Vem är Veronica? - om nettroll

[nolo]

En annen trist ting med troll som lager seg dramatiske og tragiske liv er at folk som har virkelige problemer er redd for å bli mistrodd og trollforklart når de forteller.

[Krem]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

En annen trist ting med troll som lager seg dramatiske og tragiske liv er at folk som har virkelige problemer er redd for å bli mistrodd og trollforklart når de forteller.

Akkurat det har jeg tenkt litt på når denne tråden kom opp. Redselen for at noen kan tro jeg finner på noe gjør at jeg synes det er vanskelig å dele noe i tråden min.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Krem, her.

Redselen for at noen kan tro jeg finner på noe gjør at jeg synes det er vanskelig å dele noe i tråden min.

Jeg kan ikke tenke meg at noen som har lest din tråd tror du er et troll.

Er dette virkelig en reell bekymring for folk på FP? I så tilfelle syns jeg dere skal slutte å bekymre dere for slikt, og stole på resten av FPs vurderingsevne.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Krem, her.

Akkurat det har jeg tenkt litt på når denne tråden kom opp. Redselen for at noen kan tro jeg finner på noe gjør at jeg synes det er vanskelig å dele noe i tråden min.

Ingen fare. Jeg kan da ikke være den eneste som greier å skille dikt fra røynd på FP?

Alle kan være uheldige, alle kan oppleve vonde og triste ting og det må være lov å fortelle om det. Min erfaring er at trollene opplever veldig veldig mye mer drama på kort tid enn de aller mest uheldige gjør et helt liv. Så man kan rolig skrive og stole på sine medmennesker.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Min erfaring er at trollene opplever veldig veldig mye mer drama på kort tid enn de aller mest uheldige gjør et helt liv. Så man kan rolig skrive og stole på sine medmennesker.

Dessuten opplever de ofte ting like etter at de har registrert seg på forumet. Merkelig sammentreff.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Dessuten opplever de ofte ting like etter at de har registrert seg på forumet. Merkelig sammentreff.

Ja, det er jo meget mystisk. Og så har de en slags ekko-funksjon som gjør at de opplever NØYAKTIG det samme som andre brukere forteller om. Kreft? De har også kreft. Vold? De har opplevd vold. Vond barndom? Å, du vil ikke tro for en vond barndom. Mistet barn? De har mistet barn. Masse barn. Titanic? De var der.

Og så videre.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Krem, her.

Akkurat det har jeg tenkt litt på når denne tråden kom opp. Redselen for at noen kan tro jeg finner på noe gjør at jeg synes det er vanskelig å dele noe i tråden min.

Eg har tenkt same tanken då denne tråden kom opp. I fjor haust, medan eg framleis var litt meir anonym her og ikkje hadde møtt så mange IRL, endra eg for eksempel litt på nokre detaljar i bloggen min, for at det ikkje skulle vere heilt åpenbart at eg var meg for folk som kjende andre familiemedlem. Samtidig tenker eg at dersom ei slik omskriving får folk til å tru at eg er ein annan enn eg er, får det heller bare vere.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Krem, her.

Akkurat det har jeg tenkt litt på når denne tråden kom opp. Redselen for at noen kan tro jeg finner på noe gjør at jeg synes det er vanskelig å dele noe i tråden min.

Skjønner hva du mener.

[Krem]

Jeg har kommet frem til at om folk mistror meg, så får det bare være. Jeg valgte å lage tråden, siden jeg hadde behov av å skrive av meg litt sjokk og nummenhet. Senere har den hjulpet meg, så jeg fortsetter. Det er noe med at når man føler seg utslitt og matt, og uten evne til annet enn å eksistere, så er det godt å få litt feedback. (Tross alt, jeg er da en feedback-junkie jeg som alle andre.. )

Tilbake til trådens tema, jeg blir fascinert av enkelte menneskers behov for å skape drama rundt seg. I virkelighetens verden er det de som ikke er allergiske, men hyperallergiske. Som ikke er forkjølet, men har influensa. Gjerne 10 ganger i året. Som stadig er i krangel med noen rundt seg, og skal bruke resten av vennekretsen som heiagjeng og support.

Jeg vil jo tro det er lettere å dra den enda lengre ut på nett. Det er lettere å juge når man ikke ser noen i øynene, men sitter ved et tastatur. Motivet bak skjønner jeg ikke, men så er jeg usedvanlig dårlig på å få med meg drama og da. Jeg kan liksom ikke skjønne at det er motivasjonsfaktor.

[m^2]

Jeg tror noen av disse menneskene egentlig ikke lyver bevisst heller.
De forteller en historie som for dem er sann. Om ekser, om barn, om samværskonflikter, om egen helse. Også er det ingen der fra IRL som rammer det inn og sier at "jammen det var da virkelig ikke sånn", eller "det du sier her nå stemmer jo ikke". Kanskje de luller seg inn i sin egen historie på grunn av depresjon, som mestringsmekanisme eller forsvarsmekanisme, kanskje det er en (sykdomsrelatert??angstrelatert? whatever) grunn til at det nettopp er på nett de har sitt sosiale liv og ikke IRL. At de trenger masse for til sin egen selvtillit og egen fantastiskhet elns og dette er måten de gjør det, litt sånn avhengig av å bli sett kanskje også?

Jeg var borti ei som var veldig synlig i et nettmiljø, hun feilte alle mulige ting sa hun, beskrev inn og ut av sykehus og legetimer. Og det var hun da vitterligen, hun var faktisk på alle de timene, virker det som hvertall. Det er bare at når man stiller henne litt spørsmål så er det hun som tror hun feiler alle de tingene, og hun bare bytter fastlege og spesialist til hun tenker at hun kommer til noen som Ser Sannheten (TM). Medisinene hun sier hun går på er helt normale medisiner folk går på for litt depresjon her og litt leddvondt der. Disse prosedyrene hun har hatt var helt normale prøver, ikke "livsreddende, akutte, intensive, ... som BARE jeg får fordi". Spørsmål som man burde kunne svare på om det virkelig hadde vært slik hun mener ble møtt med hæ og hm og legen sa <svada>.

Også kommer hun i avisa for "tenk så lenge hun må vente på diagnose og hjelp", sant?". Og på TV som "en som har opplevd å ha sykdom "xxx" og ikke få hjelp".

Også er det hele et korthus på den ene siden, og hun som faktisk går rundt og tror hun er alvorlig syk og dels blir behandlet for det på den andre... Så det er jo sant - for henne.

[Knerten]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

En annen trist ting med troll som lager seg dramatiske og tragiske liv er at folk som har virkelige problemer er redd for å bli mistrodd og trollforklart når de forteller.

Jeg kjenner også veldig på den.
Det kan jo fort være at mange ikke tror på meg og det jeg forteller hvis de har vært ute for trolling tidligere. Og det gjør det vanskeligere å dele.
Men så tenker jeg at så lenge jeg bare forteller sannheten betyr det ikke all verden om ikke alle tror meg. Det er jo ikke så viktig egentlig.
Men det er litt vanskeligere. Det er det.

[Harriet Vane]

Det som også er litt trist er at folk som er mindre misantropiske enn meg blir lurt. Nei, trist er feil ord. Jeg blir faktisk ganske forbanna over at noen av de mest omsorgsfulle og hjertevarme blant oss blir lurt av kyniske manipulatorer/intrigante lurendreiere/oppmerskomhetshungrige dramadronninger. At de har samlet inn penger og ting, bydd på seg selv og sine personlige erfaringer og vist genuin omsorg for noen som bare har diktet opp tragedier. Drittkjipt. Verden blir et litt dårligere sted av sånt.

[nokon]

Den Veronica-saken var veldig interessant. Eg er blant dei som blir fascinert over troll, fordi eg blei grundig lurt tidleg i nett-karriera mi. Eg blei kjend med ei som lurte på om ho skulle ta abort etter voldtekt på IRC. Vi var fleire venner i RL som snakka mykje med henne og støtta henne i mykje. Etterkvart blei ho borte. Så plutseleg ein dag ringte "venninna" og fortalde at ho hadde tatt sitt eige liv. Denne venninna, som viste seg å vere same person som ho med aborten, kom på besøk og vi støtta denne sørgjande jenta. Ei venninne var på hennar kant av landet og ville legge blomar på grava til denne vi blei kjend med opprinneleg via IRC, og då rakna det. Eg var veldig satt ut, ikkje minst fordi sorgen eg opplevde etter "sjølvmordet" til ho eg hadde skrive e-post med over lengre tid, var reell. Eg skulle ha engelsk-tentamen dagen etter eg fekk "dødsbudskapet" og eg trur det var medverkande til at eg fekk 4 i engelsk. Eg veit ikkje kor dette mennesket er lenger, men eg er meir fascinert enn såra nå. Og eg lurer framleis på kva som driv folk til å gjere slike ting.

Samtidig, dersom ein er einsam og har behov for omsorg og trøyst, er det kanskje lettare å finne på ting, enn å fortelje om det som verkeleg er vanskeleg? Eg veit ikkje?

[zinatara]

Reaksjonene kommer vel fordi vi ønsker at det vi opplever på nettet skal være genuint. Og det er vel også grunnen til at folk blir lurt av både troll og svindlere. Og mye er jo genuint, selv om folk så klart har bedre muligheter til å fremstille seg selv slik de ønsker og å skjule endel ting de ikke vil at andre skal se. Og det er jo helt greit, det er noe annet å holde tilbake detaljer enn å dikte opp og lyve. Ofte får vel troll så mye oppmerksomhet fordi de deler intime detaljer og alle slags tragiske historier.

Jeg har vært borti noen troll i løpet av min forumkarriere. De som bare er der for å piske opp stemningen er jo helt greie. De er så klart irriterende, men de er lette å gjennomskue og holder gjerne ikke koken over lang tid. Jeg syns det er mer provoserende med de som gjerne leker med følelsene til andre og utnytter andres godhet.

[Polyanna]

Jeg tror ikke bare det er på nett vi ønsker å tro at ting er sant. Personlig er jeg mer lettlurt irl enn på nett. Irl får jeg ikke tid til å la info synke før jeg responderer. Jeg hadde en gang en husvert som var lystløgner. Han løy om ALT. Noen ganger for å oppnå noe eller unngå trøbbel, noen ganger bare for å fortelle en spennende og god historie. Etter at jeg hadde snakket med ham måtte jeg alltid ta en skikkelig runde med meg selv og gå gjennom det han hadde sagt og realitetssjekke det. Stort sett var det meste åpenbart oppspinn, men akkurat i det han fortalte det så virket det sant.

På nett er det lettere å oppdage det når noe skurrer.

[Malama]

Privat er KG selvsagt kvinneguiden, hvor jeg har hatt min farstid i ganske mange år, før de ble for heftig oppkjøp var jeg i en periode modde også, kan ikke si at jeg egentlig savner så mye av det... Det er inngrodd i meg at KG er KG, og ja, virkelig, det bare er det. Før i tiden var det jo også en del annerledes enn sist jeg tittet innom.

På jobb er KG like selvsagt Kristelig Gymnasium. Hodet mitt tar aaaaaaav og til overgangen litt treigt der, og bruker et nanosekund på å lure....

[jolie]

Ikke Hilde, men Gry. Uansett før min tid. :P

[hera]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Ikke Hilde, men Gry. Uansett før min tid. :P

Stemmer! Feilhusk!

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

En annen trist ting med troll som lager seg dramatiske og tragiske liv er at folk som har virkelige problemer er redd for å bli mistrodd og trollforklart når de forteller.

Ja. Det er vel det som gjør meg forbanna i slike sammenhenger.

Det har vært mange troll siden jeg ramlet over forum i 2004. Likevel er jeg en av de siste som får vibber hver gang. Jeg har bestemt meg for at det gjør meg sjarmerende naiv.

[Malama]

Gry ja.

Det var det som var "i min tid". Det er lenge tiden "min tid" der inne...