Klassereise

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Må si meg litt enig i dette. Det er ikke slik at en person med hundreogørti vekttall fra universitetet nødvendigvis er en samfunnsengasjert, ivrig avislesende dagsrevytitter heller, har jeg hørt. Og vice versa.

Nei, det er mange unntak fra de sosiale klassereglene. Den mest intellektuelle personen jeg vet om som har lest flere bøker enn noen andre jeg kjenner og som kan veldig mye om nesten alt fikk aldri begynt på universitetet fordi livet kom i veien akkurat da han var på vei inn i studenttilværelsen. Han ble en intellektuell arbeider som overhodet ikke er noen trashy seoghør-leser.

Dessuten er det haugevis av folk der ute med høyere utdanning som velter seg i billig svenskekjøtt, Paradise hotel og ukeblader. Annet er vel ikke å forvente når man tenker på hvordan studentmassen har økt siden 1970 og til nå. Det er veldig mange som har høyere utdanning uten å være kulturelite eller økonomisk elite.

Jeg tror nok vi må vente en 40-50 år for å finne ut hvordan vi kan kategorisere de kulturelle klassene i 2013-samfunnet.

[Kjøkkenskriveren]

Sosial/økonomisk/utdanningsmessig klassereise? Hm, er vel omtrent på samme nivå som foreldrene mine. Marginalt mer utdanning, kanskje; begge foreldrene har lærerutdanning fra 1960/1970-tallet, jeg selv og begge søstrene mine har eller holder på med utdanning som normalt tar 5-6 år (den yngste er ikke ferdig ennå, men så er hun mye yngre).

På farssiden har jeg én generasjon før meg med utdannelse over grunnskolenivå -- besteforeldrene mine der var begge født i 1907 ute på kysten av Nordmøre, med liten sjanse til noen utdannelse eller karriere annet enn fisker og husmor (begge var dog intelligente og etterhvert beleste personer; bestefar var aktiv i lokalpolitikken samt i Norges Råfisklag). Å få sendt noen av barna til gymnaset og videre var nok en stor og viktig greie for dem, tror jeg. På morssiden var det morfaren min som var førstemann til utdanning; han var farmasøyt. Lenger bakover var det stort sett bønder og fiskere og sånt på begge sider.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Nei, det er mange unntak fra de sosiale klassereglene. Den mest intellektuelle personen jeg vet om som har lest flere bøker enn noen andre jeg kjenner og som kan veldig mye om nesten alt fikk aldri begynt på universitetet fordi livet kom i veien akkurat da han var på vei inn i studenttilværelsen. Han ble en intellektuell arbeider som overhodet ikke er noen trashy seoghør-leser.

Dessuten er det haugevis av folk der ute med høyere utdanning som velter seg i billig svenskekjøtt, Paradise hotel og ukeblader. Annet er vel ikke å forvente når man tenker på hvordan studentmassen har økt siden 1970 og til nå. Det er veldig mange som har høyere utdanning uten å være kulturelite eller økonomisk elite.

Jeg tror nok vi må vente en 40-50 år for å finne ut hvordan vi kan kategorisere de kulturelle klassene i 2013-samfunnet.

Det er sant. Men jeg tror man fremdeles kan se en generell trend på at de som har utdannelse på universitetsnivå i større grad bruker teater og opera, og leser mer non-kiosk-litteratur, enn snittet av befolkningen. Som flere nevner her, så påvirkes man jo av miljøet rundt seg, og ved de fleste universitet, medisinstudiet etc, så er det fremdeles en relativt høy grad av snobbing. Det var det i hvert fall i min tid, og de aller fleste leger jeg kjenner (det er ikke nok til klinisk signifikans, men det er jaggu ikke langt unna ), oppfyller de fleste stereotype forestillinger.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det er sant. Men jeg tror man fremdeles kan se en generell trend på at de som har utdannelse på universitetsnivå i større grad bruker teater og opera, og leser mer non-kiosk-litteratur, enn snittet av befolkningen. Som flere nevner her, så påvirkes man jo av miljøet rundt seg, og ved de fleste universitet, medisinstudiet etc, så er det fremdeles en relativt høy grad av snobbing. Det var det i hvert fall i min tid, og de aller fleste leger jeg kjenner (det er ikke nok til klinisk signifikans, men det er jaggu ikke langt unna ), oppfyller de fleste stereotype forestillinger.

Ja, det er klart.

Det må heller ikke glemmes at det er store regionale forskjeller.

Jeg er jo for eksempel kultursnobbete så det holder i forhold til nesten alle rundt meg IRL, mens her inne er jeg det ikke i forhold til mange av dere som bor nærmere Oslo.

Har ikke noen en link til en den quizen som gikk en gang i tiden, der man målte sin indre kultursnobb?

[Candy Darling]

Jeg er enig med deg, Zöe.

Men jeg synes poenget er interessant likevel; nemlig at de færreste i middelklassen i Norge tenker på at det i det hele tatt finnes andre klasser.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg er enig med deg, Zöe.

Men jeg synes poenget er interessant likevel; nemlig at de færreste i middelklassen i Norge tenker på at det i det hele tatt finnes andre klasser.

Det er sant. Jeg tar meg stadig i det selv. Sikkert fordi jeg ikke er noe glad i å dele inn samfunnet i klasser - jeg synes det gir er litt menneskelig fattigslig fokus som en følge av nyanseløshet og stereotypiske oppfatninger.

[Karamell]

Sannelig om jeg vet. Begge mine foreldre har høyskoleutdanning og det samme har jeg, selv om min utdannelse er lenger og gir flere studiepoeng i dag. Det var alltid aviser og nyheter hos oss, men ikke så mye bøker. Jeg ble betegnet som lesehesten i familien selv om jeg ikke leser så veldig mye. Jeg er oppvokst med tildels svært god økonomi, så sånn rent økonomisk har jeg nok reist nedover.

[Floksa]

Jeg blir helt utrolig paranoid og rar av slike tråder, og styrer egentlig unna. Men er det så at man egentlig er litt "bedre" om man har en høyere utdannelse (hvor høy må den i så fall være?) og at alle de som jobber på gulvet egentlig er litt trash?
(som ser på PH, HC, leser Se og Hør, stemmer Frp, spiser laks som ikke heter Salma og kjøper lysestakene sine på Europris)

Med mindre man er kunstner da, selvfølgelig.....

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg blir helt utrolig paranoid og rar av slike tråder, og styrer egentlig unna. Men er det så at man egentlig er litt "bedre" om man har en høyere utdannelse (hvor høy må den i så fall være?) og at alle de som jobber på gulvet egentlig er litt trash?
(som ser på PH, HC, leser Se og Hør, stemmer Frp, spiser laks som ikke heter Salma og kjøper lysestakene sine på Europris)

Med mindre man er kunstner da, selvfølgelig.....

For meg handler det ikke om å være bedre, men at jeg ser at det f eks. er forskjell på hvilke holdninger som får grobunn i forskjellige miljøer. Og særlig synes jeg mennenes utdanningsnivå utgjør en vesentlig forskjell. Vi kjenner godt til et sted der de færreste av mennene har høyere utdannelse, men jobber på samme fabrikken eller i anleggsbransjen. Jeg ser helt klart at holdninger som aldri hadde fått fotfeste her, står grunnstøtt der. Da sikter jeg til ting som f eks. røyking, trafikksikkerhet, hverdagsrasisme, og språkbruk.

[Bille]

Salmalaksen er ikke god nok den heller lenger, Floksa.

[Toffskij]

Det handler jo ikke om hva som er bedre eller dårligere. Det handler mer om, tja, stammespråk. Og om du kan stammespråket til eliten, er det mye lettere å komme seg opp og fram, tidvis ufortjent lett. Det er mye observert i akademia, akademikerbarna svupper rett inn fordi de kan alle kodene, og utkonkurrerer nok tidvis folk som egentlig er både smartere og flittigere.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det handler jo ikke om hva som er bedre eller dårligere.

Er du sikker? Det er ikke jeg.

Jeg himlet med øynene over kronikkforfatteren som måtte kaste avisen før hun reiste hjem til mor der det kun foregikk Se & hør-lesing og såpeoperatitting 24/7. Det er ikke rom for aviser i et arbeiderklassehjem, må vite.

Det er klart det er bedre å være opplyst og å vite sitt eget beste enn det motsatte. Og så lenge det males bilder av arbeiderklassen på samme måte som kronikkforfatteren gjør, vil middelklassemennesker (som ikke vet bedre) sitte igjen med med en følelse av å være bedre enn folk som fremstilles som harry white trash. Jeg synes det er tullete å late som noe annet.

Jeg skulle likt å se reaksjonene om pakistanere som gruppe eller kvinner som gruppe hadde blitt porteretert på like negativt karikterte vis som i den bejublede kronikken.

[Maverick]

Dolly Parton!

[Toffskij]

Jeg synes ikke det virker som om du skjønner poenget med kronikken, Zoë. Det jeg synes er interessant med klasseperspektivet, er at det er lett å glemme at selv i Norge finnes det miljøer eller sosiale grupper (om du ikke vil bruke K-ordet) som er så forskjellige at om man går fra det ene til det andre, vil man føle seg like kulturelt annerledes som hvis man flytter utenlands. Og noen av gruppene har politisk makt, økonomisk makt og definisjonsmakt, andre har det ikke. Det er jo bare et faktum.

Hun skriver jo dessuten om opphavet sitt med kjærlighet, selv om hun polariserer for å få fram poenget sitt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg synes ikke det virker som om du skjønner poenget med kronikken, Zoë. Det jeg synes er interessant med klasseperspektivet, er at det er lett å glemme at selv i Norge finnes det miljøer eller sosiale grupper (om du ikke vil bruke K-ordet) som er så forskjellige at om man går fra det ene til det andre, vil man føle seg like kulturelt annerledes som hvis man flytter utenlands. Og noen av gruppene har politisk makt, økonomisk makt og definisjonsmakt, andre har det ikke. Det er jo bare et faktum.

Hun skriver jo dessuten om opphavet sitt med kjærlighet, selv om hun polariserer for å få fram poenget sitt.

Joa, jeg skjønner poenget. Og jeg trenger påminnelsen jeg, også. Og jeg synes ikke at det å snakke om klasser er tabubelagt og bruker gjerne k-ordet ved behov.

Men jeg tenker at om mottaker ikke er bevisst alle nyansene fra før, så kan kronikken lett bidra til at stereotypier plantes eller befestes.

Hvor tenker du at grensen går mellom å være spissformulert for å få fram et viktig poeng og det å være så unyansert at det grenser mot (eller krysser grensen for) å være fordomsfull? Kronikkforfatteren kan sikkert trekke dette lenger, fordi hun skriver som sin egen klasse - men kunne en representant for middelklassen fått lov til å beskrive arbeiderklassen på denne måten? Og er det egentlig greit å beskrive sine "egne" så nyanseløst som dette? Selv om motivet er godt?

[rine]

Kunne sikkert ha quotet både Floksa og Maverick, men gadd ikke- bare en liten observasjon fra min side: Jeg har to venner/naboer som jeg liker og henger en del sammen med. Den ene har ingen utdannelse utover vg.skole, men er en av de mest oppegående personene jeg kjenner. Hun parkerer meg tidt og ofte i både samfunnsdiskusjoner og i kunnskapsspill. Hun leser mer enn meg (og jeg leser mye) og jeg kan diskutere alle sjangre og tema med henne. Den andre har fire års høyskoleutdannelse og sier "kan vi snakke om noe annet, please" når vi to andre kommer inn på f.eks litteratur. Hun vil helst bare snakke om unger og Idol. Så, nei jeg setter ikke automatisk likhetstegn mellom utdannelse og intelligens/kulturell kapital.
Jeg likte likevel artikkelen fordi den på en beskrivende måte tok opp hvor forskjellige de to "verdenene" er og hvilke utfordringer man kan møte på når man beveger seg fra den ene til den andre, ikke fordi jeg tror at alle som kommer fra arbeiderklassen er slik og alle som kommer fra middelklassen er sånn.

[Tallulah]

Men Zoe, hun snakker jo om sin familie.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men Zoe, hun snakker jo om sin familie.

Nei, hun snakker om klasseforskjeller generelt - og fargelegger det ved å hente konkrete eksempler fra sin egen familie.

Dette sier hun om klasseforskjeller generelt:

"Det er sjelden jeg opplever at de som er født og oppvokst i middelklassen forstår hvor dyptgripende klasseforskjellene i Norge er. For dem som kommer fra middelklassen, med foreldre med utdannelse, er det de har fått med seg hjemmefra en selvfølge: «Neimen, vi snakket ikke så ofte om politikk hjemme hos oss heller», kan de si. Men hvor mange rader med bøker hadde foreldrene dine, får jeg lyst til å spørre. Abonnerte dere på aviser? Så dere på «Dagsrevyen»? Hva spiste dere til middag? Har du noen gang gruet deg til å komme tilbake etter juleferie eller sommerferie fordi du visste at du ikke kan matche de andres julegaver eller ferieopplevelser?"

Og slik omtaler hun arbeiderklassen:

"Så kan vi le av white trash og harry folk, men når valgstemmene skal telles opp er det den som ler sist som ler best."

Og slik beskriver hun middelklassekulturen generelt:

"...er det også sider ved middelklassekulturen som refleksivt gir meg frysninger på ryggen. Selvhøytidelighet, pretensiøse fakter, posisjonering, spisse albuer, selvopptatthet, påtatthet, korrekthet, kalkulerende mingling og fasade..."

Jeg sier ikke at hun ikke har noen poeng. Men jeg synes definitivt at poengene kunne vært bragt på bane i en mindre spissformulert innpakning.

Jeg kan ikke se for meg at noen ville prist denne kronikken opp i skyene om det var en innvandrer som beskrev sin egen gruppe på en så negativ og nyanseløs og karikert måte. Da ville vi ristet på hodet over plumphet og forsterking av fordommer. Prøv å omformuler den i hodet og putt inn stereotypier om innvandrere i stedet. Det blir ikke pent. Og ikke tankevekkende og innsiktsfullt heller.

[Tallulah]

Jeg syns at hun kritiserer middelklassens oppfatning av aebeiderklassen når hun skriver "white trash og harry folk".

Jeg for øvrig påstå at gruppen "innvandrere" er ekstremt nye mer heterogen enn klasseinndelingene.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns at hun kritiserer middelklassens oppfatning av aebeiderklassen når hun skriver "white trash og harry folk".

Dessuten har jeg lest flere tekster av folk fra innvandrermiljøer med lignende vinkling, som også har vært veldig interessante. Det er jo essensielt samme opplevelse: Du har vokst opp med ett referansesett hjemme og siden blitt konfrontert med et annet.