Deltar du i dugnader, har frivillige ubetalte verv osv?

[Strå]

Det Polarjenta sa.
Endre tillegg: Og Polyanna.

[Katta]

Klart barn med foreldre som enten er for fattige til å betale avgift eller har grunner til å ikke delta i normal dugnadsaktivitet må få delta, man finner da alltid en løsning. Men mener dere at man på kan melde barnet sitt inn i en aktivitet som eksplisitt krever foreldredugnad eller betaling, for så å utebli uten å avtale det først? Skal man da regne med at alle skjønner at man har God Grunn uten at man sier noe som helst om det? Og bare godtar at de andre da må dekke opp?

[Robyn]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg vil gjerne at de ungene som har foreldre som ikke har kapasitet til å bidra kan få nyte godt av for eksempel min eller andre som har kapasitet sin fellesinnsats.

Sosialdemokrati, er det ikke?

Det er greit så lenge det gjelder noen få.
Men når man plutselig står i den situasjonen at man ikke kan stole på at foreldre stiller på dugnad overhode (og faktisk ikke gjør det) og det er en håndfull mennesker som må trå til gang på gang på gang er det et STORT problem.
Man klarer å samle motivasjon og glede en stund, så begynner man å tenke på alt man kunne gjort i stedet for alle disse helgene man bruker på dugnad som ikke engang er for barnas lag. Og da kommer irritasjonen, sakte men sikkert. Og til slutt kjenner man mer på irritasjonen enn gleden.

Fordi andre foreldre ikke kan ofre tre timer i sekretæriat eller kiosk en søndag i halvåret må du stå der søndag etter søndag etter søndag. Og er det noen som klapper deg på skulderen for innsatsen? Nope.

I dag har idrettsklubben vår årsmøte og vi må ha nye styremedlemmer.
I en klubb med et par hundre medlemmer har ikke ETT ENESTE menneske meldt seg. I verste fall må vi legge ned, for med så elendig dugnadsånd spiser vervene opp de få som stiller opp. I stedet for at flere er med og drar lasset og gjør jobben overkommelig for alle.

Litt bittert og krasst innlegg kanskje, vi er ved sesongslutt og jeg er lei.

[Robyn]

Og for ordens skyld, det er ikke sykdom og andre legitime grunner som gjør at en halv idrettsklubb ikke stiller på dugnader. Det gjelder noen få. Resten gidder ikke og mener de har bedre ting å bruke tiden på.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Robyn, her.

Det er greit så lenge det gjelder noen få.
Men når man plutselig står i den situasjonen at man ikke kan stole på at foreldre stiller på dugnad overhode (og faktisk ikke gjør det) og det er en håndfull mennesker som må trå til gang på gang på gang er det et STORT problem.
Man klarer å samle motivasjon og glede en stund, så begynner man å tenke på alt man kunne gjort i stedet for alle disse helgene man bruker på dugnad som ikke engang er for barnas lag. Og da kommer irritasjonen, sakte men sikkert. Og til slutt kjenner man mer på irritasjonen enn gleden.

Fordi andre foreldre ikke kan ofre tre timer i sekretæriat eller kiosk en søndag i halvåret må du stå der søndag etter søndag etter søndag. Og er det noen som klapper deg på skulderen for innsatsen? Nope.

I dag har idrettsklubben vår årsmøte og vi må ha nye styremedlemmer.
I en klubb med et par hundre medlemmer har ikke ETT ENESTE menneske meldt seg. I verste fall må vi legge ned, for med så elendig dugnadsånd spiser vervene opp de få som stiller opp. I stedet for at flere er med og drar lasset og gjør jobben overkommelig for alle.

Litt bittert og krasst innlegg kanskje, vi er ved sesongslutt og jeg er lei.

Fullstendig enig.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg vil gjerne at de ungene som har foreldre som ikke har kapasitet til å bidra kan få nyte godt av for eksempel min eller andre som har kapasitet sin fellesinnsats.

Jeg også. Men jeg gidder ikke bidra for de som ikke gidder og heller vil trene eller jobbe overtid i stedet. :liker også å trene og jobbe:

[Skremmern]

Jeg deltar og gjør min plikt. Jeg driter i hva andre gjør.

[Harriet Vane]

Hvis alle som kunne bidra, faktisk, bidro, ville det vært større toleranse for at noen ikke makter.

Jeg kjenner ikke mine medforeldre i idrettslaget, taekwondoen, barnehagen eller skolen godt nok til å vite hvem som sluntrer unna og hvem som faktisk ikke kan pga ulike ting. Det syns jo ikke alltid på folk.

[Leandra]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg har telefonskrekk og er litt sjenert overfor nye folk, noe som gjør meg litt lite egnet til FAU og sånt. Jeg får rett og slett kvalmebølger bare av tanken på at jeg en dag kanskje må sitte i FAU. Kan de tvinge meg? Mannen min kan gjerne stille opp, kanskje det redder meg, hehe. Men jeg elsker å bidra på de måtene jeg kan, jeg liker å stille opp, spesielt når det gjelder kakebaking til dugnader og sånt. Bare jeg slipper telefoner og masse ansvar og sånt. *skremt* Jeg sender mannen på sånne felles-foreldremøter på skolen rett og slett i frykt for å plutselig måtte melde meg som klassekontakt eller noe. Når jeg skriver dette nå så hører jeg jo hvor teit jeg er, men sånn føler jeg det altså.

Her er jeg også...

[gullet]

Jeg har siden tidlig skolealder vært med i elevråd, skoleutvalg, Operasjon Dagsverk(til og med Russepresident ) og ulike ungdomsorganisasjoner.
Og jeg har fortsatt i voksen alder som leder i en fagforening i 12 år, både lokalt, regionalt og sentral, FAU på skolen for alle tre ungene, i idrettslaget, på skolen, i barnehagen og på jobb.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg vil gjerne at de ungene som har foreldre som ikke har kapasitet til å bidra kan få nyte godt av for eksempel min eller andre som har kapasitet sin fellesinnsats.

Sosialdemokrati, er det ikke?

Så absolutt, men det begynner å bli litt mange som prøver å kjøpe seg fri, og da kan det være vanskelig å drive ulike aktiviteter fordi det ofte er avhengig av at det er mange foreldre som må stille opp.
Dessuten mener jeg at dersom man kan kjøpe seg fri fra alt vil det snart utelukke mange barn fra aktivitetene pga økonomi.

Men også her i heimen har det vært perioder hvor vi ikke har hatt anledning til å stille opp av ulike årsaker. Der har i hvert fall jeg blitt flinkere til å si nei, sånn at den dårlige samvittigheten får hvile.
Jeg tenker at min tid kommer senere, eller ved andre anledninger.

[Syncopa]

Jeg er foreldrekontakt og i FAU for ungene på Forsterket Avdeling (Avdeling for barn med sammensatte utviklingsbehov) ved barneskolen til B.
Trør til med vaffelrøre og dugnadsarbeid for håndballaget til Eldstejenta når det trengs.
Ellers er det lite for tiden - rett og slett fordi det er en rolig periode