Høyre vil fjerne pappakvoten

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Far har selvstendig opptjeningsrett når det gjelder å få permisjonspenger, men det som er greia er at, bortsett fra fedrekvoteukene, så må mor
studere eller jobbe. Mor kan derimot ta ut permisjon selv om far er arbeidsledig.

Dette må da være i konflikt med likestillingsloven?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Dette må da være i konflikt med likestillingsloven?

Det er det så absolutt, jeg skjønner ikke at det ikke tas tak i.
Da jeg ble gravid med eldste, var jeg i full jobb mens mannen min hadde deltidsjobb. Da jeg fødte var han arbeidsledig. Han fikk allikevel 6 ukers permisjon fordi JEG hadde opparbeidet permisjon.

Da jeg fødte nummer to var jeg selv arbeidsledig og fikk kun engangsstønaden, så jeg hadde ikke krav på permisjon. Mannen min hadde da jobbet fullt i mange år, men fikk ikke permisjon overhodet, ingenting. Kun fordi JEG ikke hadde krav på det. Menn kan altså ikke selv opparbeide seg permisjon uavhengig av kvinnen, det er jo helt sykt. Det er jo hans barn også, så jeg skjønner ikke hvorfor ikke begge foreldrene stiller likt i dette.

[Malama]

Dersom du hadde gått ut i jobb eller studier, kunne han hatt "hele perisjonen" med nummer to. men ja, det fortusetter at mor jobber eller studerer minst 75%. Det henger rett og slett ikke på greip, all den tid det er helt ok å ha en hjemmeværende pappa mens mor har perm. På dette punkter er vi milevis fra likestilling, dessverre. Fedrekoten utgår dersom ikke mor har rett til permisjon, og far kan bare ha foreldrepermisjon dersom mor jobber eller studerer. Selvstendig opptjeningsrett er første punkt som må på plass, sammen med likestilling av aktivitetskrav til den som ikke har permisjon.

[Polyanna]

Jeg ser egentlig på de 10 ukene som noe ekstra, altså ikke en del av "foreldrepermisjonen" i og for seg. Det finnes i mitt hode en barselpermisjon, som er knyttet til fødsels- og barseltiden (3 uker før og 6 uker etter). Disse er gitt mor, med tvang for de 3 ukene før, fordi man mener at det som helhet gavner folkehelsa, rent generelt, at mor får sjans til å forberede seg til fødsel, at man ikke får et hav av sykemeldinger før fødsel, og med de 6 ukene etter for at mor skal ha anledning til å komme seg fysisk, selv om hun skulle ønske å jobbe.

Og så har man et "fedretillegg" på permisjonen som har det spesifikke formål å sikre at man får oppdratt både arbeidsgivere og folk "flest" til å endre veldig fastsementerte tankemønstre om hvem som skal være hjemme. Jeg ser definitivt på det som et midlertidig tiltak. Når vanene er endret, arbeidsgivere oppdratt, rutiner på de tusen arbeidsplasser oppdatert slik at man tar høyde for at mennesker i fruktbar alder blir borte i blant, uansett kjønn, så syns jeg tiltaket kan fjernes. Om man da fjerner tiltaket helt og holdent, eller gjør det om til den "foreldrepermisjonen" som nå står til fri disposisjon for begge foreldre, vil vel være et politisk og økonomisk spørsmål når den tid kommer.



Ellers så ser jeg også at den 10-ukersendringen har monnet betydelig. Det gjorde også 6-ukersendringen i forhold til de 4 ukene som var før.

Er du borte i 6-8-10 uker så er du BORTE. Man må finne en erstatter og innse at mannen har permisjon.

4 uker ble i praksis hjemmekontor med baby for min mann og mange andre jeg kjenner. Eller til fellesferie med mor og barn.


Men jeg ser at det lugger godt fortsatt, selv på min veldig moderne arbeidsplass. Jeg tror alle fedrene her har tatt 3-5 måneders pappaperm de siste 4 årene, og det kommer som et sjokk på gubbene på 45+ HVER gang. Særlig at de ikke kan "være litt fleksible" med timingen på denne permisjonen. Som om de skulle på jakt eller noe annet feriegøy.

[Polyanna]

Men de kan jo organisere foreldrepermisjonen akkurat hvordan de vil. Det er den ekstra permisjonen, den som er innvilget far for å fremme likestilling, de ikke kan bestemme over. Pappakvoten har jo nesten hele tiden blitt gitt som en økning i total permisjonstid?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men de kan jo organisere foreldrepermisjonen akkurat hvordan de vil. Det er den ekstra permisjonen, den som er innvilget far for å fremme likestilling, de ikke kan bestemme over. Pappakvoten har jo nesten hele tiden blitt gitt som en økning i total permisjonstid?

Ja i dag er det ganske greit. Men bestemmer de at den skal styres ytterligere, så vil det gå utover baby- /ammeperioden. Skulle jeg liksom ha begynt å jobbe med 8 mnd, når jeg da fortsatt ammet veldig ofte og mye både natt og dag. Skulle jeg måtte legge om det som var naturlig rytme for oss, for å kunne komme meg opp på jobb og kunne fungere, og ikke være der til barnet i større grad var over på fastføde og mindre baby? Når barnet var både mest knyttet til meg da (naturlig nok) og fortsatt trengte mye mat fra meg. For det er er jo den siste linja venstresida ikke helt godtar. En baby skal liksom ikke være mest knyttet til mor. Det er ikke lov å si. Det er helt unaturlig at en baby er mest knyttet til mor - og hun til den. Fysja meg. Men for mange er det sånn. Så løsrives man i tråd med barnets utvikling, og både jobb og fordeling stiller seg annerledes. Det må være lov å ha det sånn og legitimt å føle det sånn. Det må være lov for mor å føle et sterkere behov for å være hjemme enn far, hvis det er sånn det er hos noen, og det behøver ikke bety at de totalt sett vil framstå som noen dårligere omsorgspersoner. Det er bare det at noen ting her i verden kan man ikke bare råde over via en lov. Det er visse ting staten ikke har noe med.

[Polyanna]

Men nå må du skille på hva du er for og mot her:

Jeg er:
- Beholde fedrekvoten: Ja, så lenge den er nødvendig for at menn skal kunne ta ut permisjon ut over noen få halvhjertede uker (Forhåpentligvis er det ikke nødvendig i SÅ mange år til - utviklingen har jo gått rivende fort til nå!)

- Tredeling av den totale foreldrepermisjonen: Mot. Det er en unødig stor økning for å oppnå det jeg tror man uansett oppnår med 10 uker. Man mister effekten av at dette er et "ekstratiltak" for likestilling, og det blir mer enn tvangsdeling, og det er uheldig for amming og mors helse i mange familier.

[Dronningen]

Helst at familien selv får råde over hele uten noen spesifikk fordeling annet enn de som er knyttet til fødsel (3+6 uker).

Så klart mot en tredeling.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Manglende respekt for enkeltindividet faktisk.

Jeg ser ofte at du forsøker å latterliggjøre brukere, og lurer på hvorfor du ikke kan svare ordentlig, når andre tar seg tida til det? Når man blir engasjert og mener noe, så synes jeg det dumt at tråder skal bli bare tull bare fordi noen er uenig, men velger å himle til personer (som meg) i stedet for å skrive innlegg som ville bidratt til videre diskusjon. Jeg har lagt merke til at du har gjort det flere ganger til meg, og det er synd at du ikke klarer å skille sak og person, slik mange andre brukere som er uenig med meg i ny og ne, klarer.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Helst at familien selv får råde over hele uten noen spesifikk fordeling annet enn de som er knyttet til fødsel (3+6 uker).

Da vil vi desverre fortsatt slite med at arbeidsgivere ser på det som "lite mandig" å ta ut foreldrepermisjon, slik at mange menn vegrer seg for det. Har de ikke engang loven på sin side blir det jo helt håpløst.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Da vil vi desverre fortsatt slite med at arbeidsgivere ser på det som "lite mandig" å ta ut foreldrepermisjon, slik at mange menn vegrer seg for det. Har de ikke engang loven på sin side blir det jo helt håpløst.

Da burde de jo jobbet med holdningsendringer på andre måter. Det finnes som regel flere måter å oppnå ting på.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Da burde de jo jobbet med holdningsendringer på andre måter. Det finnes som regel flere måter å oppnå ting på.

Det er denne måten de har valgt, og denne måten som sikkert er best, og jeg støtter den hundre prosent. Jeg kommer ikke på noen bedre måter. Enkelte sjefer må ha loven "mot" seg for å forstå.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg ser ofte at du forsøker å latterliggjøre brukere, og lurer på hvorfor du ikke kan svare ordentlig, når andre tar seg tida til det?

Det er i alle fall et ordentlig argument at det er skattepengene våre som betaler for at foreldre får være hjemme med barna sine mens de er små, og det er da ikke noe merkelig at staten stiller bestemte betingelser for et gode. F.eks. er kontantstøtten betinget av at man ikke har barnet i barnehage, etc. Helsetilbud er betinget av at man retter seg etter de prioriteringene som er gjort av myndighetene.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Helst at familien selv får råde over hele uten noen spesifikk fordeling annet enn de som er knyttet til fødsel (3+6 uker).

Så klart mot en tredeling.



Jeg ser ofte at du forsøker å latterliggjøre brukere, og lurer på hvorfor du ikke kan svare ordentlig, når andre tar seg tida til det? Når man blir engasjert og mener noe, så synes jeg det dumt at tråder skal bli bare tull bare fordi noen er uenig, men velger å himle til personer (som meg) i stedet for å skrive innlegg som ville bidratt til videre diskusjon. Jeg har lagt merke til at du har gjort det flere ganger til meg, og det er synd at du ikke klarer å skille sak og person, slik mange andre brukere som er uenig med meg i ny og ne, klarer.

Om du kommer med saklige argumenter istedet for propagandaspråk så skal jeg kommentere på en saklig måte også.

[kie]

Jeg blir sittende og fundere litt over forskjellen mellom individ og system, jeg.

Altså; Da jeg var gravid og hadde kjipe arbeidsgivererfaringer i forhold til det så var systemfokuset så godt som fraværende. Dette var før jeg fikk høyere utdanning, så kanskje har det litt å si at jeg da gjerne hadde jobber "hvem som helst" kunne utføre og at det dermed ikke var like "viktig" i jobben. Men jeg opplevde i alle fall noe grums da, lik mange andre gravide kvinner gjør. Mitt inntrykk er det da gjerne blir en individuell sak der den enkelte må kjempe gjennom via fagforening etc. Det er ingen som kommer inn og dirigerer andre ting, som fordeling av permisjon, for å beskytte meg mot dårlig behandling som gravid, liksom. Hadde en arbeidsgiver nektet meg permisjon, mistenker jeg at det (igjen) ville ha vært en individsak der jeg via fagforbund, likestillingsombud etc. måtte ha kjempet for mine rettigheter. I min sak. Det er ingen som pålegger alle kvinner å ta ut x måneders permisjon fordi noen arbeidsgivere misliker at kvinnelige ansatte tar ut permisjon. Sakene løses en etter en på individnivå.

Men ikke når det kommer til menn. Da er det systemet som gjelder. Hele systemet som skal endres.

Jeg lurer på om en del menn ser på denne overstyringen av permisjonsfordeling med begrunnelsen om at "mennene trenger hjelp" som litt stakkarsliggjørende, jeg. Og så lurer jeg på om man ikke kunne ha gjort det samme som kvinner alltid har måttet gjort. Ta fighten der den dukker opp. Bruke arbeidsmiljøloven og likestillingsloven etc. når det trengs istedet. Det er jo en forskjell på å lage og følge opp et lovforbud mot diskriminering og avslag på permisjon osv. og å bestemme at alle skal gjøre det på en bestemt måte. I alle fall når det er diskrimineringen vi vil til livs.

Det er forskjell på å forhindre at arbeidsgivere saboterer for fedres tid med barna og å kvotere fedrene inn og pålegge familiene en bestemt fordeling.

Kanskje man kunne ha kjempet mot diskriminering av menn ved å være skikkelig gode på å ta tak i det når det skjer fremfor å ta fra familier mulighet til å finne gode løsninger for seg?

[kie]

Forresten: Selv om jeg ikke er helt enig med meg selv om hva jeg mener i denne saken, synes jeg denne var fantastisk morsomt.

Mystisk fenomen: Klokkene går baklengs på Høyres landsmøte

[Jakobine]

For det første er jeg prinsipielt for å ha tillit til at enkeltpersoner, i denne sammenheng familier, klarer å ivareta sine behov best mulig selv.

For det andre er det slik, ettersom jeg har forstått, at fars økonomiske kompensasjon er knyttet til at mor er yrkesaktiv (dvs ikke syk, deltidsstuderende el.). Er hun det ikke, får far null økonomisk støtte. (Har jeg forresten virkelig forstått dette rett?)

Når det gjelder hva arbeidsgiver måtte mene, så skjønner jeg ikke helt problemet. Kvinner har kjempet imot slike problemstillinger tidligere, hva er det som gjør at så mange ikke har tro på at menn kan håndtere slike situasjoner? Skal man virkelig tvinge igjennom et system som gjør valgfriheten mindre for familiene, fordi man er redd for at menn får problemer med arbeidsgiver? Hva med kvinner i samme situasjon?
Jeg er veldig på linje med kie i dette. Sitter også litt forundret igjen over at så mange mener/tror at menn må tvinges til permisjon for å tilbringe denne tiden med barna.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Jakobine, her.

Sitter også litt forundret igjen over at så mange mener/tror at menn må tvinges til permisjon for å tilbringe denne tiden med barna.

Eh, så det at fedrenes uttak av foreldrepermisjon stiger i takt med fedrekvoten er bare rene tilfeldigheter? Dette er jo ikke noe man tror og mener, slik du viser til.

[Jakobine]

Fanden innst inn i $#%#$", jeg slettet et langt innlegg.
Kortversjon følger.

Det er mulig at den siste setningen min ikke henger helt på greip, i forhold til at jeg undres over at så mange "tror" eller "mener" at fedre må tvinges til det for å ta ut foreldrepermisjon. Jeg kjenner ikke til tallene på dette.

Så: hvor mange prosent tok ut permisjon før fedrekvoten ble innført, og hvor mange etter? Det kan godt hende at fedrekvoten har bidratt til positiv utvikling på dette området. Det betyr ikke at man dermed skal beholde den for all fremtid. Jeg vil gjerne fjerne den. Vi vet ikke stort om hvordan prosentandelen ville sett ut nå, dersom ordningen ble fjernet.

Selv om det var slik at få fedre valgte å ta ut permisjon før kvoten, undrer jeg meg fortsatt over holdningene til fjerning av kvoten. For det første så er mitt inntrykk at folk ofte former holdninger vel så mye ut ifra egne opplevelser som ut ifra statistikk. Selv om jeg kjenner til denne statistikken, bekymrer det meg ikke, siden jeg har tro på at menn vil finne andre løsninger enn permisjonskvotering på vanskelige arbeidsgivere og andre hindere som fremheves i debatten. Det er en kamp som må kunne tas uten å måtte få lov til å "skylde på" kvoteordninger. I forhold til de mennene som ikke gidder å ta ut foreldrepermisjon dersom de ikke må, så er forsåvidt også det et valg innenfor familien. Jeg synes ikke det nødvendigvis må være likhet her. Dersom flere kvinner enn menn ønsker å være hjemme med ungene, er det også et valg, så lenge begge kjønn har like muligheter.

[Erica]

Etter min mening kan vi ikke fjerne fedrekvoten før vi har oppnådd at de fleste menn tar sin del av permisjonen, og at de kan gjøre det uten at arbeidsgiver rynker på nesa. Det er mange menn som finner det vanskelig å ta ut mer enn sin andel permisjon, fordi de vet at arbeidsgiver ikke akkurat setter pris på at de blir borte fra jobb. Det ER forskjell på hvordan menn og kvinner blir møtt når de forteller at de skal ha permisjon, dessverre.

[Jakobine]

Hvor er statistikken/faktagrunnlaget som viser at "mange menn" finner det vanskelig å ta ut permisjon på grunn av arbeidsgiver?