Ruinert av begravelse?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Tusen takk for utfyllende svar! Men hvorfor kan man ikke ta med urna hjem? I mitt hjemland kan man det, og jeg vet om mange som ønsker det. Det er ikke mange som har den på peishylla dog

Fordi det er ulovlig. Hvorfor de er ulovlig, er jeg derimot ikke aldeles sikker på.

[Teofelia]

"And then you get a box of ashes, which you can pretend are hers"

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

"And then you get a box of ashes, that you can pretend is hers"

Jeg innrømmer at jeg leker med tanken om å få liket mitt overført til mitt hjemland, slik at mamma kan ta hjem urna. Deretter kan hun fylle aska over inn i en Tupperware, og levere den tilbake til mannen som kan spre aska mi uten at myndighetene får vite det.

[Polyanna]

Det er vel av hygienegrunner. Vi har jo sett hvordan det går når folk tar med asken hjem: de kaster den ut motvinds så de får den i fjeset, mister lokket på biltur, så kupeen blir fylt av aske, mister den i akvariet... :ser for mye film:

[Olympia]

Jeg har vært på krematorium og sett prosessen fra lik til aske, og kan ikke se at det skal være uhygienisk på noen måte- jeg kan liksom ikke se at noen skal legge seg bort i om jeg vil bruke den som blomstergjødsel eller som kattesand eller gud vet hva. :ser mye film og har god fantasi i tillegg:

[-ea-]

"Min tur å ha han i år"....

[Inagh]

Min manns bestemor, en heller eksentrisk dame, kan man vel kalle henne, hun tok i sin tid Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes. Med på turen, var hennes mor. Moren hadde bodd alle år i USA, men hadde ønsket å ta Hurtigruten. Det hører med til historien at moren, hun var med i form av aske i en urne. Ja, ja, hun kom seg i det minste med båten til slutt.

Og sånn rundt det å dele grav... Vi har snakket endel om dette, mannen min og jeg. Ingen av oss er troende, religiøst sett. Vi tror at når du er død, er du død, og sånn er det med den. Like fullt ønsker vi begge to, at når den dagen kommer da vi ikke har Lillemann lenger, skal han legges i samme grav som sin søster. Det er noe merkelig trøstende i den tanken, at de får ligge sammen. Så håper vi bare det er lenge, lenge til det trenger skje.

[kris]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Gjør du virkelig det?


Jeg vokste opp med en mor som gjorde akkurat det samme med meg. Jeg måtte som barn forholde meg til diverse ønsker hun hadde rundt sin død. I voksen alder har jeg kjent på hvor vanskelig og unødvendig det var.

Det skjønner jeg godt kan være vanskelig, ja - nå tolker jeg litt, men hvis jeg forstår deg rett ga hun deg på eget initiativ mange påminninger om sin egen dødelighet, som kanskje fikk opp mange vanskelige tanker og følelser hos deg som barn? Og nå føler jeg behov for å nyansere litt: Vi har snakket om dette totalt kanskje fem ganger, og kun i sammenhenger hvor sønnen min selv har tatt opp temaet at jeg skal dø en gang. Jeg har ikke tvunget dette på ham, det har kommet som en naturlig del av samtalen rundt at jeg faktisk skal dø en gang, på hans initiativ. Jeg tror det er riktig å svare rett fram og konkret når barn tar opp dette temaet. Og det er ikke snakk om andre ønsker enn at jeg gjerne vil bli begravet økologisk - jeg har ikke lagt noen andre føringer.

[kris]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Måten et slikt ønske formuleres på er i alle fall viktig. Er det snakk om ønsker som er lette å oppfylle og ikke er noe som skaper potensielt vanskelige følelser for pårørende er det ikke så galt å ha ønsker, men dersom ønsker som kan være vanskelige å oppfylle fremsettes slik at de pårørende gjør alt i sin makt for å oppfylle dem så synes jeg det er å belaste pårørende unødig.

Om man fikk mulighet for kryo i det store byene er det ikke sikkert at man ville kunne kalle det særlig økologisk om avdøde bodde i Berlevåg. Det ville blitt et dårlig miljøregnskap pga. transport. I tillegg er det den økonomiske biten.

Det er en belastning for pårørende å ha mange ønsker hengende over seg og det er vanskelig å ha ønsker hengende over seg som er vanskelige å oppfylle.

Ser poengene dine, Hattifnatten. Takk for innspill til deg og andre, ser jeg skal gå noen ekstra runder med sønnen min neste gang han tar opp temaet - sikre meg at han ikke opplever dette som et "krav", for eksempel.

- Men hovedpoenget mitt var nå å gjøre folk oppmerksomme på det økologiske alternativet, da.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av kris, her.

Det skjønner jeg godt kan være vanskelig, ja - nå tolker jeg litt, men hvis jeg forstår deg rett ga hun deg på eget initiativ mange påminninger om sin egen dødelighet, som kanskje fikk opp mange vanskelige tanker og følelser hos deg som barn? Og nå føler jeg behov for å nyansere litt: Vi har snakket om dette totalt kanskje fem ganger, og kun i sammenhenger hvor sønnen min selv har tatt opp temaet at jeg skal dø en gang. Jeg har ikke tvunget dette på ham, det har kommet som en naturlig del av samtalen rundt at jeg faktisk skal dø en gang, på hans initiativ. Jeg tror det er riktig å svare rett fram og konkret når barn tar opp dette temaet. Og det er ikke snakk om andre ønsker enn at jeg gjerne vil bli begravet økologisk - jeg har ikke lagt noen andre føringer.

Høres ut som om du har et langt mer reflekter forhold til dette enn min mor. Hun hadde ikke mange urimelige krav, men det var mer måten det ble framlagt på. Mer som en slags trussel. At jeg ikke måtte glemme at hun skulle ha en bestemt sang i begravelsen sin. En sang jeg forøvrig fikk av henne til min konfirmasjon

Men nå avslutter jeg kupp-tråd forsøket mitt og lar mor være mor

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Og sånn rundt det å dele grav... Vi har snakket endel om dette, mannen min og jeg. Ingen av oss er troende, religiøst sett. Vi tror at når du er død, er du død, og sånn er det med den. Like fullt ønsker vi begge to, at når den dagen kommer da vi ikke har Lillemann lenger, skal han legges i samme grav som sin søster. Det er noe merkelig trøstende i den tanken, at de får ligge sammen. Så håper vi bare det er lenge, lenge til det trenger skje.

Dette skjønner jeg så inderlig godt. Vi har reservert gravstedet ved siden av vår sønns grav og det føles merkelig rett. Hvorfor det ble så viktig vet jeg ikke, men det er godt å vite at det er "i orden".

Opprinnelig lagt inn av silje

Dette synes jeg er helt idiotisk, hverken mer eller mindre. Hvordan i alle dager kan det være viktig å råtne ved siden av noen man kjenner ?
*forstårikkehvordanvissefamiliemedlemmertenker*

Det er ikke alltid så lett å forklare hva som kjennes riktig. Jeg er ikke personlig kristen, men det er likevel viktig for meg å "råtne ved siden av" (som du så sjarmerende sier) sønnen min. Det er ikke alle som tenker rasjonelt rundt disse tingene.

[Martis]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Dette skjønner jeg så inderlig godt. Vi har reservert gravstedet ved siden av vår sønns grav og det føles merkelig rett. Hvorfor det ble så viktig vet jeg ikke, men det er godt å vite at det er "i orden".


Det er ikke alltid så lett å forklare hva som kjennes riktig. Jeg er ikke personlig kristen, men det er likevel viktig for meg å "råtne ved siden av" (som du så sjarmerende sier) sønnen min. Det er ikke alle som tenker rasjonelt rundt disse tingene.

Dette tror jeg er ganske vanlig. Onkelen min døde i en bilulykke når han var 20 og besteforeldrene min reserverte 2 graver ved siden av han. Så døde tanten min også, ung og før besteforeldrene mine, og da ble hun også gravlagt der, og bestefar ville kremeres for å "lage plass". Nå ligger de alle fire der og det er på en merkelig måte fint å tenke på.

[Input]

For meg var det også viktig å få foreldrene mine "sammen igjen", selv om jeg tror null og niks på at noen av dem merker noe til det. For meg er det en sånn merkelig ting jeg ikke kan redgjøre for på noen god måte, det bare er sånn. Jeg vet at om ungen min skulle dø, hadde jeg ønsket veldig sterkt at han fikk ligge i nærheten, helst i samme grav, men det tror jeg er umulig siden onkelen min "eier" den.

[Kitty Bastard]

Det eneste som fikk meg til å gråte i bestemors begravelse var at vi gravla henne ved siden av bestefar. Her hadde han klart å slippe unna henne, så kom vi og gravde henne ned ved siden av han.
Haha.

Jeg kan le av det nå, men akkurat der og da var det helt horribelt, jeg hadde lyst til å be de stoppe, det var like før jeg hoppet frem og gjorde noe.
Så det er utrolig hvor mye følelser det ligger i en grav. Det er jo ikke for den avdøde, ikke overhodet, men vi som lever videre, vi føler Vi planlegger og tenker over og generelt sett føler vi veldig mye, og det syns jeg ikke man skal kimse av eller fnyse over.
Å bruke "med vedkommende er død, hallo, pfft!" som et slags argument syns jeg er, tja, naivt på et vis. Det tyder på at man kanskje ikke har tenkt særlig godt over saken.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

"Min tur å ha han i år"....

Jeg ser for meg samværsavtalen.

Jeg er overhodet ikke kristen, men jeg ser symbolverdien av å ha gravsted sammen med helten. Han er informert om at jeg skal brennes, og at han må sørge for å holde av plass til seg selv ved siden av.

[vixen]

Jeg er innmari dårlig på å besøke gravsteder i ettertid. Selv om jeg var fryktelig glad i vedkommende så betyr ikke gravstedet så mye for meg. Det tror jeg nok kanskje hadde vært annerledes om det hadde vært barn, mann, søsken eller andre veldig nærme unge som døde under tragiske omstendigheter/sykdom.

Jeg hadde nok strukket meg langt for å etterkomme den avdødes ønske om det var noen. Jeg liker også tanken på at man kan ligge sammen med kjente/familie. Det jeg ser at jeg skal si til mine nærmeste er at de ikke får lov til å bruke så mye penger på begravelse, kirke, solosang og blomster. De pengene kan de bruke på noe annet.

[Krinoline]

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

Vi kom vel på rundt 50 k når min far døde i 2007. Så vidt jeg minnes var ca 25 k nødvendige utgifter og resten ble brukt på minnestund. Det er forferdelig dyrt. En venn av meg måtte ta opp lån når de skulle begrave sitt døde barn.

Tragisk Vi fikk gravferdsstøtte da vi måtte gravlegge vår førstefødte, men det er sikkert for sent for vennen din å søke om noe slikt nå? Det var forresten begravelsesbyrået som informerte oss om at dette gikk an, og som ordnet alle formaliteter for oss.

[Blondie]

Gravferdsstøtte når avdøde er under 18 år skal da automatisk søkes om av begravelsesbyrået? Trodde det var automatikk i det ble søkt NAV ved første henvendelse. Likevel dekker jo ikke dette alt, det gjorde hvertfall ikke det for oss. (men det gjorde at vi kunne slippe å tenke så veldig mye pris når vi skulle velge gravsten.)

[Inagh]

Vi søkte ikke selv, da vi gravla veslejenta. Det var begravelsesbyrået som opplyste om gravferdsstønaden for oss, og som fortalte at de kom til å søke, da det var automatikk i dette.

[Krinoline]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Gravferdsstøtte når avdøde er under 18 år skal da automatisk søkes om av begravelsesbyrået? Trodde det var automatikk i det ble søkt NAV ved første henvendelse. Likevel dekker jo ikke dette alt, det gjorde hvertfall ikke det for oss. (men det gjorde at vi kunne slippe å tenke så veldig mye pris når vi skulle velge gravsten.)

Om det er automatikk i dette er jeg litt usikker på, men jeg er ihvertfall inderlig glad for at begravelsesbyrået både informerte oss om den støtteordningen og gjorde hele jobben. Vi hadde liksom mer enn nok med å puste i den forferdelige tiden der, så det er bra at noen kom utenfra og hjalp oss med dette.