"Den mentale belastningen" - gjelder dette i Norge?

[Toffskij]

Nå diskuterer dere som om dette ikke var et strukturelt problem. Men det er det. Menn blir oppdratt til å fraskrive seg ansvaret, og støttet i valget på hundrevis av strukturelle måter. Ikke reduser det til et kjønnsnøytralt individuelt valg!

[Molly]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Nå diskuterer dere som om dette ikke var et strukturelt problem. Men det er det. Menn blir oppdratt til å fraskrive seg ansvaret, og støttet i valget på hundrevis av strukturelle måter. Ikke reduser det til et kjønnsnøytralt individuelt valg!

Word!

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Nå diskuterer dere som om dette ikke var et strukturelt problem. Men det er det. Menn blir oppdratt til å fraskrive seg ansvaret, og støttet i valget på hundrevis av strukturelle måter. Ikke reduser det til et kjønnsnøytralt individuelt valg!

Det interessante er at det gjerne er mødrene som ordner opp aller mest for gutta sine. (Basert på 01 og 02-modellene jeg kjenner til, vil det foregå til langt ut over myndighetsalder.)

[Molly]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det interessante er at det gjerne er mødrene som ordner opp aller mest for gutta sine. (Basert på 01 og 02-modellene jeg kjenner til, vil det foregå til langt ut over myndighetsalder.)

Det er min erfaring også.
Og jeg ser at jeg ordner mye mer for Lillebror enn jeg gjorde for Storesøster da hun var på samme alder. Jeg er veldig klar over det, og jobber aktivt med å overlate ansvar til ham. Men han er rett og slett mer umoden og ikke klar for ta det samme ansvaret som hun var. Jeg håper dog at det går seg til i god tid før han blir voksen, altså.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Nå diskuterer dere som om dette ikke var et strukturelt problem. Men det er det. Menn blir oppdratt til å fraskrive seg ansvaret, og støttet i valget på hundrevis av strukturelle måter. Ikke reduser det til et kjønnsnøytralt individuelt valg!

Nettopp.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Nå diskuterer dere som om dette ikke var et strukturelt problem. Men det er det. Menn blir oppdratt til å fraskrive seg ansvaret, og støttet i valget på hundrevis av strukturelle måter. Ikke reduser det til et kjønnsnøytralt individuelt valg!

På et samfunnsnivå er jeg helt enig i det. Men det må også diskuteres på et individnivå, fordi det er der problemet skal løses!

For å spissformulere:

Til damer - slutt å ha så j@vla dårlig samvittighet for alt, og slipp mannen til.

Til menn - ta nå for pokker'n halvparten av voksenansvaret hjemme, du klarer det på andre områder i livet.

(Jeg er oppdratt i en familie som i veldig stor grad har omvendt kjønnsrollemønster på mange områder, blant annet fordi jeg har hatt en far som var frivillig hjemmeværede i mange år, mens moren min var den som tjente pengene. Og jeg har en mann som er blitt ansvarliggjort fra tidlig alder, så jeg har nok litt lettere for å se det fra den andre siden, og ser også hva som fungerer for å ansvarliggjøre en som er "tillært hjelpesløs" på noen områder. Det betyr ikke at jeg ikke går i kvinnefella med jevne mellomrom, fordi jeg er sosialt opplært til at visse ting er mitt ansvar fordi jeg er kvinne. Bare så det er sagt.)

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Nå diskuterer dere som om dette ikke var et strukturelt problem. Men det er det. Menn blir oppdratt til å fraskrive seg ansvaret, og støttet i valget på hundrevis av strukturelle måter. Ikke reduser det til et kjønnsnøytralt individuelt valg!

Helt enig! Det blir akkurat som den diskusjonen som har gått i årevis der mor tar mesteparten av fødselspermisjonen og alle argumenterer med at det passer best for deres familie. Når det er slik at det er forventninger i samfunnet til at det er slik det skal deles så er ikke dette frie valget så innmari fritt allikevel. Det skal litt til å velge på tvers av normen.

[007]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, begge deler er et valg. Men det er en differanse på å ta et valg på at man ikke vil hjelpe sin gamle far/mor til lege fordi at dette er noe som noen andre bør gjøre og det å leve med at vinduene ikke blir vasket på den "riktige" måten.

Nettopp. Det handler ikke om å være en god eller dårlig datter, det handler om å ta vare på de svakeste i samfunnet. Som barn, syke og eldre. Det handler om medmenneskelighet og sosialt ansvar å sørge for at de svakeste får dekket grunnleggende primærbehov som varme klær, mat, medisiner, og videre omsorg, kjærlighet og trygghet.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Nettopp. Det handler ikke om å være en god eller dårlig datter, det handler om å ta vare på de svakeste i samfunnet. Som barn, syke og eldre. Det handler om medmenneskelighet og sosialt ansvar å sørge for at de svakeste får dekket grunnleggende primærbehov som varme klær, mat, medisiner, og videre omsorg, kjærlighet og trygghet.

For meg blir dette en helt reell problemstilling, på ett eller annet tidspunkt, fordi mitt søsken bor utenlands. Det jeg må avklare med meg selv er om jeg da er komfortabel med at det offentlige tar "hans" del, eller om jeg har kapasitet til å gjøre det selv.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Nå diskuterer dere som om dette ikke var et strukturelt problem. Men det er det. Menn blir oppdratt til å fraskrive seg ansvaret, og støttet i valget på hundrevis av strukturelle måter. Ikke reduser det til et kjønnsnøytralt individuelt valg!

Diskusjonen har jo warpet en del (FP ) slik at det er mange forskjellige ting som diskuteres. Jeg er helt enig med deg i at det å redusere dette til et individuelt valg er feil, men i praksis - i hvert enkelt sitt liv - må det jo være et individuelt valg.

Slik blir det jo med alt. Vi må jo alle leve i den verden som eksisterer, og det er mye skjevheter her - ta et eksempel som går på at medikamenter (for generelle sykdommer) er mer tilpasset menn enn kvinner for eksempel. Men blir man syk må man jo ta de medisinene som er tilgjengelig.

Er enig med deg i at mange "ser seg blind" på sitt liv og de individuelle valgene som man faktisk må ta, fremfor å prøve å se overordnet på det. Gir kanskje ikke noen praktisk forskjell, men kan gi en mental forskjell.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Og desse oppgåvene meiner eg ein som barn ikkje kan velge vekk.

Mener du at alle barn er forpliktet til å gjøre slike ting for sine foreldre?

[007]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Mener du at alle barn er forpliktet til å gjøre slike ting for sine foreldre?

Nei. Men de fleste gjør det. Fordi man vil at foreldrene skal ha best mulig livskvalitet.
Dessuten er det sabla vanskelig å si «Gjør det selv» når hjemmesykepleien ringer og sier at din far trenger nytt undertøy. Eller si nei når mor spør om du kan handle og ta ut penger for henne. Eller overse regningsbunken på bordet som ikke betaler seg selv, eller innkallingen til kontroll på nevrologisk avdeling. Og så videre i det uendelige.

[Niobe]

Kun basert på egne observasjoner, både blant barn og voksne, så tror jeg det har langt mer med personlighet enn kjønn å gjøre.

[Albertine]

Tegneserien traff ikke meg i det hele tatt. Her hjemme deler vi på alt. Vi har begge full kontroll på bursdager og treninger og graderinger og foreldremøter, så det er hipp som happ hvem av oss som sender unger avgårde. Det eneste som er "våre" ting er at han vasker bil og renser sluket på badet, mens jeg ordner til jul og bursdager.

[oslo78]

Eller man er enebarn med to syke foreldre i tredve år. Kjempelett å velge bort.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Eller man er enebarn med to syke foreldre i tredve år. Kjempelett å velge bort.

Mine foreldre er egentlig ganske tydelige på at de ikke vil være noen byrde om de skulle bli pleietrengende.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Mine foreldre er egentlig ganske tydelige på at de ikke vil være noen byrde om de skulle bli pleietrengende.

Nei, det vil ikke jeg heller, men antakeligvis vil jeg bli det for barna mine likevel. I det minste er de tre stykker.

[007]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Mine foreldre er egentlig ganske tydelige på at de ikke vil være noen byrde om de skulle bli pleietrengende.

Det er de aller, aller fleste foreldre tydelige på. Det var min forelder også. Men når de ligger på akuttmottaket med brudd i lårbeinet, har vondt og er redd, da vil de gjerne at de nære blir kontaktet. Og kommer til sykehuset med en bag med klær, toalettsaker og briller.
Og så trenger de kanskje hjelp til å flytte fra eneboligen til en eldrebolig, fordi de ikke klarer vedlikeholdet lenger. Eller trappene. Og huset må selges, med megler, rydding og visning. Og senere pakking, kasting, kjøring. De vil ikke være til byrde, men de trenger jo hjelp. Og hvem skal hjelpe?

Når de først har havnet på sykehjem er behovet for praktisk hjelp mindre, men den mentale belastningen er der likevel. Og det er ofte mange tøffe år mellom frisk og førlig til sykehjemspasient.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det er de aller, aller fleste foreldre tydelige på. Det var min forelder også. Men når de ligger på akuttmottaket med brudd i lårbeinet, har vondt og er redd, da vil de gjerne at de nære blir kontaktet. Og kommer til sykehuset med en bag med klær, toalettsaker og briller.
Og så trenger de kanskje hjelp til å flytte fra eneboligen til en eldrebolig, fordi de ikke klarer vedlikeholdet lenger. Eller trappene. Og huset må selges, med megler, rydding og visning. Og senere pakking, kasting, kjøring. De vil ikke være til byrde, men de trenger jo hjelp. Og hvem skal hjelpe?

Når de først har havnet på sykehjem er behovet for praktisk hjelp mindre, men den mentale belastningen er der likevel. Og det er ofte mange tøffe år mellom frisk og førlig til sykehjemspasient.

Jeg sier jo ikke at jeg ikke skal hjelpe dem, for det skal jeg selvfølgelig. Men den dagen de ikke klarer å bo hjemme så er de så dårlig at de må på pleiehjem, de bor slik at de ikke trenger å flytte til noen eldrebolig. Og før det vil det jo være mulig å få hjemmehjelp bl.a. Min mor har en venninne som fikk slag for et par år siden, og hun får mye hjelp fra hjemmesykepleien og har noen som vasker for seg. Hun er ikke umyndiggjort, men får den hjelpen hun trenger sånn at hun kan fortsette å bo hjemme. Ingen av hennes barn bor her så da må det jo bli sånn.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg sier jo ikke at jeg ikke skal hjelpe dem, for det skal jeg selvfølgelig. Men den dagen de ikke klarer å bo hjemme så er de så dårlig at de må på pleiehjem, de bor slik at de ikke trenger å flytte til noen eldrebolig. Og før det vil det jo være mulig å få hjemmehjelp bl.a. Min mor har en venninne som fikk slag for et par år siden, og hun får mye hjelp fra hjemmesykepleien og har noen som vasker for seg. Hun er ikke umyndiggjort, men får den hjelpen hun trenger sånn at hun kan fortsette å bo hjemme. Ingen av hennes barn bor her så da må det jo bli sånn.

Hvis de får plass i eldrebolig eller på pleiehjem så. Mange eldre står jo årevis i kø for å få plass. Og hjemmesykepleien er virkelig ikke en dans på roser enkelte steder. De er gjerne forsinket stadig vekk, og rldre som feks trenger hjelp til å komme seg opp av sengen om morgenen blir liggende i mange timer, gjerne i sin egen avføring.