Synd på deltakerne i Luksusfellen?

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Narkomane? Det tviler jeg på. Alkoholikere? :gjemmer rødvinsglasset:

Nei, det er vel best å ikke fjase med en så alvorlig sak, men jeg er sikker på at mine barn kommer til å ta ansvar for seg selv, ja.

Fint du har tiltro til dine barn, men så enkelt som du fremstiller det, er det ikke. Alle kan "falle utenfor" på en eller annen måte, det burde du vite. Jeg har sett flere eksempler på tenåringsjenter fra "ordentlige hjem", sånne jenter som tar ansvar og er empatiske, skoleflinke og you name it, som etter å ha blitt forelsket i det vi vil kalle for en bad boy, går den samme veien selv. Og foreldrene sitter som spørsmålstegn. Venner og forelskelse er ofte viktigere faktorer enn at ungen har hatt et strøkent hjem, både på den ene og den andre måten...

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Fint du har tiltro til dine barn, men så enkelt som du fremstiller det, er det ikke. Alle kan "falle utenfor" på en eller annen måte, det burde du vite. Jeg har sett flere eksempler på tenåringsjenter fra "ordentlige hjem", sånne jenter som tar ansvar og er empatiske, skoleflinke og you name it, som etter å ha blitt forelsket i det vi vil kalle for en bad boy, går den samme veien selv. Og foreldrene sitter som spørsmålstegn. Venner og forelskelse er ofte viktigere faktorer enn at ungen har hatt et strøkent hjem, både på den ene og den andre måten...

Enig, alt kan ikke legges på foreldrene slik Rine fremstiller det. Man kan gjøre så godt man kan, men før eller siden kan det gå galt, og miljøet ungene vanker i har ofte veldig mye å si. Ungdom er ofte svært lettpåvirkelige og hører heller på venner enn foreldre i en viss alder, de tror de er udødelige og at ting ikke får alvorlige konsekvenser. Jeg gjør mitt beste med mine barn, men å gå så langt som å si at jeg er 99 % sikker på at de ikke vil havne på noe skråplan vil jeg ikke. Jeg HÅPER de får et sunt og godt liv og jeg gjør som sagt alt jeg kan for at det skal skje, men ingen kan vite hva fremtiden bringer.

[annemede]

Han ene deltageren på LF hadde jo hatt gjeldssanering en gang tidligere, men han syntes oppfølgingen i etterkant var for dårlig, så han hadde gjort de samme tabbene en gang til.
Er alt egentlig samfunnets oppgave? Om ikke foreldrene klarer å ta seg av det? (Setter ting på spissen.)

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Han ene deltageren på LF hadde jo hatt gjeldssanering en gang tidligere, men han syntes oppfølgingen i etterkant var for dårlig, så han hadde gjort de samme tabbene en gang til.
Er alt egentlig samfunnets oppgave? Om ikke foreldrene klarer å ta seg av det? (Setter ting på spissen.)

Nei. Vi gir ham et par år hos Rine. Hun kan kunsten å dosere ansvar så han lærer av det.

[007]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tja, jeg kan vel alltids gi deg et seriøst svar selv om du er spydig: Vi gir dem ansvar i små doser allerede nå, og curler aldri. Jeg skrev uansett bare 99 % sikker. Mener du altså at det er 50/50 om dine barn ender opp på Plata eller i Luksusfellen?

Nei. Men jeg er verken naiv eller domm såmm ett brø - jeg er vis nok til å forstå at jeg ikke kan spå inn i fremtiden eller vet bedre enn andre, og dermed kan garantere at ungene mine kommer til å klare seg.

Andre kloke mennesker har svart deg godt mens jeg sov lenge:

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Du er jo helt på bærtur rine. Det er flaut å lese det du skriver. Du kan aldri vite hvordan ungene dine blir. De kan bli narkomane, alkoholikere, gjeldsslaver, modeller, leger, millionærer eller kanskje en lege og narkoman. Det vet du ikke og at du gir de ansvar nå betyr da ikke at de ikke kan bli narkomane. Tror du virkelig at alle narkomane har foreldre som gjør alt for ungene, at de aldri har fått ansvar hjemme?

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Er det stort mer enn 1% av norges befolkning som er narkomane, alkoholikere eller med på luksusfellen?

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Nei. Vi gir ham et par år hos Rine. Hun kan kunsten å dosere ansvar så han lærer av det.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Du er jo helt på bærtur rine. Det er flaut å lese det du skriver. Du kan aldri vite hvordan ungene dine blir. De kan bli narkomane, alkoholikere, gjeldsslaver, modeller, leger, millionærer eller kanskje en lege og narkoman. Det vet du ikke og at du gir de ansvar nå betyr da ikke at de ikke kan bli narkomane. Tror du virkelig at alle narkomane har foreldre som gjør alt for ungene, at de aldri har fått ansvar hjemme?

Jeg tenker faktisk at det er litt flaut å lese det du skriver, for det skinner så tydelig igjennom at du ikke har klart å få med deg poenget i innlegget du siterer: Nei, jeg har ikke sagt at mine barn aldri kan bli alkoholmisbrukere eller narkomane. Jeg har sagt at jeg er 99 % sikker på at mine barn ikke får den type problemer som folkene i Luksusfellen har. Selv om alle i teorien kan bli gjeldsslaver, rusmisbrukere og kriminelle, viser jo statistikken tydelig at slike ting ikke rammer blindt og tilfeldig. Jeg aner lite om hvilken jobb eller utdanning mine barn kommer til å velge, hvilken seksuell legning de har/får eller framtidig poltitisk ståsted, men jeg må da få lov til å si at jeg har svært liten tro på at de kommer til å ende opp som fremtidige luksusfelledeltakere?
Jeg har sagt tidligere i tråden at jeg ikke mener at det nødvendigvis må være psykiske problemer som ligger til grunn for skakkkjørt personlig økonomi, men at det i mange tilfeller like gjerne kan være snakk om en solid tranghet i toppetasjen. Jeg vet at mine barn kan gjøre dumme ting, de som alle andre, men kronisk tette i pappen er jeg rimelig sikker på at de ikke blir. Jeg ser jo at slike uttalelser virker som en rød klut på enkelte her, men jeg ser virkelig ikke problemet med å ha tro på at måten man oppdrar barna på fører dem på riktig spor? Jeg synes det er rart at mennesker som tilsynelatende ser ut til å tro at det er fifty-fifty om barna deres blir voldelige rusmisbrukere eller vellykkede næringslivstopper i det hele tatt tør å få barn.

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Nei. Vi gir ham et par år hos Rine. Hun kan kunsten å dosere ansvar så han lærer av det.

Jeg tror løpet er kjørt når han er så gammel. Men takk for tilliten.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Men dere som generaliserer i forhold til økonomiske problemer, gjelder det samme alkoholproblemer, spiseforstyrrelser, selvskading +++? Man "velger" (innholdet i ordet kan diskuteres) om man skal ta de fem pilsene etter middagen? Man velger å stikke fingeren i halsen? Man velger å skjære i armen sin? Og da er det uansett grunn til at man tar disse valgene ikke sympati å hente?

Siden jeg er en av dem som en lang periode i livet mitt valgte å stikke fingeren i halsen, sliter jeg litt med å se sammenlikningen din mellom det å kaste opp julemiddagen på do mens tårene renner (stille, stille så ingen hører) og det å kjøpe en 2 ukers luksusferie til Bali med penger man ikke har. Sorry.

Rent bortsett fra det synes jeg det av og til virker som om vi er så veldig glade i kaste diagnoser og sykdomsbilder etter alle som bare rett og slett gjør sinnsykt idiotiske ting. Som for å fri folk fra å måtte ta ansvar for valgene sine. Nei, jeg synes kanskje ikke synd på de som bruker lånte penger på LUKSUSVARER. Jeg synes derimot synd på familiene deres og eventuelle andre det går utover. Mennesker som havner i øknomisk knipe av årsaker de ikke selv kan forhindre, blir noe helt annet i min bok.

[Teflona]

Jeg har sett ett av de programmene, og hun som hadde søla det til, var førskolelærerutdannet (og styrer?). Veldig trang i toppen er hun sikkert ikke, vil jeg tro.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Siden jeg er en av dem som en lang periode i livet mitt valgte å stikke fingeren i halsen, sliter jeg litt med å se sammenlikningen din mellom det å kaste opp julemiddagen på do mens tårene renner (stille, stille så ingen hører) og det å kjøpe en 2 ukers luksusferie til Bali med penger man ikke har. Sorry.

Rent bortsett fra det synes jeg det av og til virker som om vi er så veldig glade i kaste diagnoser og sykdomsbilder etter alle som bare rett og slett gjør sinnsykt idiotiske ting. Som for å fri folk fra å måtte ta ansvar for valgene sine. Nei, jeg synes kanskje ikke synd på de som bruker lånte penger på LUKSUSVARER. Jeg synes derimot synd på familiene deres og eventuelle andre det går utover. Mennesker som havner i øknomisk knipe av årsaker de ikke selv kan forhindre, blir noe helt annet i min bok.

Jeg er enig i at man ikke skal unnskylde alt, kaste diagnoser eller folk og frita dem all skyld. Men jeg synes tross alt dét ofte er bedre enn all denne fordømmelsen som ofte florerer. Du valgte å stikke fingeren i halsen, men det å ha bulimi er faktisk en klassifisert sykdom man ikke bare kan skjerpe seg fra, og shopoholisme (?) er også en sykdom, en avhengighet. Overspising er også det, selv om mange synes det er kjekkere å tenke på overvektige som late og dumme fordi de ikke bare tar seg sammen. Jeg synes det kan sammenlignes helt fint. Det gjelder dermed sagt ikke alle, men vi VET ikke hvem det gjelder. Jeg kan også sitte og himle litt over at folk kan kjøre seg SÅ på trynet økonomisk for det er noe jeg og min mann aldri kunne gjort. Men jeg klarte å legge på meg 60 kg i løpet av noen år slik at jeg måtte ta vektoperasjon for å få dem bort. Det er det nok mange som himler over, det også.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg er enig i at man ikke skal unnskylde alt, kaste diagnoser eller folk og frita dem all skyld. Men jeg synes tross alt dét ofte er bedre enn all denne fordømmelsen som ofte florerer. Du valgte å stikke fingeren i halsen, men det å ha bulimi er faktisk en klassifisert sykdom man ikke bare kan skjerpe seg fra, og shopoholisme (?) er også en sykdom, en avhengighet. Overspising er også det, selv om mange synes det er kjekkere å tenke på overvektige som late og dumme fordi de ikke bare tar seg sammen. Jeg synes det kan sammenlignes helt fint. Det gjelder dermed sagt ikke alle, men vi VET ikke hvem det gjelder. Jeg kan også sitte og himle litt over at folk kan kjøre seg SÅ på trynet økonomisk for det er noe jeg og min mann aldri kunne gjort. Men jeg klarte å legge på meg 60 kg i løpet av noen år slik at jeg måtte ta vektoperasjon for å få dem bort. Det er det nok mange som himler over, det også.

Iset, du vet ingenting om min bakgrunn når det gjelder grad av spiseforstyrrelser. Det jeg beskrev var et bilde på handlinger som ble beskrevet som likeverdige, trigget av avhengighet og resultat av en eller annen diagnose. Jeg _vet_ at bulimi er en sykdom. Jeg brukte over 10 år av livet mitt med å kaste opp mat. Men vet du, det ER faktisk mulig å skjerpe seg, kontrollere behovene. Vi er IKKE like, og det finnes faktisk de av oss som klarer å endre fokuset over til å SE galskapen i det man gjør. For min del var det flere faktorer som gjør at jeg i dag ikke lenger er en aktiv bulemiker. Jeg har drøssevis av issues med mat, for all del, DET slipper jeg nok ikke unna. Jeg vet at mange sliter med det ene og det andre, men jeg synes at vi av og til velter oss i en form for ansvarsfraskrivelse som nesten synes grenseløs.

[LilleLeo]

Jeg føler gjerne med dem, men jeg synes ikke synd på dem nei. Den situasjonen de sitter i har ikke kommet av seg selv.

[Retz]

Jeg kan ikke si jeg er helt stø når det gjelder definisjonen på fordømming, men jeg tenker at det uansett er greit å ta avstand fra handlinger og i visse tilfeller også mennesker. I de ganske få episodene jeg har sett av LF har menneskene utført handlinger som er totalt på trynet, og disse handlingene fordømmer jeg. Dvs. jeg synes handlingene er dumme, uansvarlige og av og til patetiske.

Jeg fordømmer også mennesker av og til.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Her skjønner jeg ikke helt hva du mener. Oppfatter du meg som dømmende, altså? Vel, de kan gjerne dømme litt sånn stille for seg selv i sofakroken (helst ikke, selvfølgelig) så lenge jeg slipper å se dem i Luksusfellen anno 2025.

Ja hvem trenger vel empati når man har finansene i orden? Eller noe sånt? I såfall har nok vi litt forskjellig verdisyn. Jeg vil heller se at mine barn feiler og lærer av det i forhold til personlig økonomi, enn å f.eks. oppleve at de sjelden klarer å møte folk som har det tøft med annet enn fordømmelse og trangsynthet. Dersom de forhåpentligvis har en ok økonomi, så håper jeg de er medmenneskelige og ydmyke nok til å ikke rakke ned på andre som sliter. Medmenneskelige fordi folk som sliter sjelden har det særlig ok. Og ydmyke fordi livet er uberegnelig og kommer i klumper. Det er ikke kun fantastiske personlige egenskaper som gjør at noen ikke sliter mens andre gjør det. Livet kan gi en og annen ørefik også.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tja, være 40 år, melde seg på et tvilsomt TV-program, nekte å selge noe som helst av verdi for å komme ut av uføret, men heller spørre mamma om hjelp. Det oser ikke akkurat ansvarsfølelse, synes jeg da.

Akkurat dette med utstrakt bruk av bl.a. kausjonister er en ting jeg ikke er begeistret for med Luksusfellen. (Jeg har tidligere blogget mer omfattende om hvorfor her.)

Når det gjelder gjeldsordning og slike ting som er nevnt tidligere i tråden, så skulle jeg ønske man gjorde noe som man gjør i bl.a. USA. Der blir man jo personlig konkurs og, etter hva jeg har fått med meg, starter på scratch umiddelbart. (Mens man i Norge bruker flere år og allikevel har en "karantene" i forhold til arv og annet etter at gjeldsordningsperioden er over.) Men en ting jeg synes de gjør bra i USA er at for å få denne nye starten, så må man gå på kurs og lære om personlig økonomi. Jeg mener at det burde være et krav for å få gjeldsordning i Norge også.

Nå er ikke det alene nok. Mange mister gjeldsordningen og en del opparbeider seg nye inkassokrav etc. under gjeldsordningsperioden. De som har undersøkt denne statistikken sier at det handler mye om nettopp det som var årsaken til problemene i første omgang. Fattigdom er en stor faktor. Det hjelper lite å kunne styre penger dersom det ikke er nok penger å styre.

Luksusfellen spesialiserer seg på en måte på de som er utrolig heldige og har alle forutsetninger for å lykkes, bortsett fra nettopp denne økonomiske styringen. De har ofte ok inntekt. De har også ofte foreldre og besteforeldre som har mulighet til å leke økonomisk julenisse og stille med noen hundre tusen på kort varsel. De har penger å styre. Det er selve styringen som er problemet.

De er langtifra representative for alle som ikke får endene til å møtes eller som har gjeldsordning. For å få gjeldsordning i Norge så er det en rekke forutsetninger som må være til stede. Det står mer utfyllende om det her.

Når man bruker Luksusfellen og generaliserer/fordømmer i forhold til en større gruppe der mange er fattige virker det like innsiktsfullt som "La dem spise kake"-utsagn.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Siden jeg er en av dem som en lang periode i livet mitt valgte å stikke fingeren i halsen, sliter jeg litt med å se sammenlikningen din mellom det å kaste opp julemiddagen på do mens tårene renner (stille, stille så ingen hører) og det å kjøpe en 2 ukers luksusferie til Bali med penger man ikke har. Sorry.

Jeg vil jo si at all adferd som bidrar til selvskading skyldes en bakenforliggende årsak. Denne årsaken kan selvfølgelig være ren uvitenhet, eller at man vurderer det kortsiktige behovet som viktigere enn det langsiktige behovet. Vurderingsevnen kan være skadet på grunn av sykdom, genetiske ting eller "bare" stress.

Akkurat hvilken form adferden tar tenker jeg er mindre interessant eller vesentlig.

Når det er sagt synes jeg ikke synd på deltakerene i Luksusfellen. Jeg har ikke sett en eneste episode og har ikke noe forhold til hverken deltakterne eller programmet.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg vil jo si at all adferd som bidrar til selvskading skyldes en bakenforliggende årsak. Denne årsaken kan selvfølgelig være ren uvitenhet, eller at man vurderer det kortsiktige behovet som viktigere enn det langsiktige behovet. Vurderingsevnen kan være skadet på grunn av sykdom, genetiske ting eller "bare" stress.

Akkurat hvilken form adferden tar tenker jeg er mindre interessant eller vesentlig.

Når det er sagt synes jeg ikke synd på deltakerene i Luksusfellen. Jeg har ikke sett en eneste episode og har ikke noe forhold til hverken deltakterne eller programmet.

Her er jeg helt uenig. Jeg klarer ikke se at det å f.eks skade seg selv i form av kutting eller liknende overhode kan sammenliknes med et behov for å leve et liv med eksotiske reisemål og liksusmiddager.

[Lorien]

Noen av dem er det synd på. Ikke fordi de har rotet seg opp i et økonomisk uføre, men fordi de er så dumme at de 1) Eksponerer seg på TV på den måten og 2) Garantert kommer til å gjøre det samme igjen, etter å ha fått hjelp.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

Vil gjerne presisere at mine uttalelser i denne tråden handler om de tilfellene vi har sett i Luksusfellen, og ikke folk i økonomisk uføre generelt. Det kan være mange grunner til at folk kommer skeivt ut, men ingen av dem som har vært med i programmet har hatt andre enn seg selv å skylde på.

Det var en fin presisering.

[emm]

Autofil: det har du rett, det ligger jo også litt i navnet at det er folk som har unnet seg luksusforbruk, ikke hatt firma som har veltet eller mistet jobben/ blitt ufør osv.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Autofil: det har du rett, det ligger jo også litt i navnet at det er folk som har unnet seg luksusforbruk, ikke hatt firma som har veltet eller mistet jobben/ blitt ufør osv.

Ikke alle på Luksusfellen har hatt en luksusforbruk da, men tankeløst kjøpt alt de har lyst på feks.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Ikke alle på Luksusfellen har hatt en luksusforbruk da, men tankeløst kjøpt alt de har lyst på feks.

Hva er forskjellen på de to, mener du?