Hvor fornøyd hadde du blitt?

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Hvis de fikk en gave som ikke var til dem, så ja. Jeg lærer dem at de skal takke pent for det de får av andre, men at det er lov å snakke om skuffelser med oss foreldre. Hvis de får alt for store, kløete votter av tante Olga, så sier man takk og snakker om det seinere. Hvis man får alt for store, kløete votter av mamma, så kan man gjerne si fra med en gang. Det er relasjonsavhengig, og som Toffen sier handler det om brudd på kontrakten. Jeg synes ungene mine kan forvente av meg at jeg kjenner dem såpass at jeg gir dem noe de enten trenger eller setter pris på - i det minste at jeg prøver. De kan selvsagt ikke forvente at andre kjenner dem like godt.

[Adrienne]

Rine: Det er forskjell på å bli sur og lei seg. Det er mange her i tråden som skriver at de ville blitt lei seg eller skuffet, og som overhodet ikke har brukt ordet sur.

Og jeg synes det er lovv å bli lei seg over tankeløshet i gaveinnkjøp, både som barn og voksen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Rine: Det er forskjell på å bli sur og lei seg. Det er mange her i tråden som skriver at de ville blitt lei seg eller skuffet, og som overhodet ikke har brukt ordet sur.

Og jeg synes det er lovv å bli lei seg over tankeløshet i gaveinnkjøp, både som barn og voksen.

Å bli skuffet er jo noe annet, men det er jo faktisk mange i tråden som sier de ville blitt drittsure. Veldig lenge. Og kommer med forslag til hevngaver.

Også hvor lei seg blir man liksom ... voksent menneske, en bursdag av mange i rekka ... en ting man alltids har bruk for. Javel, det ble bom i år, livet går videre, neste år ny bursdag, ny mulighet. Big deal.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Å bli skuffet er jo noe annet, men det er jo faktisk mange i tråden som sier de ville blitt drittsure. Veldig lenge. Og kommer med forslag til hvordan hun best bør hevne seg når han har bursdag.

Også hvor lei seg blir man liksom ... voksent menneske, en bursdag av mange i rekka ... en ting man alltids har bruk for. Javel, det ble bom i år, livet går videre, neste år ny bursdag, ny mulighet. Big deal.

Ja ja, nok en gang må jeg bare innse at jeg er ganske forskjellig fra de fleste når det gjelder det med gaver. Detaljerte bestillingslister med lenke til nettbutikker (se her, klikk på lenken, sånn vil jeg ha, den koster 799, vennligst betal, tusen takk så snilt, for en overraskelse!). Dra med partneren inn på gullsmed og peke, og bli sur hvis man får et annet smykke en det man gjorde krav på (feil smykke faktisk), surmuling, forumklaging, og hevn hvis man får noe man ikke ønsket seg, og ikke minst alt man tolker ut fra handlingen: Manglende omtanke, kjenner ikke sin partner, bryr seg ikke nok, etc etc. Nei folkens, han er trolig ikke glad i deg i det hele tatt.

Tosk!
Det handler jo om å føle seg verdsatt.
Men klart man kan latterliggjøre det når man synes bursdag/julegave er uviktig.
Mannen min hadde blitt glad om jeg kjøpte en jakke til meg, på hans bursdag. Sånn er han laget. Også har vi brukt litt tid på å bli enige om at alle ikke er sånn og at for meg er det litt viktig at det finnes en gave og at den til en viss grad bærer preg av å være til meg. Et år fikk jeg vogndyne og babygym. Akkurat det jeg hadde ønsket meg. Da hadde han lyttet og sett meg.
For han er slike ting helt uviktig. Virkelig helt uviktig. Men på seg selv kjenner man som kjent kun seg selv......

[Bokormen]

Jeg tror jo tråden hadde utviklet seg ganske annerledes om jeg skrev at "jeg kjøpte genser og parfyme til mannen til jul, og som hevn kjøpte han vaskepulver til bursdagen min."

At HI ble skuffet kan jeg forstå, men å mene det er ok å være sur i lange tider og ta hevn?

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg tror jo tråden hadde utviklet seg ganske annerledes om jeg skrev at "jeg kjøpte genser og parfyme til mannen til jul, og som hevn kjøpte han vaskepulver til bursdagen min."

At HI ble skuffet kan jeg forstå, men å mene det er ok å være sur i lange tider og ta hevn?

"Jeg kjøpte en genser jeg ønsket meg til mannen til jul i tillegg til den parfymen jeg hadde siklet etter en stund. Ikke vet jeg, men han ble skitsur og kjøpte vaksepulver til meg til bursdagen min. Hvaskjer´a?"

Jeg hadde støttet mannen 100%.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Tosk!
Det handler jo om å føle seg verdsatt.
Men klart man kan latterliggjøre det når man synes bursdag/julegave er uviktig.
Mannen min hadde blitt glad om jeg kjøpte en jakke til meg, på hans bursdag. Sånn er han laget. Også har vi brukt litt tid på å bli enige om at alle ikke er sånn og at for meg er det litt viktig at det finnes en gave og at den til en viss grad bærer preg av å være til meg. Et år fikk jeg vogndyne og babygym. Akkurat det jeg hadde ønsket meg. Da hadde han lyttet og sett meg.
For han er slike ting helt uviktig. Virkelig helt uviktig. Men på seg selv kjenner man som kjent kun seg selv......

Tosk sjæl.

Selvsagt er ikke gaver uviktige. Det er nettopp derfor jeg vil ha en gave, ikke en bestilling, selv om jeg da risikerer at det kan bli helt feil noen ganger. Men da biter jeg det meg i det og går videre, og tenker bedre lykke neste gang. Det får da være måte på hvor stor betydning man skal legge i det. Jeg føler meg heldigvis rimelig bra verdsatt i andre sammenhenger, hvis ikke hadde vi hatt større problemer enn en feilslått bursdagsgave.

Men altså, folk som tyr til skjellsord som argument når de møter motstand, forventer jeg ikke et veldig voksent reaksjonsmønster av ellers heller.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Tosk!
.

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Tosk sjæl.

Dette er kanskje noe av det mest overraskende jeg har lest på FP i løpet av de 9 årene jeg har hengt her.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Tosk sjæl.

Selvsagt er ikke gaver uviktige. Det er nettopp derfor jeg vil ha en gave, ikke en bestilling, selv om jeg da risikerer at det kan bli helt feil noen ganger. Men da biter jeg det meg i det og går videre, og tenker bedre lykke neste gang. Det får da være måte på hvor stor betydning man skal legge i det. Jeg føler meg heldigvis rimelig bra verdsatt i andre sammenhenger, hvis ikke hadde vi hatt større problemer enn en feilslått bursdagsgave.

Men altså, folk som tyr til skjellsord som argument når de møter motstand, forventer jeg ikke et veldig voksent reaksjonsmønster av ellers heller.

Jaja, men da har du det sånn også blir du glad for whatever i gave, men det blir ikke jeg og det skammer jeg meg ikke over. Akkurat som at jeg ikke bare kjøper noe ræl på salg og pakker inn i julegavepapir under parolen "det er tanken som teller", så setter jeg pris på litt mer omtanke bak en gave enn som så Gjerne noe jeg faktisk har ønsket meg.

Å kjøpe noe praktisk som strengt tatt er til hele familien og kalle det bursdagsgave synes jeg bare er rart. Jeg ønsker meg ofte ting som hele familien drar nytte av: kjøkkenmaskin, kaffemaskin, fotoapparat, møbler og lamper. Men å få noe som jeg virkelig ikke ønsker meg og som jeg heller ikke har noe glede av i bursdagspresang synes jeg er teit. Da kan personen heller gi et kort eller en blomst. For meg blir dette litt som at jeg skulle fått "Fallout 4" i gave av mannen min, et spill til PS4 som jeg har null glede eller interesse av og som han elsker å bruke tid på. Det er jo ikke lenger en gave til meg, det er en gave til ham. Han kan bare kjøpe seg det, han trenger ikke å kalle det bursdagsgave og gi det til meg, for jeg har ikke lyst på det eller bruk for det.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Å bli skuffet er jo noe annet, men det er jo faktisk mange i tråden som sier de ville blitt drittsure. Veldig lenge. Og kommer med forslag til hevngaver.

Også hvor lei seg blir man liksom ... voksent menneske, en bursdag av mange i rekka ... en ting man alltids har bruk for. Javel, det ble bom i år, livet går videre, neste år ny bursdag, ny mulighet. Big deal.

Ja ja, nok en gang må jeg bare innse at jeg er ganske forskjellig fra de fleste når det gjelder det med gaver. Detaljerte bestillingslister med lenke til nettbutikker (se her, klikk på lenken, sånn vil jeg ha, den koster 799, vennligst betal, tusen takk så snilt, for en overraskelse!). Dra med partneren inn på gullsmed og peke, og bli sur hvis man får et annet smykke en det man gjorde krav på (feil smykke faktisk), surmuling, forumklaging, og hevn hvis man får noe man ikke ønsket seg, og ikke minst alt man tolker ut fra handlingen: Manglende omtanke, kjenner ikke sin partner, bryr seg ikke nok, etc etc. Nei folkens, han er trolig ikke glad i deg i det hele tatt.

Du er rausere med folk som kjøper gaver til deg enn med folk på Internett som ikke tenker likt som deg, da.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Du er rausere med folk som kjøper gaver til deg enn med folk på Internett som ikke tenker likt som deg, da.

Jeg hadde trolig blitt glad for gavene folk på Internett kjøpte til meg også, selv om de ikke tenkte likt som meg.

Men klart, man kan jo alltids si at "du mener det, og jeg mener det, alt er like riktig og vi godtar alt" men det blir bare så himla kjedelige diskusjoner ut av det.

Siden det nå er et overveiende flertall som synes reaksjonen var helt berettiget, og som sågar ville reagert mye sterkere selv, så tåler sikker HI at det er to-tre brukere, blant de mange, som ikke har den samme aksepten. Raushet bør gå flere veier, både mot giveren av denne ulykksalige gaven, som tydeligvis snakker et helt annet kjærlighetsspråk enn mottakeren, og mot tosker på internett som mener noe annet enn flertallet.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg hadde trolig blitt glad for gavene folk på Internett kjøpte til meg også, selv om de ikke tenkte likt som meg.

Men klart, man kan jo alltids si at "du mener det, og jeg mener det, alt er like riktig og vi godtar alt" men det blir bare så himla kjedelige diskusjoner ut av det.

Siden det nå er et overveiende flertall som synes reaksjonen var helt berettiget, og som sågar ville reagert mye sterkere selv, så tåler sikker HI at det er to-tre brukere, blant de mange, som ikke har den samme aksepten. Raushet bør gå flere veier, både mot giveren av denne ulykksalige gaven, som tydeligvis snakker et helt annet kjærlighetsspråk enn mottakeren, og mot tosker på internett som mener noe annet enn flertallet.

Det er forskjell på uenig og uhøflig da. Hadde du holdt samme tonen i en muntlig diskusjon på jobb eller blant foreldre på sidelinja på en håndballkamp?

[Einhyrningur]

Om en av ungene hadde blitt lei seg over å få en fellesgave den andre ungen hadde ønsket seg (og ikke han) så skulle han fått lov til det.

[Teflona]

Jeg hadde blitt lei meg og ikke klart å skjule det. Kona til en kompis fikk kupe'-varmer en bursdag. Hun ønsket seg ikke det, for å si det sånn. Hender likevel ofte at jeg ønsker meg ting til huset, men en micro jeg ikke hadde nevnt? Det hadde blitt dårlig stemning.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Om ungen min får en micro i gave synes jeg det er helt ok at han blir lei seg eller sur, ja. For min del er det ingen forskjell på om microen er til barn eller voksen, poden har sannsynligvis mer nytte av den enn meg uansett.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Jeg hadde blitt lei meg og ikke klart å skjule det. Kona til en kompis fikk kupe'-varmer en bursdag. Hun ønsket seg ikke det, for å si det sånn. Hender likevel ofte at jeg ønsker meg ting til huset, men en micro jeg ikke hadde nevnt? Det hadde blitt dårlig stemning.

Kupévarmer er jo kjemperomantisk! Han vil ikke at hun skal fryse når hun setter seg i bilen om morgenen!

[apan]

Vi har gitt hverandre mange huslige gaver og har ikke et spesielt idyllisk forhold til akkurat det. Jeg fikk kaffetrakter da jeg ble 30 og ble kjempeglad for det, for vi trengte den. Jeg har også fått en rekke andre huslige ting. Mange har jeg blitt glad for, noen har jeg blitt litt lei meg over. Da det etter hvert ble type bakeboller gav jeg beskjed om at nå holdt det av ting til kjøkkenet (men jeg sa det i forkant av neste happening, ikke som en takk for gaven). Sur har jeg aldri blitt. Men akkurat mikro hadde jeg blitt sur for siden mannen min VET at det er noe av det jeg virkelig IKKE vil ha inn i huset. Ikke har vi noe sted å ha den heller.

Hevngaver hadde ikke vært aktuelt.

[banana]

Gratulerer med dagen! Han har ikke overrasket deg med trompet eller skalljakke i dag?

Jeg hadde skrevet et kort til hans bursdag hvor det står at jeg gir ham halvparten av den nye microen - sånn at det ble en ordentlig fellesgave.

[Kirsebær]

Hevnforslagene er jo kun for moro. Det er ikke akkurat mye seriøstet og slemt i om hun som "hevn" kjøper en trompet, eller et års forbruk av micropopcorn, altså.

[amo]

Jeg husker de årene OMA jobbet på polet. Alle fikk diamanter og flotte personlige gaver til bursdager og jul. OMA fikk trådløs telefon ett år, og fotbad (for oma var jo sliten i føttene må vite) det neste, før vedkommende skjønnte dette med gaver. Jeg ble ikke lei meg, bare veldig,veldig oppgitt.