Flere med besteforeldre som ikke henger med i svingen?

[Anne C]

Jeg skjønner at jeg har gutter som er spesielt lite opptatt av klær.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg skjønner at jeg har gutter som er spesielt lite opptatt av klær.

Mine gutter er lite opptatt av klær, men niåringen fikk en genser med Angry Birds på til jul som venninnen min hadde kjøpt i London. Det ble faktisk årets beste gave, genser'n tok han på med en gang og den var veldig vanskelig å få av igjen.

[Mams]

Det er faktisk ikke noe koselig når man merker at besteforeldre ikke gidder engang å finne noe ok som gave. Et år ble alle gavene fra farfaren og kona hans til barnebarn ble levert til den ene svogeren min. De hadde innbrudd i boden og alle gavene ble tatt, men de fant igjen alle gavene. Det var noe ræl som ikke engang tyvene ville ha....
Alt var kjøpt på marked i Spania og kunne derfor heller ikke byttes.

Nå får ikke ungene gaver derfra da (har ikke gjort det siden det året med innbruddet), og det er like greit.

Det året minsten var 1,5 år har vi bilde av han på traktoren sin iført boblebukse.
Han hadde på seg den buksen hele kvelden etter at pakken med den i var blitt åpnet.
Han er ikke like ivrig på klær nå lengre for å si det sånn.

Mine får nesten mest penger nå.

[Stompen]

Synes dere skal være fornøyde med at besteforeldrene i det hele tatt kjøper gaver jeg. Her dukka det aldri opp gaver til unga fra farmor i år... Vi fikk et julekort hvor det stod: Kjære *mannen*, *meg* + alle 4 unga (Ja ikke engang navnene til unga gadd hu å skrive) Ønsker dere en god jul. Hører jo aldri fra dere. Hilsen *navnet hennes og gubben*

Og nei, hun hører ikke så ofte fra oss. Vi har gitt opp. Hu bryr seg ikke om unger og barnebarn i det hele tatt. Tvillingene våre har hu sett to ganger. I dåpen og i konfirmasjonen ti et annet barnebarn.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Stompen, her.

Synes dere skal være fornøyde med at besteforeldrene i det hele tatt kjøper gaver jeg. Her dukka det aldri opp gaver til unga fra farmor i år... Vi fikk et julekort hvor det stod: Kjære *mannen*, *meg* + alle 4 unga (Ja ikke engang navnene til unga gadd hu å skrive) Ønsker dere en god jul. Hører jo aldri fra dere. Hilsen *navnet hennes og gubben*

Og nei, hun hører ikke så ofte fra oss. Vi har gitt opp. Hu bryr seg ikke om unger og barnebarn i det hele tatt. Tvillingene våre har hu sett to ganger. I dåpen og i konfirmasjonen ti et annet barnebarn.

Trist å høre at dine barns farmor er så dårlig til å bry seg, men det betyr altså ikke at andre ikke har lov til å mene noe om julegaver de får.

[emm]

Får slettes ikke byttet alltid! Barna våre får alltid klær fra en i nær familie her, det er som regel kjøpt på tilbud gjennom året og alle lapper er klippet. Det meste største får passer til yngste, så hun får jo noe, resten må vi gi bort. Jeg skjønner faktisk at eldste hos oss blir litt lei seg for det altså. Nytter ikke å si noe, selv om jeg har forsøkt på en veldig hyggelig måte. Så i år kompenserte jeg litt ved å kjøpe noe mer klær til eldste, og det viste seg å være fint. Begge våre elsker å få nye klær, slik har de vært siden de var tre tror jeg! Faktisk er det mer stas nå enn leker.

Mine barn fikk mange gaver til jul. Det får de alltid. De likte absolutt alt, og absolutt alt var riktig merke, riktig størrelse og akkurat som de ønsket.

Det blir nemlig det når de eneste de får gaver fra er allium, Drammen og meg. Pluss noen twistposer de bytter med kompiser.

Jeg tenker at det hadde vært litt hyggelig å kunne flire godt av å se fjortisen skulle tråkke syvogførr-føttene ned i ullsokker størrelse fjorten år og tenke at jammen har tante bommet på skostørrelsen i år. Men her i huset blir det ikke sånn, for tante sender ikke gave. Ikke bestemor heller. Eller bestefar.

(Det er lov å være skuffet over gaver likevel. Men når ungene står og griner og går i oppløsning over at gavene må byttes til riktig størrelse så er det på tide å snakke litt alvorlig med dem, tenker jeg.)

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

mine barn fikk mange gaver til jul. Det får de alltid. De likte absolutt alt, og absolutt alt var riktig merke, riktig størrelse og akkurat som de ønsket.

Det blir nemlig det når de eneste de får gaver fra er allium, drammen og meg. Pluss noen twistposer de bytter med kompiser.

Jeg tenker at det hadde vært litt hyggelig å kunne flire godt av å se fjortisen skulle tråkke syvogførr-føttene ned i ullsokker størrelse fjorten år og tenke at jammen har tante bommet på skostørrelsen i år. Men her i huset blir det ikke sånn, for tante sender ikke gave. Ikke bestemor heller. Eller bestefar.

(det er lov å være skuffet over gaver likevel. Men når ungene står og griner og går i oppløsning over at gavene må byttes til riktig størrelse så er det på tide å snakke litt alvorlig med dem, tenker jeg.)

jeg har ikke sagt at jeg ikke snakket med dem om det!!!!!! Vi snakket mye om det. Men når 5 av 7 gaver inndras pga bytte er det vel ikke unormalt at en 3-åring gråter.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Mine barn fikk mange gaver til jul. Det får de alltid. De likte absolutt alt, og absolutt alt var riktig merke, riktig størrelse og akkurat som de ønsket.

Det blir nemlig det når de eneste de får gaver fra er allium, Drammen og meg. Pluss noen twistposer de bytter med kompiser.

Jeg tenker at det hadde vært litt hyggelig å kunne flire godt av å se fjortisen skulle tråkke syvogførr-føttene ned i ullsokker størrelse fjorten år og tenke at jammen har tante bommet på skostørrelsen i år. Men her i huset blir det ikke sånn, for tante sender ikke gave. Ikke bestemor heller. Eller bestefar.

(Det er lov å være skuffet over gaver likevel. Men når ungene står og griner og går i oppløsning over at gavene må byttes til riktig størrelse så er det på tide å snakke litt alvorlig med dem, tenker jeg.)

Du kan gjerne sende meg ønskeliste i forbindelse med neste bursdag eller jul, jeg garanterer at det blir i feil størrelse, feil farge, og at pakken kommer to uker for seint. Hvis jeg får ånden over meg kan det til og med hende at jeg strikker noe selv. Siden jeg aldri strikker etter oppskrift blir det som regel meget underholdende plagg. For eksempel sprader litjtausa rundt i en ullkjole jeg strikket som barselsgave til ei venninne. Den er litt vid i halsen, men veldig fin.

Jeg syns de overreagerer veldig. Særlig når de haddevellykket gavefest dagen før. Mulig din til med mange utropstegn gjør at jeg tolker det du beskriver mer kraftig enn du mener.

[Niobe]

Jo, jeg synes det er litt unormalt.

[Appelsin]

Jeg tenker at det har å gjøre med hvor nært forhold man har til de man får gavene fra.
Jeg tillater meg å bli lei meg hvis jeg får noe rart eller noe helt off-size av noen jeg anser som nærmeste familie. Er det sokkene fra grandtanta (som ikke ser barna mer enn en gang i året) som ikke passer i det hele tatt, er jeg ikke noe nøye på det.

Mine foreldre spør etter ønskeliste hvert år, og vil ha størrelser spesifisert. Svigers liker å finne på gaver selv og det blir som regel veldig bra - bortsett fra 4-årsgaven til Brun som ble vinterdress nr. 3. Akkurat sånne ting synes jeg det er fornuftig å spørre mottakeren(s foreldre) om er lurt eller ikke.

[polarjenta]

Vi hadde gaveåpning i går, og stort sett passet det meste, det eneste var genseren storebror fikk fra oldefar som gjerne kunne vært en størrelse større. Det er ingen stor krise, men det er litt dumt at lapper er tatt av slik at å bytte er umulig. Men pytt, pytt, storebror har en lillebror som kan arve. Mine barn får ikke gråteanfall av at noen av klærne ikke passer, jeg tror de ikke tenker så mye over det rett og slett.

Jeg syns selvfølgelig det greieste er om man får spørsmål om størrelser, men det er jo ingen krise.

[GydaG]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg er spent på om jeg har bomma grovt. Jeg ringte for å få størrelsen til ei jente på 12 år. Mora påstod at dattera skulle ha størrelse 44. Jeg protesterte og sa at selv ikke jeg bruker det (og jeg er ganske mange hakk større enn den tolvåringen). Jeg kjøpte str. 38 og jeg tror det også er i største laget.

Der har jeg bomma ett år også, det viste seg at 12-åringen faktisk skulle ha 44 (eller i alle fall en helt merkelig str, husker ikke hva det var nå), for hun hadde bestemt seg for at alle klær skulle være digre og baggy. Ikke helt enkelt bestandig, men jeg sørger i det minste for at ting kan byttes.