Hjelp meg å formulere en invitasjon!

[Trulte]

Akkurat nå holder jeg på å spy av planleggingsprosessen på sommeravslutningen. Og den innebærer menn, kvinner OG barn! Og til og med en og annen hund. Nei takke meg til en uformell aften på terrassen hos Bomull, uten at man skal legge så mye i det.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Akkurat nå holder jeg på å spy av planleggingsprosessen på sommeravslutningen. Og den innebærer menn, kvinner OG barn! Og til og med en og annen hund. Nei takke meg til en uformell aften på terrassen hos Bomull, uten at man skal legge så mye i det.

Jeg planlegger og. Pappaer og mammaer og ekser og bonusforeldre og søsken og det som er. Tønnegriller på skolen, bake en kake, alle tar med det de vil spise og drikke. Ferdig. Regner det får vi låne gymsalen eller et klasserom, grillene kan settes under tak om det trengs.

Så det kan gjøres enkelt med alle også, men jeg skjønner godt at er det noe som skal gjøres hjemme på kort varsel er det greit å begrense seg litt. Jeg hadde kommet, Bomull!

[rine]

For meg er det ikke antall kvinner og menn i en forsamling som avgjør om det er kjedelig eller ikke, det kommer jo helt an på settingen, og framfor alt menneskene. Jeg synes det er litt fordomsfult å si at noe er kjedelig fordi det bare er kvinner eller menn til stede.

[Nextlife]

Litt sent inn i diskusjonen her, men jeg prøver meg likevel.

Jeg hadde antakeligvis fått neller om jeg var blitt invitert på noe som har "dame" i seg. Jeg vil gjerne bli invitert i et fellesskap fordi jeg er meg, ikke fordi jeg er dame.
For meg er ikke dame/mor fellesnevner nok for å tenke at det er noe jeg vil delta, det må nok sterkere lut til.
Jeg kan gjerne dra på en sammenkomst der det er bare damer, men da må det være andre fellesnevnere, samt gjerne tilfeldig at det er bare damer der, spesielt om det ikke er et etablert fellesskap jeg kjenner.

[Pelle]

Når det gjelde private initiativ synes jeg det meste er positivt, jeg. Her hvor jeg bor er det "pappafotball" for de menn (med og uten barn) som vil delta, var noen barnehageappaer som dri det i gang, og så har det utartet seg en del. Vet også at det i fjor ble arrangert mammatreff for mødre til de som begynte i 1. klasse. Pappatelttur i skogen med barna. Alt i privat regi. Så får man takke jeg og nei ettersom man ha lyst og mulighet.

Jeg for min del tror det er et større potensielt problem hvis private initiativ ikke tas og det uformelle ligger brakk.

[Candy Darling]

Det handler jo litt om premissene. Et barseltreff legger til grunn at det man har til felles er spedbarn. Et utdrikningslag legger til grunn at det handler om bruden. Et mammatreff at det eneste man vet man har til felles, er at man har barn i samme klasse. Det er sjelden at det vil være f.eks. politikk eller musikk eller kunsthistorie som er de første, naturlige samtaleemnene når man ikke kjenner hverandre på slike treff.

Jeg er heller ikke glad i treff som på en måte bare bruker en bitteliten bit av meg. På den annen side er jeg som sagt så happy for at jeg blir kjent med noen og faktisk kan snakke med dem om f.eks. bøker når jeg treffer dem på sommeravslutningen at jeg tar bryet.

[Pelle]

Politiet her ivrer for eksempel svært for at foreldre bør danne uformelle nettverk, av kriminalitetsforebyggende grunner. Det burde jo være vel så relevant som barseltreff for ganske mange, vil jeg tro - det gjelder jo våre barns oppvekstvilkår. Kjenner man en forelder (uavhengig kjønn) er det ofte enklere å bli kjent med den andre forelderen også, synes jeg å erfare.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Politiet her ivrer for eksempel svært for at foreldre bør danne uformelle nettverk, av kriminalitetsforebyggende grunner. Det burde jo være vel så relevant som barseltreff for ganske mange, vil jeg tro - det gjelder jo våre barns oppvekstvilkår. Kjenner man en forelder (uavhengig kjønn) er det ofte enklere å bli kjent med den andre forelderen også, synes jeg å erfare.

Jeg har deltatt i slike foreldrenettverk med alle våre 2-3 unger, helt uten å ha vært på mødretreff.
Man blir jo kjent og har/kan ta kontakt med de foreldrene ungene holder seg sammen med, og for yngstejenta sin del var det i alle fall ikke de hun gikk i klassen med.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg har deltatt i slike foreldrenettverk med alle våre 2-3 unger, helt uten å ha vært på mødretreff.
Man blir jo kjent og har/kan ta kontakt med de foreldrene ungene holder seg sammen med, og for yngstejenta sin del var det i alle fall ikke de hun gikk i klassen med.

Absolutt. Og om noen foreldre inviterer meg på strikketreff takker jeg mest sannsynlig nei, for jeg strikker ikke. Men jeg kommer ikke til å akke og uffe meg og himle med øynene av den grunn - eller å anbefale folk å IKKe invitere til slikt, siden kanskje ikke alle liker strikking. For private initiativ beregnet for å bedre foreldres sosiale samspill er jo av det gode - mener jeg.

I tillegg tror jeg ulike lokalsamfunn fungerer litt ulikt mht hvor enkelt det er å møte foreldre. Noen steder er det ett enkelt idrettslag og en matbutikk eller to de fleste sogner til. Her hvor jeg bor er det et hav av muligheter, jeg synes ikke det er så lett å treffe foreldre uformelt uten at noen tar en form for initiativ, enn så lenge. Blir sikkert annerledes når man må følge med på evt kamper eller så.

[tjolahopp]

Jeg får litt grøsninger av tanken på å skulle gå på mammatreff. Ikke fordi jeg har noe i mot damer, jeg er en selv. Jeg har bare aldri forstått at jeg skulle ha mer til felles med en hvilken som helst dame enn hvilken som helst mann.

Jeg fikk ikke tilbud om barselgruppe, og har ikke blitt invitert til mødrekveld så jeg har ingen erfaring der. Men i min bransje er det flest menn, og for tiden er jeg den eneste kvinnen blant ti menn i vår avdeling. Når det er snakk om nyansettelser, blir det sterkt poengtert at det er viktig at vi får inn flere kvinner. (Jeg har, frekk som jeg er, spurt om det er for å få bedre avkastning på timeprisen. )
Sjefen påstår at vi må få noen flere kvinner så jeg ikke er alene. Jeg må jo si at jeg ikke føler meg alene, jeg har da ti kollegaer akkurat som de andre. Nå mener nok ikke sjefen min det så veldig alvorlig, men det blir nå en gang sagt.

Jeg har jobbet steder der det har vært flere kvinner, men vi har vært i sterkt mindretall. Noen har da ønsket at vi skulle ha egne kvinnesammenkomster. Av en grunn jeg ikke forstår. "Vi må holde sammen!" Oss kvinner mot mannfolka liksom? Hva om alle mennene skulle ha mannekveld for å holde sammen? 80% av firmaet på sammenkomst fordi de er menn. Jeg hadde følt det ganske ekskluderende, selv om det hadde vært arrangert i privat regi.

Jeg hadde blitt ganske sur om alle mennene i avdelingen jeg er i nå hadde hatt mannekveld, og så kunne jeg sitte der alene og ha kvinnekveld.

Når alt dette er sagt, ville jeg helt sikkert gitt beng i prinsippene og stilt opp på et mødretreff fordi jeg så gjerne vil at min sønn skal ha venner, og det er kun barna i barnehagen som er aktuelle, for vi kjenner ingen med barn i samme alder her. Og det er unektelig enklere (for meg) å ringe for å avtale bli-med-hjem-dager når jeg har kommet litt i snakk med folk. Guttungen er ikke så utadvendt selv. Jeg har ikke hørt snakk om noe treff her, og egentlig virker mange av foreldrene uinteressert i å si hei omtrent. Jeg prøver å ikke ta det personlig. De tenker nok som så: "Bare ikke tro at vi har noe til felles bare fordi vi har barn i samme barnehage!"

[løve70]

Interessant å se hvor ulike vi er. Jeg jobber også i en mannsdominert bransje, og trives meget godt med det. Allikevel har jeg satt pris at vi en sjelden gang har hatt jentekvelder med vin og sånn, selv om det aller meste av det sosiale selvsagt har vært for alle.

Barselgruppe derimot :grøss: Det var ikke akkurat noe for meg kan man si...

[Katta]

Jeg trives faktisk i dameselskap jeg altså. På mannen sin jobb pleier de å invitere til damekveld en gang i året. Jeg har ikke noe mer til felles med de damene der enn at vi har menn som jobber i samme bedrift (og et par damer jobber i bedriften selv). Men de er hyggelige for det. Jeg har ingen problemer med det over hodet. Jeg hadde ikke hatt noe problem med mammatreff heller, hvertfall ikke hvis de greide å finne et bedre ord, men jeg vil ikke være med på at det er rene kjønnsdelte sammenhenger som skal drive klassemiljøet. Det ønsker jeg at skal skje på tvers av kjønn. Jeg oppfatter pappatreff som hakket mindre dumt i den sammenhengen, og det er nok fordi det tradisjonelt er kvinner som tildeles rollen som den som fikser ungene. Hvis det da faktisk er pappatreff tåles det mammatreff også på et vis, selv om jeg aller helst vil ha mikset populasjon, nettopp fordi jeg ønsker å kjenne foreldre av begge kjønn. Gi meg gjerne sosiale damesammenkomster med interessante damer, men helst ikke som miljøtiltak på skolen.

[noen]

For meg er det å invitere til jentekveld veldig rart. Det kan hende det er fordi jeg har ganske lik fordeling av kvinner og menn blant venner og bekjente? Og hvis jeg inviterte Mari, Kari og Kari-Mari så ville det være fordi jeg hadde lyst på en trivelig kveld med champagne og limpistolliming, og det var de tre vennene jeg visste ville være med på det. At det tilfeldigvis var tre kvinner hadde jeg ikke tenkt på. Så jeg ville heller kalt det en champagne- og limpistolkveld enn en jentekveld hvis jeg hadde behov for å sette en merkelapp på kvelden.

På et foreldremøte ble det foreslått at mødrene til jentene i klassen skulle ha treff "for å forebygge jentemobbing som sikkert ville komme" eller noe. Snakk om å legge opp til å oppfylle en stereotypi, tenkte jeg. Og mannen min ville ha like mye (eller lite) å bidra med i en sånn sammenheng som meg.

Jeg prøver å bli kjent med andre foreldre både i barnehagen og på skolen. Jeg synes det er nyttig for å kunne sende ungene av gårde på besøk, finne ut om "alle andre får lov" og alle andre ting som dukker opp som det er greit å kunne snakke med andre foreldre om. Men jeg snakker like gjerne med fedre som mødre.

Og til det Skremmeren skriver: Jeg har mye mer til felles med min barnløse kompis enn en dame jeg kjenner som har to barn (jenter) sånn som meg. Min beste venn er tilfeldigvis kvinne og har tilfeldigvis to barn sånn som meg, men det er helt andre ting (felles verdisyn, felles interesser) som gjør at vi har vært nære venner i snart 35 år.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Og til det Skremmeren skriver: Jeg har mye mer til felles med min barnløse kompis enn en dame jeg kjenner som har to barn (jenter) sånn som meg. Min beste venn er tilfeldigvis kvinne og har tilfeldigvis to barn sånn som meg, men det er helt andre ting (felles verdisyn, felles interesser) som gjør at vi har vært nære venner i snart 35 år.

Jeg snakker generelt. Jeg har mer til felles med kvinner enn menn, det betyr ikke at jeg har mer til felles med alle kvinner og ingen menn.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg snakker generelt. Jeg har mer til felles med kvinner enn menn, det betyr ikke at jeg har mer til felles med alle kvinner og ingen menn.

Og det er der vi er forskjellige. Jeg opplever ikke at jeg har mer til felles med kvinner enn menn.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Og det er der vi er forskjellige. Jeg opplever ikke at jeg har mer til felles med kvinner enn menn.

Ok.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

På et foreldremøte ble det foreslått at mødrene til jentene i klassen skulle ha treff "for å forebygge jentemobbing som sikkert ville komme" eller noe. Snakk om å legge opp til å oppfylle en stereotypi, tenkte jeg. Og mannen min ville ha like mye (eller lite) å bidra med i en sånn sammenheng som meg.

Akkurat det har vi snakket om også, ikke nødvendigvis for å forebygge jentemobbing, men for å gjøre noe hyggelig sammen med ungene. Det er vage planer (såpass vage at ingen har giddet å organisere) om at jentene skal ha teltovernatting i en hage, og mødrene skal drikke vin ( ) på terrassen. Jeg tror det hadde blitt koselig. Og mennene må jo være hjemme, så kan de komme å hente de vindrikkende konene sine. Jeg kommer nok til å stille opp hvis noen gidder å organisere, og jeg syns det er dumt hvis noen blir sutrete fordi bare mammaene er invitert. Man må jo ikke bli med hvis man ikke vil.

Det skal sies at vi bare er fire jentemammaer, så vi kjenner hverandre ganske godt allerede, og alle er veldig hyggelige damer.

[Skremmern]

Jeg er dame, og jeg synes det at en annen person også er dame og har unger på min alder er et vel så godt utgangspunkt for å møtes som mye annet. Det å ta kontakt med andre, invitere andre foreldre enten hjem til seg eller annet kan aldri bli noe negativt i mine øyne. Jeg har mer til felles med mine kvinnlige venner enn mine mannlige - om det nå er biologisk eller kulturet er ikke så viktig. Jeg er egentlig ikke intressert i å skaffe meg mannlige (nære) venner på det stadiet jeg er i livet nå, og de mannlige vennene jeg (og mannen) har, besøker vi som oftest sammen. Jeg inviterer til venninnetreff uten menn, det samme gjør mine venninner, så å hoppe i det og invitere kvinner fra klassen og forhåpentligvis ha kjemi med noen av dem, anser jeg som en utelukkende positivt.

Å få neller og grøsninger av damesammenkomster anser jeg som så alvorlig og kvinnefiendtlig at jeg blir rent kvalm av å tenke på det.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Å få neller og grøsninger av damesammenkomster anser jeg som så alvorlig og kvinnefiendtlig at jeg blir rent kvalm av å tenke på det.

Seriøst?
Kvinnefiendlig og kvalm?
Jeg synes kvinnefiendtlig er et alt for stort ord til å bruke i denne sammenhengen, men å invitere et gjeng mennesker til noe bare for at de er kvinner og mødre anser jeg for å være ekskluderende mot det andre kjønnet og deres foreldrekvalifikasjoner.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Seriøst?
Kvinnefiendlig og kvalm?
Jeg synes kvinnefiendtlig er et alt for stort ord til å bruke i denne sammenhengen, men å invitere et gjeng mennesker til noe bare for at de er kvinner og mødre anser jeg for å være ekskluderende mot det andre kjønnet og deres foreldrekvalifikasjoner.

Definitivt! Og vi snakker ikke om formelle settinger, så ekskludering har ingenting med dette å gjøre.