Bytter feminister etternavn?

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Jeg heller vel mer mot Binas definisjon. Jeg synes det blir for enkelt å si at en som er for likestilling er feminist, selv om dette kanskje ikke kommer til uttrykk i hverdagen. I så fall er jo de aller, aller fleste nordmenn feminister, for det er ikke mange som ville svart "nei" på spørsmål om de er for likestilling. Jeg vil for eksempel aldri finne på å kalle faren min feminist, selv om han er for likestilling.

Hva er det å jobbe for likestilling? Jeg gjør jo ikke det, men i svært mange av mine handlinger er jeg jo likevel med på å bygge opp under et mer likestilt samfunn. Derfor er jeg feminist.

Jeg vet ikke helt om faren min gjør akkurat det, men svigerfar er (på sin arena og med sine påvirkningsmuligheter lokalt og i vennekretsen) blant de som er med på å øke oppmerksomheten på likestilling. Dermed kaller jeg ham en feminist.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg ser at flere sier dette, men i samme slengen nevner at de vil at familien skal ha samme navn. Da er jo faktisk navn viktig for dere, i definisjonen av hvem dere er. Det er bare et annet navn, og symbolikken i forhold til hvem som er i familie er viktigere enn individet eller tidligere slekt.

Ikke ment som kritikk altså, bare en observasjon.

Det at familien har samme navn har for meg ikke bare å gjøre med tilknytning, men det har også et praktisk aspekt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det at familien har samme navn har for meg ikke bare å gjøre med tilknytning, men det har også et praktisk aspekt.

Jeg hører noen si det, jeg personlig har aldri opplevd at det har vært upraktisk på noe som helst vis. Verken som et barn med to etternavn eller som mor til et barn med to etternavn.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg hører noen si det, jeg personlig har aldri opplevd at det har vært upraktisk på noe som helst vis. Verken som et barn med to etternavn eller som mor til et barn med to etternavn.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg hører noen si det, jeg personlig har aldri opplevd at det har vært upraktisk på noe som helst vis. Verken som et barn med to etternavn eller som mor til et barn med to etternavn.

Jeg ser i alle fall det praktiske ved at folk automatisk skjønner at vi hører sammen når de ser papirer av ulike slag. Og for andre er det også ganske praktisk å slippe å lure på hvem som er foreldrene når man ser klasselister o.l. Både jentene og jeg har dessuten to navn, og det blir veldig mye med fire navn.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg ser i alle fall det praktiske ved at folk automatisk skjønner at vi hører sammen når de ser papirer av ulike slag. Og for andre er det også ganske praktisk å slippe å lure på hvem som er foreldrene når man ser klasselister o.l. Både jentene og jeg har dessuten to navn, og det blir veldig mye med fire navn.

Alle skjønner jo at både jeg og sambo er foreldrene til Glitterbarnet, han har jo begges navn. Jeg tror forresten aldri jeg har vært borti papirer hvor det skal være relevant å skjønne at vi hører sammen hvor det ikke kommer fram på andre vis enn navnet.

Det ville forresten vært like praktisk om alle tok kvinnens navn da i såfall, men det virker tydeligvis ikke den veien.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ikke sant. Jeg synes det forteller mye mer om meg, og hvem jeg "er" hvilken familie jeg er fra, enn hvem jeg giftet meg med, for kåm ånn, det er jo tross alt litt tilfeldig.

Jeg opplever det som mindre tilfeldig hvem jeg giftet meg med enn hvem jeg er datter av - det førstnevnte kunne jeg tross alt velge selv.

Jeg har for øvrig tatt mannens navn i tillegg til mitt eget, men så er da mannen og jeg også fjernt i slekt.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg opplever det som mindre tilfeldig hvem jeg giftet meg med enn hvem jeg er datter av - det førstnevnte kunne jeg tross alt velge selv.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg hører noen si det, jeg personlig har aldri opplevd at det har vært upraktisk på noe som helst vis. Verken som et barn med to etternavn eller som mor til et barn med to etternavn.

Det er lettere å adressere julekort til en familie der alle har samme etternavn, og man kan lage kortere og enklere dørskilt. Ellers tror jeg ikke det spiller så stor rolle.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er lettere å adressere julekort til en familie der alle har samme etternavn, og man kan lage kortere og enklere dørskilt. Ellers tror jeg ikke det spiller så stor rolle.

Og man slipper å skrive så sabla smått for å få plass til alt sammen på ulike skjemaer.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er lettere å adressere julekort til en familie der alle har samme etternavn, og man kan lage kortere og enklere dørskilt. Ellers tror jeg ikke det spiller så stor rolle.

Ikke sant. Og jeg syns det blir voldsomt til effektivisering hvis det er et hensyn som veier sterkt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det ville forresten vært like praktisk om alle tok kvinnens navn da i såfall, men det virker tydeligvis ikke den veien.

Jeg vet om flere familier der alle har kvinnens navn, og ett eller to eksempler der begge har skiftet til et "nytt" navn når de giftet seg, og begge disse metodene er selvsagt like praktiske som at alle har mannens navn.

Jeg var inne på tanken om å la Poden få mitt etternavn som mellomnavn, fordi det er hyggelig å ha navnlig tilknytning til begge sider av familien (på samme måte som jeg synes oppkalling er hyggelig), men droppet det. Han kan jo enkelt legge det til selv når han blir voksen, hvis han vil. Men ja, jeg ser absolutt både verdien av å bevare slektsnavn og verdien av å ha samme navn som de andre familiemedlemmene. Hva man prioriterer, kommer jo an på hvor sterke disse ulike følelsene er. (Emosjonelt er det uansett; man kan komme med praktiske begrunnelser for det meste, men jeg tror det stort sett er følelser som bestemmer disse valgene.)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hva man prioriterer, kommer jo an på hvor sterke disse ulike følelsene er. (Emosjonelt er det uansett; man kan komme med praktiske begrunnelser for det meste, men jeg tror det stort sett er følelser som bestemmer disse valgene.)

Nettopp. Og det er ikke meningen å disse disse ( ) følelsene på noe som helst vis. Hadde jeg f. eks. hatt et dårlig forhold til min familie, kanskje det hadde vært deilig for meg å slippe en symbolsk tilknytning. Om en gjennomsnittsmann hadde sett det på samme måte, tviler jeg derimot på. Og der kommer tradisjonen inn.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Hva er det å jobbe for likestilling? Jeg gjør jo ikke det, men i svært mange av mine handlinger er jeg jo likevel med på å bygge opp under et mer likestilt samfunn. Derfor er jeg feminist.

Jeg vet ikke helt om faren min gjør akkurat det, men svigerfar er (på sin arena og med sine påvirkningsmuligheter lokalt og i vennekretsen) blant de som er med på å øke oppmerksomheten på likestilling. Dermed kaller jeg ham en feminist.

Jeg tror nok stort sett man må definere det selv. Altså på seg selv. Hvis du føler at du er feminist, fordi du gjennom handlinger bygger opp under et likestilt samfunn, så må du jo gjerne kalle det feminist. Mens jeg for min del ikke føler meg som, oppfatter meg selv, eller vil kalle meg for feminist.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg hører noen si det, jeg personlig har aldri opplevd at det har vært upraktisk på noe som helst vis. Verken som et barn med to etternavn eller som mor til et barn med to etternavn.

Men da er mitt spørsmål: hvis du selv har to etternavn, og din mann har to etternavn, hvilke to etternavn skal da videreføres til neste generasjon? Og hvis nå barna (mot formodning) skulle ende opp med fire etternavn, hva da med neste generasjon igjen?

Før eller siden velger de fleste ut ETT av sine egne etternavn, som de velger å videreføre til egne barn. Hvilket velges? Mors? Fars? Og hvorfor?

Nå er det jo blitt lov å kombinere to etternavn med bindestrek, det var det jo ikke før. Men da blir jo det ett helt etternavn, som ikke uten videre kan splittes opp igjen. Tidligere har man "nedgradert" ett av navnene (oftest mors) til mellomnavn, som ikke uten videre arves. Nå står man kanskje med 4 etternavn, og skal plukke ut to av dem.

På hvilken måte ble dette mer likestilling?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men da er mitt spørsmål: hvis du selv har to etternavn, og din mann har to etternavn, hvilke to etternavn skal da videreføres til neste generasjon? Og hvis nå barna (mot formodning) skulle ende opp med fire etternavn, hva da med neste generasjon igjen?

Før eller siden velger de fleste ut ETT av sine egne etternavn, som de velger å videreføre til egne barn. Hvilket velges? Mors? Fars? Og hvorfor?

Det har jeg faktisk svart på allerede. Sambo hadde kun ett etternavn.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Nå er det jo blitt lov å kombinere to etternavn med bindestrek, det var det jo ikke før. Men da blir jo det ett helt etternavn, som ikke uten videre kan splittes opp igjen. Tidligere har man "nedgradert" ett av navnene (oftest mors) til mellomnavn, som ikke uten videre arves. Nå står man kanskje med 4 etternavn, og skal plukke ut to av dem.

På hvilken måte ble dette mer likestilling?

Hæ? Jeg skjønner ikke likestillingsproblemet ditt jeg.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Før eller siden velger de fleste ut ETT av sine egne etternavn, som de velger å videreføre til egne barn. Hvilket velges? Mors? Fars? Og hvorfor?

Det faktum at det er forskjellige grunner til at man velger et av etternavnen sine å gi videre til barna, er i alle fall et skritt i riktig retning.
I forhold til før; da det var opplest og vedtatt at alle skulle ha mannens navn.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Det faktum at det er forskjellige grunner til at man velger et av etternavnen sine å gi videre til barna, er i alle fall et skritt i riktig retning.
I forhold til før; da det var opplest og vedtatt at alle skulle ha mannens navn.

Det er jeg veldig enig i.

[Acsa]

Jeg er feminist og byttet ikke etternavn. Derimot har jeg fått mannen (også feminist, han kunne bare våge å ikke være det...) til å ta mitt mellomnavn.

[KlaraKu]

I mitt hode er det en forhistorisk og avleggs tradisjon å bytte etternavn når man gifter seg. Når det gjelder barnas etternavn kan man bli enig (kanskje er det viktigere for en av partene at barnet får dens etternavn) og blir man ikke enig får man trekke lodd.

Man har tross alt hatt sitt eget etternavn i kanskje 30 år og det er en del av ens egen identitet. Og da er det merkelig å bytte navn om man gifter seg. Og dersom hele familien skal hete det samme kan det vel i såfall like godt være kvinnens etternavn?

Nei, folkens, vi er i 2008 med en skilsmissestatistikk på 25%.
Behold ditt eget navn!