[spinoff] Hvorfor tror du på Gud?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

...

Jeg forstår heller ikke hvorfor du er sint, sånn likevel? Jeg hadde jo helt motsatt opplevelse. Jeg vokste opp med at det ikke fantes noen Gud, at religion bare var tull og tøys,og kirka til for at vi skulle slippe å ha vielsene utendørs.

Så oppdaget jeg at jeg faktisk trodde på Gud, at det var mulig å ha en nær og personlig gudsrelasjon, og at det ga meg en dimensjon i livet jeg ikke hadde hatt før. Og selv om jeg skulle ønske jeg hadde troen på et tidligere tidspunkt, så er jeg ikke sint på noen eller noe for å ha ledet meg i andre retningen.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er enig, som helt avklart ateist som ikke har noe som helst mot å være i kirken, eller delta i religiøse ritualer (jeg ser jo at mange finner glede i det,mog hey, alt som gjør folk glade er jo bra) så forundres jeg over en del som sier at de er ikke-religiøse humanetikere eller ateister som er skikkelig sinte. Nekter å delta i kirkeritualer om det er i familien og kan ikke synge gamle kristne sangee og sånt i kor. Virkelig pussige greier.

Jeg har skikkelig trua på folk jeg, mennesker er i stand til å gjøre stor godhet mot hverandre, og jeg ser det som det som skiller oss ut fra andre arter. Menneskeheten gjør onde ting også, men mest godt. Verden blir faktisk bedre for hvert år som går. Og jeg ser på det som en del av å være menneske, en egenskap som ligger intrinsisk i oss. Ikke noe som ligger utenfor.

Jeg oppfatter en del ateister som ganske troende på at de har rett og alle andre feil.På samme måte som religiøse kan være det. Og da blir det for meg like predikerende som religion. For meg (som agnostiker veldig tippende mot ateist) så handler det om å tro vs å ikke tro og noe helt annet enn vitenskap.

Jeg undres over at folk kan tro, men jeg kjenner veldig mange oppegående mennesker som tror, og det ville ikke ramlet meg inn i halvsøvne å tenke at de er mindre reflekterte enn meg.

Jeg har ingen problemer med å sende ungene mine i kirka, og det er overhode ingen krise om de skulle bli troende (selv om jeg håper de holder deg langt unna ekstreme varianter av tro).

Tro er personlig. Noe man gjør eller ikke gjør. Ikke noe man kan velge selv.


Jeg er vokst opp i en kristen familie, dog ikke veldig praktiserende. Jeg har aldri trodd selv, og har hatt mange engasjerte diskusjoner i oppveksten med ei venninne som er pinsevenn. Religion er interessant. Men jeg savner ikke å tro selv..

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg oppfatter en del ateister som ganske troende på at de har rett og alle andre feil.På samme måte som religiøse kan være det. Og da blir det for meg like predikerende som religion. For meg (som agnostiker veldig tippende mot ateist) så handler det om å tro vs å ikke tro og noe helt annet enn vitenskap.

Nettopp. Det er mitt poeng også. Vitskapen er også dynamisk og utviklar seg stadig. Det at noko ikkje er dokumentert (endå) treng ikkje bety at det ikkje fins.

[Tallulah]

Det handler ikke noe om å få motbør. Det handler om hvordan motbør, og hva som skjer hvis man da fortsetter argumentasjonen. Da vi jeg oppfattes som arrogant (har skjedd allerede), sinna-ateist, man har ikke respekt for religion osv. osv. Jeg tvilte lenge på om jeg i det hele tatt skulle skrive i denne tråden, fordi jeg vet at jeg oppfattes som en som ikke har respekt for religionsutøvere. Jeg ønsket derfor å holde meg unna, nettopp av respekt, for å gi troende rom til å snakke om dette, og for å ikke komme med innlegg som da ville oppfattes som kritikk av folks personlige tro på grunn av hvem jeg er. Når flere da oppfatter det slik, så trekker jeg meg fordi ethvert forsøk på å forklare eller ta diskusjonen videre vil bli sett på som respektløst.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det handler ikke noe om å få motbør. Det handler om hvordan motbør, og hva som skjer hvis man da fortsetter argumentasjonen. Da vi jeg oppfattes som arrogant (har skjedd allerede), sinna-ateist, man har ikke respekt for religion osv. osv. Jeg tvilte lenge på om jeg i det hele tatt skulle skrive i denne tråden, fordi jeg vet at jeg oppfattes som en som ikke har respekt for religionsutøvere. Jeg ønsket derfor å holde meg unna, nettopp av respekt, for å gi troende rom til å snakke om dette, og for å ikke komme med innlegg som da ville oppfattes som kritikk av folks personlige tro på grunn av hvem jeg er. Når flere da oppfatter det slik, så trekker jeg meg fordi ethvert forsøk på å forklare eller ta diskusjonen videre vil bli sett på som respektløst.

Sånn.

Det handler sånn sett ikke om oppfatningen din, for den er jo ikke spesielt kontroversiell. Men hvordan du velger å forholde deg til den og kommunisere den på, den oppfattet jeg som arrogant. Skjønt jeg ser du har endret det andre innlegget etter at jeg quotet det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Skjønt jeg ser du har endret det andre innlegget etter at jeg quotet det.

Jeg har lagt til noe, jeg har ikke endret på det du har sitert (og det gjorde jeg temmelig umiddelbart, og ikke etter at jeg hadde lest ditt innlegg).

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg har lagt til noe, jeg har ikke endret på det du har sitert (og det gjorde jeg temmelig umiddelbart, og ikke etter at jeg hadde lest ditt innlegg).

Nei, jeg mente ikke at du hadde endret det fordi jeg kommenterte det, men at jeg quotet før du endret det, så jeg kuttet ikke ut noe med vilje.

[Polyanna]

Tro er jo et tema som er relativt vanskelig å "diskutere" siden det handler om nettopp tro. Man kan snakke om, reflektere, spørre, undre seg over, men å diskutere for og mot er det nesten umulig å gjøre uten å gå inn på noe ganske personlig for de som tror. Og det er greit det, altså. Men jeg oppfattet heller ikke denne tråden som ment for det formålet.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg vil anta at de fleste her inne IKKE tror på en gud, så dere trenger ikke spamme tråden med hvor teit dere synes konseptet er. Da blir det så mye støy.

Jeg hadde nok muligens latt være å svare på HI om ikke dette stod spesifikt. For jeg synes egentlig emnet er et av de som er for kompliserte og omfattende til å diskutere i forumform.

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg hadde nok muligens latt være å svare på HI om ikke dette stod spesifikt. For jeg synes egentlig emnet er et av de som er for kompliserte og omfattende til å diskutere i forumform.

Enig. Men det er spennende å prøve likevel! Og eg syns denne tråden egentlig har vore prega av respekt og spørsmål som ein ønsker eit ærlig svar på.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Og eg syns denne tråden egentlig har vore prega av respekt og spørsmål som ein ønsker eit ærlig svar på.

Enig!

[Addison]

Jeg synes det er veldig interessant å lese hvordan ulike mennesker begrunner troen sin, eller mangelen på tro for den del. Jeg ser med respektfull undring på konseptet å tro på Gud, på et personlig plan. Jeg var nok på nippet til å gå over i de troendes rekker i forkant av konfirmasjonsalder, men for meg ble konfirmasjon og konfirmasjonsundervisningen det som fikk meg endelig over på den andre siden. Lever nå helt fint som ateist og HEF-medlem uten sinne overfor mennesker som tror, eller det de tror på.

Gjerninger utført i religionens og Guds/Allahs/etc. navn derimot, er en annen skål.

Jeg synes diskusjonen er fin og respektfull så langt, med tanke på at det er et komplisert og høyst personlig tema.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Akseliane, her.

Jeg synes diskusjonen er fin og respektfull så langt, med tanke på at det er et komplisert og høyst personlig tema.

Som hovedinnlegger må jeg si meg helt enig.

[Guava]

Jeg synes det å snakke om tro og å møte kritiske spørsmål er veldig flott. Tro er en viktig del av livet.
Det jeg synes kan være utfordrende er å møte kritikk som implisitt fremstiller troende som dumme/mindre intelligente/uopplyste. Da opplever jeg at det går på person og på ens verd som samtalepartner/meddebattant.
Jeg ser ikke at det har skjedd i denne tråden, men det er noe jeg har opplevd tidligere og som gjør at jeg er reservert med tanke på hvordan og når jeg velger å svare.

Jeg synes også det er et greit utganspunkt i møte med tro/ideologi/livssyn å ikke være fastlåst i utgangspunktet.

Når man møter en muslim er det for eksempel viktig å la denne muslimens gudsforhold komme til uttrykk fremfor å lytte til muslimen med filtre av fordommer og generaliseringer man har gjort seg opp av muslimer som gruppe. Det samme gjelder i møte med mennesker av alle livssyn.

Her til lands er det for eksempel mange som tar for gitt at ateister er humanister. Hvem har vedtatt det? Humanister kan være religiøse og man trenger ikke være humanist for å være ateist. Om man har for mange slike forutinntatte meninger i møte med mennesker som skal fortelle om sin tro eller livssyn er det vanskelig å få en god dialog.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Her til lands er det for eksempel mange som tar for gitt at ateister er humanister. Hvem har vedtatt det? Humanister kan være religiøse og man trenger ikke være humanist for å være ateist. Om man har for mange slike forutinntatte meninger i møte med mennesker som skal fortelle om sin tro eller livssyn er det vanskelig å få en god dialog.

Jeg gikk i sin tid på Nansenskolen, som også kalles Norsk Humanistisk Akademi. Mamma var helt stressa ved tanken på at min meget religiøse mormor skulle finne ut at jeg gikk på en HUMANETISK skole. Hjalp ikke hvor mye jeg forklarte og presiserte.

[Smash]

Jeg tror på Gud for det finnes ikke noe alternativ. Jeg er vokst opp i menighet, med foreldre som har vært veldig bevisst på at å være kristen er ikke noe man blir fordi om foreldrene er det. Man må få sine egne opplevelser og selv kjenne på atmosfæren som Gud kommer med i blant. Hadde ikke jeg kunne hatt et personlig forhold til Gud der jeg kunne be, oppleve bønnesvar, kjenne på hele kroppen min når han prøver å si meg noe, oppleve drømmer som Gud gir og som kan hjelpe og støtte mennesker i tiden som ligger foran, hadde jeg ikke hatt det så hadde jeg nok vært en tviler innimellom, men heldigvis så tjener jeg en levende Gud som alltid er der for meg. Han har så mye kjærlighet å gi.

Jeg elsker å gå på møter i menigheten vår, det er virkelig som balsam for sjelen og som min søster sa sist søndag, "man måste ha noget for sin sjel også". Altså for meg er det ikke nok å få dekt de grunnleggende behovene som mat, drikke, søvn, relasjoner til mennesker med mer, jeg må ha mitt personlige forhold til Gud. På våre møter et er mange gode taler, vakker sang med folk som har fått et talent fra Gud til å synge / spille, folk som ber med hele seg og hadde jeg ikke hatt dette i livet mitt så hadde det vært vanskeligere for meg å vært en kristen, men med slike møter året gjennom og mitt egne personlige forhold til Gud gjør at det finnes ikke tvil. Jeg har oppplevd så mye, jeg har sett så mye at jeg kan ikke gjøre noe annet enn å leve med Gud i meg og takke han for alt han har gitt meg. Han har gitt meg altfor mange opplevelser til at jeg kunne tenke tanken på å tvile.

Dette betyr ikke at jeg aldri har hatt vanskeligheter, langt derifra, men det å vite at Gud er der, uansett hva, gjør at jeg kommer meg gjennom tøffe tak og kommer sterkere ut av ting. For meg er det heller ingen motsetninger mellom Gud, the big bang og vitenskapen, de passer som hånd i hanske.

[Polyanna]

"Humans! You're just amazing!" eller hva det er Dr. Who sier.

[Maverick]

Jeg synes ikke det er rart om man nekter å delta i kristne ritualer hvis man ikke ønsker det? Hvorfor er det rart? Jeg vil ikke late som om jeg er en del av noe jeg ikke er en del av, og som jeg mener er feil. Det synes jeg er manglende respekt for de som faktisk tror på det.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg synes ikke det er rart om man nekter å delta i kristne ritualer hvis man ikke ønsker det? Hvorfor er det rart? Jeg vil ikke late som om jeg er en del av noe jeg ikke er en del av, og som jeg mener er feil. Det synes jeg er manglende respekt for de som faktisk tror på det.

Hmm. Tja, jeg hadde nok latt være å bli med på et vekkelsesmøte. Jeg tenker mer på litt mer lunkne (?) ritualer som barnedåp etc. Alle i familien vet at jeg ikke er spesielt troende og de fleste prester i Den Norske Kirke vil vel neppe synes det er feil at en ateist deltar så lenge man entusiastisk er med på salmesangene (dessuten er jeg den flinkeste kirkegåeren av alle, det er bare meg som husker når man skal reise seg og når man skal syngesvare presten og sånn).

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hmm. Tja, jeg hadde nok latt være å bli med på et vekkelsesmøte. Jeg tenker mer på litt mer lunkne (?) ritualer som barnedåp etc. Alle i familien vet at jeg ikke er spesielt troende og de fleste prester i Den Norske Kirke vil vel neppe synes det er feil at en ateist deltar så lenge man entusiastisk er med på salmesangene (dessuten er jeg den flinkeste kirkegåeren av alle, det er bare meg som husker når man skal reise seg og når man skal syngesvare presten og sånn).

Entusiastiske salmesangere mottas nok med takk i ethvert kirkesamfunn, samme hvor hedninger de er.