Karitas abortuttalelse

[Sitron]

Det betviler jeg ikke. Jeg sier bare at det er usannsynlig at like mange FØDTE barn ville blitt plassert bort i dag.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei, hvem har det.

Jeg ser i hvertfall at hundrevis av godt voksne mennesker har vokst opp som uønsket av foreldre og samfunn, og livene deres har vært så grusomt vonde at de selv ofte forteller at de skulle ønske de aldri var født. mange av dem har store psykiske problemer, har mange selvmordsforsøk bak seg og senest i forrige uke var det 3 stykker som lyktes i forsøket.

Å være uønsket er ikke et godt liv.

Nei, men det at et annet menneske, i egne eller andres øyne, ikke har et godt liv, er ikke et argument for å ta livet av det mennesket. Ikke sånn som samfunnet er idag, ihvertfall.

Hvis man nå ser et foster som et menneske, med et menneskes rett til liv, så nytter det ikke å si at abort er greit fordi barnet er uønsket.

Uten at jeg sier at jeg mener det... jeg synes hele problemstillingen er ekstremt vanskelig, og nøyer meg med å kverulere med andre fremfor å orke å ha egne meninger.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det betviler jeg ikke. Jeg sier bare at det er usannsynlig at like mange FØDTE barn ville blitt plassert bort i dag.

Sikkert ikke, men det er ikke ensbetydende med at de får det godt.
Jeg synes abort er et helt nødvendig valg vi må ha, og jeg ser mange gode grunner til at det er riktig å ta det, senabort også grunnet syndrom eller store skader på fosteret. Avgjørelsen er alltid basert på mor-og fars livssituasjon og forutsetninger for å bære fram barnet og gi det et godt liv. Mange ønsker heller ikke at barnet deres skal fødes fram for kun å ha store smerter i 6 mnd eller to år. Mange ser seg rett og slett ikke i stand til å ta vare på et barn med spesielle behov. Dette er selvfølgelig ikke gode grunner dersom man UANSETT er imot abort, men en minimum av forståelse bør man kunne kreve alikevel.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det betviler jeg ikke. Jeg sier bare at det er usannsynlig at like mange FØDTE barn ville blitt plassert bort i dag.

Nei, det tror ikke jeg heller, ettersom støtteordningene er blitt så mye bedre. Men samtidig er det også en grunn til at antallet norskadopterte sank dramatisk samtidig med at abortloven ble innført. Det tallet ville nok ha steget igjen, dersom man igjen skulle forby abort.

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg skjønner jo at mange her ikke ser på et foster som et barn. Det er her den store forskjellen ligger. (....)

Inni magen beskytter de fleste av oss dem så godt vi kan fordi vi vet at dette er barna våre (for noen "potensielle barn" )og de vil vi ikke utsette for noe vondt. Når barnet først er ute av magen, enten levende i uke 23 eller i uke 40 er de fleste enig i at barnet skal beskyttes. Noen av oss mener at barn skal beskyttes også når de ligger inni mammas mage.

.

Jeg tror de aller fleste her ser et foster som et barn, men ikke før etter noen uker. Jeg tror ikke alle ser et befruktet egg som et barn, men jeg kan ikke tenke meg at noen her mener at et 34 uker gml foster ikke er et barn.

Jeg tipper de aller fleste også ønsker at barna skal beskyttes i mammas mage. Kan ikke drømme om at det er så mange her som ønsker lovlige aborter sent i svangerskapet.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Stillongs, her.

Det har det ikke. Man må søke i nemd om senabort, uansett årsak. Det aborteres også friske foster i uke 20.

Downs vil nesten automatisk gi "løyve" til abort i en abortnemd. Alt ellers likt så vil et friskt barn ikke gi det samme. Det betyr at vi tilegner de fostrene ulik verdi og beskyttelsesrett.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Downs vil nesten automatisk gi "løyve" til abort i en abortnemd. Alt ellers likt så vil et friskt barn ikke gi det samme. Det betyr at vi tilegner de fostrene ulik verdi og beskyttelsesrett.

Så og si alle som søker om abort i abortnemd får det godkjent. Jeg tror jeg kan lete frem tallene hvis du er interessert.

[Stillongs]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Når argumentasjonen for å ta livet av foster med misdannelsen går på det å gi familien forringede liv føler jeg at spørsmålet er relevant. Hvis man ikke ser seg i stand til å ta vare på et barn med downs syndrom og mener at det er best for barnet at det får dø med en giftsprøyte i mammas mage kan jeg ikke forstå hvordan foreldrene kan se seg i stand til å ta seg av et barn som får store skader under fødselen bare 18-20 uker senere.


Jeg synes også det er sterkt å lese at mange her forhåndsdømmer hvilken livskvalitet barn vil få. Mener dere at alle de fosterne som mottar giftsprøyte ville fått dårlig livskvalitet?

Det er ingen foster i Norge som aborteres med en giftsprøyte i mors mage.

[Harriet Vane]

Hattifnatten: Jeg setter meg absolutt ikke som dommer over folks liv og livets verdi. Jeg er derimot blitt veldig veldig ydmyk overfor folks vonde livserfaringer, og velger å lytte til dem og det de forteller meg når de vurderer sitt eget liv og dets kvalitet.

Det beste hadde selvsagt vært at jeg kunne ha reist i tid og reddet dem. Men det går dessverre ikke. Men jeg skulle ønske det.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Så og si alle som søker om abort i abortnemd får det godkjent. Jeg tror jeg kan lete frem tallene hvis du er interessert.

Da vrir jeg litt på det (hvorfor følte jeg meg plustelig som en fekter som rygger full fart? )


Svært mange syns det er fælt å abortere et foster etter 12 uker. Mange av de samme syns det er mer akseptabelt å abortere et foster etter 12 uker dersom det har Downs. Jeg holder fast på at vi som samfunn verdisetter disse fostrene (mellom 12 og 20 uker) forskjelling, etter diagnose.


Ellers: Jeg har satt veldig stor pris på denne diskusjonen, som jeg syns, med noen unntak som jeg velger å overse, har vært ført med respekt for hverandre og for at dette er kompliserte verdispørsmål som det ikke er bare å slenge ut av seg A4-svar på. Jeg har "alltid" følt at abortspørsmålet har vært voldsomt tabubelagt. Enten er det en "selvfølge" å være for (Akersgata), ellers er man på lag med Nessa & Co. Få nyanser i et spørsmål som ER nyansert. Så takk!

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Svært mange syns det er fælt å abortere et foster etter 12 uker. Mange av de samme syns det er mer akseptabelt å abortere et foster etter 12 uker dersom det har Downs. Jeg holder fast på at vi som samfunn verdisetter disse fostrene (mellom 12 og 20 uker) forskjelling, etter diagnose.

Jeg er usikker på hva du mener. Jeg synes abort er uheldig uansett hvordan man snur og vender på det. Men jeg synes det er mer akseptabelt jo tidligere aborten foretaes. Både i forhold til moren og i forhold til fostret. Det er at der er mer akseptabelt betyr ikke - for meg - at det er mindre uheldig. Jeg er også veldig fan av angrepillen, hvor det ble argumentert mot at nå ville bare folk "drite" i prevansjon og heller bruke angrepillen. Det har så vidt jeg vet ikke skjedd. Angrepillen har så vidt jeg vet ført til mindre uønskete graviditeter (eventuelt flere aborter, alt etter hvordan man regner abort).

Dette med den samfunnsmessige akseptanse skjønner jeg ikke? Som sagt får nesten alle som søker i abortnemda medhold (5 av 6) og man kan søke om senabort ut i fra fem forskjelige grunner. Ca 30 prosent av søknadene er begrunnet med begrunnet med at fosteret hadde alvorlig sykdom eller misdannelser. Av disse var De vanligste misdannelsene er Downs syndrom, manglende hjerne (anencephali, acrani) og ryggmargsbrokk (spina bifida). En del av fostrene hadde andre misdannelser i tillegg. Mener du at nemda burde ha sagt nei til senaborter hvis barnet hadde downs? For å markere at samfunnet aksepterer barn med downs?

[Olympia]

Det er også en interessant diskusjon: Hadde dere tatt abort/delabort eller beholdt alle fostere dersom dere hadde vært gravide med trillinger/firlinger/femlinger?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det er også en interessant diskusjon: Hadde dere tatt abort/delabort eller beholdt alle fostere dersom dere hadde vært gravide med trillinger/firlinger/femlinger?

Nei, det hadde jeg ikke gjort. Men jeg tror Kjære hadde vurdert å hoppe fra et tak, ettersom han hadde all nattevåk sist og da ville fått 3,4 eller 5 ganger så mye. Og jeg hadde vært veldig bekymret for økonomi, plass, bil, hjelp og antagelig endt opp med å flytte hjem til slektsgården permanent. det er uansett forskjell på 3-4-5 unger i en smeis som vil være MYE arbeid en stund, men deretter selvgående, og det å få ett barn som krever alt 24/7 resten av livet.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei, det hadde jeg ikke gjort. Men jeg tror Kjære hadde vurdert å hoppe fra et tak, ettersom han hadde all nattevåk sist og da ville fått 3,4 eller 5 ganger så mye. Og jeg hadde vært veldig bekymret for økonomi, plass, bil, hjelp og antagelig endt opp med å flytte hjem til slektsgården permanent. det er uansett forskjell på 3-4-5 unger i en smeis som vil være MYE arbeid en stund, men deretter selvgående, og det å få ett barn som krever alt 24/7 resten av livet.

Men er det noen automatikk i at man ikke ville tatt abort med flerlinger dersom man sier at man ikke ville tatt abort på et barn med Downs? Eller omvendt? Jeg tror ganske så bombesikkert at jeg ville tatt abort dersom jeg bar på firlinger. Jeg er ikke sikker om jeg ville gjort det dersom jeg ventet et barn med Downs.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Men er det noen automatikk i at man ikke ville tatt abort med flerlinger dersom man sier at man ikke ville tatt abort på et barn med Downs? Eller omvendt? Jeg tror ganske så bombesikkert at jeg ville tatt abort dersom jeg bar på firlinger. Jeg er ikke sikker om jeg ville gjort det dersom jeg ventet et barn med Downs.

Vi er forskjellige, da.

[Kanutte]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Vi er forskjellige, da.

Og nettopp dette er et kjernepoeng. Dette er et valg som kommer til å påvirke hele situasjonen til hele familien, og dermed er det opp til den enkelte (familie) til å ta det valget som passer best for dem - ut i fra den situasjonen de er i. Og ja, selvfølgelig bør familier i en slik situasjon motta den beste støtten og hjelpen de trenger for å ta et slikt valg.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er usikker på hva du mener. Jeg synes abort er uheldig uansett hvordan man snur og vender på det. Men jeg synes det er mer akseptabelt jo tidligere aborten foretaes. Både i forhold til moren og i forhold til fostret. Det er at der er mer akseptabelt betyr ikke - for meg - at det er mindre uheldig. Jeg er også veldig fan av angrepillen, hvor det ble argumentert mot at nå ville bare folk "drite" i prevansjon og heller bruke angrepillen. Det har så vidt jeg vet ikke skjedd. Angrepillen har så vidt jeg vet ført til mindre uønskete graviditeter (eventuelt flere aborter, alt etter hvordan man regner abort).

Dette med den samfunnsmessige akseptanse skjønner jeg ikke? Som sagt får nesten alle som søker i abortnemda medhold (5 av 6) og man kan søke om senabort ut i fra fem forskjelige grunner. Ca 30 prosent av søknadene er begrunnet med begrunnet med at fosteret hadde alvorlig sykdom eller misdannelser. Av disse var De vanligste misdannelsene er Downs syndrom, manglende hjerne (anencephali, acrani) og ryggmargsbrokk (spina bifida). En del av fostrene hadde andre misdannelser i tillegg. Mener du at nemda burde ha sagt nei til senaborter hvis barnet hadde downs? For å markere at samfunnet aksepterer barn med downs?

Spør du meg om å være konkret, altså? På hva jeg EGENTLIG er i mot? Det var da som pokker så vanskelig du skulle være??

Hm. Jeg skulle ønske at det ikke var alment akseptert at bærer man på et barn med Downs så er det temmelig naturlig å ta livet av det. Jeg skulle ønske man så på fostre over i hvert fall 12 uker som mer "barn" enn "potensielle barn". Altså mer en holdningsendring til liv enn en lovendring. Jeg syns vel bare at alle skulle sett på fostre over 12 uker på samme måte som jeg gjør. Da vil det ikke lenger være "opp til den enkelte familie å bestemme hva som er best for dem", akkurat like lite som det vil være det dersom man diskuterte å ta livet av syke spedbarn. (Nå ville de aller aller færreste funnet på det likevel, men skulle de gjøre det så vil ikke vi som samfunn akseptere det).

I tillegg er jeg rett og slett ikke sikker på om jeg syns Downs bør kvalifisere for et "ja" i abortnemnda. Eller kanskje man ikke skulle tilby fostervannsprøver til de ove 38 (jeg vet ikke hva som ville vært de fulle konsekvensene av et sånt forbud, dog).

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det er også en interessant diskusjon: Hadde dere tatt abort/delabort eller beholdt alle fostere dersom dere hadde vært gravide med trillinger/firlinger/femlinger?

Tja, ble litt interessert i å finne ut om dette er et reelt valg jeg og hva lover og regler sier om fosterreduksjon.

Etter det jeg kan finne blir fosterreduksjon omtalt i Rundskriv I-42/2001. Der står det:

«Problemstillingen ble vurdert i NOU 1991:6 (s. 79 og s. 122-123).
Utvalget mente at om et av fostrene har en tilstand som i seg selv ville gitt grunnlag for abort om det var kun ett foster, kunne abortnemndene uten lovendring innvilge selektiv fosterreduksjon med hjemmel i lov om svangerskapsavbrudd § 2, tredje ledd bokstav c (såkalt eugeniske indika-sjoner.) Aslak Syse sier seg enig i dette i Abortloven, Juss og verdier(1993), se side 298. Lovavdelingen støtter denne forståelsen. Det er ikke rimelig å forstå loven slik at kvinnen må velge å avslutte helesvangerskapet, slik at også et friskt foster aborteres, der lovens vilkår er oppfylt for å abortere ett av fostrene. (..) Loven kan ikke tolkes slik at rettsstillingen til fostereteller mor er annerledes ved en flerlingegraviditet enn der det kun er ett foster.»

Altså: fosterreduksjon kan bare skje etter §2 c som gir adgang til abort til uke 18 når "det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;"

Kan derfor ikke skjønne (men jeg er ikke jurist altså) at det er tilgang til å gjøre fosterreduksjon på friske trillinger f.eks.

Man kan jo få innvilget svangerskapsavbrudd mellom uke 12 og 18 etter andre årsaker enn de nevnt i 2c også, som f.eks svangerskap etter voldtekt og sånn, urimelig belastning osv men da er det ikke anledning til fosterreduksjon.

[Polyanna]

Men man kan vel foreta fosterreduksjon før uke 12 ganske "uproblematisk"? Jeg vet det var snakk om det for en venninne i forbindelse med ivf.

[annemede]

Jeg er ikke i mot fosterdiagnostikk, det kan gjøre "sjokket" mindre over å få et "unormalt" barn. I tillegg kan man gjøre en del undersøkelser, sette seg inn i rettigheter etc i forkant slik at man slipper å slåss mot byråkratiet samtidig som man kjemper for å gi en best mulig start til et barn som krever en hel del ekstra.