Sukk - om trass (og ikke de på tre år)

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

OK, ta et annet eksempel da. Om sommeren så blir jeg vekket flere ganger i uka av biler som står og tomgangskjører utenfor soveromsvinduet mitt. Jeg våkner både av støyen og eksosen som siver inn på soverommet. Det kommer mye mer eksoslukt fra en bil som står stille et par minutter, enn biler som bare kjører forbi. Hver og en av dem står ikke mer enn kanskje noen minutter, mellom 3 og 15 regner jeg med. Er det helt håreisende at jeg finner det utrolig plagsomt og irriterende? Hver og en av dem står ikke der mer enn noen minutter, og ingen av dem vet sikkert om de andre bilene som også gjør det. Av og til er det summen av noe som utgjør hvor vidt det er irriterende eller plagsomt. Hadde det vært en eneste bil som en eneste gang sto på tomgang, så ville nok de aller færeste brydd seg. Men barnehagen i hovedinnlegget er tydeligvis så plaget av det at de har tatt det opp på flere ulike måter, og noen velger allikevel å gjøre det. For det er jo bare dem, ikke sant?

Hvor vil du med dette?

Når det gjelder lover så vil jeg benytte anledningen til å påpeke at det ihvertfall sjenerer meg noe helt ekstremt når andre bryter fartsgrensene feil vei og kjører for sakte. Enkelte så til de grader at det burde komme inn under dette med tomgangskjøring.

[Mississippi]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Når det gjelder lover så vil jeg benytte anledningen til å påpeke at det ihvertfall sjenerer meg noe helt ekstremt når andre bryter fartsgrensene feil vei og kjører for sakte. Enkelte så til de grader at det burde komme inn under dette med tomgangskjøring.

Jeg er forøvrig veldig enig i dette men om vi skal snakke om alle lovbrudd som er irriterende i større eller mindre grad aner jeg en mengde 'spin-off'-tråder ...

Opprinnelig lagt inn av Mississippi, her.

Jeg er forøvrig veldig enig i dette men om vi skal snakke om alle lovbrudd som er irriterende i større eller mindre grad aner jeg en mengde 'spin-off'-tråder ...

Altså, jeg tenkte ikke å la dette utarte da. Det var derfor jeg kun tok med Det Viktigste Av Alle.

[Kanina]

What to do, what to do? Fortsette med den uhyre interessante og seriøse debatten, eller gå videre med fjasing...?

[Dronningen]

Man kan jo dra tråden videre inn i oppdragelse, barndom, empati og etikk. Hvorfor reagerer noen så sterkt på at noen sier at de gjør noe galt? Når de gjør noe galt? Henger det igjen fra en barndom der kunnskap og holdninger ble skremt inn. Er det et autoritetshat som i voksen alder trer tydeligere frem fordi "nå kan ingen bestemme over meg"? Når empati og samvittighet er lite vektlagt i forhold til hvorfor man skal oppføre seg eller handle på en viss måte, så får man noen som bare "oppfører seg" når det er fare for en reell straff (som at politiet står der). Ellers gjør de hva f** de vil. Hvorfor skal de bry seg om hva andre mener? Hva gir det dem? De finner det helt uproblematisk handle på en slik måte at det påfører andre ubehag? Problemet er hos andre - ikke dem selv. Å akseptere at man har gjort en feil er å vise seg svak. Da framstår den andre - den som avslører synden - som sterkere. Det ønsker man overhode ikke. Det spiller ingen rolle hva det gjelder. Aldri tape ansikt. Angrip først. Ikke vis deg svak. Uansett sak. Du skal aldri være svak.

Vi ser det jo i noen barn. Så klart kan man da se det hos voksne. Å være en voksen er ingen garanti for noe.

Og også interessant å se i forhold til dette:
Et barn som mangler følelsen av å være elsket vil underbevist streve etter å bli elsket. Denne streben kommer til syne i et sykelig oppkonstruert selvbilde. De ser seg selv som det høyeste de kan elske i mangel av den kjærlighet de hadde behov for men ikke fikk. Den kompenseres i voksen alder ved et sykelig narsissistisk selvbilde. Når noen så truer dette selvbilde gjennom kritikk eller ved å stille spørsmål ved personens evner eller utseende, reagerer de nærmest ubevist på dette. At de tar kritikk som en krenkelse er da også typisk for disse personer og forskjellig fra normale. For dem er en korreksjon noe mer enn bare en feil, det er en utfordring av det forskrudde selvbilde de har, et selvbilde som utsatt for trusler, blir forsvart med forsvarsmekanismer. Tross alt er dette deres akilleshel, det er skjørt selvbilde, omgitt av en tykk ytre ring av forsvarsmekanismer. Når de føler dette selvbilde truet er det ingen grenser for hva de vil gjøre for å redusere denne trusselen.

Dessverre blir de sin egen verste fiende. Dette er imidlertid noe de ikke kan forstå. Ved sin rigide, avvisende adferd forårsaker de selv at trusselen mot deres svake ego styrkes. Alle som oppfattes som en trussel, blir en fiende. Ved å nedkjempe fiender tror de at de styrker sitt eget ego, Jeg vant, ergo er jeg best! At prisen andre må betale er høy både menneskelig og økonomisk har de ingen forståelse for. Alt de ser er en trussel mot sitt eget svake ego som må nedkjempes. De gjør det med en slik intensitet og iver at det i seg selv viser hvor alvorlig de oppfatter en slik trussel. (artikkel av Rune Fardal)

[nam]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Man kan jo dra tråden videre inn i oppdragelse, barndom, empati og etikk. Hvorfor reagerer noen så sterkt på at noen sier at de gjør noe galt? Når de gjør noe galt? Henger det igjen fra en barndom der kunnskap og holdninger ble skremt inn. Er det et autoritetshat som i voksen alder trer tydeligere frem fordi "nå kan ingen bestemme over meg"? Når empati og samvittighet er lite vektlagt i forhold til hvorfor man skal oppføre seg eller handle på en viss måte, så får man noen som bare "oppfører seg" når det er fare for en reell straff (som at politiet står der). Ellers gjør de hva f** de vil. Hvorfor skal de bry seg om hva andre mener? Hva gir det dem? De finner det helt uproblematisk handle på en slik måte at det påfører andre ubehag? Problemet er hos andre - ikke dem selv. Å akseptere at man har gjort en feil er å vise seg svak. Da framstår den andre - den som avslører synden - som sterkere. Det ønsker man overhode ikke. Det spiller ingen rolle hva det gjelder. Aldri tape ansikt. Angrip først. Ikke vis deg svak. Uansett sak. Du skal aldri være svak.

Vi ser det jo i noen barn. Så klart kan man da se det hos voksne. Å være en voksen er ingen garanti for noe.

Og også interessant å se i forhold til dette:
Et barn som mangler følelsen av å være elsket vil underbevist streve etter å bli elsket. Denne streben kommer til syne i et sykelig oppkonstruert selvbilde. De ser seg selv som det høyeste de kan elske i mangel av den kjærlighet de hadde behov for men ikke fikk. Den kompenseres i voksen alder ved et sykelig narsissistisk selvbilde. Når noen så truer dette selvbilde gjennom kritikk eller ved å stille spørsmål ved personens evner eller utseende, reagerer de nærmest ubevist på dette. At de tar kritikk som en krenkelse er da også typisk for disse personer og forskjellig fra normale. For dem er en korreksjon noe mer enn bare en feil, det er en utfordring av det forskrudde selvbilde de har, et selvbilde som utsatt for trusler, blir forsvart med forsvarsmekanismer. Tross alt er dette deres akilleshel, det er skjørt selvbilde, omgitt av en tykk ytre ring av forsvarsmekanismer. Når de føler dette selvbilde truet er det ingen grenser for hva de vil gjøre for å redusere denne trusselen.

Dessverre blir de sin egen verste fiende. Dette er imidlertid noe de ikke kan forstå. Ved sin rigide, avvisende adferd forårsaker de selv at trusselen mot deres svake ego styrkes. Alle som oppfattes som en trussel, blir en fiende. Ved å nedkjempe fiender tror de at de styrker sitt eget ego, Jeg vant, ergo er jeg best! At prisen andre må betale er høy både menneskelig og økonomisk har de ingen forståelse for. Alt de ser er en trussel mot sitt eget svake ego som må nedkjempes. De gjør det med en slik intensitet og iver at det i seg selv viser hvor alvorlig de oppfatter en slik trussel. (artikkel av Rune Fardal)

Skulle jo nesten tro at du skrev dette her til deg selv og mrc,
sett i lys av de røde prikkene dere sendte i vei samtidig.
Skal si det ble en voldsom reaksjon på at jeg skrev noe var galt gjort av dere:


" Hvem er du egentlig? Håper jeg aldri aldri møter på noen som deg. "
(Rødprikk du sendte for dette innlegget mitt.)



(Og om du leser det første innlegget mitt i tråden, så skrev jeg til og med at du ikke måtte ta det personlig... )

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

" Hvem er du egentlig? Håper jeg aldri aldri møter på noen som deg. "
(Rødprikk du sendte for dette innlegget mitt.)

Herlighet for en tåpelig kommentar. Hvor gamle er vi her inne? 16?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Og om du leser det første innlegget mitt i tråden, så skrev jeg til og med at du ikke måtte ta det personlig...

Folk som deg gjør meg usikker, og jeg liker dårlig å bli konfrontert med holdninger som dine i hverdagssituasjoner i den virkelige verden. Der man mister den felles forståelsen av ting. Man begynner å lure litt på hva som ligger bak denne irritasjonen. Hva som motiverer denne holdningen. For noe må det jo være. Jeg er klar over at vi ikke kommer til å bli enige eller nærme oss noe sånt, for vi ser verden forskjellig. Det jeg oppfatter som hensynsfult oppfattes av deg som en krenkelse. Du forsøker å latterliggjøre og bagatellisere hendelsen, mistenker en annen motivasjon enn hensyn til barna, og delvis legge skylden eller problemet over på en far som sa i fra om noe som både var ekstremt ubehagelig der og da, og i tillegg ikke lov. Den umiddelbare reaksjonen ville hos de fleste vært at at de var enig med en far som sier i fra av hensyn til sine og andres barn. Fint at noen bryr seg. Det er for få som gjør det. Det er det samfunnet trenger. På alle hold. At noen da velger å se på det at noen sa i fra som problemet i hendelsen, er på en måte interessant. Slike holdninger har en årsak. Den kommer et steds fra, i noe av det som gjorde at du ble deg.

Slik tråden er ellers så er det ingen grunn til å ta deg personlig eller å tro at du representere så mange. Men svarene dine påvirker meg likevel, det gjør de, fordi det minner meg om at det finnes en del folk der ute som tenker veldig veldig annerledes om verden enn meg. Så på den måten så fikk jeg reflektert litt rundt det.

[nam]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Folk som deg gjør meg usikker, og jeg liker dårlig å bli konfrontert med holdninger som dine i hverdagssituasjoner i den virkelige verden. Der man mister den felles forståelsen av ting. Man begynner å lure litt på hva som ligger bak denne irritasjonen. Hva som motiverer denne holdningen. For noe må det jo være. Jeg er klar over at vi ikke kommer til å bli enige eller nærme oss noe sånt, for vi ser verden forskjellig. Det jeg oppfatter som hensynsfult oppfattes av deg som en krenkelse. Du forsøker å latterliggjøre og bagatellisere hendelsen, mistenker en annen motivasjon enn hensyn til barna, og delvis legge skylden eller problemet over på en far som sa i fra om noe som både var ekstremt ubehagelig der og da, og i tillegg ikke lov. Den umiddelbare reaksjonen ville hos de fleste vært at at de var enig med en far som sier i fra av hensyn til sine og andres barn. Fint at noen bryr seg. Det er for få som gjør det. Det er det samfunnet trenger. På alle hold. At noen da velger å se på det at noen sa i fra som problemet i hendelsen, er på en måte interessant. Slike holdninger har en årsak. Den kommer et steds fra, i noe av det som gjorde at du ble deg.

Slik tråden er ellers så er det ingen grunn til å ta deg personlig eller å tro at du representere så mange. Men svarene dine påvirker meg likevel, det gjør de, fordi det minner meg om at det finnes en del folk der ute som tenker veldig veldig annerledes om verden enn meg. Så på den måten så fikk jeg reflektert litt rundt det.

Det er ganske voldomt du reagerer på innleggene. Synes du selv at du virker som et spesielt fint menneske med uttalelsene du kommer med om andre? Har du noe selvinnsikt på kontrasten i hva du skriver så hardt om andre, i mot din egen sårbarhet for noe kritikk?


Du finner det så underlig at noen skulle reagere på slik oppførsel. Ta deg en liten spørrerunde i omgangskretsen din på hvor ille de ser på det, om noen står med motoren i gang på en parkeringsplass. Om du evner å spørre spørsmålet uten å lede de i svaret du helst ønsker, så vil du nok mest sannsynlig fortsette å bli forundret over verden. Spør de like greit om det er ok å tro man som vanlig borger kan bestemme over andre voksne som velger å stå står disse minuttene på tomgang, og undringen din vil bare vokse seg større. Andelen mennesker som tenker annerledes enn deg og din mann på dette punktet er nok ganske stor.



Jeg lurer litt på hva det er som er så forferdelig ille med meg i følge deg?

-Jeg har skrevet at det er fint å bry seg. Det er bra å si i fra til andre, om det er noe som åpenlyst plager andre.
-Men det er frekt å tro at man faktisk kan bestemme over andre voksne mennesker uten å ha myndighet over andre. Da kjenner man faktisk ikke sin plass. Jeg kaller det ufin oppførsel. Forklaringskrav har ikke andre ovenfor dere heller. Masing om noen ikke hører etter dere, er også ufint. (Det var vel grunnen til at mannen reagerte.)
-Store mengder eksos vil plage de fleste, men uttalelsene fra mrc om hans plager mens han sitter i bil tilsier en sjanse for at det er noe hysteri inn i bildet. Slik at det bildet som ble tegnet godt kunne være noe overdrevet. (Er det noen andre enn dere på barnehagen som har startet tema om hvor plagsom eksosen er??)
-Jeg også sagt at jeg er en person som bryr meg mye om andre medmennesker, og alltid tar meg tid til noen som jeg ser plages eller har det vondt. (Da synes du vel det er bra om mennesker er som meg??)
-Men jeg ikke er en person som setter det som krav til alle andre voksne at de skal følge alle regler slavisk.
-Videre har jeg nevnt at jeg ikke setter igjen bilen min på tomgang, i tilfelle det skulle være noe vesentlig i din personkarikastikk av meg.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Man kan jo dra tråden videre inn i oppdragelse, barndom, empati og etikk. Hvorfor reagerer noen så sterkt på at noen sier at de gjør noe galt? Når de gjør noe galt? Henger det igjen fra en barndom der kunnskap og holdninger ble skremt inn. Er det et autoritetshat som i voksen alder trer tydeligere frem fordi "nå kan ingen bestemme over meg"? Når empati og samvittighet er lite vektlagt i forhold til hvorfor man skal oppføre seg eller handle på en viss måte, så får man noen som bare "oppfører seg" når det er fare for en reell straff (som at politiet står der). Ellers gjør de hva f** de vil. Hvorfor skal de bry seg om hva andre mener? Hva gir det dem? De finner det helt uproblematisk handle på en slik måte at det påfører andre ubehag? Problemet er hos andre - ikke dem selv. Å akseptere at man har gjort en feil er å vise seg svak. Da framstår den andre - den som avslører synden - som sterkere. Det ønsker man overhode ikke. Det spiller ingen rolle hva det gjelder. Aldri tape ansikt. Angrip først. Ikke vis deg svak. Uansett sak. Du skal aldri være svak.

Vi ser det jo i noen barn. Så klart kan man da se det hos voksne. Å være en voksen er ingen garanti for noe.

Og også interessant å se i forhold til dette:
Et barn som mangler følelsen av å være elsket vil underbevist streve etter å bli elsket. Denne streben kommer til syne i et sykelig oppkonstruert selvbilde. De ser seg selv som det høyeste de kan elske i mangel av den kjærlighet de hadde behov for men ikke fikk. Den kompenseres i voksen alder ved et sykelig narsissistisk selvbilde. Når noen så truer dette selvbilde gjennom kritikk eller ved å stille spørsmål ved personens evner eller utseende, reagerer de nærmest ubevist på dette. At de tar kritikk som en krenkelse er da også typisk for disse personer og forskjellig fra normale. For dem er en korreksjon noe mer enn bare en feil, det er en utfordring av det forskrudde selvbilde de har, et selvbilde som utsatt for trusler, blir forsvart med forsvarsmekanismer. Tross alt er dette deres akilleshel, det er skjørt selvbilde, omgitt av en tykk ytre ring av forsvarsmekanismer. Når de føler dette selvbilde truet er det ingen grenser for hva de vil gjøre for å redusere denne trusselen.

Dessverre blir de sin egen verste fiende. Dette er imidlertid noe de ikke kan forstå. Ved sin rigide, avvisende adferd forårsaker de selv at trusselen mot deres svake ego styrkes. Alle som oppfattes som en trussel, blir en fiende. Ved å nedkjempe fiender tror de at de styrker sitt eget ego, Jeg vant, ergo er jeg best! At prisen andre må betale er høy både menneskelig og økonomisk har de ingen forståelse for. Alt de ser er en trussel mot sitt eget svake ego som må nedkjempes. De gjør det med en slik intensitet og iver at det i seg selv viser hvor alvorlig de oppfatter en slik trussel. (artikkel av Rune Fardal)

Ok Denne var kanskje litt overthetop, men i og med at innlegget ble postet for flere sider siden er det kanskje allereder blitt gjenstand for videre analyse....

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Ok Denne var kanskje litt overthetop, men i og med at innlegget ble postet for flere sider siden er det kanskje allereder blitt gjenstand for videre analyse....

Ikke vet jeg, men jeg så den ihvertfall ikke før nå. Det første jeg bet meg merke i er hvem som er sitert. Her står det mer om ham:

http://www.frifagbevegelse.no/aktuel...cle2609002.ece

Ikke en person hvis meninger jeg ville tillagt stor vekt, selv om galskap på ett område selvsagt ikke nødvendigvis innebærer galskap på andre.

[Nabojenta]

Og så denne tråden som begynte å bli gøy ...

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Ikke vet jeg, men jeg så den ihvertfall ikke før nå. Det første jeg bet meg merke i er hvem som er sitert. Her står det mer om ham:

http://www.frifagbevegelse.no/aktuel...cle2609002.ece

Ikke en person hvis meninger jeg ville tillagt stor vekt, selv om galskap på ett område selvsagt ikke nødvendigvis innebærer galskap på andre.

Sorry, jeg klarer bare ikke fjase, men dere andre gjør en super jobb

Jaha.. Jeg ble litt sånn "hallo" av hele greia, og synes Dronningen kanskje ikke kan anta at de av oss som som _ikke_ heier på mannen hennes har et sykelig, narcissitisk og oppkonstruert selvbilde på grunn av manglende kjærlighet i barndommen. Uten at jeg kan si det sikkert selvsagt.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jaha.. Jeg ble litt sånn "hallo" av hele greia, og synes Dronningen kanskje ikke kan anta at de av oss som som _ikke_ heier på mannen hennes har et sykelig, narcissitisk og oppkonstruert selvbilde på grunn av manglende kjærlighet i barndommen. Uten at jeg kan si det sikkert selvsagt.

Denne må jeg si meg enig i. Utrolig å kunne anta så mye ut fra en uenighet om hvordan man sier ifra. (ikke at man sier ifra, slik som dronningen påstår). Nam mener jo det er fint å oppfordre til kloke valg, men at man ikke uten videre kan bestemme at andre skal gjøre kloke valg.
Man får ikke en perosn til å snu babyen bakovervendt i bilen med å si: "snu babyen din!"; og gjenta det dersom den andre ikke gjør det.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jaha.. Jeg ble litt sånn "hallo" av hele greia, og synes Dronningen kanskje ikke kan anta at de av oss som som _ikke_ heier på mannen hennes har et sykelig, narcissitisk og oppkonstruert selvbilde på grunn av manglende kjærlighet i barndommen. Uten at jeg kan si det sikkert selvsagt.

Dere kan tøyse og tulle alt dere vil. Men ja jeg finner det særdeles merkelig at noen velger å fokusere mer på at noen sier i fra (som en slags provokasjon) enn saken det sies i fra om. Jeg gjør det. Enkelt og greit. Så kan dere diskutere det opp og i mente, men det endrer ikke på det faktum at jeg sier i fra når det gjelder ting som berører mine barn. Det spiller ingen rolle hva det er eller hvor det er, og det spiller ingen rolle hvem du er. Det handler ikke om å heie på noen, eller om det var mannen eller meg eller noen andre som sa i fra. Det handler ikke om politi eller norges lover eller "å kjenne sin rett". Denne saken er ikke en unik sak med mange sider. Det handler bare om å forvente at noen grei, og spesielt når det er unger involvert, og skuffelsen over at noen velger å ikke være det. Noen velger å ikke bry seg. Ser man ikke den, så ser man bare rett og slett det man har bestemt seg for å se. At jeg tror jeg er noe, eller noe sånt. Komme her og komme her. Kommandere verden rundt. Bla bla.

Nå har jeg ikke lest alt jeg heller, bare sjekket litt på oppdateringer i ny og ne. Men føler vel litt som andre her at dette innlegget ble virkelig tatt tak i for alt det var verdt.

[Dronningen]

Nei dette er en tråd om empati nå, og evne og vilje til å ta hensyn til hvordan andre opplever deg.

[bønna]

Tomgangskjøring er også et forbilagt tema i følge hovedinnlegger, kanskje man har skjønt at tomganskjøring kan være mer eller mindre generende for andre alt etter hvor bilen står og spyr ut eksos.

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Nei dette er en tråd om empati nå, og evne og vilje til å ta hensyn til hvordan andre opplever deg.

[safran]

nam, jeg har ikke noe problem med å lese det du skriver. Jeg prøvde å forklare deg at jeg ikke har snakket om selvtekt, og dermed ikke helt forstår hvorfor du bruker det i argumentasjonen mot meg. Og jeg er fremdeles ikke enig i påstanden om at de store massene unisont sier at tomgangskjøring ikke er sjenerende og over grensen for hva som kan aksepteres.

[nam]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

nam, jeg har ikke noe problem med å lese det du skriver. Jeg prøvde å forklare deg at jeg ikke har snakket om selvtekt, og dermed ikke helt forstår hvorfor du bruker det i argumentasjonen mot meg. Og jeg er fremdeles ikke enig i påstanden om at de store massene unisont sier at tomgangskjøring ikke er sjenerende og over grensen for hva som kan aksepteres.

Okei. I og med at du kommenterte innlegget der jeg hevdet at "tomgangskjøring ikke er sjenerende i den grad at det er allment akseptabelt å gjøre en inngripen for hvem-som-helst" med å spørre hvordan jeg kunne vite hva som sjenerer andre, så anntok jeg du refererte direkte til det jeg skrev.

Men det er godt mulig skriver forbi hverandre, og egentlig er enige her. Jeg bruker ikke å sette igjenn bilen min med motoren i gang. Og en bil som står i ro med sterkt merkbar og åpenlyst plagsom eksos som plager andre, så vil det jo sjenere de fleste. Men generell tomgangskjøring på noen minutter mener jeg at generelt sett ikke skaper slike reaksjoner.