Frivillighet og verv i lokale organisasjoner og barns aktiviteter

[Skremmern]

Jeg er ikke imot foreldregrupper, jeg er "imot" det det dreier seg om nå. Grunnen til at jeg bitcher over alle kakene er ikke fordi jeg ikke liker kaker, men fordi alt skal koste noe. Fordi alt vi skal gjøre sammen må koste noe. Og det er faktisk ikke særlig inkluderende selv om tanken er det. Hvor mange ganger hører vi ikke foreldrekontakter stå å si "ja, nei, vi kan jo ikke tvinge noen til å gi penger, men..." i løpet av et møte?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg er ikke imot foreldregrupper, jeg er "imot" det det dreier seg om nå.

Hva dreier det seg om nå?

Jeg trodde ikke du var i mot foreldregrupper heller, men det er de som aldri på noe plan er med på å strekke seg litt lenger for egne og andres barn. Fordi det ikke passer dem.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg er ikke imot foreldregrupper, jeg er "imot" det det dreier seg om nå. Grunnen til at jeg bitcher over alle kakene er ikke fordi jeg ikke liker kaker, men fordi alt skal koste noe. Fordi alt vi skal gjøre sammen må koste noe. Og det er faktisk ikke særlig inkluderende selv om tanken er det. Hvor mange ganger hører vi ikke foreldrekontakter stå å si "ja, nei, vi kan jo ikke tvinge noen til å gi penger, men..." i løpet av et møte?

Helt enig med deg i dette. Alt skal koste noe, fordi man skal ha penger i den forbaska klassekassen. Å møte opp på et foreldremøte (etc.) er jo verre enn i kirka.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Helt enig med deg i dette. Alt skal koste noe, fordi man skal ha penger i den forbaska klassekassen. Å møte opp på et foreldremøte (etc.) er jo verre enn i kirka.

Jepp. Vi samler nå inn penger til en klassetur som koster 1000 kroner per unge, og det er 28 unger !! i klassen. Og da blir det kakebaking og salg 6 ganger i året, minst! Og dans for ungene hvor de må betale inngangspenger! Jeg synes det er ugreit og skulle ønske at hvis det absolutt måtte koste noe, kunne 100lappen per unge til klassetur vært nok, noe det ville, hadde man lagt lista litt lavere. Jeg er ikke sikker på om denne involveringen i ungene våre er den beste. Jeg tenker at det snart er dags for å tenke nytt.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Helt enig med deg i dette. Alt skal koste noe, fordi man skal ha penger i den forbaska klassekassen. Å møte opp på et foreldremøte (etc.) er jo verre enn i kirka.

Men altså, at klassen skal på leir til 1000 kroner per hode, er jo ikke noe FAU bestemmer.

Og dessuten, all denne kakebakingen og hersens loddsalget er kanskje med på å gi enkelte barn i klassen en opplevelse de vanligvis ellers ikke ville fått mulighet til. Ikke alle barn drar på overnatting eller har andre spesielle reiseopplevelser ellers i oppveksten. Om jeg så må bake noen kaker eller selge kalendere for å få dette til, så synes jeg faktisk at akkurat DET er en fin ting.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Men altså, at klassen skal på leir til 1000 kroner per hode, er jo ikke noe FAU bestemmer.

Og dessuten, all denne kakebakingen og hersens loddsalget er kanskje med på å gi enkelte barn i klassen en opplevelse de vanligvis ellers ikke ville fått mulighet til. Ikke alle barn drar på overnatting eller har andre spesielle reiseopplevelser ellers i oppveksten. Om jeg så må bake noen kaker eller selge kalendere for å få dette til, så synes jeg faktisk at akkurat DET er en fin ting.

Jeg baker gjerne kaker jeg, det er noe av det enkleste å si ja til - men jeg syns som skremmern at man i større grad kan legge opp til billigere aktiviteter og turer for barna. De er ikke så inkluderende som man tror. Har da sittet på min andel foreldremøter opp gjennom årene og overhørt diskusjoner om "hva man skal gjøre med de foreldrene som ikke bidrar". Og "skal bare de barna (les: foreldrene) som har bidratt få være med?"

Blir klassemiljøet bedre av en tur til 28 000 kroner altså? (1000 kroner per elev) Jentungens klasse legger opp til en klassetur til 8000 kroner per hode. Det er bare å selge doruller det, blir det sagt så kjekt.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg baker gjerne kaker jeg, det er noe av det enkleste å si ja til - men jeg syns som skremmern at man i større grad kan legge opp til billigere aktiviteter og turer for barna. De er ikke så inkluderende som man tror. Har da sittet på min andel foreldremøter opp gjennom årene og overhørt diskusjoner om "hva man skal gjøre med de foreldrene som ikke bidrar". Og "skal bare de barna (les: foreldrene) som har bidratt få være med?"

Blir klassemiljøet bedre av en tur til 28 000 kroner altså? (1000 kroner per elev) Jentungens klasse legger opp til en klassetur til 8000 kroner per hode. Det er bare å selge doruller det, blir det sagt så kjekt.

Jeg er ikke uenig i at det sikkert er i overkant med nesten 30 000 på trinnet. Hos oss kostet ikke leirskolen noen ting, den var 2 netter og det eneste vi foreldrene måtte gjøre, var hente og bringe (samme folka som vanligvis kjører til aktiviteter også, så dette er vi vant til...).

Hvis man ikke ønsker klasseturer som koster noe, eller som man må gjøre en vokseninnsats for å få til, så må man ta det opp i rette fora og med de rette folka (foreldremøter/foreldrekontakt/lærer), og argumentere for sitt syn, og gjerne komme med alternativer. Det er hvertfall viktig og riktig å prøve.

[rine]

Hva er det som er så dyrt? Å lage kake, eller å kjøpe kake? Og selvsagt koster ting noe, hvor tenker du ellers at pengene skal komme fra om det ikke er fra frivillig arbeid? Eller misforstår jeg deg nå?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hva er det som er så dyrt? Å lage kake, eller å kjøpe kake? Og selvsagt koster ting noe, hvor tenker du ellers at pengene skal komme fra om det ikke er fra frivillig arbeid? Eller misforstår jeg deg nå?

Jeg og stiller meg litt undrende til dette. For ting koster, det kommer man liksom ikke bort fra.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hva er det som er så dyrt? Å lage kake, eller å kjøpe kake? Og selvsagt koster ting noe, hvor tenker du ellers at pengene skal komme fra om det ikke er fra frivillig arbeid? Eller misforstår jeg deg nå?

Å delta på alt som er i regi av skolen? Jeg er uenig i at ting nødvendigvis må koste noe. Hvorfor må man samle inn penger til klasseturer når det kan arrangeres tilnærmet gratis?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Å delta på alt som er i regi av skolen? Jeg er uenig i at ting nødvendigvis må koste noe. Hvorfor må man samle inn penger til klasseturer når det kan arrangeres tilnærmet gratis?

Så lenge foreldre står for klasseturer så kan de være så gratis de bare vil. Jeg blir dog IKKE med på teltturer. (Ja jeg vet at jeg er ekstremt sær der, men jeg hater "ut i skog og mark med 60 elever alene/med en lærer til turer.")

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Å delta på alt som er i regi av skolen? Jeg er uenig i at ting nødvendigvis må koste noe. Hvorfor må man samle inn penger til klasseturer når det kan arrangeres tilnærmet gratis?

Jeg regner med at du ikke blander sammen det som er i regi av FAU og det som er i regi av skolen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg regner med at du ikke blander sammen det som er i regi av FAU og det som er i regi av skolen.

Jamen det er jo skolen, selv om det ikke er lærere som står bak.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jamen det er jo skolen, selv om det ikke er lærere som står bak.

Ja bortsett fra at FAU er foreldrene. Det er med andre ord dere selv som legger disse føringene for hva som er greit eller ikke i regi av FAU.

[Anne C]

På skolen vår får vi hver høst en giro på 250 kr til FAU pr famile som er frivillig. Det er også klassekasser som ikke er riktig så frivillige.

[-ea-]

Hm, det pengegnålet er ukjent hos oss. Heldigvis.

Men verv og dugnader? Jeg har nesten alltid hatt verv i lag og foreninger, men ingen av dem har vært relatert til barna.
Jeg kommer fra ei bygd der de fleste var aktiv i bygdelaget, så der har jeg hatt mine år i nesten alle roller. Noen aktiviteter var rettet mot barn, men jeg var med der uavhengig av at mitt barn deltok.

Å være i styret i et politisk parti, kulturorganisasjon eller borettslaget har ingenting med barn å gjøre.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Hm, det pengegnålet er ukjent hos oss. Heldigvis.

Men verv og dugnader? Jeg har nesten alltid hatt verv i lag og foreninger, men ingen av dem har vært relatert til barna.
Jeg kommer fra ei bygd der de fleste var aktiv i bygdelaget, så der har jeg hatt mine år i nesten alle roller. Noen aktiviteter var rettet mot barn, men jeg var med der uavhengig av at mitt barn deltok.

Å være i styret i et politisk parti, kulturorganisasjon eller borettslaget har ingenting med barn å gjøre.

Det er sant, -ea, og akkurat det har kommet helt i skyggen her. Jeg har aldri vært med i politisk arbeid, men før har jeg vært med i styre og stell i borettslag og nå er jeg aktiv i administreringen av en aktivitet jeg bedriver selv. Mesteparten av forenings- og det politiske Norge består jo av frivillig, ubetalt dugnadsinnsats, og det er omfatter jo adskillig mer enn det ungene våre driver med.

[Pebbles]

Foreldre som ikke bidrar selv, men som stiller tusen krav og baksnakker dem som stiller opp er ikke det spor bedre enn engasjerte foreldre som baksnakker dem som ikke stiller opp.

Som lærer gjennom mange år har jeg sett dette fra mange ulike kanter. Jeg har også ergrer meg over å holde foreldremøter med 50% oppmøte. Etterhvert har jeg skjønt at det er umulig å vite om folk bare er slappe og egoistiske eller om det er andre grunner til manglende deltakelse. Og jeg har tatt et bevisst valg om å slutte å ergre meg. Nå ergrer jeg meg mer over foreldre som albuer seg fram til frivillighetsverv for så senere velte seg i å baksnakke de som ikke stiller opp. (Jeg får jobbe med å slutte å ergre meg over dem også.) Det er en måte å styrke egen selvtillit og følelse av å ha verdi, sikkert, men gud hjelpe, så usjarmerende. Når man er frisk og engasjert nok til å stille opp på frivillig basis, så er man en heldiggris. Jeg har hatt utbytte av alle mine verv. Og mange som trener lag, anser jobben som en hobby og har stort personlig utbytte.

Jeg har generelt lyst til å oppfordre til å legge martyrtendenser på hylla, og jeh tenker at det er enhvers ansvar å slutte i vervene når de blir belastende istedetfor å tvinge seg til å fortsette, ellers blir laget nedlagt. Ingen MÅ noe som helst av frivillige aktiviteter og vi har alle ansvar for å skape balanse i eget liv.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Foreldre som ikke bidrar selv, men som stiller tusen krav og baksnakker dem som stiller opp er ikke det spor bedre enn engasjerte foreldre som baksnakker dem som ikke stiller opp.

Som lærer gjennom mange år har jeg sett dette fra mange ulike kanter. Jeg har også ergrer meg over å holde foreldremøter med 50% oppmøte. Etterhvert har jeg skjønt at det er umulig å vite om folk bare er slappe og egoistiske eller om det er andre grunner til manglende deltakelse. Og jeg har tatt et bevisst valg om å slutte å ergre meg. Nå ergrer jeg meg mer over foreldre som albuer seg fram til frivillighetsverv for så senere velte seg i å baksnakke de som ikke stiller opp. (Jeg får jobbe med å slutte å ergre meg over dem også.) Det er en måte å styrke egen selvtillit og følelse av å ha verdi, sikkert, men gud hjelpe, så usjarmerende. Når man er frisk og engasjert nok til å stille opp på frivillig basis, så er man en heldiggris. Jeg har hatt utbytte av alle mine verv. Og mange som trener lag, anser jobben som en hobby og har stort personlig utbytte.

Jeg har generelt lyst til å oppfordre til å legge martyrtendenser på hylla, og jeh tenker at det er enhvers ansvar å slutte i vervene når de blir belastende istedetfor å tvinge seg til å fortsette, ellers blir laget nedlagt. Ingen MÅ noe som helst av frivillige aktiviteter og vi har alle ansvar for å skape balanse i eget liv.

Treffer du ofte baksnakkende foreldre som albuer seg frem til verv som klassekontakt og foreldrerepresentant, for å styrke egen selvfølelse og selvtilllit, Zoe? Hvordan kan du være så sikker på at det er derfor de tar vervene? Det er nemlig et helt, helt fremmed fenomen for meg, og ikke noe jeg egentlig hverken selv har erfart eller hørt om hos venner som er lærere eller andre foreldre.

Og, hvis du velger å anta at foreldrene til halve klassen din, lider av sykdom eller personlige plager som gjør at de ikke kan vise deg og de andre foreldrene respekt nok til å gi tilbakemelding på at de ikke stiller på møte, synes jeg du både stakkarsliggjør dem og har for stor tiltro til dem på samme tid...

[Guava]

Jeg synes ikke noe om baksnakking av enkeltpersoner som ikke møter opp, men jeg synes at man skal kunne forvente at folk som er aldri så syke, svake, travle eller hva det skulle være kan melde fra at de ikke kommer på foreldremøte og gi beskjed om at de ikke kan stille til dugnader i idrettslaget.

Innenfor frivillige organisasjoner vet man ofte hva som ligger av dugnadsinnsats. Kan man ikke delta i dette synes jeg at man er ansvarlig for å si i fra om at det ikke går. Det gjør også noe med motivasjonen til dem som står på.
Jeg står gjerne på og jobber dobbelt om jeg får beskjed om at mamman til Kari er på jobb og ikke kan møte eller om pappan til Ola sier at han er forhindret (forhindret er OK det også, trenger ingen årsak). Det er mindre motiverende å drive dobbel dugnad om foreldrene til de andre som nyter godt av tiltaket ikke gidder å gi beskjed.

Jeg tenker at dette også handler om balanse. Balanse i egoet er greit nok, men balanse i sammenhenger hvor man er avhengig av hverandre for at ting skal funke er også viktig.