Deltar du i dugnader, har frivillige ubetalte verv osv?

[emm]

Vi stiller opp på det vi må og litt til. For vår del utgår aktiviteter som alpint og korps, for å ta to eksempler, der forventes det for mye ekstra og jeg vet med meg selv at det vil tære på andre ting her. Og det er det ikke verdt. Dermed fikk eldste starte på kulturskolen istedet, for det er fint å kunne spille, så det går an å finne løsninger.

Jeg synes det er verre med de familiene som faktisk ikke har råd til å sende barna på noe som helst, for de finnes også. Skulle det skje at ingen stilte på dugnad eller som gratis trener/ hjelpetrener lenger så ville også aktiviteter som har en grei pris bli så dyre at heller ikke det var noe alternativ for mange.

Jeg kjenner flere som har vært på ganske omfattende trenerkurs i sin fritid for å kunne trene alt fra fotball til ski for barn, og det trenger ikke bli dårlig av den grunn. Vi skal huske at de aller fleste av våre beste idrettsutøvere startet sin karriere under slik ledelse.

[Erica]

Vi stiller opp, og er vel av dem som strekker oss vel langt for å bidra med vår del. Vi har av diverse årsaker en ganske hektisk vår, og nå til helga feks er det en stor turnering her som fordrer enorme mengder dugnadsinnsats. Vi har tilsammen 22 timer dugnadstid i løpet av lørdag og søndag. I tillegg skal vi rekke å kjøre/hente og se på minst 10 kamper også. Samtidig er det en minstemann som skal i bursdag. Jeg har måtte sette opp skjema inndelt i minutter for å få det til å gå opp, og egentlig går det ikke opp.
Vi skulle så absolutt hatt noen timer til overs denne helga til noe jobb som skulle vært gjort, men det må vi bare la være, for det går ikke. Vi må til og med engasjere besteforeldre for å få dette til å gå i hop.

Men ikke søren om jeg får meg til å gi beskjed om at vi ikke kan delta på dugnaden, det er jo for at barna sin del, og vi må jo bare stille. Sånn jeg ser det er det en del av pakka.

[vixen]

Jeg elsker frivillighetsnorge! Har vokst opp med veldig aktive foreldre og vi barna har blitt aktive vi også. Alt fra å skape aktivitet der man bor til å møte opp med matfat i forskjellige sammenhenger. Politiske organisasjoner så vel som å arrangere tiårsjubileum for russekullet. Veldig mye av det jeg holdt på med som liten/ungdom har jo vært avhengig av frivillige og jeg vil gjerne yte mitt for at mine barn skal oppleve det samme. Jobbet jo også i sektoren i noen år da jeg var ferdig utdannet så kan jo egentlig si at det har betydd mye for engasjement, studievalg og jobb også.

[Elise]

Jeg er med på veldig mye, og burde kanskje sagt nei mer. Akkurat nå trener jeg et turnparti nesten gratis (eller dvs jeg trodde jeg gjorde det gratis, men det viser seg at jeg får en liten slump med penger), jeg sitter i SU i barnehagen, er nestleder i styret i turnforeningen og har sittet i styret i borettslaget da vi bodde i 4-mannsbolig. Jeg er med på fellesdugnadene i barnehagen selv om jeg får mange nok dugnadstimer med SU-vervet, og nå er jeg og ei til i gang med å arrangere bruktmarked i barnehagen på eget initiativ, og det ligger ingen gevinst i det for oss.

Syns det er gøy, jeg.

[Go\jenta]

Vi er selvsagt med på dugnader i sportsforeninger, barnehage og borettslag. Jeg har vært med i Fau på skolen, vært leder for Fau i bhg, og er nå aktiv i styret i borettslaget vårt, der jeg jobber med velferdsarbeid.

Jeg liker å engasjere meg i nærmiljøet, og har også god mulighet til det, da jeg jobber redusert.

[Bayone]

Jeg er:
-lagleder for fotballaget til guttungen
-lagleder for fotballaget til jentungen
-kasserer i turnforeningen som begge to går i

Så jeg føler at jeg gjør mitt der. I tillegg deltar vi på alle dugnader vi får invitasjon til.

[Mani]

Ja.

[Mani]

Jeg er forresten per tiden passe sur på dem som skal sende ungene sine med på alt av arrangementer som andre lager på dugnad men fri og bevare seg seg, selvsagt ikke har tid til å gjøre den døyt selv.

[Glad]

Ja. Dugnad i ungenes idrettslag, barnehage, borettslag og egen sportslig aktivitet. Jeg synes dugnad er hyggelig, jeg. Det gir meg mulighet til å spille ut handyman-siden min og jeg får beundrende blikk fra damene som svinser rundt med kaffekanner og vaskekluter.

[Fadese]

Jeg er sjelden overbegeistret for det, men jeg gjør det. Jeg liker holdningen om at man bidrar i fellesskap, men jeg er ikke alltid så glad i å være sosial med folk jeg ikke selv velger å være sosial med.

[Milfrid]

Det gjør jeg. Har sittet i styret i en ideell organisasjon i fire år, jeg har vært avlastningshjem for AAN i et par år (da jeg var student), og nå er jeg frivillig hjelp på skolen til eldstemann. Klassekontakt har jeg også vært, mannen satt i FAU. Vi har alltid deltat i dugnadene som skole og barnehage har arrangert. Jeg ser helt klart poenget med å engasjere seg, så lenge man har helse og anledning til det.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Men man burde jo sette seg inn i hva som forventes av foreldre før man melder barna inn i (eksempelvis) en idrettsklubb. Vet man det og allikevel ikke gjør pliktene sine, så fortjener man det man får.

Men hva om man ikke kan gjøre "pliktene"? Er man virkelig forpliktet til å legge fram hele livet som forklaring for andre foreldre om man melder ungen på noe man selv ikke kan bidra til?

Det går an å tenke litt mindre "giddalause dritt" og litt mere "her kan det være noe jeg ikke vet" når andre ikke oppfyller de forventninger man har.

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Jeg er forresten per tiden passe sur på dem som skal sende ungene sine med på alt av arrangementer som andre lager på dugnad men fri og bevare seg seg, selvsagt ikke har tid til å gjøre den døyt selv.

Og det vet du er grunnen alltid og 100 %?

Selv stiller jeg opp der jeg kan gjøre nytte for meg når jeg har ork. Det vil si ganske mye. Jeg oppfatter ikke dugnadsgreier som noe alle skal være med på hele tiden og jeg gidder virkelig ikke bry meg med å sutre over de som sjeldent/aldri bidrar. Hva vet vel jeg egentlig om dem?

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Men hva om man ikke kan gjøre "pliktene"? Er man virkelig forpliktet til å legge fram hele livet som forklaring for andre foreldre om man melder ungen på noe man selv ikke kan bidra til?

Det går an å tenke litt mindre "giddalause dritt" og litt mere "her kan det være noe jeg ikke vet" når andre ikke oppfyller de forventninger man har.

?

Man må faktisk ta med i beregningen at de aller fleste idrettslag og klubber i hovedsak er avhengig av frivillig innsats fra foreldre og ildsjeler for at de i det hele tatt skal kunne eksistere. Man må også regne med å bidra selv, og om man vet at det er umulig, så er det kanskje greit å la være å melde ungene på aktiviteter som krever at vi som foreldre må gjøre en innsats for at aktiviteten skal kunne holdes i "live".

Og for egen del; Jeg har aldri tenkt "giddalause dritt" om noen som helst i denne forbindelsen. Og jeg har full forståelse for at alle i kan stille til disposisjon hele tiden/hver gang.

[Strå]

Håndball og fotball er eksempler på to idretter som krever stor innsats fra foreldrene, samlet sett. Om man ikke kan bidra og kanskje ikke føler seg i stand til å dele årsaken med andre (ennå) så kan ikke barna drive med fotball eller håndball? Selv om det er det de vil mest i hele verden? Wow!

[Dronningen]

Mannen brukte å delta i dugnad i borettslaget (de som deltok fikk 500 kr).
Jeg er ellers i FAU på skolen.
Men jeg synes generelt det er bedre å betale for ting enn å gjøre ting.

[Solregn]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Mannen brukte å delta i dugnad i borettslaget (de som deltok fikk 500 kr).

Dette kan vel knapt kalles dugnad?

[Gaia]

Jeg liker å bli "tvangssosialisert" og stiller opp på frivillghetsarbeide i den grad jeg (eller mannen) har muligheten til det. For meg så dreier deg seg både om å gi noe tilbake til lokalsamfunnet og om å bli kjent med nettverket rundt barna.

Jeg syns det er en stor forskjell på å ikke delta på frivillighetsarbeide fordi man rett og slett ikke har tid eller ork i en ellers hektisk hverdag, fremfor å ikke delta ene og alene fordi man ikke gidder.

[Harriet Vane]

Ja. Jeg er en sånn en.

[Polyanna]

Jeg vil gjerne at de ungene som har foreldre som ikke har kapasitet til å bidra kan få nyte godt av for eksempel min eller andre som har kapasitet sin fellesinnsats.

Sosialdemokrati, er det ikke?

[Robyn]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg vil gjerne at de ungene som har foreldre som ikke har kapasitet til å bidra kan få nyte godt av for eksempel min eller andre som har kapasitet sin fellesinnsats.

Sosialdemokrati, er det ikke?

Det er greit så lenge det gjelder noen få.
Men når man plutselig står i den situasjonen at man ikke kan stole på at foreldre stiller på dugnad overhode (og faktisk ikke gjør det) og det er en håndfull mennesker som må trå til gang på gang på gang er det et STORT problem.
Man klarer å samle motivasjon og glede en stund, så begynner man å tenke på alt man kunne gjort i stedet for alle disse helgene man bruker på dugnad som ikke engang er for barnas lag. Og da kommer irritasjonen, sakte men sikkert. Og til slutt kjenner man mer på irritasjonen enn gleden.

Fordi andre foreldre ikke kan ofre tre timer i sekretæriat eller kiosk en søndag i halvåret må du stå der søndag etter søndag etter søndag. Og er det noen som klapper deg på skulderen for innsatsen? Nope.

I dag har idrettsklubben vår årsmøte og vi må ha nye styremedlemmer.
I en klubb med et par hundre medlemmer har ikke ETT ENESTE menneske meldt seg. I verste fall må vi legge ned, for med så elendig dugnadsånd spiser vervene opp de få som stiller opp. I stedet for at flere er med og drar lasset og gjør jobben overkommelig for alle.

Litt bittert og krasst innlegg kanskje, vi er ved sesongslutt og jeg er lei.