Hvilket kjønn ønsket du helst?

[Madicken]

Som ufrivillig barnløs i en periode, var jeg glad til bare det ble et barn. Men det var jo litt stas å få en av hver på én gang.

[Veslemøya]

Med nr. 1 tenkte jeg knapt på kjønn, jeg ønsket meg bare en levende baby. Jeg har ærlig talt ikke vært særlig opptatt eller nysgjerrig på kjønn i noen av svangerskapene og det har aldri vært et tema for oss å vite kjønn på ultralyden til noen av våre fem barn. Det som er spennende er jo hvilket menneske/ hvilken personlighet som kommer ut. Jeg erfarer også nå at hverken jentene eller guttene våre er så veldig opptatt av at de er jenter eller gutter.

[Maverick]

Med eldste hadde jeg intenst panikk fra jeg oppdaget graviditeten til han kom, og håpet mest på en hundevalp. Med lillebror håpet jeg i det minste på en menneskebaby.

Kjønn er underordnet. Hadde jeg blitt gravid nå hadde det vært skumlere med jente enn gutt.

[Filifjonka]

Godt du endelig fikk hundevalpen også da, Maverick!

[Filifjonka]

"Jeg hadde jo unt deg å få en datter", ja. Den har jeg også fått servert. Jeg kan ikke klare å se på det som annet enn utrolig ufint.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

"Jeg hadde jo unt deg å få en datter", ja. Den har jeg også fått servert. Jeg kan ikke klare å se på det som annet enn utrolig ufint.

På grensa til hjernedødt, faktisk. Hva ønsker man å oppnå med slike uttalelser?

[Filifjonka]

Hvis en hadde kommet med lignende uttalelser om gutter, ville det blitt sett på som kvinnediskriminerende og virkelig sjåvinistisk. Jeg vet at Harriet m.fl. har opplevd stygge utsagn den veien, men mitt inntrykk er at her er det generelt er jenter det er "lov" å favorisere. Tallene i denne undersøkelsen viser jo også ganske tydelig at det er det de fleste ønsker seg.

[emm]

Ønsket meg ikke noe, men var overbevist at babyen i magen var gutt. Det ble jente. Andre gangen trodde jeg det ble jente, og det ble det. Vi fikk litt kommentarer fra den eldre garde om at det var synd ikke "gutten" kom.

[Che]

Jeg spør og gravide om de vet hvilket kjønn altså! Det av ren nysgjerrighet, ikke for at jeg anser det ene bedre enn det andre.

[Katta]

Det har noe med timing å gjøre også. At de maser nå som minsten er to år og erter meg litt og spør om vi ikke skal gjøre et jenteforsøk til før vi gir oss er helt på den greie siden. Det er sånn folk sier, småprat som ikke stikker dypt i det hele tatt. Man blir også ganske flink til å møte sånne kommentarer med samme mynt. "Synes du vi mangler noe"? er et ganske godt og effektivt svar. Evt "Nei, jeg er ganske fornøyd med de jeg har"

Det er de kommentarene som kommer før og etter fødsel som er de som sårer. Det begynner allerede før ordinær ultralyd når folk forklarer hvorfor det vil være så mye bedre om det er en jente enn en gutt når man prøver å si at man egentlig bare er opptatt av at barnet ser ut til å ha det bra. Så når man sier det er en gutt der og man får alle "så synd da" istedenfor gratulerer. Mye av det er sikkert bare tankeløshet, men det blir litt massivt. Og endel er om ikke onskapsfullt så i den helt ekstremt hjernedøde kategorien. Jeg ble jo ganske vant til det etterhvert og brukte å svare med "du skjønner det er ikke returrett på babyer så jeg må jo bare ta imot den jeg får". Da skjønner de som har litt antenner at de har gått hakket for langt. De som ikke har antenner fortsetter med å forklare hvorfor jeg burde ønske meg en jente istedenfor barnet i magen. Det samme etter fødsel. Det spiller faktisk ingen rolle hvilket kjønn man innerst inne hadde ønsket seg før man fikk vite det (og kanskje enda verre hvis man faktisk hadde en sterk preferanse som man selv prøver å jobbe med), det er et veldig feil tidspunkt å diskutere den type preferanser på.

[Filifjonka]

Det er stor forskjell på å spørre om folk vet hvilket kjønn det er, og å anta at de ønsker seg det ene fremfor det andre.

Det ene gullkornet etter det andre dukker opp i hodet mitt nå, f.eks. noe a la dette (etter den fjerde gutten var født): "Ja, nå gir du kanskje opp å få jente? Ett sted må en jo sette strek."

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Det er stor forskjell på å spørre om folk vet hvilket kjønn det er, og å anta at de ønsker seg det ene fremfor det andre.

Det ene gullkornet etter det andre dukker opp i hodet mitt nå, f.eks. noe a la dette (etter den fjerde gutten var født): "Ja, nå gir du kanskje opp å få jente? Ett sted må en jo sette strek."

Hva folk kan lire av seg altså.

Jeg fikk også en del kommentarer da vi ventet minsten. Det hjalp ikke akkurat at folk skjønte at det svangerskapet var helt annerledes enn de to første. Styggkvalm tidlig og magen var annerledes.
Det måtte bare bety jente.

Da jeg før ul ble spurt hva jeg ønsket meg så sa jeg som sant var at jeg ikke hadde noen kjønnspreferanse. Jeg fikk til svar (dog fra et menneske som er litt tankeløst til vanlig) at det sikkert var lurt å innta den holdningen så slapp jeg å bli skuffet om det viste seg å være gutt.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Første gang håpte jeg forsiktig på en gutt og trodde på gutt selv (kjøpte litt guttete klær i smug), men alle andre var så dønn sikre på at jeg var "jentegravid". Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg ønsket meg gutt, men jeg har i grunn alltid vært litt redd jenter, og jeg er dårlig på intriger og drama.

Andre gangen håpte jeg virkelig på gutt, fordi jeg da var klar over at jeg hadde en arvelig sykdom som får større konsekvenser for en jente...

Og to gutter har vi.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har aldri skjønt meg på sånne "jentegreier", så jeg tenkte før førstemann at det kunne være greit å få en gutt. Jeg fikk en jente, og det tok uhyre kort tid før det var greit.

Siden jeg er økonom, ønsket jeg meg en jente andre gang også. Mest på grunn av arv. Vel, denne gangen fikk jeg en gutt. Og han var jammen hjertelig velkommen han også når jeg bare hadde fått trukket pusten et par ganger.

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Helt ærlig - jeg har ønsket meg gutter, og har alltid vært veldig klar på at jeg har ønsket meg gutter.

Jeg lekte bare med gutter som barn, jeg hang med gutta på skolen og under studier... Jeg skjønner meg rett og slett ikke på jenter.

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg ønsket gutt. Jeg tenkte det var enklere, og at jeg skjønte gutter bedre enn små, rosa jenter.
Også fikk jeg en litt halvrosa gutt.

På kvinnedagen velger jeg å trekke frem utsagn jeg synes snakker ned små jenter. Dette er rett og slett fordommer. Intriger, jentegreier, skjønner meg ikke på jenter osv. Som jentemamma blir jeg provosert, og jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg skulle ønske vi snart kunne begynne å se barna som de individene de er og ikke autmatisk plassere dem i en bås basert på kjønn. Jeg er ikke sikker på om min mammahverdag er så helt anderledes enn Filifjonkas mammahverdag til tross for at jeg bare har jenter og hun bare har gutter. Jeg tror derimot min mammahverdag er veldig anderledes enn hverdagen til en mamma som rosablogger om barna sine.

Jeg er utrolig takknemlig for de tre jentene jeg har og vi ønsker oss ikke flere barn. Men innimellom tar jeg i og tenke at det hadde vært gøy å se hvordan gutteversjonen av jentene hadde sett ut. Jentene er ganske like utseendemessig.

[Dixie Diner]

Enig med Java. Det er jo ikke sånn at jenter er rosa prinsesser og gutter er brautende He-Mans. Her har det egentlig vært ganske omvendt, faktisk. Så jeg kjenner meg ikke igjen i dette med jente- og guttegreier.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Enig med Java. Det er jo ikke sånn at jenter er rosa prinsesser og gutter er brautende He-Mans. Her har det egentlig vært ganske omvendt, faktisk. Så jeg kjenner meg ikke igjen i dette med jente- og guttegreier.

Og nettopp derfor er det vanskelig for meg å sette seg inn i at dere har kjønnspreferanser. Jeg forstår det bare ikke, men jeg registrerer at det er sånn.

Men det skremmer meg faktisk en del det med rosabloggingen og påvirkning av dem som etterhvert nå skal bli mødre. Jeg tror rammene for en del små jenter blir veldig snevre. Kanskje mer snevre enn for gutter.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Che, her.

Jeg forstår deg godt, Java. Dog skal det sies at alle disse ønsket seg gutt FØR de fikk jenter/uten at har hatt jenter.

Jeg tenkte jo før jeg ble gravid at jeg ville ha jente fordi jeg ikke forsto meg på gutter. (Som sagt:før jeg ble gravid -ganske lenge før) Så fikk jeg en gutt som er kjempelik meg når det kommer til personlighet at jeg virkelig fikk gnidd det inn hvor lite det handler om kjønn men om personlighet.

Det er ikke ønske om en gutt jeg reagerer på. Det er begrunnelsen, og at man som voksen KVINNE velger å putte små jenter i en snev rosabås og snakke dem ned.

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Veldig enig med Java.

Og så synes jeg det er rart at damer - tidligere jenter - setter jenter i en stereotypisk bås. Særlig siden de selv ikke opplevde seg som rosa intrigejenter.

Vi kommer i alle varianter.

Nettopp!

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Men det skremmer meg faktisk en del det med rosabloggingen og påvirkning av dem som etterhvert nå skal bli mødre. Jeg tror rammene for en del små jenter blir veldig snevre. Kanskje mer snevre enn for gutter.

Båsene blir snevre for både gutter og jenter. Jeg er skremt over hvor kjønnsdelt alt har blitt.

[noen]

Veldig bra, Java. Jeg er forelder til to jenter og kjenner meg ikke igjen i disse fordommene som kommer fram. Mine to er veldig forskjellige på mange måter. Hadde de vært jente og gutt hadde sikkert mange prøvd å forklare forskjellene ut fra kjønn. Den ene har hatt en rosaperiode, den andre har det ikke. Ingen av dem driver med intriger. Hva er "jentegreier" egentlig? Nei, vekk med sånne klistrelapper. Barn er barn og de kommer i alle varianter.

[Strutsen]

Jeg innrømmer gjerne at jeg "ønsket" meg et kjønn. Jeg hadde et håp med førstemann. Jeg ville helst ha en gutt, siden jeg ikke klarte å forestille meg selv som råsa jentemamma. Nå ble det en jente, og jeg har blitt råsa jentemamma.

De to andre hadde jeg ikke noen ønsker, bortsett fra friske barn, selvfølgelig.

[LilleRosin]

Jeg husker ikke at jeg hadde noen spesifikke ønsker. Men jeg har vært veldig sikker på kjønnet til alle fire, så kanskje jeg ubevisst ønsket meg det.

[Che]

Jeg forstår deg godt, Java. Dog skal det sies at alle disse ønsket seg gutt FØR de fikk jenter/uten at har hatt jenter.

Jeg tenkte jo før jeg ble gravid at jeg ville ha jente fordi jeg ikke forsto meg på gutter. (Som sagt:før jeg ble gravid -ganske lenge før) Så fikk jeg en gutt som er kjempelik meg når det kommer til personlighet at jeg virkelig fikk gnidd det inn hvor lite det handler om kjønn men om personlighet.