Konfirmasjonsgave til eget barn

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Er det bare meg, eller er liksom konfirmasjon selve lakmustesten på om man funker som vertinne. Det vaskes ned og pusses opp, folk (mødre) tar fri i ukesvis i forveien for å bake og pynte, og det stresses og mases...

Jeg begynner å lure på om jeg bor på en annen planet enn mange her.

Pusse opp før konfirmasjonen? Jeg har ikke hørt om noen som har gjort det eller tatt ferie i forkant. En dag fri kan jeg skjønne hvis man har konfirmasjon på en lørdag, men jeg har ikke hørt om noen som har gjort det heller.

Ingen av mine unger som har blitt konfirmert har snakket om andres selskap og ikke har mine så store forventninger til dagen. Enten har jeg lykkes med oppdragelsen, eller så bor vi et sted hvor dette ikke er vanlig å prate så mye om.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Vi i foreldregenerasjonen er gale. Stopp oss!

Pøsh. Det er ikke mye i denne tråden som er annerledes enn da jeg var konfirmant. Fokuset var på gaver og det var flere på mitt trinn som fikk pengesummer mellom 30-100000. Hest var det iallfall to som fikk, båt var det et par i min klasse som fikk. Flere fikk språkreiser, noen fikk moped og "alle" jentene fikk bunad og gutta dress. Vi var rundt 80 stk og året var 1996. Selskapet ble ikke sett på som en del av gaven, for å si det mildt . Jeg fikk ikke store summen og kjøpte stereoanlegg for grunkene. Det var masse prat om hva man fikk, hvor mye penger man kunne sløse på 2.dagen (dagen etter konfirmasjonen- man fikk (får?) fri fra skolen for å bruke konfpengene etter gammel tradisjon i min hjemby).
Jeg tenker her, som mange andre steder, at livet ikke er rettferdig og at det må man bare leve med. Til og med som fjortis. Som den som sikkert fikk minst i min vennekrets, var jeg uansett fornøyd og tenkte fint lite over at det skulle være noe kjipt for meg at andre fikk mer.

For egne unger har jeg ikke tenkt så mye på dette enda, eldstemann er jo bare sju, men jeg tenker at de sikkert får gave i tillegg til klær og fest ja.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Pøsh. Det er ikke mye i denne tråden som er annerledes enn da jeg var konfirmant.

Jeg husker også det var noen som fikk titusenvis av kroner fra besteforeldre og slikt, og noen fikk båt. Når det er sagt så føler jeg at vi lever i et større overflod- og forbrukssamfunn i dag enn da jeg vokste opp. Det er ikke bare gavepresset ved konfirmasjon, men all year round synes jeg. Men jeg føler ikke at vi har kastet oss på den balletten der. Heldigvis. Det er verdier jeg ikke kan stå for.

Personlig så husker jeg at jeg ba mamma innstendig om å si til de som spurte hva jeg ønsket meg at jeg ikke ønsket meg smykker. Da (og muligens nå) så var det det jentene fikk - smykker. Jeg brukte knapt det, og synes det var så trist at fine gaver skulle bli liggende ubrukt.
Vi har/hadde ikke spesielt stor familie, så jeg mottok ikke tusenvis av kroner eller andre fancy gaver. Men jeg følte ikke noe på det egentlig. Husker jeg fikk kamera av min tante, og det var jeg veldig, veldig glad for

[Katta]

Selv de av kollegaene mine som er minst dillete i forhold til hus, hjem og selskap har tatt ferie og organisert ganske mye i forkant av konfirmasjon. Så jeg er forberedt på at det kommer et virus til meg også om et års tid. Men foreløbig er jeg også fascinert.

[Anne C]

Vi har ikke plass hjemme til en konfirmasjon, vi har ikke en gang bursdager her hjemme. Har leid barnehager av svigerinner og sånt.

[millact]

Jeg kjenner mange som pusser opp før konfirmasjonen, tar gjerne hele hagen i samme slengen. Tror det er ganske vanlig, faktisk? Nødvendig er det neppe, men det er en annen sak.

[007]

Jeg fikk en del penger som en gammel tante av mamma hadde spart på bankbok :knirk: til meg, totalt fikk jeg vel 9000,- til konfirmasjonen. Jeg brukte ingenting på klær eller musikkanlegg. Det meste av pengene ble brukt til å finansiere div. utenlandsturer (kombinert med lønnen jeg fikk fra ekstrajobben), og siste rest brukte jeg til bryllupet vårt.

[Neket]

De som pusser opp til konfirmasjon - tar de hele greia på nytt om to-tre år når nummer to skal konfirmeres?

Jeg var blant de som fikk minst til min konfirmasjon i gamle dager, kan ikke huske at det var noen krise. Jeg fikk vel rundt 10000, en gullring (som jeg hadde sagt med store bokstaver at jeg absolutt ikke ønsket meg), og løfte om moped når jeg ble gammel nok. En av vennene mine fikk aksjer for 150 000 husker jeg, og alle syns familien hans var gærne.

Mine, stakkars, får nok selskap hjemme og lite gaver. Men de får altså lappen fra meg. Fordi jeg hadde betalt uansett.

[Stompa]

Jeg hadde ikke tenkt på dette med gave fra meg til konfirmantene (selv om jeg fikk gave fra foreldrene mine da jeg ble konfirmert, så jeg burde jo ha hatt det i bakhodet), så jeg fikk litt hetta da en kollega fortalte at de ga sønnen 20.000.

Etter at sjokket la seg litt har jeg tenkt en del og funnet ut at de nok får en pengegave fra meg på ca 5.000. Bunad til Frøkna har vi, så det blir bare utgifter til omsying på den; Herremannen skal ha dress. Vi er to som deler på selskapet, og vi har gratis lokale. Det kjennes derfor helt greit ut å gi en gave av den størrelsen. Siden jeg ikke finnes sentimental eller opptatt av smykker og slike ting selv kommer jeg ikke til å gi en ting for enhver pris, men hvis det dukker opp konkrete ønsker som passer før konfirmasjonen til våren blir det nok det i stedet for penger.

Jeg vet ikke hva faren har tenkt ang. gave, men regner ikke med at det blir de enorme summene ellers, og jeg må innrømme at selv om jeg er helt enig i at man bør roe ned pengegaloppen knyttet til konfirmasjonen, har jeg ikke lyst til at mine to skal skille seg sterkt ut etterpå.

[Blondie]

Venninnene til fjorårets konfirmant her i huset syntes det var skikkelig eksotisk at vi skulle ha selskapet hjemme. Vi har plass, det er derfor vi velger det. Enkelt og greit.

Jeg er selvsagt enig i at man burde være bevisst hva slags signaler gaver sender til andre ungdommer. Vi har dog en stor familie, datter ville ikke ha bunad og ufattelig mange naboer ga penger. Da blir det jo en stor sum på konfirmanten, men de har aldri diskutert særlig åpent hvor mye den enkelte fikk. Vi hadde heller aldri gitt kontanter i tillegg til gave hvis vi visste at hun ville brukt det på senteret uka etter. Det er stor forskjell på modenhetsnivå på ungdommer og det tar vi med i betraktning. Neste års konfirmant vil få et nedskalert selskap, men det er pga form - ikke vilje.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Pøsh. Det er ikke mye i denne tråden som er annerledes enn da jeg var konfirmant. Fokuset var på gaver og det var flere på mitt trinn som fikk pengesummer mellom 30-100000. Hest var det iallfall to som fikk, båt var det et par i min klasse som fikk. Flere fikk språkreiser, noen fikk moped og "alle" jentene fikk bunad og gutta dress. Vi var rundt 80 stk og året var 1996. Selskapet ble ikke sett på som en del av gaven, for å si det mildt . Jeg fikk ikke store summen og kjøpte stereoanlegg for grunkene. Det var masse prat om hva man fikk, hvor mye penger man kunne sløse på 2.dagen (dagen etter konfirmasjonen- man fikk (får?) fri fra skolen for å bruke konfpengene etter gammel tradisjon i min hjemby).
Jeg tenker her, som mange andre steder, at livet ikke er rettferdig og at det må man bare leve med. Til og med som fjortis. Som den som sikkert fikk minst i min vennekrets, var jeg uansett fornøyd og tenkte fint lite over at det skulle være noe kjipt for meg at andre fikk mer.

For egne unger har jeg ikke tenkt så mye på dette enda, eldstemann er jo bare sju, men jeg tenker at de sikkert får gave i tillegg til klær og fest ja.

Jeg er enig i at konfirmasjon alltid har vært en stor ting, og foreldregenerasjonene før oss var ikke bedre. Husker selv kjøkkenet ble pusset opp da søsteren min ble konfirmert. Akkurat det med oppussing tror jeg de fleste gjør fordi det er på tide og greit å henge det på noe, enn at de gjør det for konfirmanten sin del.

Det som er endret fra vår tid er vår generasjons mulighet til og ønske om å dele alt på sosiale medier. Det er ganske mange som deler bilder av bordpynt, gjester, fine bunader, flotte kaker, bugnende gavebord osv. Mens vi i vår tid snakket om dette på skolen blir det i dag behørig dokumentert for alle. Det skaper et større press. Vi klarer å bygge opp festen som et statussymbol også, alt skal være så himla vellykket hele tiden.

[Polyanna]

Min bror kjøpte båt for konfirmasjonspengene sine for snart 30 år siden, og det er jommen de best anvendte konfirmasjonspengene EVER. Den er fortsatt i bruk og har gledet to hele generasjoner med barn.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Min bror kjøpte båt for konfirmasjonspengene sine for snart 30 år siden, og det er jommen de best anvendte konfirmasjonspengene EVER. Den er fortsatt i bruk og har gledet to hele generasjoner med barn.

Ja, det er mye som er fornuftig, og både båt og hest kan absolutt være god bruk av pengene. Fiolin også, for den saks skyld. Jeg vet forresten om en gutt som ble konfirmert i fjor, som kjøpte to kviger for konfirmasjonspengene sine. Det synes jeg er tøft.

[Katta]

I foreldregenerasjonen er det jo ikke nødvendigvis noe dårligere å ha selskapet hjemme, det viser jo både stort hus og vertinneegenskaper.

[GinaK]

Gutten min ville nok også aller helst ha selskapet hjemme.
Men vi har endret til å leie et sted via mannen sin jobb. Vi har fått bra pris og jeg har regnet litt på det + alt stresset det ville blir for meg pluss at venninnen min med familie skal bo hos oss så det ville blitt kaotisk. Vi måtte ha flyttet sofaen ut på terrassen og dekket bordet på fredagen så det hadde blitt trangt.

Vi har leid lokale med kokk som lager 3retters til samme pris som koldtbord ink. serveringspersonale og dekking av bord så det eneste vi trenger å ta med er bordkort og blomsterpynt. Og så kan vi ha lokalet utover kvelden så lenge vi vil. Projektor og alt tilgjengelig. Må kjøpe drikkevarer der da.

Vi har ikke så mange å spørre som kan lage kaker så jeg må lage mange av de så nå slipper jeg unna stresset med hus og mat og kan konsentrere meg mer om gjester og kakene.

Det blir ikke så voldsomme summer i pengegave her som min gutt vil få i gave. Vi har snakket litt om det allerede og sagt at pengesummen nok blir nærmere 20 tusen enn 50.

[Tallulah]

Jeg syns 20 tusen er ganske voldsomt jeg da.

Jeg tenker vi alle kan gå litt i oss selv, i stedet for å bruke masse energi på å rettferdiggjøre valgene våre.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tenker vi alle kan gå litt i oss selv, i stedet for å bruke masse energi på å rettferdiggjøre valgene våre.

Jeg er så enig!

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tenker vi alle kan gå litt i oss selv, i stedet for å bruke masse energi på å rettferdiggjøre valgene våre.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns 20 tusen er ganske voldsomt jeg da.

Jeg tenker vi alle kan gå litt i oss selv, i stedet for å bruke masse energi på å rettferdiggjøre valgene våre.

Det er jeg enig i.

Men jeg tenker at det er den totale summen, ikke konfirmasjonen, som velter lasset i dag. Det er ikke bare flotte gaver til bursdag og jul, de får ofte velge på øverste hylle etter behov. Der vi fikk "jakke" og "sko" når vi trengte det også, så får dagens ungdommer "ekstra dyr jakke" og "superfancy sko" også får de mac til jul og londontur til bursdagen. Og det synes jeg er langt mer problematisk enn at det tar av til konfirmasjonen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Det er jeg enig i.

Men jeg tenker at det er den totale summen, ikke konfirmasjonen, som velter lasset i dag. Det er ikke bare flotte gaver til bursdag og jul, de får ofte velge på øverste hylle etter behov. Der vi fikk "jakke" og "sko" når vi trengte det også, så får dagens ungdommer "ekstra dyr jakke" og "superfancy sko" også får de mac til jul og londontur til bursdagen. Og det synes jeg er langt mer problematisk enn at det tar av til konfirmasjonen.

Selvfølgelig er det det, og verken du eller jeg er vel helt uskyldsrene der heller. Det kan vi også tenke på, i stedet for å bruke det som en unnskyldning. Jeg syns for øvrig det er ganske selvklart at de store merkedagene som så godt som alle går igjennom og snakker om får et ekstra fokus. Det blir ekstra synlig om noen svarer "3000 og et sølvarmbånd" og andre "50.000 og shoppingtur til New York" på spørsmål om hva de fikk til konfirmasjonen, særlig når det er summer og gaver i 5-siffer-klassen som er normen.