Vil du være med på en religionslekse?

[Skilpadda]

Jeg lovet å fortelle hvilke bibelvers som ble brukt, så her kommer de!



Og så simultanoversetter jeg her fra tysk, så om noe er klønete formulert, er det mest sannsynlig min skyld og ikke hans.

Oppgaven:

1. Hva er "din historie" i Bibelen?
2. Hvorfor liker du denne best?
3. I hvilken situasjon var den spesielt viktig for deg?


Svar:

A
1. Kong Salomo som skulle bestemme hvem som skulle få barnet.
2. Fordi det noen ganger er viktigere at man er glad i noen enn å vinne diskusjonen.
3. Ingen spesielt viktig situasjon, men det er en viktig tanke.

B
1. Juleevangeliet.
2. Fordi jeg får julestemning.
3. Hver julaften.

C
1. 1. Joh 3.16 (For så høyt har Gud elsket verden)
2. Fordi det sammenfatter det viktigste i kristendommen.
3. Hver dag, fordi det fikk henne til å føle seg trygg.

D
1. Åpenbaringen, kap. 21.
2. På grunn av det lyriske språket, og fordi det bringer frem det mest vanvittige i kristendommen.
3. Vi brukte det i begravelsen til bestemoren min.

E
1. 1. Korinterbrev kap. 13
2. Fordi det er godt skrevet, og fordi det er viktig.
3. Hm ... Jeg leste det i bryllupet mitt.

F
1. Den barmhjertige samaritan
2. Fordi den handler om at alle kan stoppe opp for å hjelpe noen.
3. Da jeg hjalp et barn som de andre ikke ville hjelpe.

G
1. Du skal elske din neste som deg selv
2. Fordi man må elske seg selv før man kan elske andre.
3. De jeg ble voksen og skjønte at jeg måtte elske meg selv.

H
1. Prologen til Joh. 1
2. Fordi den beskriver Guds forhold til verden.
3. Det har bidratt til min tro.

I
1. Du skal elske din neste som deg selv
2. For meg er det en god leveregel.
3. Ingen spesiell situasjon, men forsøker å holde det i bakhodet.

J
1. 1. korinterbrev
2. Jeg liker denne teksten fordi den beskriver kjærligheten på en annerledes måte.
3. I bryllupet vårt.

[Kanina]

Wow! Det var imponerende innsats! Veldig bra forskningsinnsats!

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Ble jeg til Janne Haaland Matlary nå?

Eg synest ikkje det, men eg er kanskje inhabil. Litteraturvitenskap er tross alt mykje viktigare enn statsvitenskap.

[nokon]

Når det gjeld dette med vanskeleg tilgjengelege tekstar, merkar eg at eg har fleire ulike måtar å lese på. Om eg skal lese Jo Nesbø har eg eit anna oppmerksomheitsnivå, ei anna lesehastighet og ein annan måte å flytte blikket over sida på, enn om eg skal lese Hamlet. Og dersom eg sett meg ned med ei diktsamling, les eg gjerne høgt og mykje meir ei-og-ei-linje, for å få med meg lydane, medan når eg les prosa les eg fortare inni meg. Viss eg prøver å lese Shakespeare i Jo Nesbø-tempo, vil eg nok ikkje få med meg så mykje.

[Toffskij]

Referansedybde er alltid av det gode, synes jeg, og jeg skjønner ikke at det går an å synes at man ikke trenger flere/bedre referanser. :elfenbenstårn:

[Tallulah]

Jeg får virkelig ikke frem hva jeg mener fordi jeg liker Shakespeare veldig godt dramatisert. På "originalspråket" til og med. Jeg syns mange av historiene i bibelen kan være, morsomme, interessante, såre, skrekkelige og relevante. Det er altså ikke historiene og tankene jeg finner kjedelige. Men jeg syns for det første det er kjedelig å lese teaterstykker, og jeg syns det er kjedelig å lese i bibelen. På grunn av skrivestil. Jeg syns det handler om personlig preferanse, ikke hvorvidt man mangler referansene eller ikke. Akkurat som ekstremt dyktig laget musikk kan være ultrakjedelig. Toto sine låter for eksempel, hadde vært mye mer interessant å høre på om et skranglete punkband spilte dem, enn flinkismusikerne i Toto selv. Et perfekt maleri kan være kjedelig å se på, selv om håndverket er bra. Jeg betviler altså ikke håndverket til Shakespeare, men jeg betviler noe av håndverket til noen av skribentene i bibelen. Det betyr ikke at jeg fratar bibelen dens plass i kulturhistorien.

Jeg kan interessere meg for språket hos begge på grunn av historikk, hvordan kultur har blitt formidlet oppigjennom tidene, men når jeg leser for å underholdes, velger jeg tekster som blir formidlet anderledes.

Jeg har aldri påstått at jeg ikke trenger fler/bedre referanser.

[Toffskij]

La meg bare starte med å si at jeg ikke driver og anklager deg for kulturløshet og grunne referanser, Tally. Du vet at jeg beundrer deg for hvor godt orientert du er i massevis av kultur. Men here goes.

Jeg liker godt å lese skuespill, men de er jo tekster skrevet for muntlig framføring – det er meningen at noe skal tilføres, så sånn sett kan jeg være med på musikkanalogien. Men likevel, dette hørtes jo nesten ut som et argument mot å lese selv i det hele tatt?

Dessuten tror jeg at en god framføring av en tekst nettopp bøter på referansemangel – skal du framføre en tekst godt, må du forstå den til bunns, og da må du faktisk ha vært gjennom noteapparatet om det er snakk om en eldre, vanskeligere tilgjengelig tekst, som bibeltekstene og Shakespeare. Og da kan du framføre teksten så den kommer til sin rett, med riktig følelse og vektlegging, så den føles friskere og yngre.

[Dronningen]

1. I Tredje Mosebok 19:18 står det at «Du skal elske din neste som deg selv.»
«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.» (Matteus, 7:12)

2. Den er allmenn, og kan gjelde på tvers av religioner og ikkereligiøs tilknytning.

3. Jeg bruker den hele tiden, som en rettesnor for egen moral/væremåte.

[Polyanna]

Jeg har laget en spin-off: http://www.foreldreportalen.no/forum...d.php?t=142039

[Tallulah]

Jeg syns nok at måten tekstene i bibelen er skrevet på, eller Shakespeare, gjør det vanskeligere å trenge inn i tekstene og det er noe av det som gjør det kjedelig. Tålmodighet er ikke det jeg ar mest av, liksom. Men jeg er ikke med på at det skal være et argument mot å lese selv, i det hele tatt. Men jeg er altså ikke redd for å mene at noe er kjedelig, til tross for deres enorme betydning. Ei heller er jeg redd for utfordringer, men bibelen og Shakespeare er nok ikke det jeg tar tak i først, siden jeg har et greit overflatetak på referansene. Jeg skal også innrømme at jeg ikke tar de største utfordringene på det skjønnlitterære planet, jeg trives best med å lese faglitteratur.

Jeg syns det er greit å skille mellom kvalitet/viktighet og attraktivitet/likandes-het. De er ikke avhengige av hverandre.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns nok at måten tekstene i bibelen er skrevet på, eller Shakespeare, gjør det vanskeligere å trenge inn i tekstene og det er noe av det som gjør det kjedelig. Tålmodighet er ikke det jeg ar mest av, liksom. Men jeg er ikke med på at det skal være et argument mot å lese selv, i det hele tatt. Men jeg er altså ikke redd for å mene at noe er kjedelig, til tross for deres enorme betydning. Ei heller er jeg redd for utfordringer, men bibelen og Shakespeare er nok ikke det jeg tar tak i først, siden jeg har et greit overflatetak på referansene. Jeg skal også innrømme at jeg ikke tar de største utfordringene på det skjønnlitterære planet, jeg trives best med å lese faglitteratur.

Jeg syns det er greit å skille mellom kvalitet/viktighet og attraktivitet/likandes-het. De er ikke avhengige av hverandre.

Tekstene i Bibelen er det vanskelig å si noe om som helhet. Jeg synes kanskje det er litt rart om alle er vanskelige å trenge inn i. Det er veldig mange ulike sjangere, skrevet av ulike forfattere, ulik språklig oppbygning osv.

Markusevangeliet fremstår for meg som eksempel på det lettleste. At det var dette Tindberg fremførte på scenen er ikke det minste rart.

Høysangen er poesi og må leses som poesi.
Ordspråkene er kortfattede visdomsord som gjør seg best i oppstykket versjon.

Johannesevangeliet er lettest å forstå om man kjenner filosofihistorien osv.

Bibelen er mange bøker. Jeg synes kanskje derfor at det er litt rart å lese at "den" er vanskelig å trenge inn i.


Koranen synes jeg på samme måte inneholder surer som er svært vanskelige, men også lette og forståelige surer. Særlig Yusuf- fortellingen synes jeg er lett.


Å lese Bibelen, Koranen, Vedaskrifter og andre religiøse tekster fra perm til perm anbefaler jeg ikke.

[Toffskij]

Så klart. Og morsommere!

[Tallulah]

Er ikke det ganske naturlig og innlysende da?

[Toffskij]

Det magiske er jo at jo mer man leser, jo mer blir tilgjengelig og ikke-lenger-kjedelig! (Som med det meste av kultur. Men man blir kresen, så klart.)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det magiske er jo at jo mer man leser, jo mer blir tilgjengelig og ikke-lenger-kjedelig! (Som med det meste av kultur. Men man blir kresen, så klart.)

Jeg er ikke enig med at tilgjengelig er ensbetydende med ikke-kjedelig, altså. Men selvsagt kan ting bli morsommere når man forstår dem. Eller enda mer dust. :hadde et oppgjør med kristenfilosofene under exphil:

[Polyanna]

Mitt problem er at jeg har EN hastighet, og den er veldig kjapp. Det gjør at mange poenger går meg hus forbi, dessverre. Der er lydbøker veldig bra!

[Toffskij]

Noen blir helt klart enda mer dust, ja. Men ikke Shakespeare!

[Polyanna]

Du tenkte på denne sjarmerende historien?

Sitat:

Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. 24 Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. 25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ 27 Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
28 Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ 29 Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ 30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. 32 Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. 33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ 34 Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»

[Inagh]

Ugh...

[him]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Nåja. Det blir nå din tolkning. Jeg husker følgende bibelsitat ble referert på barneskolen:

Nå dreier vi inn på emnet matamatikk, og selv om 70 x 7 (som sikkert ble brukt fordi 7 var et hellig tall) er høyt, så er det nok et lite stykke unna uendelig.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Du tenkte på denne sjarmerende historien?

Er ikke det god moral da? Selv om settingen var grotesk?