Kan vi roe ned gavene til konfirmasjonen?

[rine]

De som sier at man like gjerne kan bruke Kappahljakke som Bergansjakke, kan umulig bo på vestlandet

[Cauchy]

Da jeg var konfirmant var det enormt fokus på penger, det var det store samtaleemnet etter konfirmasjonen og alle ble spurt høyt hvor mye de hadde fått. Mange fikk femsifrede beløp av sine foreldre og besteforeldre og det var rett og slett kjipt å være en av dem som hadde fått minst. Jeg fikk kjempefin fest og mange fine gaver så det var på ingen måte synd på meg, men for 15-årige meg ble pengefokuset veldig ubehagelig og jeg tror absolutt det hadde hjulpet om alle roet ned et par hakk.

[rine]

Det er ikke spesielt vanskelig å finne Bergansklær på salg, nei, bare man er villig til å kjøpe fjorårets modell. Jeg kjøpte min til nå siste Bergansjakke i 2011. Den bruker jeg mest på fjellturer og på ski. Til og fra jobb i regnet bruker jeg en billigere regnkåpe.

[Niobe]

Jeg tror ikke Bergansklær duger som noe statussymbol på vestlandet. Det er et symbol på at det regner og blåser mye her.

(For ordens skyld: Min siste Bergansjakke ble kjøpt brukt på Finn.no i 2011, da den forrige var blitt for stor. Den kostet 1500 kr.)

[Billa]

Jeg bare skjønner ikke helt.... Litt på siden, men allikevel:

NÅR ville det være greit at Storesøster fikk sin egen hest, etter å ha ridd i 11 år og ønsket seg det siden hun var 5. Det er hennes hobby, hennes fritidsinteresse, hennes liv nærmest. Vi har alltid tenkt at konfirmasjonsalder var en riktig alder å få det ansvaret det er å ha hest på - vi voksne er nemlig ikke i stallen og møkker og strigler og bærer vann og klipper man - og ergo så var et av kriteriene for å få ansvaret for en hest, at hun fikser alt dette selv. Mener dere at det ville vært mer riktig å kjøpt hest utenom konfirmasjon, og heller gitt noe annet til selve dagen? Eller har hun rett og slett bare feil hobby, kanskje? Hest er jo bruktkjøp da, så det er jo bra. I motsetning til alle de som kjøper vilt dyre hundevalper fra oppdrettere fremfor å adoptere en eldre hund. På en hverdag.

Man kan strengt tatt velge å henge seg opp i det meste, og når bruktkjøp av KLÆR også er feil, fordi man kjøper solide merker, fremfor å handle rimelig på en kjedebutikk - vet jeg sannelig ikke om jeg følger logikken. Ingen her i huset er spesielt opptatt av merker da, så akkurat hvilket merke Storesøsters vinterjakke har, husker jeg ikke. Den var sikkert for dyr, egentlig, men hun kjøpte den selv for egne penger som hun har tjent selv (vasker ved siden av skolen), så da synes jeg det må være greit.

Jeg har liksom ikke tro på at enkelthendelser eller merkedager skal definere hvem vi er eller sende signaler om holdninger eller verdier, så innmari mye mer enn hva vi ellers gjør hver dag. Hva som ligger bak hver enkelt gave eller hvert valg, vet vi jo ingenting om. At vi ser ulikt på hva som er fest og selskap må da også være greit? Jeg bryr meg ikke. Hvorfor er det tilsynelatende mer greit å stelle i stand til tacobuffet, enn å ønske seg poteter og svinekam? Jeg skulle på generelt grunnlag ønske at folk var litt mer opptatt av egne valg, og litt mindre opptatt av å anta noe om andre som de ikke kjenner.

[Blondie]

Jeg har kjøpt brukt Bergans skalljakke fordi den er suverent best i grisevær. Vi har dessuten arvet Bergans skallbukse, så ungen er tørr og varm i situasjoner hun ikke ville vært det ellers. Det er gode klær som gir status hos meg, ikke logoen.

[C3PO]

Mine foreldre gjorde ting annerledes, så til tross for at jeg konfirmerte meg i Latin Amerika (privatkonfirmasjon), fikk jeg knapt noen gaver. En genser og noen smykker kanskje? Festen var et godt måltid arrangert av presten, og med et par voksne som var venner av foreldrene mine. Jeg var så misunnelig på mine søskenbarn i Norge, som skrev om festene sine og alle gavene og pengene de fikk.

Uten samme bakgrunn som de fleste her, ser jeg at jeg og mannen har ubevisst lagt oss på et veldig nøkternt nivå når vi har gitt konfirmasjonsgaver til familien. Ikke minst fordi vi som regel har gitt smykke eller lignende. Så lenge man ikke konfirmerer seg borgerlig, tenker jeg at det er hovedsakelig snakk om en religiøs handling og ikke en overgang til voksenlivet, og da gir vi noe som passer til formålet.

Så vi har ubevisst roet ned gavene, ja. Og jeg har ikke hatt inntrykk av at noen har sett ned på oss i familien fordi vi ikke har gitt like mye som er "tradisjonelt", hva det enn betyr.

[Blå]

Jeg synes absolutt at hele gavekjøret til konfirmasjon burde roes ned. Ja. Det er noen summer og forventninger som er helt ut og kjøre. Og, Katta sier det veldig godt, vi bor ikke på en øy. Det vi gjør påvirker andre. I tillegg til at jeg ikke kan forstå at det skal være en greie at tenåringer skal få slike summer.

Storesøster fikk ca 500 kr av hver av familiene som var i selskapet hennes. Hun fikk gitar, som var spleisepresang fra flere. Hun ville fått bunad av oss om det ikke var fordi hun allerede hadde arvet. Og da fikk hun ikke de pengene den ville ha kostet. Lillesøster får bunad om hun ønsker seg det. Det betyr at hennes kommer til å være nyere, men storesøsters har en annen affeksjonsverdi og begge deler betyr noe.

Nå skal det sies at jeg ikke opplever at dette er en snakkis blant hennes venner. Hun har helt sikkert venner som fikk mye mer enn henne og det har hun aldri kommentert.

[Drømmedama]

Klart konfirmasjon er nok en synliggjøring av økonomiske og sosiale ulikheter. Det er vinterjakken også. Og sykkelen, sportsutsyret, skoene og fritidsaktivitetene. Men først og fremst feriene, hyttene, huset og bilene.

[Bergensis]

Om me måtte ha kjøpt ny bunad til Jentungen, så hadde ho ikkje fått anna gåve i tillegg. Ny bunad og selskap kostar fort 40 000. Kanskje meir, eg har ikkje sjekka kva bunad kostar no.

Men iom at ho arvar bunad inkl. sølv, så får ho gåve i tillegg. Ho har ønska seg Mac i mange år. Spart pengar for å kjøpe, men så knuste ho telefonen og måtte prioritere ny telefon. Nyttig lærdom. To år etterpå skal ho konfirmerast, og me kjem til å gi Mac eller pengar tilsvarande Mac i gåve.



Ellers har me hatt diskusjon omkring dette med gåver i familien. Svigerfamilien vil gjerne vite kor mykje mine foreldre gir, for dei vil ikkje vere i utakt med dei. Eg og mannen grubla ei stund på dette, og eg hadde ein tråd om det her. Me enda opp med at me, av prinsipp, ikkje kom til å spørje mine foreldre om kva dei kom til å gi. For det første har svigers stilt opp for oss, og særleg Jentungen, på eit vesentlig anna nivå enn mine foreldra har gjort. For det andre er det frå farmors side at konfirmanten arvar bunad inkl. alt sølv.

Det ramla meg ikkje inn å spørje kva tante på farssida gav til felles niese for nokre år sidan. Dette til tross for at me kjenner kvarandre godt. Eg anar ikkje om det var stor skilnad i gåvene våre heller. Og eg kjenner at eg ikkje bryr meg så hardt. Me gav ei gåve som me meinte var høveleg i forhold til vår økonomi.

Eg håpar inderlig at ingen av dei som gir gåver til oss nokon sinne gir over evne. Og sånn tenker eg med oss også.


Eg er usikker på korleis me skal håndtere gåvene i konfirmasjonsselskapet. Eit alternativ er å be ein av gjestene opne konvoluttar og gåver, legge bort pengar/gåvesjekkar og så registrere sum og givar i ei bok. Alternativ to er at gåvene ikkje blir opna før etter selskapet. Det er dette Jentungen vil. Ho vil opne gåvene sjølv. Å gjere det under sjølve selskapet vil bli heseblesande og kaotisk, trur eg. Og det vil bli eit litt kjipt fokus på gåver ikkje på gjester og selskap.

[Katta]

Billa: Det er selvfølgelig greit at man velger å bruke penger på hest eller dyr reise eller noe annet dyrt. Men å tro at det ikke er med og sette standard er naivt. Selvfølgelig påvirker det på en måte som gjør at folk med mindre penger kjenner på at de ikke kan gi ungen sin tilsvarende, og da spesielt i forbindelse med en sånn dag som er samtidig for alle. Og det vil være slike forskjeller, men jeg synes ikke de av oss som er så privilegerte at vi kan velge å prioritere sånn skal uttale oss så veldig høyt om hvorvidt dette er uproblematisk.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Billa: Det er selvfølgelig greit at man velger å bruke penger på hest eller dyr reise eller noe annet dyrt. Men å tro at det ikke er med og sette standard er naivt. Selvfølgelig påvirker det på en måte som gjør at folk med mindre penger kjenner på at de ikke kan gi ungen sin tilsvarende, og da spesielt i forbindelse med en sånn dag som er samtidig for alle. Og det vil være slike forskjeller, men jeg synes ikke de av oss som er så privilegerte at vi kan velge å prioritere sånn skal uttale oss så veldig høyt om hvorvidt dette er uproblematisk.

Jeg skjønner hva du mener - men klarer altså ikke å SE når det i såfall ville være uproblematisk å skaffe en hest, moped, sertifikat, foreta en dyr reise eller tilsvarende. Å motta dyre gaver eller foreta dyre innkjøp sånn helt utenfor kontekst er vel kanskje heller ikke med på å dempe forskjellene som finnes når det kommer til økonomi, prioritering og inntektsnivå. Tenker vi sånn når det gjelder reise ellers? Virkelig TENKER. Eller er det annerledes? Ferie er jo en skikkelig snakkis både før og etter og skikkelig SOME-materiale.

Jeg ANER ikke hva Storesøsters medkonfirmanter mottok i gaver. Det visste ikke hun heller. I følge henne så har de ikke snakket om så mye annet enn at de hadde en fin dag. At akkurat hun driver med hest er ingen hemmelighet for noen, så den gaven har nok midlertid de fleste fått med seg.

[Harriet Vane]

Vår datter får bunad og fest. Bunaden er heller ikke ny, men en tilpasset og "oppusset" familiebunad med nytt underskjørt, noe nytt sølv og tilpassinger.

Glad for å bidra til å roe ned crazy-spiralen. Det som gjør en forskjell og skaper en trend er at vi som har råd til dyre bursdager på lekeland, merkeklær eller noen tusen i konfegave det lar være, slik at det er et valg tatt bevisst, ikke av nød.

[Blondie]

Jeg tror det avhenger av miljøet man vanker i? For meg er egen hest så absurd at jeg vel aldri hadde tenkt det som noen passende alder. For noen som er oppvokst i miljøet vil det selvsagt være en mye mindre greie. Folk er rett og slett forskjellige. Signalet som sendes ut med egen hest i gave er vel uansett ganske formidabelt.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg tror det avhenger av miljøet man vanker i? For meg er egen hest så absurd at jeg vel aldri hadde tenkt det som noen passende alder. For noen som er oppvokst i miljøet vil det selvsagt være en mye mindre greie. Folk er rett og slett forskjellige. Signalet som sendes ut med egen hest i gave er vel uansett ganske formidabelt.

Ja det med egen hest kan være veldig ulike ting.
I svigerbygda hvor det er vanlig at folk både har stall og opptil flere hester på gård, oppfattes nok hest med som "inventar" og mindre som statussymbol enn det gjør i nabolaget mitt hvor det å ha hest innebærer leie av stallplass og er noe ekstraordinært som ikke er koblet til driften ellers i familien.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Ja det med egen hest kan være veldig ulike ting.
I svigerbygda hvor det er vanlig at folk både har stall og opptil flere hester på gård, oppfattes nok hest med som "inventar" og mindre som statussymbol enn det gjør i nabolaget mitt hvor det å ha hest innebærer leie av stallplass og er noe ekstraordinært som ikke er koblet til driften ellers i familien.

For å si det sånn, en hest for oss innebærer at vi må tilpasse oss en hel del og droppe en hel del ting som vi ellers hadde satt pris på. Vi gjør det fordi vi ser verdien det har og gleden det gir for Storesøster, men ellers så er ikke akkurat sprangridning vårt førstevalg på aktivitetslista.

[Maverick]

Poenget er at det er ikke noe galt med å kjøpe hest eller tur til Cuba eller leilighet eller hva har du, men det er ikke mulig å gjøre det, kalle det konfgave, og samtidig mene at man ikke er med på å hausse opp konfgavenivået.

Det er bare å gjøre det så klart, men stå for det, da. Eller la være å utbasuner det, lissom.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Poenget er at det er ikke noe galt med å kjøpe hest eller tur til Cuba eller leilighet eller hva har du, men det er ikke mulig å gjøre det, kalle det konfgave, og samtidig mene at man ikke er med på å hausse opp konfgavenivået.

Det er bare å gjøre det så klart, men stå for det, da. Eller la være å utbasuner det, lissom.

Men hva er å utbasunere, mener du? Hvem sier noe om å utbasunere? Jeg tenker jo at normalt sett, så har de fleste ungdommer god nok oppdragelse til å ikke spørre eller skryte. Det er i såfall ikke særlig sjarmerende og vitner om litt mangel på kunnskap (hjemmefra?) om sosiale spilleregler.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Men hva er å utbasunere, mener du? Hvem sier noe om å utbasunere? Jeg tenker jo at normalt sett, så har de fleste ungdommer god nok oppdragelse til å ikke spørre eller skryte. Det er i såfall ikke særlig sjarmerende og vitner om litt mangel på kunnskap (hjemmefra?) om sosiale spilleregler.

Jeg hadde ikke visst at du kjøper hest til ungen din om du ikke hadde skrevet det i en tråd hvor fokuset er å roe ned gavene til konfirmasjonen, for eksempel.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg hadde ikke visst at du kjøper hest til ungen din om du ikke hadde skrevet det i en tråd hvor fokuset er å roe ned gavene til konfirmasjonen, for eksempel.

Ja, selvsagt. Hvis jeg var ute etter å imponere med kostbare gaver og å slenge rundt meg med hvor velstående jeg er - tror jeg neppe jeg hadde bruke FP som arena, for å si det sånn. Esther (hesten) ble nevn i en kontekst, men du tolker det selvfølgelig som du vil