ikke nå.

Det var min assosiasjon også. Men jeg kan jo se for meg at det går an å avtale sånt som voksne mennesker også. Kanskje til og med som en slags metadiskusjon? Noe i retning av "Jeg synes det er veldig hyggelig å gi julegaver til vennene mine, men jeg kjenner mange som synes at dette blir bare stress og mas, så jeg har lært meg å spørre pent på forhånd: hva er din holdning til dette?" Sånn for å unngå den typen sårede følelser og høyt blodtrykk som jeg aner ut fra denne tråden.