Case 2: Ikke at vi skal ha hund, men hvis...

[Isprinsessen]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg antar at de går opp i røyk?
Jeg kjenner faktisk INGEN doodler, men jakt og vakt et problem?


Om allergi står det. Mener du at dette ikke stemmer?

Det står ihvertfall på siden der det er info om DHH og ACD

• den røyter ikke
  den er allergivennlig
  

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Isprinsessen, her.

Jeg er nok en av de partene i diskusjonen som ikke vil endre mening.

Var inne på siden til DHH i dag og de skriver fortsatt at du får ikke en jakt eller vakt hund, du får en kompis. Ved å blande to jakthunder så elimineres ikke jaktlysta i hunden. Puddel er en av de rasene som varsler raskest av andre vakthundraser, labradoren har også mye forsvar i seg. Hvor blir da disse egenskapene av?

Jeg regner med at de har bruker individer som ha lite jaktinstinkt, og som har jevnt godt gemytt. Dette er jo grunnleggende i avl på dyr, man bruker individer med de egenskapene man ønsker seg, og avler videre på dem. Her brukes altså friske, sosiale, lite aggressive individer, med lavt jaktinstinkt og jevnt over godt utviklet språk.

Cobberdogs har stort sett et tydelig og lettforståelig kroppsspråk, og de jeg kjenner leser også andre (både hunder og mennesker) bra. Vi har fått opplæring i hvordan unngå ressursforsvar, og at vi skal kjenne de dempede signalene, og ikke se på knurring som noe som utelukkende er negativt, fordi det er en del av språket. Når Salto gjesper og slikker seg rundt munnen, for å signalisere avstand, så er det veldig tydelig hva han sier.

Salto prater mye, han knurrer lite, men de situasjonene han knurrer så er det bare en lav varsellyd, og handler stort sett om noe vi tar fra ham uten å bytte. Som deler av en sjokoldemuffins. Eller at vi gjør noe han virkelig ikke vil, som å fjerne floker på brystet og magen. Men det eskalerer ikke, når han skjønner at han ikke når igjennom, og ikke har noe valg.

Han bjeffer/varsler lite, og i alle fall ikke når han har skjønt at det han syns er skummelt, faktisk ikke er skummelt. Men han prater mye, også med småbjeffing.

Og vårt individ er av det selvsikre og oppesen slaget, med høy haleføring og enda høyere selvtillit.

[frukt]

Hadde det ikke vært greit å ta denne diskusjonen i en egen tråd?

[Erica]

Jeg har lest en del rasehundbeskrivelser, og jeg syns mange er relativt nyanserte i sin fremstilling av hundene. Jeg syns ikke Drøbak er det. De skriver følgende:

Den er glad
Den elsker mennesker , og barn spesielt
Den er ikke aggressiv
Den er svært intelligent
Den er sosial
Den røyter ikke
Den er allergivennlig
Den er lærevillig
Den brukes mye som servicehund/terapihund
Den er den perfekte familiehund
Den blir gjerne med på alle familiens aktiviteter, i skog, på vann, i båt, på skitur eller på kafe, men tar også til takke med sosialt samvær

I tillegg til den kompis-uttalelsen.

De skriver som om disse hundene ikke har noen svake sider, og alle hunderaser har vel det? Jeg har vært inne på vår rase sine sider, springeren, der står beskrevet ganske riktig syns jeg. Samme med labrador sin rasebeskrivelse. Pointer like så. Cavalier King Spaniel syns jeg er like unyansert som Cobberdog-beskrivelsen, der står heller ingenting om de svake sidene.

Jeg er opptatt av dette, fordi jeg tenker at det er viktig at man selger inn en hund for det den er. De som kjøper skal få en hund som passer til sitt liv, og jeg mener at Drøbak i sin markedsføring litt feilaktig lover ut at hunden er like fornøyd uansett aktivitet, den røyter ikke og den tåles ofte av de med allergi, den er ikke aggressiv (det kan påvirkes av så mangt).

[Gaia]

Og jeg ser at den "reklame-blurben" står der fortsatt. Hvis man leser mer inne på sidene, og det regner jeg med en fremtidig hundeeier gjør, så nyanseres bildet. Og det nyanseres enda mer, når man er i kontakt med dem.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Og jeg ser at den "reklame-blurben" står der fortsatt. Hvis man leser mer inne på sidene, og det regner jeg med en fremtidig hundeeier gjør, så nyanseres bildet. Og det nyanseres enda mer, når man er i kontakt med dem.

Det har du rett i. Den "reklame-blurben" følger med der ting nyanseres også, forresten.

Jeg vet at de jeg kjenner som har cobberdog syns den er ganske aktiv. Den krever ganske mye mosjon og hjernestimuli for å være fornøyd, og det kommer ikke frem her med et ord. Derimot høres det ut som den er fornøyd bare den får være sammen med familien sin, etter min oppfatning stemmer ikke dette.

Når det er sagt - jeg passer ofte en cobberdog og jeg syns hunden er super. Den er morsom, aktiv og veldig kosete. Hos oss får den masse tur, da er den rolig og fin inne. Men hjemme er den på kjøkkenbenken og stjeler mat, den spiser på sko og den finner på "pek" hvis den ikke er stimulert nok.

[Pøblis]

Poenget mitt er at de lover mer enn de kan holde - og at de tar seg alt for godt betalt.

Jeg sier ikke at alle andre oppdrettere har rent mel i posen. Men jeg har hatt flere hunder og brukt mye tid på å sette meg inn i rasene jeg har hatt (og valgt å ikke ha) og mener meg fullt ut kvalifisert til å mene at Drøbak lover mer enn de kan holde og at det er uetisk.
Da jeg var i kontakt med dem for 6 år siden, hevdet de at de var det eneste som avlet spesielt i forhold til allergivennlighet. Jeg trodde de hadde nyansert seg mer i ettertid enn det som enn det som fremkommer på sidene deres i dag.

Jeg mener at de (Drøbak) har hengt seg på katastrofeberetningene om den verste raseavlen og og utnyttet et moment som har oppstått på grunn av det når de hentyder til at deres avl er sunnere enn raseavl. Og det er den faktisk ikke. Du får ikke bedre individer enn foreldrene har anlegg for - uansett om foreldrene er renrasede eller ikke.

Noe av det som kjennetegner en rase er jo at den er stabil over tid og generasjoner - og der er det jo uansett et stykke igjen for cobberne er. fint at noen vil jobbe med å komme dit. Fint om de på veien dit markedsfører sannferdig og edruelig.

Igjen: Jeg mener IKKE at cobbere er dårlige hunder - jeg mener at de blir markedsført på en uetisk måte.

[Gaia]

Hva gjelder betaling, så tenker jeg at markedet styrer prisen. Jeg syns det er helt høl i hodet å mene noe om hvor mye disse hundene koster. Spesielt siden prisen ikke ødelegger markedet for noen. Vil man ha en Cobberdog, så koster den det den koster. Syns man det er for dyrt, så får man velge en annen hund.

Det er ingen tvil om at Cobberdogs trenger en del stimuli for å ha det bra. Og jeg syns det er synd at det underkommuniseres i det man finner av informasjon på nettet. Jeg syns de vi møtte på Drøbak var flinke til å være ærlige om hva som kreves, og jeg har inntrykk av at de mindre oppdretterne, under paraplyen, også kommuniserer at dette ikke er sofahunder. Vi fikk Cobberdog nettopp fordi vi trenger en aktiv hund, som liker å være ute på lange turer, nettopp for at det skal passe til vår livsstil. Nå som han faktisk kan trene med oss, syns jeg det er mye enklere enn når han ikke kunne trene sammen med oss. Samtidig så er det faktisk en del sofagriser blant Cobberdogsene. Jeg kjenner en som ikke vil på tur alene i marka, og en som nekter å gå ut når det regner, så de er forskjellige de også. Og vi fikk ikke velge valp, men fikk tildelt etter det oppdretter mente passet best til oss. (Og det er ingen tvil om at dette er en hund som passer til mannen min.)

Jeg er veldig ærlige på hva man må forvente hvis man skaffer en Cobberdog. Du MÅ gå på kurs (det sier de også på Drøbak), for å bli godt kjent med hunden. Og det er ikke hunden for de som ønsker seg en liten rusletur et par ganger om dagen, eller en sofagris som er fornøyd med å følge med på menneskene sine.

De er tross alt smarte hunder, og flinke til å løse problemer. Og må utfordres deretter. Et lite "pølsesøk" på plenen er ikke nok til å slite ut Salto. At han får snuse skikkelig på en 20-minutters tur er heller ikke nok. Han må få en langtur, der han får løpt fra seg, og må få jobbe med hodet, for å ha det bra. Men når han får det er han er skikkelig kosegris. Og han ER virkelig en fin familiehund.

[Polyanna]

Jeg tenker at prisen er uproblematisk. Så lenge man ikke selger et livsnødvendig produkt i en monopolsituasjon (brød under hungersnød), så er det virkelig ikke noe galt i å ta betalt det folk er villige til å betale. Man kan selvsagt mener at det ikke er verdt pengene, da. Omtrent som jeg tenker om Versace-produkter.

Jeg syns generelt mange oppdrettere rosemaler rasen altfor mye, og presenterer også en veldig stereotyp versjon, som om alle individer er like. Drøbak også, og både de og de andre kunne godt sluttet med det. Man har kanskje ikke det kritiske reklame-filteret på når man søker informasjon om hunden man vurderer, og det bør man.


Jeg syns det er problematisk med raseavl at det avles så sterkt på utseende (som rates i utstillinger), også når det spesifikke utseendet er det som kan gi helsetrøbbel (store øyne, lite hode, flat nese, mye hud).

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tenker at prisen er uproblematisk. Så lenge man ikke selger et livsnødvendig produkt i en monopolsituasjon (brød under hungersnød), så er det virkelig ikke noe galt i å ta betalt det folk er villige til å betale. Man kan selvsagt mener at det ikke er verdt pengene, da. Omtrent som jeg tenker om Versace-produkter.

Jeg syns generelt mange oppdrettere rosemaler rasen altfor mye, og presenterer også en veldig stereotyp versjon, som om alle individer er like. Drøbak også, og både de og de andre kunne godt sluttet med det. Man har kanskje ikke det kritiske reklame-filteret på når man søker informasjon om hunden man vurderer, og det bør man.


Jeg syns det er problematisk med raseavl at det avles så sterkt på utseende (som rates i utstillinger), også når det spesifikke utseendet er det som kan gi helsetrøbbel (store øyne, lite hode, flat nese, mye hud).

Dette er jeg enig i og det er vel ingen i denne tråden som ikke synes dette er uheldig? Men mange av utseendestandardbestemmelsene handler jo om at hunden skal være sunn og frisk, riktige vinkler på ledd, klare øyne, etc.

[Polyanna]

Common ground:
- Ingen oppdrettere burde love mer enn det som er realistisk, for eksempel på lynne. Der synder mange mer eller mindre, også Drøbak
- Avl på raser med utseendebaserte sykdommer eller plager er forkastelig

- Avl på friske individer med friske slektninger, med gode muligheter for gode helse og gode liv er bra.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Common ground:
- Ingen oppdrettere burde love mer enn det som er realistisk, for eksempel på lynne. Der synder mange mer eller mindre, også Drøbak
- Avl på raser med utseendebaserte sykdommer eller plager er forkastelig

- Avl på friske individer med friske slektninger, med gode muligheter for gode helse og gode liv er bra.

Dette er jeg helt enig i. På alle punkter. Inkludert det som skrives om Drøbak. Jeg bare syns ikke de er så mye verre enn alle andre.

Og så syns jeg det er synd at det ikke finnes mer nøytrale steder man kan få ut informasjon om hva som er fordeler og ulemper med disse "nye" hundetypene, f.eks. Cobberdog, og multigenerasjons Cockapoo, Labradoodle og Goldendoddle.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Common ground:
- Ingen oppdrettere burde love mer enn det som er realistisk, for eksempel på lynne. Der synder mange mer eller mindre, også Drøbak
- Avl på raser med utseendebaserte sykdommer eller plager er forkastelig

- Avl på friske individer med friske slektninger, med gode muligheter for gode helse og gode liv er bra.

Nei nå altså!


Punktere er debatt på den måten.





Problemet på mer generellt grunnlag er jo at man er uenig om hva en frisk hund er......
Dyrebeskyttelsen kjører en kampanje om dette akkurat nå. Og svært mange mopseoppdrettere er svært sinte.
Naturlig nok, det er et følsomt tema. Men det sier også en del om at denne utfordringen kommer IKKE miljøet selv til å løse.

[Isprinsessen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Common ground:
- Ingen oppdrettere burde love mer enn det som er realistisk, for eksempel på lynne. Der synder mange mer eller mindre, også Drøbak
- Avl på raser med utseendebaserte sykdommer eller plager er forkastelig

- Avl på friske individer med friske slektninger, med gode muligheter for gode helse og gode liv er bra.

Prøvet du å roe ned diskusjonen

Er forøvrig helt enig, et lite men er avl på raser med utseendebaserte sykdommer eller plager, avler man bevist for å bedre rasen på disse områdene eller deltar i kryssningsavl prosjekt syns jeg det er ok. Både lundehund og pincher har hatt kryssningsavl for å utvide gen populasjonen.

Så er det slik at den perfekte hunden ikke finnes, vil man f eks ha god arbeidskapasitet må noen andre spesifikasjoner vike, vil man f eks forbedre overlinjen på en rase må man vektlegge eksteriør mer enn det mentale i en kombinasjon.
Det er ikke slik at f eks en c hofte utelukker hunden fra å avle på, men man krysser den ikke med en c.

[Lykken]

Jeg synes utseendefokusert avl er ganske tullete, mens fokus på kun bruksegenskaper er fint. Det er jo utstillingskriteriene som skaper og opprettholder det dårlige og ekstreme.

[Isprinsessen]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes utseendefokusert avl er ganske tullete, mens fokus på kun bruksegenskaper er fint. Det er jo utstillingskriteriene som skaper og opprettholder det dårlige og ekstreme.

Det går vel litt begge veier, det er brukshunder som er avlet så ekstremt frem på en spesiell arbeidsoppgave at de ikke fungerer i det daglige.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Isprinsessen, her.

Det går vel litt begge veier, det er brukshunder som er avlet så ekstremt frem på en spesiell arbeidsoppgave at de ikke fungerer i det daglige.

Ja, det kan være altså, men jeg tror mer bruks-funksjonfokus enn utseende i det lange løp ville gitt mye bedre hunder. Noen raser kan vel egentlig bare dø ut. Og f.eks schæfere som er hunder med flotte egenskaper burde man filleriste utstillingsdommere-og miljø.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Ja, det kan være altså, men jeg tror mer bruks-funksjonfokus enn utseende i det lange løp ville gitt mye bedre hunder. Noen raser kan vel egentlig bare dø ut. Og f.eks schæfere som er hunder med flotte egenskaper burde man filleriste utstillingsdommere-og miljø.

Veldig enig i det. Er trist når flotte hunderaser blir istykkeravlet, schäferen er et utmerket eksempel.

[Java]

Altså, genetikk og arv er spennende. Ingen kan garantere verken gemytt eller utseende på en hund, og det ser man jo når man ser variasjonen innad i et kull, både på renrasede og blandingsraser. Like selvsagt er det at variasjonen vil være større i kull der man nylig har blandet raser, f.eks i cobberdog og alle andre doodle-blandinger. Går vi langt nok tilbake har alle raser oppstått ved å blande raser. Puddel har bl.a. vannhund i seg. Jeg vil tro de første generasjonene av det vi dag kaller puddel liknet mer vannhund enn dagens puddel.

Så ja, jeg synes utviklingen av nye raser er spennende. Det jeg ikke liker er hvordan dette har skjedd når det gjelder doodler, og da snakker jeg ikke om Drøbak. Det er nok av dem som har skodd seg godt på å bruke hunder som ikke skulle vært i avl (ikke helsesjekket) til å få fram doodle-kull og solgt valper til en stiv pris. Derfor synes jeg det blir for enkelt å si at markedet bestemmer. At det er sånn er en ting, men det burde ikke være slik. Det er mange veterinærer som har vært fortvilet over dette. Sånn sett ville jeg absolutt kjøpt fra Drøbak hundehotell og ikke en som drev en liten doodle-bedrift for seg selv. Krav til helsestatus for å kunne registrere valpekull gjør at du har bedre kontroll hvis du kjøper en rasehund, men jeg tipper det er en del svin på skogen der også.

Jeg kjenner en del doodler og cobberdogs. Flotte hunder. Jeg har selv hatt retriever og puddel. Jeg kjenner igjen lynnet til begge i doodlene. Retrieveren er ofte veldig glad i alle, både kjente og ukjente og vil gjerne hilse. De er lettlærte og ganske lettlurte. En kombo som gjør at det er greit å oppdra en retriever til å gjøre som du vil (men ikke enkelt, det er det ikke med noen hunder). De kan være ganske vanskelig å få fra å hilse på hele verden. Puddelen derimot er veldig glad i sine egne og ofte reservert overfor fremmede. De er lettlærte, alle kjenner jo sirkushunden, men med større egenvilje (klokere?) enn retrieveren. Min puddel er sånn passe godt oppdratt, og det lever vi godt med. På tur er den aldri interessert i andre, verken hunder eller mennesker. Det er klart jeg måtte jobbet mer med den hvis den ville hilse på hele verden. Nå trenger jeg bare å gi et lite tegn i båndet så løper den rett forbi.

Jeg oppfatter cobberdogs/doodler som ganske strie, og jeg tror det er komboen av de egenskapene jeg nevner. En glad hund som elsker alt og alle og som har en stor egenvilje. Ut fra de hundene jeg kjenner kan det også virke som det er ganske stor forskjell på atferd ut fra kjønn når det gjelder doodlene, og at hannhundene kan være ekstra stri i forhold til tispene. Kan det stemme?

Puddelen står helt klart hjertet mitt nærmest. Klok, vakker og ekstremt familiekjær hund. Jeg ser noen her har nevnt at de kan være nervøse. Det fikk vi også høre da vi vurderte rasen. Noen er nok det, men jeg lurer også på om den kan oppfattes som nervøs av andre fordi den rett og slett foretrekker sin egen flokk. Min hund går vekk fra mennesker den ikke vil hilse på. Ikke fordi den er nervøs, men fordi den ikke vil hilse på fremmede. Den fungerer som vakthund og bjeffer når det kommer fremmede, men ikke når det kommer kjente. Den bjeffer aldri på andre hunder på tur. Små gneldrebikkjer ignorerer den fullstendig. Totalt uinteressant.

[Gaia]

Det var en veldig god beskrivelse, Java. Puddelhode, med labradorgemytt er i alle fall noe som beskriver vår cobberdog godt. Om det stemmer for andre doodler kan jeg ikke svare på, da jeg ikke kjenner så mange som er puddel/labrador-blanding.

Jeg opplever ham ikke som så veldig stri, men det er jo litt mer utfordrende med en hund som både elsker mennesker og liker å bestemme selv. Vår har i det minste vett til å skille mellom de menneskene som har lyst til å hilse på ham og de som helst ikke vil hilse. Og han hilser på absolutt alle hundene han får hilse på, men har skjønt at han må vente på OK fra eieren til den andre hunden.

Jeg vet ikke om hannhundene er striere enn tispene. De er i alle fall ganske jevne i humøret, og er ikke de som legger seg ut med andre hanner. Tispene er kanskje litt roligere, men kan være ganske humørsyke rundt løpetid, har jeg skjønt. Og kan også kanskje være noe mer forsiktige og reserverte.

Kanskje noe av grunnen til at jeg ikke lot meg sjarmere av pudler, da vi skulle velge hund, er at jeg ikke har kjent noen før i det siste. Vi ønsket oss en hund, ikke en hundeversjon av en katt, og det syns jeg en del pudler kan være. (Misforstå meg rett, jeg tror det henger sammen med at de er opptatt av flokken sin, og ikke av fremmede. Og da blir de litt "kattete" i mine øyne; smarte og sånn passe avvisende.) Men de pudlene jeg etterhvert har blitt kjent med er utrolig flotte og hyggelige familiehunder.