En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Vet du, i offentlig sektor, i dep osv så har så og si alle fleksitid i dag så mange har dette gode. (der jeg jobber selv)

Hvordan går det an å jobbe vanlig 37.5 timers uke og kun se barnet 3 timer om dagen? Bruker man en time til og fra jobb da eller? Da mener jeg man velger og prioriterer feil i alle fall.

Vi skal få au pair nå, og tro det eller ei, det er for å få MER tid til ungene, og mer tid til ungene sammen som foreldre. Og mer tid sammen som voksne, noe som også er viktig for barna. Vi endte nesten som et nummer i skilsmissestatistikken fordi vi knapt så hverandre. Fordi vi var så opptatt av å være tilstede for barna.... Nå får vi ei i huset som kan hjelpe oss med det praktiske, få levert om morgenen, slik at jeg kan komme tidligere hjem, ei som lager middag, slik at jeg slipper å røre i gryta mens jeg hjelper med lekser, og ei som kan sitte barnevakt etter leggetid, slik at vi ikke trenger å trene på omgang - vi kan til og med trene sammen Vi kan gå på kino sammen. Og så kan vi ta med både henne og ungene når vi skal på helgetur. Så kan vi være sammen med ungene om dagene og ha barnevakt når de sover om kvelden. Både kjærestetur og familietur - alt i ett

Ok, nå har vi ikke fått henne enda, men vi drømmer i alle fall om at det skal bli sånn .

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Vet du, i offentlig sektor, i dep osv så har så og si alle fleksitid i dag så mange har dette gode. (der jeg jobber selv)

Hvordan går det an å jobbe vanlig 37.5 timers uke og kun se barnet 3 timer om dagen? Bruker man en time til og fra jobb da eller? Da mener jeg man velger og prioriterer feil i alle fall.

De fleste har ikke fleksitid nei, tenk bare på alle som jobber på sykehus og sykehjem, butikker, service osv. Jeg regner ikke med tiden om morgenen, for da er det bare å kle på seg for å komme seg ut døren, men om ettermiddagen. Som sagt, hadde jeg jobbet til 16, hentet ungene kl 1615, så hadde det bare vært tre timer igjen av ettermiddagen før de skulle i seng. Ikke fordi jeg vil ha de i seng kl 19, men fordi de faktisk ikke klarer å holde seg våkne lenger.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

De fleste har ikke fleksitid nei, tenk bare på alle som jobber på sykehus og sykehjem, butikker, service osv. Jeg regner ikke med tiden om morgenen, for da er det bare å kle på seg for å komme seg ut døren, men om ettermiddagen. Som sagt, hadde jeg jobbet til 16, hentet ungene kl 1615, så hadde det bare vært tre timer igjen av ettermiddagen før de skulle i seng. Ikke fordi jeg vil ha de i seng kl 19, men fordi de faktisk ikke klarer å holde seg våkne lenger.

Tiden om morgenene er gull verdt, jeg nyter den hver dag. Ikke noe stress, bare hygge. Vi velger hva vi skal ha på oss, går på badet sammen, spiser frokost osv. Jeg går på jobb etter to timers kvalitetstid med ungen, det er en fantastisk god start på dagen. Så denne tiden er i aller høyeste grad med i mine timer.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Tiden om morgenene er gull verdt, jeg nyter den hver dag. Ikke noe stress, bare hygge. Vi velger hva vi skal ha på oss, går på badet sammen, spiser frokost osv. Jeg går på jobb etter to timers kvalitetstid med ungen, det er en fantastisk god start på dagen. Så denne tiden er i aller høyeste grad med i mine timer.

Du har EN unge, og fleksitid! Hvis man må rekke barnehagen til kl.7.30 så står ikke jeg opp med ungene kl 05.30 for å ha kvalitetstid og krangle med en tre-åring i trassalderen om hva han skal ha på seg og hva han skal spise til frokost.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg leser stadig vekk slike utsagn, og jeg synes det er trist. Har det virkelig blitt slik? Klarer vi ikke (eller har vi bare mistet troen på) å ta oss av egne barn?

Nei, det handler ikke om hva jeg klarer eller har mistet troen på, det handler om hva jeg VIL, hva jeg TRIVES med. Jeg synes ungene mine er verdens nydeligste, jeg elsker å være sammen med dem. Men det gir meg rett og slett ikke nok til at jeg vil gjøre det på fulltid. Og jeg blir ikke lei meg av å tenke på at ungene mine nok får mer utbytte av å være i barnehagen enn å gå hjemme på fulltid med meg.

Mulig det hadde vært annerledes i et samfunn hvor alle gikk hjemme med ungene sine, men slik er det ikke nå! I gode, gamledager da folk var hjemmeværende var de ikke bare hjemmeværende, men hjemmejobbende. Det var ikke bare ungene de tok seg av, det var hus og hjem. DET ER IKKE SÅNN LENGRE!! Nå har vi oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel, støvsuger, våtmopp, tørrmopp, halvfabrikater, biler i fleng.... Å gå hjemme nå er ikke det samme som før (bare spør moren min ).

Så nei, det er ikke NOK for meg å gå hjemme. Jeg kan ikke leve et liv som er godt opp mot 100% på barnas premisser. Barnehagen er mye bedre der.

Synes jeg.

Og jeg synes det er trist at noen opphøyer "mor" og "far" som det eneste saliggjørende for barn. Jeg føler ikke ungene mine mister noe når de er i barnehagen. Tvert i mot, jeg føler de får noe jeg ikke føler meg i stand til å gi dem. Og jeg føler jeg får mer å gi dem når jeg ikke har dem rundt meg 24/24.

Kanskje er det samfunnets feil at jeg føler det slik. Men det er realiteten okke som. Jeg forsøkte å lulle meg selv inn i å tro at jeg mente det motsatte, at ungene trengte meg og at jeg ønsket å gå mest mulig hjemme. Det gjorde meg svært deprimert og kostet meg nesten ekteskapet....

Nå har ungene to lykkelige foreldre som jobber, og har overskudd til dem. Man er ikke nødvendigvis en god og tilstedeværende mor fordi om man er hjemme....

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg leser stadig vekk slike utsagn, og jeg synes det er trist. Har det virkelig blitt slik? Klarer vi ikke (eller har vi bare mistet troen på) å ta oss av egne barn?

Kunne ønske jeg ikke hadde vært så trøtt for dette skulle jeg ha likt å diskutert med deg ...
Du spør "har det virkelig blitt slik"? Igjen, med bakgrunn i "gode gamledager" da det ikke var slik? Det er vel det du mener. Fordi mor da ikke var likestilt og gikk hjemme og passet barn?

Jo jeg tror vi klarer å ta oss av egne barn men kvinner er nå likestilte og da kan vi jo både ta oss av egne barn og jobbe kan vi ikke? Jeg blåser også på "vondtet" til datteren min Skremmern. Jeg ble vel bare for provosert av ditt tidligere innlegg til engang å svare. Men nok om det, håper å komme tilbake til nettopp dette spørsmålet i morgen kanskje ...

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Du har EN unge, og fleksitid! Hvis man må rekke barnehagen til kl.7.30 så står ikke jeg opp med ungene kl 05.30 for å ha kvalitetstid og krangle med en tre-åring i trassalderen om hva han skal ha på seg og hva han skal spise til frokost.

Ja og jeg har VALGT en unge og jobb med fleksitid slik at jeg kan ha et fint liv og ikke bruke tiden min til å klage på tidsklemme og ikke føle at jeg strekker til. Ikke tro noe annet

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Nei, det handler ikke om hva jeg klarer eller har mistet troen på, det handler om hva jeg VIL, hva jeg TRIVES med. Jeg synes ungene mine er verdens nydeligste, jeg elsker å være sammen med dem. Men det gir meg rett og slett ikke nok til at jeg vil gjøre det på fulltid. Og jeg blir ikke lei meg av å tenke på at ungene mine nok får mer utbytte av å være i barnehagen enn å gå hjemme på fulltid med meg.

Mulig det hadde vært annerledes i et samfunn hvor alle gikk hjemme med ungene sine, men slik er det ikke nå! I gode, gamledager da folk var hjemmeværende var de ikke bare hjemmeværende, men hjemmejobbende. Det var ikke bare ungene de tok seg av, det var hus og hjem. DET ER IKKE SÅNN LENGRE!! Nå har vi oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel, støvsuger, våtmopp, tørrmopp, halvfabrikater, biler i fleng.... Å gå hjemme nå er ikke det samme som før (bare spør moren min ).

Så nei, det er ikke NOK for meg å gå hjemme. Jeg kan ikke leve et liv som er godt opp mot 100% på barnas premisser. Barnehagen er mye bedre der.

Synes jeg.

Og jeg synes det er trist at noen opphøyer "mor" og "far" som det eneste saliggjørende for barn. Jeg føler ikke ungene mine mister noe når de er i barnehagen. Tvert i mot, jeg føler de får noe jeg ikke føler meg i stand til å gi dem. Og jeg føler jeg får mer å gi dem når jeg ikke har dem rundt meg 24/24.

Kanskje er det samfunnets feil at jeg føler det slik. Men det er realiteten okke som. Jeg forsøkte å lulle meg selv inn i å tro at jeg mente det motsatte, at ungene trengte meg og at jeg ønsket å gå mest mulig hjemme. Det gjorde meg svært deprimert og kostet meg nesten ekteskapet....

Nå har ungene to lykkelige foreldre som jobber, og har overskudd til dem. Man er ikke nødvendigvis en god og tilstedeværende mor fordi om man er hjemme....

Å gå hjemme på heltid er heller ikke min drøm, og mange barn har godt av å være i barnehage ja, men mange barn har også altfor lange dager i barnehagen. Og mange ønsker å være mer hjemme, men har ikke råd til det.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Ja og jeg har VALGT en unge og jobb med fleksitid slik at jeg kan ha et fint liv og ikke bruke tiden min til å klage på tidsklemme og ikke føle at jeg strekker til. Ikke tro noe annet

Men det er her jeg mener at noe er galt med samfunnet, hvis det er tilrettelagt slik at man ikke har tid til å ha 4 barn. Og du kan ikke forvente at alle kan finne seg en jobb med fleksitid, da hadde det ikke vært så mange ansatte å oppspore på legevakten hvis ungen din blir syk.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Men det er her jeg mener at noe er galt med samfunnet, hvis det er tilrettelagt slik at man ikke har tid til å ha 4 barn. Og du kan ikke forvente at alle kan finne seg en jobb med fleksitid, da hadde det ikke vært så mange ansatte å oppspore på legevakten hvis ungen din blir syk.

Vel jeg mener fortsatt samfunnet her er meget godt tilrettelagt for barnefamilier så lenge vi får beholde 37.5 timers uken i Norge.

I morgen legges statsbudsjettet frem, jeg tipper det i år også er småbarnsforeldre som blir budsjettets vinner. Jeg har nok av barnløse venner i 30 årene som hver gang statsbudsjettet legges frem klager og syter over all prioriteringen som blir gitt til barnefamilier! HELT RIKTIG mener jeg

Hvis det er slik at familier ikke bruker nok tid sammen så mener jeg det er aktivitetsnivået som bør reduseres. Jeg tror det har mye med prioriteringer innefor husets fire vegger å gjøre.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Vel jeg mener fortsatt samfunnet her er meget godt tilrettelagt for barnefamilier så lenge vi får beholde 37.5 timers uken i Norge.

I morgen legges statsbudsjettet frem, jeg tipper det i år også er småbarnsforeldre som blir budsjettets vinner. Jeg har nok av barnløse venner i 30 årene som hver gang statsbudsjettet legges frem klager og syter over all prioriteringen som blir gitt til barnefamilier! HELT RIKTIG mener jeg

Hvis det er slik at familier ikke bruker nok tid sammen så mener jeg det er aktivitetsnivået som bør reduseres. Jeg tror det har mye med prioriteringer innefor husets fire vegger å gjøre.

Men du innrømmet jo vitterlig i sted, at 3 timer om dagen er for lite samvær... Du kan ikke bruke ditt utgangspunkt som en mal for alle andre småbarnsfamilier.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Men du innrømmet jo vitterlig i sted, at 3 timer om dagen er for lite samvær... Du kan ikke bruke ditt utgangspunkt som en mal for alle andre småbarnsfamilier.

Ja for all del. 3 timer om dagen er lite men så kjenner jeg ingen som lever i en slik situasjon. De jeg kjenner som jobber vanlig arbeidsuke ser mer av ungene sine en det. Mulig forskjellen her er at der du bor bruker folk mye tid hver dag til pendling til fra hjem, bhange og jobb?? Ikke vet jeg. Men tro ikke at jeg ikke har betalt en høy personlig pris for å ha den situasjonen jeg har. Det er mye man må ofre for å finne "tid" i hverdagen.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Ja for all del. 3 timer om dagen er lite men så kjenner jeg ingen som lever i en slik situasjon. De jeg kjenner som jobber vanlig arbeidsuke ser mer av ungene sine en det. Mulig forskjellen her er at der du bor bruker folk mye tid hver dag til pendling til fra hjem, bhange og jobb?? Ikke vet jeg. Men tro ikke at jeg ikke har betalt en høy personlig pris for å ha den situasjonen jeg har. Det er mye man må ofre for å finne "tid" i hverdagen.

De fleste jeg kjenner jobber til kl 16 om dagen, og er vel ikke mye pendling hvis man da henter barnet kl 1615.

[Michayla]

Min mann jobber nå i offentlig sektor og de har fikk innført 30 minutters fleksitid og denne må de jobbe inn igjen PÅ jobben.
Altså de kan ikke ta med jobben hjem.

Denne fleksitiden bruker han opp på ettermiddagen slik at han og jeg kan overlappe hverandre på ettermiddagen når jeg må på jobb.
Han må slutte tidligere på jobb for at jeg skal rekke min.

Min mann leverer minsten 07.30 og henter han 16.00 (pga han må jobbe inn fleksitiden sin) så han er ofte ikke hjemme før 16.30 når jeg ikke skal på jobb.

Så er det full rulle frem til leggetid kl 19.00

Ikke alle er heldige å ha kort vei til jobb og barnehage/skole ha fleksitid etc..

Nå er vi heldige som får han han hjemme 3 og 4 uker i strekk uten å jobbe, da blir det bedret tid som familie.
Da jobber ikke jeg mens han er på jobb (2 uker i strekk) og jeg kan jobbe litt når han er hjemme så jeg kommer meg litt ut og får brukt hodet mitt.

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

De fleste jeg kjenner jobber til kl 16 om dagen, og er vel ikke mye pendling hvis man da henter barnet kl 1615.

Alle jeg kjenner gjør og det så sant de ikke er hjemme i fødselspermisjon.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg leser stadig vekk slike utsagn, og jeg synes det er trist. Har det virkelig blitt slik? Klarer vi ikke (eller har vi bare mistet troen på) å ta oss av egne barn?

Det har vel ingenting med hva man klarer, det er vel snarere slik at mennesker er veldig forskjellige og velger den løsningen som passer best for dem. Jeg kunne heller aldri tenkt meg å vært hjemme utover permisjonstiden (ihvertfall ikke på fulltid). Det er ikek dermed sagt at jeg ikke hadde klart å ta meg av mitt eget barn. Om jeg, eller LøveMannen, måtte hadde vi selvfølgelig klart å være hjemme med LilleVenn og fått det til å fungere helt fint. Men for oss er ikke det den optimale løsningen....

Jeg tror ikke det er bra for ungene heller om mamma eller pappa er hjemme fordi de 'må' og ikke fordi det er noe de ønsker.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Nei, det er ikke det jeg mener, men for de fleste er det jo lagt opp til at man trenger to inntekter for å betale for seg, og henter man ungene i barnehagen kl 16.15 så er det bare 3 timer til ungene skal i seng. Er jo ikke mange timene i døgnet til rådighet det. Men jeg har ingen annen løsning på det enn at en av foreldrene jobber redusert.

Det er vel også en mulighet at begge jobber litt redusert?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Vet du, i offentlig sektor, i dep osv så har så og si alle fleksitid i dag så mange har dette gode. (der jeg jobber selv)

Hvordan går det an å jobbe vanlig 37.5 timers uke og kun se barnet 3 timer om dagen? Bruker man en time til og fra jobb da eller? Da mener jeg man velger og prioriterer feil i alle fall.

Fleksitid, ja, men ikke uten videre mulighet til å ta med seg jobb hjem. Vi har f.eks. kjernetid (nå jobber jeg privat, ikke offentlig, men tror det er ganske vanlig) fra 9 - 15. Kan flekse fra 7-9 om morgenen og 15-17 på ettermiddagen. EN dag kan jeg jobbe 9-15, men gjør jeg det hver dag så havner jeg jo 2 timer på minus hver dag. Til slutt vil jeg bli trukket i lønn...

Jeg har heller ikke betalt lunsj, så jeg jobber 8-16 for det aller meste. Når man står opp om morgenen så er det gjerne opp 06:30 eller deromkring, opp med unger, frokost og matpakker, og ut av døra før 07:30. Jeg regner ikke de 45 minuttene med ungene som å være sammen, for det er bare rutine og hver og en kler på seg selv og spiser sin frokost.

Og ja, så er det transport. Og levering på SFO og i barnehage. Det er så vidt jeg er på jobb til 8 hvis vi starter 07:30. Tilsvarende hjemover - henter i bhg og på SFO, og er hjemme ca kl 17. Og klokka 19:30 - 20 er det natta.

Så joda, hvis vi regner med de 45 minuttene om morgenen så er vi sammen 3-4 timer om dag på ukedagene.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Tiden om morgenene er gull verdt, jeg nyter den hver dag. Ikke noe stress, bare hygge. Vi velger hva vi skal ha på oss, går på badet sammen, spiser frokost osv. Jeg går på jobb etter to timers kvalitetstid med ungen, det er en fantastisk god start på dagen. Så denne tiden er i aller høyeste grad med i mine timer.

Jeg vet ikke hvor gammelt barnet ditt er, men får en ide om barnehagebarn.

Jeg har en på skolen, og de begynner 08:30. Så hvis vi skulle hatt 2 timers kos på morgenen så måtte vi stått opp klokka 06... og i såfall måtte ungene i seng ENDA tidligere enn nå.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Det er vel også en mulighet at begge jobber litt redusert?

Hvis man har råd til det ja, er ikke alle som tjener så bra og det er dyrt å ha 3 unger i barnehage og sfo.