Det er et folkehelseproblem at folk tar tankene sine altfor alvorlig

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

I denne sammenheng de som føler seg ørlite opphøyd ved å avstå fra legebehandling og gjør litt nummer av lidelsen sin ved å signalisere det helt motsatte. "Jeg var så dårlig i dag at jeg så dobbelt, pusset tennene liggende og kateteriserte meg selv for å få gått på do, men det skal mer til før jeg svikter arbeidsplassen min, jah! Litt får man tåle."

Mulig martyr ikke egentlig er en god betegnelse.

Høres ut som moren min. Hun sydde seg selv (etter å ha hogget seg i leggen med øks ganske demonstrativt for å straffe faren min fordi han ikke fikset veden), fordi hun skulle ikke være til bry for noen. At det var masse jord og bark inne i såret gjorde ingenting, for hun trengte ikke hjelp til å rense.

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Høres ut som moren min. Hun sydde seg selv (etter å ha hogget seg i leggen med øks ganske demonstrativt for å straffe faren min fordi han ikke fikset veden), fordi hun skulle ikke være til bry for noen. At det var masse jord og bark inne i såret gjorde ingenting, for hun trengte ikke hjelp til å rense.

Og jeg regner med at faren din fikk veeeeeeeldiiiiig vondt av at hun hogg seg selv.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har unger med veldig ulik skala, og det er litt tricky, syns jeg. Han eldste kommer liksom litt utpå dagen med en finger som åpenbart er veldig skadet og sier "du, mamma, denne fingeren, den blir liksom ikke bedre, den." "Hva? Når skjedde det? Er det vondt? Hvorfor har du ikke sagt noe??" "På kamp, i dag morges (5 timer tidligere). Nja, litt vondt er det jo. Pappa sa at det sikkert gikk greit da det skjedde, så...". (Brukket finger). Eller, da jeg så det satte seg en veps på ham og stakk ham, og han føyset den vekk og fortsatte å prate: "Gjorde ikke det vondt??" "Joa, litt? Så, da?"

Menst mellomste bestandig har vondt et sted (støl, voksesmerter, eksem, gnagsår, vondt i nesa etter å ha trynt mens hun tok salto, vondt i knokene etter armhevinger på karaten...), og det er åpenbart at hun virkelig KJENNER det, og det er reelle sår og skader man kan se, det er ikke det at hun er sytete. Det bare merkes godt for henne, og tar fort plass i hjernen, liksom. Selv om hun på mange måter er den tøffeste av ungene mine.

Dette er interessant. Og, hva handler det om, egentlig? Hva er forskjellen på å være sytete og at smerte "tar fort plass i hjernen"? Har de to like vondt, men reagerer forskjellig - eller opplever han faktisk mindre smerte enn henne? Og hva er årsaken?

(Ment generelt, selv om jeg tar utgangspunkt i eksemplene dine.)

[Polyanna]

Ja, det er interessant. Deler av det er det Esme eller hvem det var (edit: nokon, var det!!) viste til, det eksemplet med hender i isvann, der jeg er sikker på at eldste ville vunnet glatt, pga høyere smerteterskel, rett og slett.

Men det med plass i hjernen handler om andre ting, tror jeg. Behov for kontroll og å vite hva ting er er en del av det. Vi har lagt mye på voksesmerter i det siste, fordi det oppfatter hun som så konstruktivt at hun har langt høyere terskel for det, enn for ukjente ting hun ikke vet hva skyldes. Hun bekymrer seg mye lettere enn broren, rett og slett.

Men hun sutrer ikke altså. Men hun sier fra, helt ryddig og greit, om vondtene hun har, vondter jeg tror broren ville oversett eller føyset bort eller bare glemt. (Den brukne lillefingeren tror jeg han glemte bort. )

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har unger med veldig ulik skala, og det er litt tricky, syns jeg. Han eldste kommer liksom litt utpå dagen med en finger som åpenbart er veldig skadet og sier "du, mamma, denne fingeren, den blir liksom ikke bedre, den." "Hva? Når skjedde det? Er det vondt? Hvorfor har du ikke sagt noe??" "På kamp, i dag morges (5 timer tidligere). Nja, litt vondt er det jo. Pappa sa at det sikkert gikk greit da det skjedde, så...". (Brukket finger). Eller, da jeg så det satte seg en veps på ham og stakk ham, og han føyset den vekk og fortsatte å prate: "Gjorde ikke det vondt??" "Joa, litt? Så, da?"

Menst mellomste bestandig har vondt et sted (støl, voksesmerter, eksem, gnagsår, vondt i nesa etter å ha trynt mens hun tok salto, vondt i knokene etter armhevinger på karaten...), og det er åpenbart at hun virkelig KJENNER det, og det er reelle sår og skader man kan se, det er ikke det at hun er sytete. Det bare merkes godt for henne, og tar fort plass i hjernen, liksom. Selv om hun på mange måter er den tøffeste av ungene mine.

Din mellomste høres nøyaktig ut som min eldste Polyanna. Jeg tror også at hun helt ærlig kjenner at det er vondt, men at opplevelsen av smerte forsterkes av at hun bekymrer seg.

Mistanke om laktoseintoleranse har redusert bekymringer for diffuse magesmerter betraktelig, og vi hører ikke så mye om vondt i magen lengre.

[Billa]

Jeg har to som gir blaffen i gnagsår og andre vondter mens de rir eller spiller fotball, mens JEG synes gnagsår er tortur og helt fryktelig ALLTID...

Så ja, det handler så klart om terskler for hva vi kjenner, men også om fokus vi setter på ting og hvilken kontekst vi bruker. Eksempelvis er Storesøster fryktløs i forhold til insekter og kryp i stallen, mens en liten bille her hjemme kan sette hele verden på hodet

[Polyanna]

Haha, ja det var ikke måte på hysteri over edderkopper her en stund, men da jeg for noen dager siden fikk en i øret så mannet hun seg sporenstreks opp og nappet den ut med fingrene! Så det er mye kontekst.

(Hun hoppet også uti bassenget for å berge en lillebror på dypet en gang, helt uten å nøle. Og uten på noen måte å være svømmedyktig nok. Jeg måtte berge dem begge, men hun fikk 100 poeng for utvist mot, i hvert fall!Ingen pyse!)

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Haha, ja det var ikke måte på hysteri over edderkopper her en stund, men da jeg for noen dager siden fikk en i øret så mannet hun seg sporenstreks opp og nappet den ut med fingrene! Så det er mye kontekst.

(Hun hoppet også uti bassenget for å berge en lillebror på dypet en gang, helt uten å nøle. Og uten på noen måte å være svømmedyktig nok. Jeg måtte berge dem begge, men hun fikk 100 poeng for utvist mot, i hvert fall!Ingen pyse!)

Jeg ble også stolt av den emetofobiske jenta her som uten å nøle hjalp og trøstet en lagvenninne som ble bilsyk og kastet opp å vei til kamp. Hun var skjelven resten av dagen, men hun gjorde det, hun stakk ikke av som da hun var mindre (hun som kastet opp derimot, syntes ikke det var noe å bry seg om, det gjorde henne ingenting å spy).

[007]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Er det noe navn på det motsatte? At man egentlig burde ha pellet seg avgårde til legen, men ikke har lyst til å bry noen?

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg kjenner en del navn som matcher beskrivelsen, i hvert fall.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Martyr.

Ja, det tenker jeg ofte også. Selv om jeg ser mange er uenig.
Willhelmsen omtaler også disse menneskene, de som trivdes med KMM (kos med misnøye). De som kjenner på alt, og ofte forteller det til andre, men som aldri gjør noe med det. Fordi de er very important, eller "ikke typen som blir syk" eller rett og slett liker å lide. Eller ikke vil bry noen, men bryr folk likevel fordi de ikke går til legen når alle ser at de burde.

[Katta]

Dere som tror dere er spesielle i noen retning mhp hva dere går eller ikke går til lege med kan godt slutte å gruble med en gang. Jeg lover legen har møtt så mange som dere at hun ikke leer et øyenbryn. Det er veldig mye som er veldig vanlig i en praksis med mange pasienter.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ja, det tenker jeg ofte også. Selv om jeg ser mange er uenig.
Willhelmsen omtaler også disse menneskene, de som trivdes med KMM (kos med misnøye). De som kjenner på alt, og ofte forteller det til andre, men som aldri gjør noe med det. Fordi de er very important, eller "ikke typen som blir syk" eller rett og slett liker å lide. Eller ikke vil bry noen, men bryr folk likevel fordi de ikke går til legen når alle ser at de burde.

Det å ikke løpe ned døra til legekontoret betyr da slettes ikke alltid at man liiider i (fravær av) stillhet, ei heller at en påberoper seg jernhelse. Jeg er veldig vent og se, og synes vel ofte en del har veldig lav terskel for å tåle småplager. En del elsker jo å gå til legen, og har den verste hosten som noen har hørt noen sinne, tidenes laveste jernlager, og er du riktig heldig så får du medisin som du kan ta i alles påsyn på pauserommet! (Men det er vel gjerne en personlighet som er slik over hele fjøla, ikke bare da det gjelder helse.)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det å ikke løpe ned døra til legekontoret betyr da slettes ikke alltid at man liiider i (fravær av) stillhet, ei heller at en påberoper seg jernhelse.

Nei, men da hører man kanskje ikke til den gruppen som omtales her.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det å ikke løpe ned døra til legekontoret betyr da slettes ikke alltid at man liiider i (fravær av) stillhet, ei heller at en påberoper seg jernhelse. Jeg er veldig vent og se, og synes vel ofte en del har veldig lav terskel for å tåle småplager. En del elsker jo å gå til legen, og har den verste hosten som noen har hørt noen sinne, tidenes laveste jernlager, og er du riktig heldig så får du medisin som du kan ta i alles påsyn på pauserommet! (Men det er vel gjerne en personlighet som er slik over hele fjøla, ikke bare da det gjelder helse.)

Men det er jo en mellomting mellom å løpe ned legekontoret og se ting an en stund. Men når alt dreier seg om vondter og man likevel ikke går til lege, da trenger man en klask i bakhodet.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men det er jo en mellomting mellom å løpe ned legekontoret og se ting an en stund. Men når alt dreier seg om vondter og man likevel ikke går til lege, da trenger man en klask i bakhodet.

Det er jeg enig i. Jeg fikk inntrykk av at de som gjerne ser an litt ble stemplet som martyrer, og det trenger slettes ikke være slik.

Syting om vondter blir man lei av i lengden åkke som.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det er jeg enig i. Jeg fikk inntrykk av at de som gjerne ser an litt ble stemplet som martyrer, og det trenger slettes ikke være slik.

Syting om vondter blir man lei av i lengden åkke som.

Å se til an er høyst normalt, tenker jeg. For det neste går jo faktisk over. Og om det ikke gjør det: lege. Ikke lide.

[Polyanna]

Jeg har noen ganger kalibrert her inne for å sjekke om jeg burde gå til legen med noe jeg er i tvil om, og de gangene jeg har latt meg overtale har jeg alltid angret.

[nokon]

Eg har angra på at eg ikkje gjekk til lege på eit tidlegare tidspunkt, men på det tidlegare tidspunktet ville eg i alle fall ikkje kjenne etter på at eg var sjuk. Så det var ikkje ei aktuell problemstilling i det heile tatt, sjølv om eg i ettertid ser at eg kunne fått eit annleis forløp dersom eg hadde skjønt kva retning helsa mi tok tidlegare. Eg ser ikkje på meg sjølv som ein martyr av den grunn, for eg dreiv på ingen måte med "å liiiiide i stillhet "-fakter. Eg trudde eg var i tipp topp form, medan eg eigentleg var utan evne til å kjenne etter.

[Niobe]

https://www.nrk.no/sapmi/xl/na-vil-r...lse-1.13143763

Jeg trekker tilbake "martyr". "Reineier" er visst mer presist.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

https://www.nrk.no/sapmi/xl/na-vil-r...lse-1.13143763

Jeg trekker tilbake "martyr". "Reineier" er visst mer presist.

Dette er vel relativt vanlig i mannstunge, fysiske yrker der man er selvstendig næringsdrivende.
Helt uten at man er "martyrer". Det handler om å ha til mat på bordet og betale regninger.

[Guava]

Jeg kjenner flere bønder som unngår lege i for stor grad. Der handler det ikke om martyrium, men mer om andre ting. Skylapper er utbredt og skylappene handler gjerne om at konsekvensene av å få beskjed om å holde seg i ro er så store at tanken er uutholdelig.

Bønder har ikke så mange å spille martyrrollen ut overfor i det daglige. Lite oppmerksomhet å hente lsm.

Jeg har dog sett martyrrollen i praksis andre steder og den er lite sjarmerende. "See hvor flink jeg er som er her selv om jeg liiiiiider" og hvor det eneste smarte hadde vært å enten gå til lege eller legge seg under dyna og hvor vedkommende ikke utretter noe fornuftig.