Finansdepartementet har eksplodert!

[Teflona]

Blåbær.

[nolo]

Blåbær:

[Pebbles]

Blåbær:

Uforståelig grusomt. Jeg prøver og prøver å skjønne det, men det er akkurat som om det ikke går.

[Blondie]

Det er jo helt uforståelig. Jeg har snakket litt med ei som var der og som så bestekompisen bli skutt i hodet. Det sier seg selv at en slik opplevelse som 16-åring sitter i. En ting er å overleve, en annen ting er å leve videre. Det er så hinsides all fatteevne at en person ville så mange andre så mye vondt.

[Blåbær]

Nei, har prøvd å forstå jeg også Zoe. Jeg har lest, jeg har tenkt og tenkt, men jeg greier ikke. Finner trøst i at denne personens tanker og handlinger ligger så langt unna mine at jeg ikke greier å relatere meg til det i det hele tatt.

Det er enting å mene noe. Han er nok ikke aleine om å mene endel av det han mener, men å utføre slike handlinger, og spesiellt det som skjedde på Utøya, det er det ikke mange som greier.

Også vil jeg samtidig si at jeg er stolt av å bo i dette lille landet nå. Måten dette har blitt håndtert på er unik.

[Minerva]

Sjokkerende kronikk av dansk prest. Som samtidig er journalist.

http://www.b.dk/kronikker/lad-os-bru...reivik-rigtigt

Sitat:

Derfor er det ret beset chokerende, at vi med vores mange erfaringer med det multikulturelle stadig skal høre det hjertegribende naive spørgsmål: Hvor stammer hadet fra? Vi ved godt, hvorfor Breivik hader, hvilket jo i øvrigt er blevet udførligt forklaret af manden selv. Han hader i protest mod forvandlingen af det norske og vesteuropæiske samfund, han er desperat og næppe ganske mentalt rask, men hans rationale står lysende tilbage. Og vi er i årtier blevet advaret om det af dem, der i respekt for historiens tidløse tale har mindet os om, at volden vil bryde ud, når islam og kristendom støder sammen. Opfindelsen af det gode multikulturelle menneske er som formel for en hel nation en farlig fantasi, der kan fremprovokere frygtelige kræfter, fordi den negligerer den enkeltes behov for at føle sig tryg i sin egen kultur. Anders Breivik har understreget alt det, vi vidste i forvejen, og han vil blive brugt af begge lejre i den hjemlige debat. De, der fortsat dyrker den kulturløse ideologi, vil blive ved med at efterspørge det eneste middel, de kender til - pæn tale og mere tolerance, og som modvægt skal Anders Breivik også bruges på anden vis. Til at forstå hvor farligt mennesket er, når det føler sig presset, og at vi i denne multikulturelle tidsalder presser menneskene mere end klogt er.

Hva med å starte med en dialog!!??

[kokosbolle]

Jeg leste akkurat en artikkel i VG om hvilken formidabel innsats Ringerike sykehus gjorde 22. juli. Jeg er imponert og rørt. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/o...artid=10089255

[-ea-]

Den leste jeg også i formiddag, kokosbolle, og er også full av imponasje.

[Salt]

"Alle overlever."

[Irma]

Det ble tårer og snufsing av den artikkelen her også, kokos. Tenk hvilket apparat som ble satt i sving, med kirurger med blålys og massiv mobilisering av personale. Fantastisk.

[Fibi]

Jeg satt utenfor under begravelsen av Marianne Sandvik i Stavanger Domkirke i dag. Det var sterkt, og alt ble enda mer virkelig. Synet av foreldrene og søsknene som kom gråtende ut av kirken kommer jeg aldri til å glemme.

Men en ting jeg reagerte litt på var turistene som tok bilder og filmet under hele begravelsen, og da kisten ble båret ut. Dette er privatpersoner i sorg,og jeg følte det ble litt respektløst å fange dette på bilder og film...

[Stompa]

Jeg gråt også av artikkelen fra Ringerike sykehus. Jeg har på en måte fått det akutte på litt avstand de siste dagene, går ikke med gråten i halsen mer (selv om jeg tenker på det som skjedde hele tida, bare på en annen måte enn i starten). Da jeg leste artikkelen kom den følelsen jeg hadde da jeg våknet til sjokktallene lørdag morgen tilbake.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Jeg gråt også av artikkelen fra Ringerike sykehus. Jeg har på en måte fått det akutte på litt avstand de siste dagene, går ikke med gråten i halsen mer (selv om jeg tenker på det som skjedde hele tida, bare på en annen måte enn i starten). Da jeg leste artikkelen kom den følelsen jeg hadde da jeg våknet til sjokktallene lørdag morgen tilbake.

Ja, dette sitter hardt i. Selv hadde jeg mareritt om skytingen på Utøya natt til i går, og jeg sover fremdeles urolig og våkner stadig av mareritt.

Jeg synes så inderlig synd på alle som har mistet tenåringene sine (og andre familiemedlemmer) og på alle tenåringene som må leve med de aller verste skrekkminner resten av livet. Tenk å se vennene sine bli skutt i hodet. Jeg har enda ikke klart å ta det hele ordentlig inn, å akseptere at et slikt mareritt mitt på lyse dagen faktisk har hendt.

[Christa]

Jeg såg TV2 sin intervju med Eskil Pedersen og tre andre AUF ledere i går. Det er sterke fortellinger og det blir enda mer virkelig. Hva de har vært gjennom og de følelsene de sitter igjen med, lettelse, glede, dårlig samvittighet for å være en av de som overlevde. Tenk den følelsen, at overleve og så har du dårlig samvittighet for det.
Jeg håper at de nå får tid å sørge, får tid å bearbeide det som skjedd. At de etter hvert får sove bedre på natten.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Christa, her.

Jeg såg TV2 sin intervju med Eskil Pedersen og tre andre AUF ledere i går. Det er sterke fortellinger og det blir enda mer virkelig. Hva de har vært gjennom og de følelsene de sitter igjen med, lettelse, glede, dårlig samvittighet for å være en av de som overlevde. Tenk den følelsen, at overleve og så har du dårlig samvittighet for det.
Jeg håper at de nå får tid å sørge, får tid å bearbeide det som skjedd. At de etter hvert får sove bedre på natten.

Ja, det var sterke historier. Spørs om ikke posttraumatiske stress-lidelser også vil være en del av bildet etterhvert.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Christa, her.

Jeg såg TV2 sin intervju med Eskil Pedersen og tre andre AUF ledere i går. Det er sterke fortellinger og det blir enda mer virkelig. Hva de har vært gjennom og de følelsene de sitter igjen med, lettelse, glede, dårlig samvittighet for å være en av de som overlevde. Tenk den følelsen, at overleve og så har du dårlig samvittighet for det.
Jeg håper at de nå får tid å sørge, får tid å bearbeide det som skjedd. At de etter hvert får sove bedre på natten.

Det gjorde sterkt inntrykk på meg også. Særlig med tanke på at det er omlag 500 sånne historier, 500 livredde ungdommer. Jeg hadde fått det litt på avstand på et vis, men i går ble jeg liggende og kverne på dette i stedet for å få sove. Jeg kan godt tenke meg at dette er opplevelser det er vanskelig å komme seg videre fra. Og så hadde jeg ikke tenkt over det at de ikke skjønte hva som skjedde, at de ikke stolte på det ekte politiet eller på ambulansepersonell. Sterkt.

[Pepper Lemon]

Jeg har lest litt om Scandinavian Star-ulykken, som nå ligger mer enn 20 år tilbake i tid. Det fortelles der at det er vondt at et par-tre år etter en katastrofe så stor, og som rystet hele landet, så begynner folk å glemme. Foreldre som mistet sine barn ble på en måte erklært ferdig sørget, og det føltes som å miste støtten fra samfunnet. Det gikk innpå meg. Jeg vet ikke hvordan vi kan gjøre det annerledes for terrorofrene, men jeg ønsker i hvert fall å være klar over det, at de trenger vår støtte og medfølelse for alltid. Ikke bare det neste året.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Jeg vet ikke hvordan vi kan gjøre det annerledes for terrorofrene, men jeg ønsker i hvert fall å være klar over det, at de trenger vår støtte og medfølelse for alltid. Ikke bare det neste året.

Dette har jeg også tenkt på.

Både Scandinavian Star og andre store ulykker har preget overlevende og etterlatte i mange år etter at mediene og oss andre har sluttet å bry oss. Har truffet et par overlevende fra Sleipnerulykken i 1999, og det er helt tydelig at de i har vært sterkt preget etter flere år.

Forhåpentligvis går samfunnet vårt stadig framover på dette området. Det er lov til å savne og sørge, og være redd også etter flere år.

[Christa]

Jeg jobber sammen med en som overlevde Scandinavia Star. H*n er 50% uføretrygdet da den ulykken fortsatt preger h*n sterkt psykisk og fysisk og særlig søvnen.

[Elisabet]

Opprinnelig lagt inn av Christa, her.

Jeg jobber sammen med en som overlevde Scandinavia Star. H*n er 50% uføretrygdet da den ulykken fortsatt preger h*n sterkt psykisk og fysisk og særlig søvnen.

Det blir nok veldig mange som vil ha problemer i veldig mange år etter Utøya også, og noen vil sikkert ha problemer resten av livet. Forferdelig. Jeg så også intervjuet i går med de fire AUF-lederene og drømte ikke godt i natt etterpå. Tenkt på hvordan de har det de som faktisk har vært i marerittet? Helt utenkelig.