Filmer sett i 2011

[Bobbelur]

Nei, jeg har ikke det. Jeg tror vi skal få sett den også - når jeg/Luren får somlet oss til å kjøpe den...

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.
11. Watership Down: Mye mer spiselig enn boken. Og egentlig utrolig skummel og voksen til barnefilm å være.
12. Yogi Bjørn: Åtteåringen elsket den, mannen syntes den var helt grei, og jeg hatet den. Virkelig.
13. Event Horizon: Jeg har sett den før, men husket ingenting av den, bare at den var skummel. Og det er den. Tynt plott, men du verden så klaustrofobisk og nervepirrende.
14. The King's Speech: Det Skilpadda sa.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Du har fått med deg Clint Eastwoods "Letters from Ivo Jima" også, ja?

Jeg har ikke sett den, men inntil ganske nylig trodde jeg den het "Letters from Iowa Jim".

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.
23. Clash of the Titans. Gode effekter og spennende historie. Dvd.
24. Wallander - blodsband. Helt grei tv-krim.
25. Starstruck. Ungdomsfilm på Disney Channel. Litt søt.
26. Yohan barnevandrer. Utrolig gripende film om barnevandringen sist på 1800-tallet.
27. The Last Station. Om siste leveåret til Leo Tolstoj. Godt samspill mellom Leo og hans kone. Ellers syns jeg det var en kjedelig film, ble ikke grepet. Dvd.
28. Public Enemies. Johnny Depp i rollen som bankraneren John Dillinger. Ganske spennende og ikke så lystig. Dvd.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg har ikke sett den, men inntil ganske nylig trodde jeg den het "Letters from Iowa Jim".

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg har ikke sett den, men inntil ganske nylig trodde jeg den het "Letters from Iowa Jim".

Hvis den filmen kommer noen gang, skal jeg jaggu se den

[Olive Oyl]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Jeg syntes den var morsom Skikkelig hjernedød actionfilm, reinspikka underholdning uten noe pretensiøst ønske om å være noe mer enn akkurat det. Funker for meg

Vel... Så forskjellig kan man være, jeg syntes den var idiotisk. (jeg kan like hjernedød action, men denne var bare irriterende)

Nå har jeg glemt denne tråden en stund, men begynner igjen der jeg husker:

1. A Christmas Carol
Animasjonsfilm etter Charles Dickens fortelling. Fikk den ønskede gode, gammeldags julestemninga av musikk og bilder, mens handlingen ble bittelitt kjedelig og det var litt skuffende. Det ble ingen favoritt.
2. 22 Bullets
Fransk film. Om mafia. Grei actionunderholdning.
3. Jean de Florette
Film fra 1986, basert på romanen av den franske forfatteren Marcel Pagnol. Handlingen foregår i Provence på 20-tallet, med hovedrollen spilt av Gérard Depardieu. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne egentlig, i utgangspunktet kanskje ikke overbegeistra over noe spesielt, men så var det litt fint å se en så "upolert" film også.
4. Charlie og sjokoladefabrikken *
Versjonen fra 2005. Jeg elsker denne filmen litt! Når både Johnny Depp og Helena Bonham Carter befinner seg i samme film, blir jeg lykkelig.
5. Shutter Island
Så den for andre gang. Første gang likte jeg den utrolig godt, og jeg liker den fortsatt. Første gang jeg så den slo det meg aldri at det kunne være at han ikke var syk, før jeg leste om det på nett etterpå - altså at slutten stod litt åpen. Etter å ha sett den gang nummer to er jeg fortsatt overbevist om at han var pasient i utgangspunktet.
6. Les Misérables *
Filmversjonen fra 1998, regissert av Billie August. Jeg likte første del vanvittig godt! Resten holdt ikke like høyt nivå synes jeg (og "nivå" her er helt etter hva min smak sier, ingen særlig objektive kriterier - så er det sagt), men det var en veldig fin film. Ser endel anmeldelser var lunkne, og jeg har sikkert en fordel sånn sett, som ikke har lest boka (ennå).
7. Brothers
Film fra 2009 med Jake Gyllenhaal, Natalie Portman og Tobey Maguire. Om soldater, hva som kan skje med dem ute og hvordan det kan være å komme hjem igjen. Temaet er viktig, og gjør at filmen var litt mer enn grei. Det ble endel klisjeer og Hollywood, men samtidig er det jo et ganske viktig budskap oppi alt dette.
8. Metro 123 kapret
Vel, tittelen forteller kanskje det meste, dette er ingen innertier. Men hvis du har lyst til å se nok en hjernedød action, gjerne om kapring av metroen (så nyskapende!), ville jeg valgt denne på grunn av Denzel Washington.
9. Den grønne mil *

10. Jean de Florette II
11. Knight and day
Totalt idiotisk og pinlig film med Tom Cruise og Cameron Diaz.[/quote]
12. Trolljegeren
Ganske morsom, stas med folkeeventyrgreier! Slutten var kanskje litt halvveis, men jadda. Morsomt.

[Puslingen]

Det er ikkje mykje film på programmet hos oss for tida.

Januar:
1. Kongen av Bastøy- sterk film som sitter i lenge.
2. Harry Potter og Føniksordenen- Harry Potter er Harry Potter. Magi og trolldom er alltid god underholdning.
3. Dumbo- Kven klarer å motstå ein sjuk 5- åring?
4. En ganske snill mann- Det er lenge siden eg har kost meg så godt med norsk film. Satt og smålo gjennom heile filmen.

Februar:
5. Walk the Line- Filmen er lika god kvar gong eg ser den. Sterk historie om Jonny Cash sitt liv.
6. The Book of Eli- Egentleg kan eg vel sei at det er nok ein film om verdens undergang, men denne skiller seg likevel ut. Ein veldig god film.

[Vind]

Januar:
1. The last song. Helt grei drama, ganske bra ifra fjortissjangeren, synes jeg.
2. Mama Mia. Igjen, hele familien synes den er fin.
3. Harry Potter and the Sorscere's stone. Fint gjensyn med den første HP-filmen.
4. Harry Potter and the Chamber of secrets. Morsom og skummel HP-film. Vi har vært litt småsyke, så de to eldste og jeg hadde en HP-dag igår.
5. Old Dogs. Koslig komedie.
6. The quik and the dead. Grei western. Ikke helt min type film, men.
7. Easy A. Passe dum og passe gjennomtenkt komedie. Fin.
8. Harry Potter and the half-blooded Prince. HP-film, igjen. Bra.
9. The picture of Dorian Gray. Likte boka, og likte filmen.
10. Going the distance. Bra begynnelse og midt, men litt kjedelig slutt. Allikevel verdt å se.
11. Takers. Action med mye handling, av typen overdrevet og utrolig lite sannsynlig handling, gjør at det innimellom skjer litt mye. Grei underholdning, men ikke mer.
12. All good things. Ok, denne var rar, og den hoppet litt mye i tidslinja. Kjedelig.
13. The social network. Interessant historie, og ganske underholdene i tillegg.
14. 13. Den startet som en litt dyster, treg action/drama..og så ble den bedre! Dyster, men med en facinerende vri.
15. The King's Speech. Vellaget. Og god. Interessant glimt bak fasaden til kongelige.
16. True Grit. Coen brødrene sin remake av en gammel western. Bra, godt driv og vel verdt tiden.

Februar:
17. You Again. Og nei, jeg trenger ikke se den igjen. Såvidt grei komedie.
18. Lord of the Rings, Fellowship of the Ring. Gjensyn, og fortsatt utrolig fin!
19. Black Swan. Ballett og stygge negler er ikke noe for meg. Jeg vet den skal være bra, og det var den nok på sin måte, men den passet ikke for meg.
20. Inception. Beste filmen jeg har sett hittil i år!
21. Finding Nemo. Gjensyn for meg, men første gang for minsten. Hun satt klistra. "I'm allergic to H2O. Atsjo!", *fnis*
22. Precious. *gulp* Det er ikke alle som får som fortjent i livet...

[Macky]

Januar:
Kongen av Bastøy - en sterk film, anbefaler
Pelle politibil går i vannet - sett sammen med mine små, jeg synes den fortatt er søt
The good guy - en bra film
Love and other drugs - en fin film
Skyggesiden - en veldig sterk film som setter dype spor

Februar:
Jeg reiser alene - en veldig bra film Storkoste oss gjennom hele filmen!

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante. (Forfilmen Skallamann var ellers helt strålende - skikkelig vitamininnsprøytning!)
5. The Prestige. Dermed har vi så å si fullført vår Nolan-reprise-serie! Denne var det ekstra spennende å se om igjen (alle som har sett den vil skjønne hvorfor), og den holder definitivt mål selv om man kjenner historien fra før. På en måte er dette nesten den dystreste filmen til Nolan, nettopp fordi den ved første øyekast kan se ut til å ikke være det, men heller være munter og fargerik, som et profesjonelt maginummer på scenen. Men som vi får vite allerede tidlig i filmen er det ofte ganske vonde, ekle og vanskelige ting som ligger under de flotte, glatte numrene publikum lar seg more over. Kontrasten mellom overflaten og sannheten gir filmen solid emosjonell punch. Og så er den så stilig!
6. Gutten og jernkjempen. Den første filmen til geniet Brad Bird, og en av mine desiderte favoritter gjennom tidene - og plutselig her om dagen innså mannen og jeg at hei, vi har jo en åtteåring! Han er gammel nok til å se The Iron Giant nå! Og filmen var minst like god som vi husket den - spennende, veldig rørende og morsom - og slo dessuten skikkelig godt an hos Poden, som slett ikke likte at den sluttet. "Var det hele filmen?". Godt dubbet var den faktisk også, så selv om man på den måten går glipp av Vin Diesels helt klart beste rolle, så er den verdt å se på norsk også. Løp og kjøp!
7. The King's Speech. Colin Firth og en hel rekke andre flott skuespillere briljerer i en film som kanskje er mer bagatellmessig, totalt sett, enn man føler mens man sitter der og lar seg briljere. Men det er ikke vanskelig å la seg berøre av historien om en ekstremt isolert mann som er tvunget inn i en situasjon han aldri ville valgt frivillig, og som han til slutt greier å håndtere, i beste sportsfilm-stil. Og selv om filmen sneier bare ganske lett innom akkurat den problematikken, er det ganske talende at traumet ved å vokse opp i den britiske kongefamilien åpenbart kan sammenlignes med granatsjokk/PTSD.
8. Enter the Void. Det er lenge siden jeg har sett en film som er mindre egnet å si noe fornuftig om. Ganske mange filmer er jo filmatisering av skrevne historier, eller kunne i alle fall vært det - så ikke med denne. Uvanlige kameravinkler, plutselige klipp, mangel på kronologisk sammenheng, en rekke visuelle effekter som illuderer hallusinasjoner - sammen med en sterkt ubehagelig film om skadeskutte, dysfunksjonelle personer slengt sammen i en malstrøm av dop, sex, død og mareritt er det en krevende, men også berørende og tankevekkende (eller kanskje heller følelsesvekkende?) film. Utvilsomt usedvanlig solid håndarbeid (det må være veldig vanskelig å holde oversikten over en så uoversiktlig film), og jeg er fornøyd med å ha sett den. (Men jeg har enda mindre lyst enn før til å se de tidligere filmene til Gaspar Noé, etter å ha hørt om hvor ubehagelige de skal være og etter å ha sett hvor flink han er til å være ubehagelig.)

[LilleT]

Jeg tror jeg må notere meg hvilke filmer jeg ser jeg også. Skal vi se ...

Disse er de jeg kan huske at jeg har sett så langt i år:

Januar/februar:
Cornelis: Grei film. Helt som forventet.
Night On Earth: En gammel favoritt. Like bra som jeg husket den.
A serious man: Helt grei, men ikke en av de store Coenfilmene akkurat. Jeg måtte faktisk tenke hardt nå for i det hele tatt huske hva den handlet om.
Flags of our fathers: Den likte jeg godt.
Mystery Train: Enda et gjensyn med gammel favoritt. Denne sto seg den også.
Dead man: Denne hadde jeg ikke sett før. Bra film, tror jeg må se den om igjen for å få med meg flere detaljer.
Fatter`n: Morsom nok og et helt greit tidsfordriv.
Nowhere Boy: Ganske kjedelig i grunnen?
I Kina spiser de hund: Jeg var så sikker på at jeg hadde sett denne før, men den virket ikke alt for kjent likevel. Grei nok underholdning.
This is England: Nok en favoritt som jeg fikk et gjensyn med da den ble vist på NRK nylig.
Det hvite båndet: Flott film, men jeg skjønte den ikke fullt ut. Det gikk lang tid før jeg oppfattet hvilke barn som tilhørte hvilken familie, og hvorfor skulle læreren fortelle historien som gammel?
Pans labyrint: Jeg ser sjelden fantasy. Bra film, og jeg syntes det var morsomt å se noe i den sjangeren for en gang skyld.
Donny Darko: I serien "LilleT ser filmer hun kanskje burde ha sett". Grei nok.
Letter from Ivo Jima: Likte denne godt også.

Mars:
The Aviator: I serien "filmer LilleT har i hylla og kanskje burde se". På tredje forsøk kom jeg meg endelig gjennom denne filmen og må motvillig innrømme at den ikke var så verst, selv om jeg ikke liker Leonardo di Caprio ...
Varg Veum -skriften på veggen: Helt grei, men ikke mer enn det. Disse filmene funker vel egentlig best som mini TV-serier for meg, slik jeg har sett de foregående. Jeg er mindre kritisk da.
Upperdog: Denne er av de filmene jeg så på kino i sin tid. Har sett den på nytt sammen med 15åringen nå. Synes den har holdt seg rimelig bra.
The green mile: Også i serien "Filmer LilleT muligens burde ha sett ...". Likte denne, bortsett fra at jeg følte at den var litt unødvendig lang.
The door in the floor: Filmen som bygger på John Irvings Enke for et år. Jeg har aldri kommet meg gjennom en hel Irvingbok, og det var med nød og neppe jeg kom meg gjennom denne filmen. Amerikansk og kjedelig ...
En ganske snill mann: Haha, beste norske film jeg har sett på lenge!
Cinema Paradiso: Et fint gjensyn. Det var såpass lenge siden jeg hadde sett den at jeg i hodet mitt blandet den litt sammen med "Livet er herlig". Må si at det er starten på filmen i mens den lille gutten er hovedperson at filmen er på sitt beste.
Ungen (filmversjonen fra 1938): Jeg tror jeg bare har sett musikalversjonen med Inger Lise Rypdahl og Bjørn Skagestad i hovedrollene tidligere. Jeg har et spesielt forhold til Oskar Braaten og arbeiderfortellingene. Filmen var først og fremst et historisk dokument fra gamle Oslo, dernest hadde den ganske stor underholdningsverdi ... Det er ikke vanskelig å se hvor Harald Eia har hentet inspirasjon til Oslolosjen ... Sluttreplikken er jo virkelig ubetalelig. Godt dramakunsten har utviklet seg noe siden dengang.
Rango: Utrolig bra animasjoner! Hadde nok foretrukket filmen i originalspråk, og hadde vok fått enda mer ut av filmen om jeg selv var westernkjenner. Åtteåringen syntes filmen var bra, men kanskje litt lang.
Forrest Gump: Jeg tror kanskje ikke at jeg hadde sett denne siden den gikk på kino(!) Den var faktisk bedre enn jeg husket, selv om slutten blir litt vel amerikansk for meg til tross for død ...

April:
Til Huttetuenes land: Hm, jeg vet sannelig ikke helt ... Jeg likte deler av den, men synes den var kjedelig og rar innimellom.
Hair: Liker generelt ikke filmversjoner av musikaler. Denne hadde jeg sett flere ganger før, så jeg visste i det minste hva jeg kunne forvente.

Mai:


Juni:
Trolljegeren: Jeg vet ikke helt, jeg. Hadde hørt at det er en sånn film man enten liker eller misliker, men jeg føler det ikke sånn. Den hadde noen morsomme innslag, men mest var den bare rar, synes jeg.

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante. (Forfilmen Skallamann var ellers helt strålende - skikkelig vitamininnsprøytning!)
5. The Prestige. Dermed har vi så å si fullført vår Nolan-reprise-serie! Denne var det ekstra spennende å se om igjen (alle som har sett den vil skjønne hvorfor), og den holder definitivt mål selv om man kjenner historien fra før. På en måte er dette nesten den dystreste filmen til Nolan, nettopp fordi den ved første øyekast kan se ut til å ikke være det, men heller være munter og fargerik, som et profesjonelt maginummer på scenen. Men som vi får vite allerede tidlig i filmen er det ofte ganske vonde, ekle og vanskelige ting som ligger under de flotte, glatte numrene publikum lar seg more over. Kontrasten mellom overflaten og sannheten gir filmen solid emosjonell punch. Og så er den så stilig!
6. Gutten og jernkjempen. Den første filmen til geniet Brad Bird, og en av mine desiderte favoritter gjennom tidene - og plutselig her om dagen innså mannen og jeg at hei, vi har jo en åtteåring! Han er gammel nok til å se The Iron Giant nå! Og filmen var minst like god som vi husket den - spennende, veldig rørende og morsom - og slo dessuten skikkelig godt an hos Poden, som slett ikke likte at den sluttet. "Var det hele filmen?". Godt dubbet var den faktisk også, så selv om man på den måten går glipp av Vin Diesels helt klart beste rolle, så er den verdt å se på norsk også. Løp og kjøp!
7. The King's Speech. Colin Firth og en hel rekke andre flott skuespillere briljerer i en film som kanskje er mer bagatellmessig, totalt sett, enn man føler mens man sitter der og lar seg briljere. Men det er ikke vanskelig å la seg berøre av historien om en ekstremt isolert mann som er tvunget inn i en situasjon han aldri ville valgt frivillig, og som han til slutt greier å håndtere, i beste sportsfilm-stil. Og selv om filmen sneier bare ganske lett innom akkurat den problematikken, er det ganske talende at traumet ved å vokse opp i den britiske kongefamilien åpenbart kan sammenlignes med granatsjokk/PTSD.
8. Enter the Void. Det er lenge siden jeg har sett en film som er mindre egnet å si noe fornuftig om. Ganske mange filmer er jo filmatisering av skrevne historier, eller kunne i alle fall vært det - så ikke med denne. Uvanlige kameravinkler, plutselige klipp, mangel på kronologisk sammenheng, en rekke visuelle effekter som illuderer hallusinasjoner - sammen med en sterkt ubehagelig film om skadeskutte, dysfunksjonelle personer slengt sammen i en malstrøm av dop, sex, død og mareritt er det en krevende, men også berørende og tankevekkende (eller kanskje heller følelsesvekkende?) film. Utvilsomt usedvanlig solid håndarbeid (det må være veldig vanskelig å holde oversikten over en så uoversiktlig film), og jeg er fornøyd med å ha sett den. (Men jeg har enda mindre lyst enn før til å se de tidligere filmene til Gaspar Noé, etter å ha hørt om hvor ubehagelige de skal være og etter å ha sett hvor flink han er til å være ubehagelig.)
9. Black Swan. Darren Aronofsky har laget fire filmer tidligere, og jeg synes i grunnen de alle, ut fra det de prøver på å være, er nær perfekte. Black Swan er tilsynelatende en mer "typisk Hollywood-film", om en vakker, skikkelig, dedikert ung danser som får sitt livs sjanse og som ikke håndterer de emosjonelle utfordringene, og den handler til dels om likheten mellom lidenskap og galskap og om hva man må bekjempe (eller lokke frem?) i seg selv for å oppnå det man higer mot. Så da kanskje litt merkelig at jeg synes den har så mye til felles med debutfilmen til Aronofsky, Pi, en lavbudsjettsfilm i svart/hvitt som handler om matematikk og migrene! Men galskapen som ligger nær når man insisterer på å jage etter det perfekte, og det helt ekte fysiske ubehaget man føler over en del av scenene, viser tydelig slektskapet. Natalie Portman imponerer (og minner meg om Catharine Deneuve i Repulsion), og ikke minst er jeg imponert over at en såvidt forstyrrende film slår såpass godt an.

[Manga]

1. Case 39 - Syntes denne var skikkelig ekkel. Likte den ja.
2. Inception - Tja... jeg vet ikke helt. Den var jo litt bra, samtidig ble det litt for mange verdener å holde styr på.
3. Nokas - Likte den
4. Salt - Jada, likte denne også. Endel litt vel overdrevne stunts, men action er action.
5. Knight and Day - Grei nok underholdning. Litt vel heseblesende.
6. Kick-ass - Begynte litt kjedelig, men tok seg veldig opp. Ganske morsom.
7. Edge of darkness - Den var bra.
8. Extract - Halvmorsom
9. The killer inside me - Jeg kjedet meg.
10. Vampires suck - Twilightparodi. Personparodiene var ganske bra og det var noe morsomt som hendte, men alt i alt var den ikke så bra. Jeg lo ikke så veldig mye.
11. Trolljegeren - Denne likte jeg veldig godt.
12. Karate Kid - Den nye altså. Synes den var bra.

[Flubby]

Januar
1. The Prestige - Har sett den før, men den var like god andre gangen selv om man visste hvordan den slutter.
2. The quiet earth - Postapokalyptisk New Zeelandsk sci-fi drama anno 1985. Veldig artig film
3. Hancock - Superhelt som gjør alt feil når han hjelper mennesker i nød. Helt grei underholdning, og verdt alle 33 kronene jeg ga for filmen.
4. 12 rounds - Politi og røver, enkelt og greit. Ikke noe spektakulært.
5. Jenta som lekte med ilden - Lisbeth Salander er råkul, denne likte jeg, og gleder meg allerede til å se siste filmen i trilogien.
6. Luftslottet som sprengtes - Veldig god avslutning på Millennium-trilogien, klassisk krim blir jeg aldri lei.
7. The international - Helt grei thriller om korrupt bank, våpenhandel og hvitvasking av penger fra organisert kriminalitet. Dusinvare.
8. Hereafter - Smart film om tre ulike skjebner som må leve videre etter nær døden opplevelser og tap. Absolutt verdt å få med seg.
9. Amos & Andrew - Litt sprø og artig, ganske teit, og egentlig veldig dårlig. Men verdt 33 kroner som vi ga for den.
10. Puppet on a chain - Narko-thriller fra 1971. Denne filmen moret vi oss stort med, spekket med 70-tallsnostalgi og cheezy replikker.
11. Be kind rewind - Komedie med Jack Black. Morsom film, men jeg kjenner jeg fikk litt overdose av Jack Black.
12. Tenderness - Litt under gjennomsnittet spennende seriemorderthriller med Russel Crowe.
13. War of the worlds - 1953-utgaven var fantastisk! Dette er klassikeren alle moderne sci-fi filmer er inspirert av.

Februar
14. Five minutes of heaven - Britisk drama om et møte mellom to menn som sto på hver sin side av konflikten i Nord-Irland. God!
15. The Living Daylights - Har ikke sett denne siden den gikk på kino i -87. En av de bedre Bond-filmene.
16. Sultanes del Sur - Meksikansk action. Tradisjonell "slippe unna med det perfekte ran". Artig!
17. The odessa file - En ung Jon Voight jakter på gammelnazister. Spennende film fra 1974, denne likte jeg!
18. Salt - Grei tidtrøyte. Angelina Jolie er en grusomt dårlig skuespiller, dette var en posør-rolle for henne.
19. Wall Street - Den fra 1987. Det er alltid deilig når rike eklinger får som fortjent!
20. Wall Street: Money never sleeps. Ikke like god som originalen, men helt grei underholdning. Likte man den første, liker man denne også.
21. Trolljegeren - Blair Witch møter Men in Black ispedd en god dose Asbjørnsen og Moe. Hurra! Hysterisk morsom!
22. A serious man - Velspilt og interessant film. Jeg er ikke helt sikker på hva Coen-brødrene vil formidle, men jeg liker det likevel.
23. Revenge of the nerds - Gjensyn for n'te gang. Jeg elsker den filmen!
24. The American - Saktmodig, dvelende, lavmælt. George Clooney gjør en god figur, men ikke helt min type film likevel.
25. Music & Lyrics - I sjangeren romantisk komedie som jeg ikke er stor fan av, var denne faktisk ganske morsom. PoP goes my heart

Mars
26. Wild Target - Britisk svart komedie. Har ikke ledd så mye siden Hot Fuzz, denne anbefales altså!
27. 88 minutes - Klassisk thriller som stiller spørsmål om den dødsdømte seriemorderen er skyldig eller ikke. OK underholdning.
28. Red - Jeg ELSKER Bruce Willis når han slår fra seg, og det gjør han i denne actionkomedien. Knallbra underholdning!
29. The Ghost Writer - Denne var dyster, velspilt, intelligent og hadde overraskende slutt. Anbefales!
30. Anamorph - Bisarr seriemorder sikter seg inn på etterforskeren. Forutsigbar og kjedelig. Willem Dafoe mangler utstråling.
31. Sannheten om Rødhette - Historien om Rødhette sett fra forskjellige vinkler som et kriminalmysterium. Utrolig morsom animasjonsfilm!
32. Heat - Intens, spennende og antagelig den beste politi og røver filmen jeg har sett. DeNiro og Pachino er fantastiske!
33. Machete - Vold, store skytere, tortur, nakne damer, rånete biler, blod, gørr og mere vold! Jaaaaa!!!

April
34. Skrekkens Sirkus - Jeg likte ikke denne, jeg så den sammen med min vampyrfrelste datter. Vampyrfantasy, ganske middelmådig sådan.
35. Dr. No - James Bond fra 1962. Klassiker!

TV-serier sett på DVD/BluRay
1. Sesong 6 av The Sopranos - Fantastisk serie, verdig avslutning på serien om den iskalde sosiopaten man ikke kan la være å bli glad i.
2. Miniserien Taken - Gudhjelpemeg for en fantastisk serie. Liker man x-files og sci-fi er dette noe som er verdt å bruke 15 timer på. Hurra!

[Manga]

1. Case 39 - Syntes denne var skikkelig ekkel. Likte den ja.
2. Inception - Tja... jeg vet ikke helt. Den var jo litt bra, samtidig ble det litt for mange verdener å holde styr på.
3. Nokas - Likte den
4. Salt - Jada, likte denne også. Endel litt vel overdrevne stunts, men action er action.
5. Knight and Day - Grei nok underholdning. Litt vel heseblesende.
6. Kick-ass - Begynte litt kjedelig, men tok seg veldig opp. Ganske morsom.
7. Edge of darkness - Den var bra.
8. Extract - Halvmorsom
9. The killer inside me - Jeg kjedet meg.
10. Vampires suck - Twilightparodi. Personparodiene var ganske bra og det var noe morsomt som hendte, men alt i alt var den ikke så bra. Jeg lo ikke så veldig mye.
11. Trolljegeren - Denne likte jeg veldig godt.
12. Karate Kid - Den nye altså. Synes den var bra.
13. Grown-ups - Morsom film.

[Skilpadda]

1. The Bridge on the River Kwai. Klassiker som jeg ikke har somlet meg til å se før nå. Alec Guinness er strålende som ekstremt stiff-upper-lip britisk offiser i japansk fangeleir, og både han, leirkommandanten og flere andre hovedpersoner demonstrerer ulike nivåer av stahet, integritet, arroganse, heroisme og galskap. Jeg var veldig trøtt før filmen begynte, men kjedet meg ikke et øyeblikk, enda så lang og (relativt) langsom den er. Interessant tematikk om prinsipper og det å oppholde dem for deres egen skyld vs. det å være pragmatisk og vurdere fordeler og ulemper i en gitt situasjon (og filmen gir ingen enkle svar på hva som er best), og så er den både spennende og tidvis visuelt storslagen. Og Guinness er, som sagt, strålende.
2. Somewhere. Sofia Coppola gjør det veldig lett for publikum å sammenligne med Lost in Translation, og denne når ikke like høyt. Men den er definitivt beslektet, uten at hun egentlig gjentar seg. Langsomt, langsomt viser hun, i stedet for å fortelle, hvor innholdsløs og meningsløs og kjedelig tilværelsen til hovedpersonen er, og hvor løsrevet fra noen dypere mening eller egen motivasjon han lever. Stephen Dorff er veldig overbevisende som grunn, "kjerneløs" skuespiller (og viser dermed at han neppe er det selv), far-/datterforholdet er nydelig fremstilt, og dersom man håndterer de første fem minuttene (der Dorff kjører rundt og rundt i ring i ørkenen uten noen påviselig grunn) burde man klare å verdsette resten av filmen også uten å kjede seg.
3. Harry Potter og Mysteriekammeret (dubbet til norsk, derfor norsk tittel). Poden fikk den til jul, og vi så den nylig sammen på den nye TV-en vår. Jeg husker denne filmen som en skikkelig nedtur fra da den var ny, og det hjelper nok litt å ha veldig lave forventninger, for fullt så ille syntes jeg ikke den var denne gangen. Men jeg mener fremdeles (med forbehold for å ikke ha sett den foreløbig siste filmen) at dette er den klart svakeste HP-filmen. Den ser imidlertid flott ut, det skal den ha, og Kenneth Branagh berger den nesten. Og så hjelper det alltid veldig på å se film sammen med en oppslukt åtteåring, såklart.
4. Fjellet. Igjen veldig slående hvor sterkt det kan være å ikke ane noe på forhånd om filmen man skal se. Kammerspill med verdens største og samtidig trangeste kammer - den norske fjellheimen - og veldig sterk og nær perfekt laget film om, blant annet, hvor alene man kan være sammen når begge sliter med å i det hele tatt overleve. Nydelig oppbygning der bakgrunnshistorien kommer langsomt frem, og der jeg begynte med å veksle mellom sym- og antipati med de to hovedrolleinnehaverne, inntil hele historien var pakket ut og den slags vurderinger ble helt irrelevante. (Forfilmen Skallamann var ellers helt strålende - skikkelig vitamininnsprøytning!)
5. The Prestige. Dermed har vi så å si fullført vår Nolan-reprise-serie! Denne var det ekstra spennende å se om igjen (alle som har sett den vil skjønne hvorfor), og den holder definitivt mål selv om man kjenner historien fra før. På en måte er dette nesten den dystreste filmen til Nolan, nettopp fordi den ved første øyekast kan se ut til å ikke være det, men heller være munter og fargerik, som et profesjonelt maginummer på scenen. Men som vi får vite allerede tidlig i filmen er det ofte ganske vonde, ekle og vanskelige ting som ligger under de flotte, glatte numrene publikum lar seg more over. Kontrasten mellom overflaten og sannheten gir filmen solid emosjonell punch. Og så er den så stilig!
6. Gutten og jernkjempen. Den første filmen til geniet Brad Bird, og en av mine desiderte favoritter gjennom tidene - og plutselig her om dagen innså mannen og jeg at hei, vi har jo en åtteåring! Han er gammel nok til å se The Iron Giant nå! Og filmen var minst like god som vi husket den - spennende, veldig rørende og morsom - og slo dessuten skikkelig godt an hos Poden, som slett ikke likte at den sluttet. "Var det hele filmen?". Godt dubbet var den faktisk også, så selv om man på den måten går glipp av Vin Diesels helt klart beste rolle, så er den verdt å se på norsk også. Løp og kjøp!
7. The King's Speech. Colin Firth og en hel rekke andre flott skuespillere briljerer i en film som kanskje er mer bagatellmessig, totalt sett, enn man føler mens man sitter der og lar seg briljere. Men det er ikke vanskelig å la seg berøre av historien om en ekstremt isolert mann som er tvunget inn i en situasjon han aldri ville valgt frivillig, og som han til slutt greier å håndtere, i beste sportsfilm-stil. Og selv om filmen sneier bare ganske lett innom akkurat den problematikken, er det ganske talende at traumet ved å vokse opp i den britiske kongefamilien åpenbart kan sammenlignes med granatsjokk/PTSD.
8. Enter the Void. Det er lenge siden jeg har sett en film som er mindre egnet å si noe fornuftig om. Ganske mange filmer er jo filmatisering av skrevne historier, eller kunne i alle fall vært det - så ikke med denne. Uvanlige kameravinkler, plutselige klipp, mangel på kronologisk sammenheng, en rekke visuelle effekter som illuderer hallusinasjoner - sammen med en sterkt ubehagelig film om skadeskutte, dysfunksjonelle personer slengt sammen i en malstrøm av dop, sex, død og mareritt er det en krevende, men også berørende og tankevekkende (eller kanskje heller følelsesvekkende?) film. Utvilsomt usedvanlig solid håndarbeid (det må være veldig vanskelig å holde oversikten over en så uoversiktlig film), og jeg er fornøyd med å ha sett den. (Men jeg har enda mindre lyst enn før til å se de tidligere filmene til Gaspar Noé, etter å ha hørt om hvor ubehagelige de skal være og etter å ha sett hvor flink han er til å være ubehagelig.)
9. Black Swan. Darren Aronofsky har laget fire filmer tidligere, og jeg synes i grunnen de alle, ut fra det de prøver på å være, er nær perfekte. Black Swan er tilsynelatende en mer "typisk Hollywood-film", om en vakker, skikkelig, dedikert ung danser som får sitt livs sjanse og som ikke håndterer de emosjonelle utfordringene, og den handler til dels om likheten mellom lidenskap og galskap og om hva man må bekjempe (eller lokke frem?) i seg selv for å oppnå det man higer mot. Så da kanskje litt merkelig at jeg synes den har så mye til felles med debutfilmen til Aronofsky, Pi, en lavbudsjettsfilm i svart/hvitt som handler om matematikk og migrene! Men galskapen som ligger nær når man insisterer på å jage etter det perfekte, og det helt ekte fysiske ubehaget man føler over en del av scenene, viser tydelig slektskapet. Natalie Portman imponerer (og minner meg om Catharine Deneuve i Repulsion), og ikke minst er jeg imponert over at en såvidt forstyrrende film slår såpass godt an.
10. True Grit. Coen-brødrene lager western, og jeg ble overrasket over hvor "ren" western de har valgt å lage - ekte, gammeldags, stilisert western, slik som de ble laget på 50-tallet. Humoren er forsåvidt moderne, men ingenting annet i filmen er det. Den er veldig underholdende, tidvis brutal (har ingen anakronistiske motforestillinger mot å skyte folk - eller å sparke indianerunger ned fra trammen, for den del), og Jeff Bridges og Matt Damon leverer, som de alltid pleier. Og hovedpersonen, spilt av 14 år gamle Hailee Steinfeld, greier fint å holde på sin egen plass i filmen uten å havne i skyggen av noen av de svært erfarne medspillerne sine.
11. Winter's Bone. Å se denne filmen dagen etter True Grit gjør det nesten overtydelig hvor stilisert og "slick" den første var. Her er det ikke mye glatthet å spore - dyster, frossen realisme fra et fattig, lovløst miljø i Missouri, der hverken politiet eller andre elementer fra det siviliserte samfunnet har stort de skulle sagt. En sytten år gammel jente prøver å gjøre det som skal til for å berge familien sin, innenfor et miljø som mest av alt ligner et postapokalyptisk stammesamfunn, styrt av enkle, brutale regler og uten rom for vennlighet (eller muligheter til å komme seg vekk). Det dystreste ved det hele er vel følelsen av at dette er en ganske realistisk fremstilling av mange steder i dagens USA.

[amylin]

1. Sweeney Todd - ikke sett den før, men liker Burton og liker Johnny Depp.
2. Platoon - rå, men bra!
3. Cinema Paradiso - så nydelig! At jeg ikke har sett denne før!
4.Precious -
5. The Hurt Locker - Veldig bra!
6. The Social Network - Morsom, underholdende, bra film!
7. The Fighter - sterk historie, litt typisk amerikansk med å kjempe seg ut av fattigdom, men virket ikke klisjéaktig. Bra film!
8. The Tourist - tja, lett underholdning, men av de dårligste med Johnny Depp i. Litt skuffet over at han valgte å spille i denne sammenlignet med hans tidligere filmer!
9. The King's Speech - God film og liker Colin Firth!
10. Catfish - blåser litt i om den er ekte eller ikke, tankevekkende og bra uansett!
11. Black Swan - intens og bra
12. Mr. Nobody - snodig film

[Divine]

Januar:
1. Tron Legacy: Visuelt flott, men storyen var ganske lam.
2. True Grit: Den nye til Cohen-brødrene. Fantastisk vakker og velspilt film, men jeg må se den igjen med tekst. Makan til mumling fra Jeff Bridges. Morsomt å se den på eksklusiv førvisning med sikkerhetsvakter i salen som skulle sikre at ingen filmet med mobil.
3. The Curious Case Of Benjamin Button: Gjensyn. Litt lang og rimelig pretensiøs, men jeg liker den likevel. Food for thought.
4. Skyggesiden: Jeg tenkte først at "jammen, denne typen film har vi da sett tusen ganger før", men etter en stund krøp den skikkelig under huden på meg.
5. Julie&Julia: Gjensyn. Kosefilm av ypperste slag.
6. Parenthood: Gjensyn nr. én million. Filmen som bare blir mer og mer sann for hvert år som går.
7. Another Year: Mike Leigh er min favoritt. Og denne filmen er bare rett og slett en perle. Jeg ville at den aldri skulle slutte.
8. Longitude: Britisk tv-film om oppfinnelsen av kronometeret. Hadde aldri hørt om filmen, men den var faktisk interessant og underholdende, selv om den langtfra var perfekt.

Februar:
9. Fjellet: Troverdig og ubehagelig om ulike måter å takle en krise på. Realistisk og gripende.
10. Hamlet: Kenneth Branaghs laaaange og pretensiøse utgave. Jeg har aldri vært noen fan av Shakespeare, og ble det ikke av denne filmen heller.
11. Watership Down: Mye mer spiselig enn boken. Og egentlig utrolig skummel og voksen til barnefilm å være.
12. Yogi Bjørn: Åtteåringen elsket den, mannen syntes den var helt grei, og jeg hatet den. Virkelig.
13. Event Horizon: Jeg har sett den før, men husket ingenting av den, bare at den var skummel. Og det er den. Tynt plott, men du verden så klaustrofobisk og nervepirrende.
14. The King's Speech: Det Skilpadda sa.
15. Meet the Robinsons: Disney-fegnefilm. Helt grei. Langtfra det beste fra den kanten, men dinoauren var jo ubetalelig, da.

[Pasta]

Januar:
1. Megahjerne i 3D. Morsom og god moral. Er vi slem selv om vi oppfattes slik av andre? Min første film sett i 3D. Kino.
2. Harry Potter og fangen fra Azkaban. Et fantastisk gjensyn. Den beste av alle Harry Potter - filmene. Tv.
3. Harry Potter og Føniksordenen. Like bra som sist jeg så den. Tv.
4. Alene hjemme. Ungene ville gjerne se denne. Den er underholdende. Tv-opptak.
5. The Wolfman. Varulvfilm. Ikke den beste handlingen kanskje, men passe med blod og gørr. Jeg satt på nåler. Dvd.
6. The Blind Side. En rik mor/frue tar en fattig gutt til seg i familien. Åh, den var fin. Jeg både lo og gråt.
7. The Long Kiss Goodnight. Gjensyn med en kul film. Geena Davis spiller min favoritt kvinnelige rollefigur, og Samuel L. Jackson er i storform.
8. Alice i eventyrland. Med Johnny Depp i en av hovedrollene. Vi elsket den hele familien. Akkurat passe spennende og gal, med stor detaljrikdom og mange morsomme poenger. Dvd.
9. Coyote Ugly. En film jeg har sett flere ganger. Denne gang på tv. Jeg bør kanskje skamme meg, men jeg liker den veldig godt.
10. North Face. Spennende og dramatisk tysk film om en klatreekspedisjon i Alpene. Dvd.
11. Pirates of the Carabbien. Morsomt gjensyn. Dvd.
12. En ganske snill mann. En morsom, rørende og litt syk film. Dvd.
13. To på rømmen (3D). Utrolig morsom for hele familien. Kino.
14. Dragetreneren. Dette var en perle av en animasjonsfilm. Levende, spennende, flotte personer, vakker "natur" og ufattelig rørende. Dvd.
15. Princa of Persia. Underholdende eventyrfilm med gode stuntscener. Handlingen er sånn midt på treet. Dvd.
16. An education. En vakker film med en skjønn hovedrolleinnehaver. En skikkelig feelgood-film. Dvd.

Februar:
17. Alle mine kjære. På den ene siden en nervepirrende og rørende film. På den andre siden en overnaturlig tullefilm. Dvd.
18. Remember me. Den klassiske historien: Gutt med dårlige hensikter møter søt jente. De blir forelsket. Og alt det andre. Slutten og "Edward" redder denne filmen. Dvd.
19. Letters to Juliet. Veldig amerikansk, men faktisk ganske søt. Jeg ble litt revet med. Dvd.
20. The Messenger. En ung mann kommer skadet hjem fra Irak og får i oppgave å orientere pårørende om døde familiemedlemmer. Gripende og fin film. Dvd.
21. Dear John. Mot min (kyniske og uromantiske) vilje ble jeg skikkelig rørt av denne filmen om en amerikansk soldat som er operativ i utlandet og hans kjærlighet til en jente i hjemlandet. Særlig forholdet hans til faren rørte noe i meg. Kan faktisk ikke huske sist jeg hulket til en film. Dvd.
22. Black Swan. Hva skal man si? Nervepirrende spennende, nydelig musikk, fantastisk spilt av Portman og verdens vakreste kvinnelige birolle. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at filmen ikke nådde helt opp. Kino.
23. Clash of the Titans. Gode effekter og spennende historie. Dvd.
24. Wallander - blodsband. Helt grei tv-krim.
25. Starstruck. Ungdomsfilm på Disney Channel. Litt søt.
26. Yohan barnevandrer. Utrolig gripende film om barnevandringen sist på 1800-tallet.
27. The Last Station. Om siste leveåret til Leo Tolstoj. Godt samspill mellom Leo og hans kone. Ellers syns jeg det var en kjedelig film, ble ikke grepet. Dvd.
28. Public Enemies. Johnny Depp i rollen som bankraneren John Dillinger. Ganske spennende og ikke så lystig. Dvd.
29. Precious. Det finnes ikke ord for å beskrive denne filmen, den MÅ sees. Dvd.