Om du fikk velge bort mann og/eller barn ...

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Unger er sosialiserende.

For meg har det vært motsatt. Det har blitt mye mindre sosiale greier med meg siden vi fikk barn. Fra å møte venner 3-4 ganger i uken er nå omtrent 1 gang i uken.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

For meg har det vært motsatt. Det har blitt mye mindre sosiale greier med meg siden vi fikk barn. Fra å møte venner 3-4 ganger i uken er nå omtrent 1 gang i uken.

Her er jeg og. Bare at for meg er det gjerne enda sjeldnere enn 1 gang i uken.

[emin]

Jeg har mang en gang lurt på hvordan livet mitt hadde vært nå dersom jeg hadde valgt å forlate mannen den gangen han var utro da jeg nyss var ferdig med videregående, og flyttet vekk slik jeg vurderte en stund etterpå. Men når jeg tenker meg om så er jeg nok mest familiær og glad det endte slik det gjorde og at vi giftet oss etter noen år og stiftet familie.

[Input]

Jeg hadde en tøff start på voksenlivet med en mamma som var kreftsyk og krevde mye i to år før hun døde, og før det hadde jeg en tøff oppvekst. Jeg giftet meg som 23-åring og ble mamma som 25-åring.

I dag skulle jeg ønske jeg hadde ventet noen år med ekteskap og barn, for jeg føler i bunn og grunn at jeg har hatt ingen egentid/ungdomstid/whatever. Det ville nok dessverre innebært at jeg ikke hadde hatt den mannen jeg har i dag, og heller ikke den ungen jeg har i dag. Jeg er kjipt realistisk nok til å vite at en hvilken som helst annen unge ville vært like høyt elsket, like fantastisk og like uerstattelig som den jeg har i dag.

[Neket]

Det hender jeg kunne tenkt meg å bytte bort mannen, men sånn til hverdags vil jeg gjerne beholde han. Hvis jeg kunne velge selv hadde jeg nok valgt å få barn litt senere, eneren var en overraskelse for å si det sånn. De første årene var vanskelige, ikke fordi hun var en vanskelig baby (tvert i mot), men fordi jobb, stabil økonomi, hus osv ikke var helt på plass. Og siden hun kom litt plutselig var det en stor omstilling fra party-girl til mamma. Men alt ordnet seg, og toern var veldig planlagt. Jaggu har vi ikke både hus, pusekatt, jobber og bil i tillegg.

[Mani]

Næsj, jeg ville heller valgt å skaffet meg en utdannelse som hadde gitt meg mer penger å rutte med.

Barna er ikke problemet for meg. De er utviklende og berikende på godt og vondt.

Men husvask, dunger med klær og en evig dans med alt dette plukket gjør meg litt gal.
En hushjelp ville lett ha fikset biffen for meg slik at jeg kunne surfet unna alt det kjedelige.

Jeg skulle også hatt seks barn om jeg var Angelina Jolie.

[bønna]

Nei, jeg ville ikke valgt bort noen av dem. Muligens sambo, men jeg har ikke noen bedre å bytte han ut med.

Jeg er også der litt hvor Hyachint er. Jeg hadde hatt bedre tid til meg og min helse uten barn, evt. bare med ett.

Men jeg ville veldig gjerne ha mann og barn da jeg møtte sambo når jeg var 32. Litt desperat kanskje. Han også, tror jeg. Kanskje vi var litt for desperate etter å lage familie begge to.

[Anne C]

Hvis mannen min ikke hadde hatt et så sterkt ønske om barn, så hadde vi ikke hatt barn. Det hadde sikkert vært fint det og. Bare oss to stadig på farten for å utforske nye steder av verden. Jeg var nesten 31 år når jeg fikk eldste, og jeg husker at jeg synes det var deilig å få noe annet å tenke på enn meg selv.

Når det er sagt så er jeg usikker på om jeg egentlig egner meg som mor, i alle fall noen ganger.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Når det er sagt så er jeg usikker på om jeg egentlig egner meg som mor, i alle fall noen ganger.

Godt vi er flere.

[Ine]

Jeg ville ikke byttet bort samboeren min, og ikke byttet bort det å ikke ha barn. Jeg føler det sånn at det er svært få menn der ute som passer like godt sammen med meg som han. Hadde jeg valgt anderledes i fortiden hadde jeg sikkert ikke møtt han heller, så jeg er glad for at det ble som det ble, selv om jeg kanskje undervegs var usikker på om jeg valgte riktig ift menn/utdanning osv.

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det at noen tror de ville vært mindre egoistisk uten barn. Ja, kanskje det med at man ikke har så mye tid til seg selv med barn, men altså, at barn hadde gjort meg mindre egoistisk i forhold til andre, nei. Dessuten kjenner jeg meg selv så godt at jeg vet jeg ikke hadde vært lykkelig med barn og bekymringer som følger.

Noe annet er spørsmålet om jeg hadde hatt en annen personlighet og dermed andre ønsker ift barn om jeg hadde hatt andre foreldre/annen oppvekts/barneoppdragelse, men det er jo ting man ikke kan endre. Jeg er den jeg er, og føler at oppgaven med å oppdra/veilede et annet menneske er for stor for meg/oss, jeg/vi har det bedre og vi tror vi er lykkeligere/får et bedre liv uten barn, da velger vi bort det. Best både for oss og de eventuelle barna.

Noe jeg "angrer" på i ettertid er at jeg valgte å ha en jobb der jeg ble utsatt for et arbeidsmiljø som ga meg kroniske plager, men det kunne jeg jo ikke vite da, og virket helt rasjonelt den gang. Uflaks. Men sånn er livet, man kan ikke kontrollere alt, og da gjelder det å gjøre det beste ut av det.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Jeg ville ikke byttet bort samboeren min, og ikke byttet bort det å ikke ha barn. Jeg føler det sånn at det er svært få menn der ute som passer like godt sammen med meg som han. Hadde jeg valgt anderledes i fortiden hadde jeg sikkert ikke møtt han heller, så jeg er glad for at det ble som det ble, selv om jeg kanskje undervegs var usikker på om jeg valgte riktig ift menn/utdanning osv.

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det at noen tror de ville vært mindre egoistisk uten barn. Ja, kanskje det med at man ikke har så mye tid til seg selv med barn, men altså, at barn hadde gjort meg mindre egoistisk i forhold til andre, nei. Dessuten kjenner jeg meg selv så godt at jeg vet jeg ikke hadde vært lykkelig med barn og bekymringer som følger.

Noe annet er spørsmålet om jeg hadde hatt en annen personlighet og dermed andre ønsker ift barn om jeg hadde hatt andre foreldre/annen oppvekts/barneoppdragelse, men det er jo ting man ikke kan endre. Jeg er den jeg er, og føler at oppgaven med å oppdra/veilede et annet menneske er for stor for meg/oss, jeg/vi har det bedre og vi tror vi er lykkeligere/får et bedre liv uten barn, da velger vi bort det. Best både for oss og de eventuelle barna.

Noe jeg "angrer" på i ettertid er at jeg valgte å ha en jobb der jeg ble utsatt for et arbeidsmiljø som ga meg kroniske plager, men det kunne jeg jo ikke vite da, og virket helt rasjonelt den gang. Uflaks. Men sånn er livet, man kan ikke kontrollere alt, og da gjelder det å gjøre det beste ut av det.

Jeg er litt nysgjerrig, så jeg lurer på hvorfor du engasjerer deg i på et foreldreforum når du ikke har barn? Jeg spør ikke for å være ekkel, bare fordi jeg lurer. Fordi jeg vet med meg selv at dersom jeg ikke hadde planer om å få barn så hadde jeg ikke vært på et foreldreforum.

[Nyx]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg er litt nysgjerrig, så jeg lurer på hvorfor du engasjerer deg i på et foreldreforum når du ikke har barn? Jeg spør ikke for å være ekkel, bare fordi jeg lurer. Fordi jeg vet med meg selv at dersom jeg ikke hadde planer om å få barn så hadde jeg ikke vært på et foreldreforum.

Jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv. Jeg har ikke, har aldri ønsket meg, og vet ikke om jeg noen gang kommer til å få lyst på barn.
Jeg registrerte meg på FP etter at jeg i lang tid hadde lusket rundt som gjest her inne. Jeg fant forumet ved tilfeldighet, gjentatte ganger, når jeg googlet etter ting jeg lurte på! Bl.a. tips til konfirmasjons- bryllups- og dåpsgaver, tips om hvordan å vaske bunadsskjorta, sølvpuss og andre husmor-greier osv. Nesten hver gang jeg googlet noe jeg lurte på, så var det på FP jeg måtte for å finne svaret.
Det endte jo med at jeg leste noen av de andre trådene også, og da så jeg raskt at her blir diskutert mye annet også, ikke bare svangerskap, barn og bleier!
(Og så må jeg si at jeg finner det litt betryggende hvis jeg lurer på noe som "er så opplagt at alle burde vite", så er det likevel noen andre som har lurt på det samme før meg, sånn at jeg finner et svar på det her inne likevel! )

Jeg setter derfor stor pris på forumet selv om jeg ikke er forelder, og av det lille jeg har sett av andre forum så virker det som endel av dem har mye "flåsing" i mangel på et bedre ord, useriøse svar og ufine holdninger og lav terskel for å være kvalme mot hverandre. Da liker jeg bedre forumkulturen her inne, hvor man stort sett tar hverandre på alvor, selv om man selvfølgelig ikke alltid kan være enige Og det er det også rom for: uenighet. Så, her er jeg da, på foreldreforum, selv om jeg ikke er forelder!

[ingling]

Nei, ville ikke byttet ut hverken mannen eller barnet. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde funnet mannen og fått barnet tidligere, men egentlig tror jeg at begge deler skjedde på det perfekte tidspunktet for meg og oss. Jeg var jo gift i 20-årene, og ønsket meg barn da også, men eksmannen var ikke klar, og det er jeg glad for i dag. Det hadde helt sikkert blitt et fantastisk barn det også, men forholdene rundt hadde ikke vært det. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg syntes særlig den første måneden med barn var beintøff og ikke akkurat idyllisk, og det har vært og er en kjempestyrke å ha den mannen jeg har nå i denne fasen. Vi er et godt team, og har vært gjennom en del på tross av at vi har vært sammen bare litt over to år. Jeg fikk rast litt fra meg fra skilsmissen som 26-åring til jeg traff mannen som 34-åring, og det tror jeg nok var lurt - selv om det ikke er alle erfaringene fra den perioden som er gode, har de nok hatt sin nytteverdi likevel.

[Tallulah]

Jeg tenkte også på fenomenet barn og/eller mann da jeg svarte, i tillegg til de jeg har.

Jeg har aldri sett for meg selv som barnløs, og har hele livet vært fast bestemt på at jeg skulle ha barn. Men det ble ikke noe jeg ønsket meg der og da før jeg var nesten 30.

Du er ikke engelsklærer?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Du er ikke engelsklærer?

Nei.

Betyr det å spy/kaste opp?

[Bluen]

Jeg måtte google.

[Maverick]

:jegspyr:, Agenten. Som i "jeg finner utsagnet ditt kvalmende". Eller noe sånt. V. nice.

[007]

Åh.
En utrolig hyggelig kommentar til noen som er fornøyd med livet sitt og det livet har bydd på.

Utrolig hyggelig. Det er meg.