[8. mars] Erna vil ha flere barn - hva skal til for din del?

[venla]

Hvis Erna vil at vi både skal jobbe fulltid og skaffe 3+ barn, så må det tilrettelegges mer for småbarnsfamilier. Muligheter for å få barnehageplass flere ganger i løpet av året, bedre løsninger for fordeling av permisjon mellom foreldre, ekstra fridager så det går opp med planleggingsdager og ferier i barnehage, SFO og skole (også for aleneforeldre), aktiviteter lagt til etter skoletid og mulighet for å redusere arbeidstid uten å tape så mye økonomisk på det.

Personlig er det helt uaktuelt med flere barn nå. Biologisk er det sikkert mulig, men etter to kompliserte svangerskap og fødsler, hadde jeg sett veldig mørkt på å bli gravid på nytt. Mannen har og falt fra Adopsjon eller fosterbarn kunne jeg ha vurdert om jeg var i et langvarig forhold, men tror ikke jeg hadde hatt energi til å ha små barn igjen.

[Erica]

Jeg har 3 barn og var 33 da sistemann kom. Jeg kunne, hypotetisk sett, gjerne hatt 4, og da ville den siste kommet når jeg var 36 i så fall (blir veldig lett gravid, så antar jeg kunne planlagt det sånn).

Sistemann har dessverre endel diagnoser som har gjort at mye mer tid er blitt brukt på han enn på de to søskenene, men sett bort fra at det gjør flere barn uaktuelt så ville vel en god økning i barnetrygd for det fjerde barnet, garanti for barnehageplass i samme barnehage som det andre barnet og gode fradragsordninger på skatten kunne ha dyttet oss i riktig retning.

Jeg har aldri ønsket å være hjemmeværende på heltid, men kunne tenkt meg at vi tilsammen var hjemme til barnet var 2 år, og deretter mulighet for å jobbe redusert til barnet var 6 år uten at inntekt og pensjon ble lidende.

[Fløyel]

Fratrekk på 20 år på alderen min, da skal jeg vurdere det.

[Ru]

Jeg har to, ønsket vel egentlig tre på et tidspunkt, men det er bare så innmari uaktuelt. Heldigvis.

Nå har jeg uansett ikke livmor lengre, så dette løser seg jo helt av seg selv.

Verden er mye mer tilrettelagt for to barn.

[Charlie]

Har fått de barna som var ønsket, og ønsker ikke flere. Har plass og økonomi til flere, det handler ikke om det i det hele tatt. Det har dog noe med min framtidstro å gjøre. Ser at velferdsstatens framtid er usikker, og dermed ønsker jeg å legge best mulig til rette for de barna jeg har, slik at de kan leve gode liv i framtida.

Det er vel noe forskning han Rosling viste til, om antall barn. Hvor antall barn per kvinne henger sammen med lavere spebarnsdødelighet, fravær av fattigdom osv. At vi får færre barn når vi har det trygt.

Det Erna ikke snakker om, men som absolutt er en faktor, er hva menn vil. Jeg tror kvinner ville fått flere barn, sånn generelt sett, hvis unge menn i tjue-åra var innstilt på familie og barn, både å inngå forpliktende forhold og når de var i par-forhold. Tror mange unge kvinner som er i par-forhold i den alderen kunne tenke seg å stifte familie om de var sammen med en mann som ville det samme. Og om man starter tidligere, blir det kanskje flere totalt sett. Enten med den partneren, eller med neste...

[Luftslottet]

Interessant, Pollyanna!

Jeg skulle veldig gjerne sett en graf på hvordan boligprisene har vært i disse periodene, sammenlignet med fruktbarhetstall. Jeg er innmari glad vi kom inn på boligmarkedet da vi gjorde, nå hadde vi jo ikke greid det engang.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jo, det stemmer ganske bra, og det er også derfor det ble født mange rett etter krigen. Det hadde ikke noe med krigen å gjøre, men det var store barnekull som ble født på 20-tallet. Det er i denne forbindelsen jeg først hørte ordet "kohort", lenge før pandemien.

Det hadde jo noe med krigen, eller rettere sagt at krigen tok slutt og fremtiden så lys ut, å gjøre at kvinnene i fruktbar alder da valgte å få mange barn. Og selvfølgelig har det noe med fremtidsutsiktene å gjøre at kvinner i fruktbar alder i dag ikke får like mange barn. Vi som svarer på dette forumet nå er jo egentlig ikke særlig interessante, fordi vi har fått barn allerede, vi er ikke i etableringsalder nå og vi fikk barn da verden så litt annerledes ut. Mitt 2010-barn er jo i gjengen som består av "de yngste FP-barna".

[Polyanna]

Ja, regnestykket finnes, i hvert fall til en viss grad. Men jeg er egentlig ganske enig med dem som sier at det skal vi ikke drive å finregne så mye på, for det er ikke derfor vi skal ta dem hit.

(Skal vi la behovene i pleiesektoren styre innvandringspolitikken, så må vi bli super-rause for au pairer fra Filippinene. De ender jo ofte opp med å klore seg fast via bibelskole og norskkurs og så skaffe seg helsefagsutdanning og begynne å jobbe i hjemmetjenestene og på sykehjem. Sånn for å fortsette å tabloidisere)

[Maverick]

Jeg parkerte etikken og ble nysgjerrig på tallene egentlig, jeg.

(Det er liksom ikke tvil om hva jeg mener om man bør hente flyktninger fra Moria eller de andre leirene eller ei, liksom.)

[Polyanna]

I tillegg til alt annet, så kommer de jo gjerne sammen med foreldrene sine (gudsjelov), så da er man jo like langt.

Flyktninger som fullfører skoleløpet gjennom videregående i Norge har noe lavere sysselsettingsgrad enn nordmenn som gjør det samme. Og flyktninger fra blant annet Syria, enda lavere. Men - innvandrere velger oftere helsefag, så kanskje det går opp i opp.

[MegaMie]

Jeg har tre og føler jeg har gjort mitt. Og det er ikke for å gjøre Erna fornøyd.

[Odelia]

Helt uaktuelt å få flere barn enn de 4 vi allerede har. Av flere grunner, men først og fremst fordi jeg ikke vil ha mindre tid til de vi har. Selv om barna har mye glede i hverandre, kjenner både jeg og mannen at vi må ha såpass mye tid til barna som vi har nå (og helst enda litt til), så det blir ikke flere egenproduserte på oss.

Men vi kan godt tenke oss å bli fosterhjem når våre flytter ut en gang i fremtiden og vi kan vie full oppmerksomhet til noen som trenger det litt ekstra. Selv om dette ikke omfattes av Ernas budskap, og sånn sett er på siden av diskusjonen, syns jeg det er minst like viktig del av barnetotal-diskusjonen.