Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

[Vimsen]

Jeg skal være skikkelig teit og usaklig og si at dtte er noe av det mest tåpelige jeg har lest. Og å sammenligne med å ikke like saus er latterlig.

Haha. Jeg ler godt sammen med Esme og bina.

[Vimsen]

Unger skal smake på alt her i huset også.

[liefje]

Aldri i verden om jeg hadde stöttet et saant valg fra et saa lite barn i form av at jeg hadde laget til spesialmat. Vi spiser vegetarmat flere ganger i uken, men har ogsaa kjött og fisk paa menyen. Dette hadde jeg fortsatt med. Alt skal smakes paa, og jeg hadde sikkert variert i det uendelige slik at barnet ikke hadde kunnet si at "det har jeg smakt paa för". Aldri i verden om jeg hadde latt barnet bestemme bare fordi det for en gangs skyld hadde brukt "voksenargumentasjon" for noe det ikke ville spise.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Jeg skal være skikkelig teit og usaklig og si at dtte er noe av det mest tåpelige jeg har lest. Og å sammenligne med å ikke like saus er latterlig.

Haha. Jeg ler godt sammen med Esme og bina.

Jeg også. Vet ikke hva mer jeg skal si egentlig, annet enn at jeg tror jeg forstår noe av grunnen til at ungdom idag går for å være kravstore og vant til tilrettelegging etter å ha lest denne tråden..

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg også. Vet ikke hva mer jeg skal si egentlig, annet enn at jeg tror jeg forstår noe av grunnen til at ungdom idag går for å være kravstore og vant til tilrettelegging etter å ha lest denne tråden..

Ja, for det er et kjempestort problem der ute at ungdommen tenker over hvor maten kommer fra.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Poenget her er at barnet ikke vil spise kjøtt og fisk og at argumentene ikke biter på henne. Hun vil ikke ha. Alternativene er da å tvangsfore jenta, noe de aller fleste innser ikke er en løsning, sulte henne (neppe) eller legge til rette for at hun i det minste har et balansert kosthold til tross for at hun ikke vil ha kjøtt eller fisk.

Nemlig.

Jeg synes i tillegg det er helt sprøtt å skulle tvinge barnet til å smake på maten, altså kjøttet, med begrunnelsen her i huset er det ikke lov å "ikke like", her smaker vi på alt, når barnet har vært åpen og ærlig og delt noe som ser ut til å oppta og plage henne veldig. Jeg synes det er på kanten til overgrep å tvinge et barn til å smake på noe det ikke klarer å spise når grunnen er medfølelse og sympati for noe annet. Da tenker jeg at sånt skal tas på alvor, og at jeg har litt jobb foran meg når det gjelder dyrevelferd, hva det er for noe, om det i det hele tatt eksisterer i norske slakterier, og forklare det for barnet. Jeg sier ikke at man nødvendigvis skal oppmuntre eller at barnet skal få diktere kostholdet til øvrig familie, at man skal danse etter barnets pipe i ett og alt, det er virkelig ikke det det handler om her, det handler om å ta barnet seriøst, og lytte til hva det har å si. Det kan igrunn blir en fin læringsprosess for hele familien, det skader ikke å være bevisst på maten man stapper i trynet. Jeg tenker også at hva man ender opp med å gjøre i dette tilfellet kan bety mye for veien videre. Tvinger man i barnet kjøtt (som jeg fremdeles ikke skjønner hvordan skal gå til), kan det hende at barnet utvikler et dårlig forhold til mat senere og at man (som i mitt tilfelle) opplever mat som vokser i munnen og som gjør en uvel. Det er en balansegang dette, som alt annet.

Og sånn helt til slutt. Mellomsøster kunne sittet med bordet i flere uker hvis hun først har bestemt seg for å ikke smake.

[Vimsen]

Jøsses. Jeg er faktisk litt lamslått.

[Skremmern]

Lamslått, altså? Tror ikke jeg har blitt det over andres oppdragelsesmetoder noen gang.

For det er jo det alt handler om. Oppdragelse og alle de 1000 måtene å gjøre det på. Hvordan ende opp med en sunn, velfungerende voksen til slutt. Vel, jeg mener at det viktig å ta barnet seriøst, og selv om jeg helst ser at barnet spiser kjøtt og fisk, tror jeg neppe tvang, bagatellisering og strutsementalitet er løsningen, selv om det sikkert tar oss til Rom. Jeg ville valgt en annen vei, en mykere og derfor muligens lengre vei. Jeg vil vise at jeg forstår og respekterer barnets følelser. At jeg tar det på alvor. Slik jeg ser det, er det også mye vi foreldre kan lære av det, og i bunn og grunn er jo det det oppdragelse dreier seg om. Læring.

Jeg har (innenfor rimelighetens grenser, off curse) ingenting jeg er kategorisk imot. Jeg bestemmer ikke bare en masse ting fordi jeg kan, fordi jeg er størst, eller fordi barnet hvert fall ikke skal få lov. Jeg bestemmer og fatter avgjørelser jeg tror er bra og som vil gangne barnet, og da er respekt og forståelse ikke til å komme utenom. Uansett hva det måtte være.

[Vimsen]

Nja. Ikke oppdragelsemetoden kanskje. Jeg klarer ikke sette ord på det. Men for meg var dette en meget spesiell problemstilling.

[siljemoren]

Jeg bryr meg fint lite om dette er tåpelig eller teit. Problemet som jeg har sagt flere ganger, er at hun ikke spiser kjøtt eller fisk. Og tvang er det enste valget. Da vil jeg at hun skal få mat hun kan leve av menst denne "fasen" går over.

I dag hadde vi lasange til middag med salat og focaccia til middag. Jag la alt oppå tallerken, hun avsto fra lasangen. Og spiste salat og facaccia til middag, ikke nok i mine øyne. Jeg oppfordrett henne til og spise lasange eller i det minste smake litt. Hun sa det hun alltid sier, jeg forklarte at man trengen kjøtt for og vokse, forklarte hele leksen om proteiner som byggestein.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg også. Vet ikke hva mer jeg skal si egentlig, annet enn at jeg tror jeg forstår noe av grunnen til at ungdom idag går for å være kravstore og vant til tilrettelegging etter å ha lest denne tråden..

Ja, for foreldre som lar barna bestemme selv at de skal spise sunt blir sjikkeli ufordragelige ungdommer assa.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av siljemoren, her.

jeg forklarte at man trengen kjøtt for og vokse, forklarte hele leksen om proteiner som byggestein.

Har du prøvd å møte henne på selve medlidenhetsaspektet, da? Hvorfor du selv spiser kjøtt, selv om det betyr at dyr blir drept eller har det vondt?

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Har du prøvd å møte henne på selve medlidenhetsaspektet, da? Hvorfor du selv spiser kjøtt, selv om det betyr at dyr blir drept eller har det vondt?

Jeg har engentlig bare forklart henne hvorfor man spiser kjøtt og at jeg også gjør det, og grunnen til dette er at man trenger det for og vokse å holde seg frisk.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av siljemoren, her.

Jeg har engentlig bare forklart henne hvorfor man spiser kjøtt og at jeg også gjør det, og grunnen til dette er at man trenger det for og vokse å holde seg frisk.

Jeg synes i alle fall at det hjalp at vi snakket om det. Kløver var vegetarianer i nøyaktig ett døgn. (Vi har også snakket om at dyr spiser hverandre i naturen også, og hun tåler å se på dyreprogrammer). Jeg synes det er et litt vesentlig poeng, hvis man først skal ta barna på alvor og respektere dem.

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg også. Vet ikke hva mer jeg skal si egentlig, annet enn at jeg tror jeg forstår noe av grunnen til at ungdom idag går for å være kravstore og vant til tilrettelegging etter å ha lest denne tråden..

Dette var da en voldsom konklusjon utfra en enkelt tråd.

Jeg signerer ellers Skremmern, som formulerer så bra mye av det jeg har tenkt når jeg har lest denne tråden.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg synes i alle fall at det hjalp at vi snakket om det. Kløver var vegetarianer i nøyaktig ett døgn. (Vi har også snakket om at dyr spiser hverandre i naturen også, og hun tåler å se på dyreprogrammer). Jeg synes det er et litt vesentlig poeng, hvis man først skal ta barna på alvor og respektere dem.

Jeg har forklart hun enkelt om næringskjeden, at dyr spiser hverandre og man gjør dette for og overleve/leve. Hun liker ikke og se på dyreprogram og vil ikke se på mating av krokodillene på Akvariet.

Nå har lillemor ikke spist kjøtt siden en gang i mai, så det er en lang periode dette.

Jeg kan bare ikke forstå hvordan så mange klarer å nærmest trekke den konklusjon at et barn som får lov å bli tatt på alvor rundt en slik sak - på tross av at det muligens er en fase og at hun langt fra er gammel nok til å ta selvstendige, langsiktige valg - blir en som nærmest tar kontroll på familien. Så vidt meg bekjent er det ikke barn som blir tatt på alvor som er problemet her i verden. Det å bli tatt på alvor er ikke det samme som å få lov til å bestemme alt og styre sitt eget liv med foreldrene som håndtlangere.

[Nessie]

Jeg kjenner jeg henger meg på blant annet aC og Skremmern i denne tråden.
Dette kan jo bare være en periode også, min erfaring er at 4-5 åringer har mange perioder. Men de går som regel over. Jeg synes et tvangsforhold til mat er rimelig håpløst. Her kan det gå perioder der Hannah ikke vil spise noen grønnsaker, noen ganger vil hun ikke spise noe brød heller og noen ganger ikke middag i hele tatt. Men det varer en stund, og så går det over. Plutselig spiser hun alt.

Vi har også en hovedregel om at man må smake på maten, men samtidig ser jeg jo at det er ting hun virkelig ikke liker. Og aldri har likt. Potet er en av disse tingene. Og da tenker jeg at det bare får være. Hun får tilbud hver gang, men jeg tvinger henne ikke i det liksom.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Frøken Rattata, her.

Jeg kan bare ikke forstå hvordan så mange klarer å nærmest trekke den konklusjon at et barn som får lov å bli tatt på alvor rundt en slik sak - på tross av at det muligens er en fase og at hun langt fra er gammel nok til å ta selvstendige, langsiktige valg - blir en som nærmest tar kontroll på familien. Så vidt meg bekjent er det ikke barn som blir tatt på alvor som er problemet her i verden. Det å bli tatt på alvor er ikke det samme som å få lov til å bestemme alt og styre sitt eget liv med foreldrene som håndtlangere.

Det går vel kanskje litt på hvor mye "ekstraservice" man er interessert i å gi også. Større barn kan ordne mye selv. Jeg hadde ikke laget annen mat til ett av barna, men de må gjerne gjøre det selv da de blir store nok. Om de blir veldig miljøengasjerte må de gjerne bruke sykkel eller egne ben som framkomstmiddel, enn så lenge blir de levert med bil om morgenen. Valgfrihet henger til en viss grad sammen med alder og evner mener jeg.

[Heiko]

Hm.
Hele meg protesterer dypt og inderlig på at en unge på 4,5 år skal gis lov bestemme noe som de slett ikke er moden til å vurdere konsekvensene av. Det være seg mat eller andre ting. Det er ikke greit å sette barn i en situasjonen hvor de får den type anvar. Slike vurderinger er for de voksne, barn skal rett og slett skånes for å måtte ta et slikt ansvar.
Jeg må tygge litt mer på denne, men jeg er i utgangspunktet med Esme på den om at en foreldre hadde kommet til meg for rådgivining i denne saken hadde jeg hatt problemer med å ta det seriøst. Ungen er 4 år og man tenker at den skal ta en slikt slike valg nå? Nop!