Mobbing blant voksne

[Blåklokke]

Herlighet Eplet, noe så forferdelig!

Har du konfrontert henne med dette nå i ettertid? Hun burde ikke slippe unna med slike grusomheter.

[Sure Eplet]

Opprinnelig lagt inn av Minty, her.

Godt skrevet! Jeg var blitt "godt voksen" før foreldrene mine fikk vite hva som egentlig foregikk på skolen alle de gangene jeg sa nei på spørsmål om noe hadde skjedd. Det gikk sterkt innpå dem, særlig pappa, for han hadde mistanke men jeg sa jo nei og skolen hadde sagt nei da han tok det opp, til tross for at de visste meget godt. Mange barn er nok redd for å varsle ifra fordi de frykter konsekvensene.

Jeg tror de fleste (barn og voksne) sliter med å fortelle om mobbing på grunn av skam: det å fortelle blir det samme som å åpne for at den man forteller det til skal se hvor veik, slem og dum man er. Man vil at foreldre (eller ledere eller hvem-som-helst) skal syns man er stor og sterk og flink, ikke veik og slem og dum.

I tillegg kommer frykt for konsekvenser, represalier, for ikke å bli trodd, for misforståelser ...

Folk som blir mobbet blir ekstremt flinke til å dekke over for mobberene. Akkurat som ved andre overgrep beskytter offeret overgriperen det er fort gjort å tro at man beskytter seg selv, men i virkeligheten er det overgrep som blir feid under teppet og overgriperen går plettfri videre til nye overgrep. (Det er en ganske finurlig mekanisme egentlig, det sikrer jo at vi har overgripere av mange slag rundt oss til enhver tid. Jeg sier ikke at de er i flertall altså, for flertallet av oss er IKKE overgripere eller mobbere, men de som er der får ofte gå i fred veldig lenge)

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Siden du trekker frem noe jeg sa til deg, så kan jeg underskrive på at du og jeg har ulike virkelighetsoppfatninger i allefall. Du mente at du oppførste deg helt greit og skjønte ikke min reaksjon, og jeg mener at min reaksjon var innenfor grensene. Min kommentar til deg kom etter at du blant annet hadde glefset "freak!" til meg, og etterpå ble du helt sjokkert over at dette faktisk er en av tingene som da gjør deg vanskelig (for meg) å like. Du sa selv at du ofte angrer på ting du har sagt, men jeg kan ikke huske å noensinne ha sett deg be om unnskyldning, eller moderere deg.

Det er klart vi har forskjellig virkelighetsoppfatning. Jeg har moderert meg mange ganger, jeg har også sagt unnskyld, og jeg har ikke noen problem med å si unnskyld for å kalle deg "last word freak" heller, jeg trodde ikke at det lå noen alvorlig bak det i det hele tatt, eller at det var et skjellsord, så det var ikke meningen at du skulle bli lei deg av det. Så beklager den. Meningen var å snu det litt, lette på stemningen om du vil, men det slo helt feil.

[rine]

Men der ble du last word freak, Skremmern!

Eller du var det. Nå er jeg det.