Hvor fornøyd hadde du blitt?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Har du lest det der med kjærlighetsspråk som er nevnt her inne noen ganger? Hvis ikke anbefaler jeg deg å gjøre det.

Takk for tipset! Mulig at fasiten i boka sier noe annet, men jeg tror at dersom man blir verdsatt nok i det daglige så tåler man en slik bommert en sjelden gang. Det er i alle fall unødvendig å overtolke handlingen fullstendig. Mener jeg.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Har du lest det der med kjærlighetsspråk som er nevnt her inne noen ganger? Hvis ikke anbefaler jeg deg å gjøre det.

Absolutt nyttig, men i en relasjon med en person som er veldig forskjellig fra en selv må jo gjerne begge leve med en middelvei. Jeg kunne for eksempel aldri i livet blitt romantisk av meg, eller bestemt meg for å like sportsarrangementer, men å møtes på halvveien og anstrenge seg litt for å glede partneren (eller venn, familiemedlem) kan man fint gjøre.

Her vi bor er nok mange litt tradisjonelle av seg, og en gjenganger er damer som "bestiller" oppussing av hus eller ny terrasse av mannen, og så føler seg oversett fordi mannen er så opptatt med dette på fritiden. Jeg er nok litt mann, og setter mye mer pris på gressklipping (eller husvask) enn all verdens roser og champagne.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Har du lest det der med kjærlighetsspråk som er nevnt her inne noen ganger? Hvis ikke anbefaler jeg deg å gjøre det.

Er det i den man lærer å kalle meningsmotstandere for "tosk"?

Jeg har ikke lest boken, men tenker at den ville være en perfekt gave til alle her som har partnere som åpenbart ikke har lest den, og derfor gir gaver som kommuniserer "jeg bryr jeg ikke" og ikke "kjærleik."

[My]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det i den man lærer å kalle meningsmotstandere for "tosk"?

Jeg har ikke lest boken, men tenker at den ville være en perfekt gave til alle her som har partnere som åpenbart ikke har lest den, og derfor gir gaver som kommuniserer "jeg bryr jeg ikke" og ikke "kjærleik."

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg blir altså ikke SUR for en gave Mannen og ungene kommer hjem med, samme hvor underlig det er. Det er VANSKELIG å kjøpe gaver. Noen ganger får man jernteppe, noen ganger synes ungene et eller annet er en gullidé, og i det hele tatt.

Jeg hadde blitt sur om bursdag eller lignende bare hadde blitt glemt og ignorert, men jeg blir ikke sur over at hverken gaver eller type markering ikke er akkurat hva jeg hadde valgt selv. Hvordan i alle dager skulle jeg da kunne lært ungene å ikke være bortskjemte og utakknemlig?

Vil man ikke ha en micro, så bytter man microen. Og så fniser man litt av rar mann og rare unger.

[Matilda]

Men man blir jo ikke sur over å få en gave? Man blir skuffa over å ikke føle seg sett, over at den som liksom skal bry seg mest om deg ikke viser den minste interesse for hva DU er interessert i og bryr deg om. Det blir noe annet, tenker jeg.

Sånn til sammenlikning, så ønska jeg meg en elektrisk Bialettikanne for å kunne lage god kaffe på jobb. Forrige bursdag fikk jeg en vanlig Bialettikanne. Jeg smilte og sa takk og blei glad for at mannen lytter til hva jeg ønsker meg. At jeg blei littegranne skuffa prøvde jeg å ikke vise - jeg får nemlig ikke brukt den på jobb, siden jeg ikke har tilgjengelig kokeplate, og her hjemme drikker jeg jo heller kaffe fra espressomaskin. Jeg tenker den kanskje kan bo på hytta, når ungene er store nok til å være med dit igjen. Da hadde han i alle fall prøvd, og sjøl om gaven ikke var helt innertier, så blei jeg jo aller mest oppriktig glad for den. Å få noe som ikke er til deg, det blir noe ganske annet.

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Men man blir jo ikke sur over å få en gave? Man blir skuffa over å ikke føle seg sett, over at den som liksom skal bry seg mest om deg ikke viser den minste interesse for hva DU er interessert i og bryr deg om. Det blir noe annet, tenker jeg.

En helt "feil" gave kan være helt riktig om jeg ser at giveren har hatt en tanke bak, og har anstrengt seg for å finne noe som vedkommende tror jeg kan bli glad for. Det er ikke bare en klisjé at det er tanken som teller, altså.

[Toffskij]

Det er jo ikke så mye «underlig» som «svært lite omtenksomt og lydhørt». Hos oss er bursdag stor fest og masse stas, både for voksne og barn, og det er en del av pakka å tenke litt nøye over hva man gir i gave. En uønsket mikrobølgeovn ville brutt den lokale bursdagskontrakten, rett og slett.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det er jo ikke så mye «underlig» som «svært lite omtenksomt og lydhørt». Hos oss er bursdag stor fest og masse stas, både for voksne og barn, og det er en del av pakka å tenke litt nøye over hva man gir i gave. En uønsket mikrobølgeovn ville brutt den lokale bursdagskontrakten, rett og slett.

Vi er ikke der i det hele tatt. Men det høres i grunnen fint ut, jeg skulle ønske jeg var litt mer sånn at jeg elsket fest og høytider, og oppriktig gledet meg til jul.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det er jo ikke så mye «underlig» som «svært lite omtenksomt og lydhørt». Hos oss er bursdag stor fest og masse stas, både for voksne og barn, og det er en del av pakka å tenke litt nøye over hva man gir i gave. En uønsket mikrobølgeovn ville brutt den lokale bursdagskontrakten, rett og slett.

Hver borg sitt lovverk, så klart. :shrug:

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Hver borg sitt lovverk, så klart. :shrug:

Vår borg har et veldig tydelig og eksplisitt lovverk, da. Det er vel først og fremst når det er masse uuttalte forventninger i omløp, at det blir krøll. Vi er mer sånn:

[My]

Roommate agreement

[Maverick]

Ja, det er nettopp det, Toffskij. Dere er lissom i en helt annen liga.

[rine]

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

[apan]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Nei.
Grunnen til at jeg hadde blitt sur over en mikro er at mannen og jeg gjentatte ganger har snakket om at det skal vi virkelig ikke ha. Så om han gav meg en, synes jeg det hadde vitnet om at han fulgte utrolig dårlig med.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Nei.
Grunnen til at jeg hadde blitt sur over en mikro er at mannen og jeg gjentatte ganger har snakket om at det skal vi virkelig ikke ha. Så om han gav meg en, synes jeg det hadde vitnet om at han fulgte utrolig dårlig med.

Men slik kan det jo absolutt være med barn også, det er ikke alltid mine får det de ønsker seg til jul/bursdag. Det er nok av ganger at de har himlet med øynene over gaver de har fått av besteforeldre o.l. Ikke greit i min bok, og da kan jeg heller ikke oppføre meg slik selv.

Jeg ser flere i tråden som skriver ting a la: Da hadde jeg blitt sur/det hadde blitt månelyst, osv, og jeg tolker det som noe annet enn "lei seg." Om det er normalt at en voksen blir veldig lei seg over en gave, er jo også et diskusjonstema, men selvsagt, hadde mannen min gitt meg en hund når han vet at jeg hater hunder (eksempel) ville jeg nok tolket det som en krigserklæring mer enn en gave.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Ja. Om den viktigste gaven, feks foreldregaven var en pose gulrøtter så synes jeg det er innafor å bli litt lei seg. For det er jo det det først og fremst handler om. Hvor utrolig lei meg jeg ble da julaften var over og det faktisk ikke var noen gave til meg. Fra mannen min. Fordi han ikke synes gaver er viktige.
Vi har lært å kommunisere siden da

[GinaK]

Gratulerer masse med dagen din. Håper dagen blir litt fin allikevel.

Jeg har innsett min skjebne.
Men jeg har fått en gullring (gifteringen ) en alliansering som jeg gnålte om i 10 år, og perleøredobber ila 18 år.
Maser ikke om noe mer, jeg altså. Vi bruker pengene på sommerferie.
Mannen har bursdag midt i ferien så han får alltid restaurantmat + festlig dessert.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Nei, det er ikke hyggelig at de blir det, men de skriver som regel ønskelister og så forholder jeg meg til dem, så det skjer neimen ikke ofte at de får noe de virkelig ikke hadde ønsket seg. Jeg skjønner jo at de ville reagert om de fikk en miksmaster eller noe annet til huset for det trengte vi jo.

Det handler for øvrig ikke så mye om å bli sur, som om å bli skuffet over å ikke bli sett og tatt hensyn til. Hvis mannen min kjøper en dyr ting til huset som han mener vi trenger, skal ikke det maskeres som en gave til meg. Da vil jeg heller få en liten ting, en bok eller noe annet som ikke koster all verden, som jeg har interesse og glede av. Da ville jeg i hvert fall få følelsen av at gaven var tiltenkt meg.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dere som blir sure over gaver (altså de fleste... )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får?

Hvis vi hadde gitt henne noe hun spesifikt hadde sagt at hun ikke ville ha, hadde jeg skjønt det om hun hadde blitt lei seg og sint. Jeg synes det er forskjell på gaver man får fra de nærmeste, som bør ha en viss anelse om hva man vil sette pris på, og gaver fra andre. Ellers prøver jeg (som sikkert de aller fleste andre) å lære henne at det er tanken som teller, og at man skal takke pent uansett - og at gaver som blir helt feil ofte kan byttes.