Redebygging: Kva _treng_ ein til første barn?

[Harriet Vane]

Jeg har løst sårheten ved å lufte og lufte og lufte.

Mitt absolutt viktigste råd til alle nybakte mødre er å tømme den sosiale kalenderen totalt de første ukene og ikke ta i mot noe særlig besøk. Gi folk rundt deg lave forventninger til hvor sosial du kan være eller hvor mye besøk du vil ta i mot. Det er utrolig viktig å ha tid til å amme i fred og ro og så sitte med puppene i luften og halvsove, se på TV eller bare stirre på babyen sin mellom slaga. Ikke stresse avgårde til avtaler, ikke ha huset fullt av slekt som vil mene noe om amming, legging, skriking, rutiner osv...

Det man trenger er ro og tid til å bli kjent med babyen og at dere finner ut av spising, soving og rytme i fred uten mas.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg har løst sårheten ved å lufte og lufte og lufte.

Mitt absolutt viktigste råd til alle nybakte mødre er å tømme den sosiale kalenderen totalt de første ukene og ikke ta i mot noe særlig besøk. Gi folk rundt deg lave forventninger til hvor sosial du kan være eller hvor mye besøk du vil ta i mot. Det er utrolig viktig å ha tid til å amme i fred og ro og så sitte med puppene i luften og halvsove, se på TV eller bare stirre på babyen sin mellom slaga. Ikke stresse avgårde til avtaler, ikke ha huset fullt av slekt som vil mene noe om amming, legging, skriking, rutiner osv...

Det man trenger er ro og tid til å bli kjent med babyen og at dere finner ut av spising, soving og rytme i fred uten mas.

Dette er veldig sant. Eventuelle besøk må være korte og overnattingsbesøk bør ikke være avtalt på forhånd, det må bli når man føler seg klar. Det man trenger aller mest av er tid og ro, la døgnet flyte og ikke måtte forholde seg til klokka. Og den fasen varer lenger enn man tror, de 6 ukene med definisjonsmessig barselperiode er egentlig helt nødvendig.

[Harriet Vane]

Vi gikk helt i baret på dette første gang og jeg er sint enda, ti år etter. Jeg var ikke flink til å be folk i klartekst om å gå, jeg var den første i gjengen som fikk barn og jeg ante ikke hva som var vanlig. Jeg var også en ganske sliten og elendig barselkvinne med et litt sykt og slapt barn, jeg ville bare være i fred, sove og holde babyen min som hadde vært på nyfødtintensiven i ti dager.

Jeg er dessverre veslignet med grenseløse familiemedlemmer, og de kom og ble værende. Ikke spesielt kult å være i en liten varm leilighet og skulle finne ut av amming, skifte på keisersnittsår, få hvile osv når svigermor og svigerfar sitter og trommer med fingrene og venter på servering og sønnen deres var på jobb.

Vi lærte etter dette, da. Så med de to minste sa vi til alle at de måtte regne med at det gikk en del uker før de fikk hilse på, at vi ikke kom til å ta telefonen, men ringe opp igjen når det passet og at vi ikke kom på besøk. Og så kunne vi heller løsne opp når vi så det gikk greit, men vi slapp mas.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg har løst sårheten ved å lufte og lufte og lufte.

Mitt absolutt viktigste råd til alle nybakte mødre er å tømme den sosiale kalenderen totalt de første ukene og ikke ta i mot noe særlig besøk. Gi folk rundt deg lave forventninger til hvor sosial du kan være eller hvor mye besøk du vil ta i mot. Det er utrolig viktig å ha tid til å amme i fred og ro og så sitte med puppene i luften og halvsove, se på TV eller bare stirre på babyen sin mellom slaga. Ikke stresse avgårde til avtaler, ikke ha huset fullt av slekt som vil mene noe om amming, legging, skriking, rutiner osv...

Det man trenger er ro og tid til å bli kjent med babyen og at dere finner ut av spising, soving og rytme i fred uten mas.

Støttes, inkludert Kattas tilføyelser. Vi hadde ikke besøk på barsel en gang. Med førstemann var det veldig riktig. Etter 27 timer i fødsel og med melkespreng og barseltårer er det bare pes med besøk. Med andremann hadde jeg nok orket, men det var deilig å få bli litt kjent med babyen sjøl først. Ingen har fått se våre babyer før de var fire dager og vel hjemme, de var ikke noe mindre søte da.

Svigermor synes nok jeg er sær, men det lever jeg godt med.

[Katta]

Jeg ble også tatt på senga første gang. Jeg har en ekstremt lite invaderende familie selv, nesten på grensa til at man kan bli fornærmet for at de ikke bryr seg i sånne sammenhenger. Så jeg var over hodet ikke forberedt på at svigers skulle komme og være der i 14 dager og kreve kontinuerlig oppvartning. Dvs de gjør jo de riktige tingene som å ha med kake og sånn selv, men det hjelper jo ikke det minste grann. Jeg har alltid vært sprek etter fødsler og har ingen problemer i verden med å bake ei kake, men kravet om jevnlige serveringer, sosialisering og å følge døgnrytmen deres blir i overkant med et nyfødt barn i hus.

[vixen]

Vi merket veldig godt hvem av vennene som hadde barn selv den første tiden. De som hadde barn selv kom innom, hadde med seg noe å bite og sa hadet etter rimelig kort tid. De uten barn slo seg veldig til ro.

Den beste gaven var det egentlig en venninne og min svoger som stod for. Heisen var så klart til rep og vi bodde i femte etasje da vi kom hjem med baby og keisersnittarr. De kom og fikk med seg visakortet vårt og dro på butikken. De handlet mat, drikke, godteri, kaffe, middager osv osv for mange mange dager. Vi bare fylte opp skapene og slapp å tenke på det til å begynne med.

Selv min familie som da bodde 60 mil unna kunne ikke drømme om å foreslå overnatting den første tiden. Min mor kom på besøk på sykehuset faktisk. Hun tok toget ned, var på sykehuset en stund og tok toget hjem igjen.

Ikke alle får vonde pupper da, men kjenner veldig mange som fikk det den første tiden . Jeg syntes amming var ubehagelig hele tiden skal jeg innrømme.

[nokon]

Oi... Dette med besøk har eg ikkje tenkt på. Mine foreldre, som bur 60 mil unna, er av den invaderande typen ("Eg skal komme å hjelpe deg litt med husarbeid, medan du er sjuk". "Du, eg har ikkje spist frokost, for eg drikk jo bare skumma melk, og det fann eg ikkje","Har du bare sånne kompakte grovbrød, eg er meir glad i luftigare brød" "...og med det samme du er på veg til butikken før du har fått i deg frokost, sjølv, kan du sørge for å kjøpe med vanleg norvegia, eg synest det er litt mykje smak på den Jarlsberg-osten...).

Dei blir besteforeldre for første gong, og eg har allereie så vidt klart å avverge at dei kjøpte flybilletter til menstermin i god tid før ultralyd. Her må bearbeidinga startast tidleg. (Nå begynte eg plutseleg å håpe at eg føder forseint, slik at haustferien på Vestlandet er over og eg kan sleppe unna med ei helg).

[vixen]

Steike. Dette vil du ikke ha i hus når du kommer hjem fra sykehuset tror jeg.

Jeg hadde nok sagt at om de absolutt skal komme på besøk med det samme så må de bo på hotell og komme på besøk når det passer innimellom soving og slikt.

[Adrienne]

Jeg husker mamma var skikkelig snurt fordi hun ikke fikk komme på besøk før lillesøster var seks uker, men klok av skade etter en trøblet barseltid med storebror så valgte jeg å "isolere" den lille familien vår så mye som mulig til vi hadde fått orden i rutiner og slikt.

Den eneste som fikk besøke meg på sykehuset begge gangene var søsters, og hun er oppegående nok til å vite at små korte besøk er aller best når man har en helt nyfødt baby. Dessuten er hun verdens beste til å akke og oie seg over hvor nydelig ungen er, og det synes jo en nybakt forelder er det aller beste.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Steike. Dette vil du ikke ha i hus når du kommer hjem fra sykehuset tror jeg.

Jeg hadde nok sagt at om de absolutt skal komme på besøk med det samme så må de bo på hotell og komme på besøk når det passer innimellom soving og slikt.

Eg trur det må bli noko slikt, ja. Eg har ei søster i byen, men eg er usikker på om eg vil utsette henne for meir enn ei helg med det der... Dette må vi tenke på.

[vixen]

Altså jeg er en veldig sosial person og liker besøk. Også rett etterpå. Men ikke i timesvis og overnattende. Og de må klare seg selv uten og kunne koke kaffe og slikt. Og så er det greit å avlyse og si at det ikke passer fordi man må sove eller noe.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Eg trur det må bli noko slikt, ja. Eg har ei søster i byen, men eg er usikker på om eg vil utsette henne for meir enn ei helg med det der... Dette må vi tenke på.

De skal i hvertfall ikke bo hos deg hvis du har ei søster i byen. Det verste er nesten folk som tror de hjelper til, men er så emosjonelt involverende at de lager stress uansett. Noen greier å bo i huset og bare hjelpe til der det trengs uten å lage noe nummer utav det, mens andre h-j-e-l-p-e-r slik at man blir stresset av at man føler man burde ha trådt til mer selv.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Altså jeg er en veldig sosial person og liker besøk. Også rett etterpå. Men ikke i timesvis og overnattende. Og de må klare seg selv uten og kunne koke kaffe og slikt. Og så er det greit å avlyse og si at det ikke passer fordi man må sove eller noe.

Sist dei var her, forsøkte eg å lære far min å bruke nespresso-maskin og presskanne, men ingen av delene gjekk spesielt bra. Vi endte opp med å finne ein gammal kaffetraktar i ei loppemarked-eske hos Svigers, som vi skal sette fram neste gong. Korfor er det nokon som har så vanskeleg for å lære å bruke nye dingser?

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

De skal i hvertfall ikke bo hos deg hvis du har ei søster i byen. Det verste er nesten folk som tror de hjelper til, men er så emosjonelt involverende at de lager stress uansett. Noen greier å bo i huset og bare hjelpe til der det trengs uten å lage noe nummer utav det, mens andre h-j-e-l-p-e-r slik at man blir stresset av at man føler man burde ha trådt til mer selv.

Nei, eg trur eg må alliere meg med søstera mi. Mine foreldre er definitivt av den siste typen.

[Harriet Vane]

Du vil ikke ha overnattingsgjester når du er kommet hjem med ny baby.

Før du vet ordet av det så har du faktisk behov for å skifte bleie midt på natten, gå frem og tilbake i stuen noen timer, hvile på sofaen med baby på magen, la mannen din gå i bare bokser i stuen og se på TV uten lyd med en baby som endelig sover i halsgropen.
Det er så intimt å få barn, man er så skjør og var, det eneste man har behov for er å ha det rolig og fredelig. Man må spise selv og gjøre det når man har tid, når man er sulten og når man trenger det, ikke tilpasset en eller annen forelder som klager over brød eller kaffemaskin. Og hvis du synes de er invaderende nå, er i hvert fall min erfaring at en barseltid gjør det verre, mye verre.

Mitt råd, etter å ha opplevd invasjon i svangerskap og barseltid av veldig ivrige og velmenende vordende besteforeldre som starten på en lang og vond konflikt, er å være veldig voksen, sette grenser som for dem kan oppleves som både uforståelige og strenge. Men det er mye lettere å slippe dem nærmere og nærmere enn å måtet kaste dem ut av intimsonen i fortvilelse.

[Katta]

Jeg er sånn sammenskrudd at jeg prøver å lage gode frokoster og litt måltider når jeg har gjester. Er vi bare familien prøver jeg det også, men da er det greit med unntakstilstand. Slik at når vi somler sammen brunch klokka 11 og svigers slukøret sier at "ja, vi tok oss nå litt mat vi, for vi trodde aldri det skulle bli noe frokost". Og når svigermor i det øyeblikket man får satt seg ned på stolen etter at alle andre er ferdig med å spise ser på meg og smilende utbryter at "NÅ kunne det være godt med en kopp kaffe". I motsetning til for fem minutter siden da hun fikk tilbudet. Og når de reiser seg fra middagsbordet og går for å ta en liten hvil mens man selv holder på å besvime. Da skjønner man at man burde vært flinkere til å peke på retningen til nærmeste hotell.

Den eneste som får komme når hun vil uansett tilstand hos oss er faktisk svigerinna mi, altså min manns søster. Hun er en sånn som glir inn overalt og skjønner hva andre har behov for før de skjønner det selv. Og bare gjør det uten å lage noe mer styr.

[vixen]

Av og til går man faktisk rundt med puppene ute, i koma, med baby på den ene armen og en lefsebit i den andre klokka tre på natta. Og da er det greit at ikke svigerfar står på stua plutselig.

[Vito]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Har forresten en svart dunpose til bilstol/bagvogn jeg skal selge, men den må sendes da. (kjøpt ny 599, så ønsker 300 for den, brukt i 3-4mnd)

Om ikke Bai er intr så er jeg veldig intr.
Om det der slik type som går i maxi cosi setet med hull til selene.
Vi bor jo slik til at det skulle være mulig med en overlevering og.

[Adrienne]

HV har helt rett i at det å få en baby er veldig intimt, og man er fryktelig skjør, ikke bli forbauset om du plutselig oppdager at du sippegråter av en urteit reklame. Og slikt er greiest å gjøre når det er bare dere tre.

Men altså, det er veldig, veldig fint å få baby, men det er greit å vite at man ikke er helt tilregnelig den første måneden eller så og at det er helt normalt.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Men altså, det er veldig, veldig fint å få baby, men det er greit å vite at man ikke er helt tilregnelig den første måneden eller så og at det er helt normalt.

Tenker vi sier en seks-sju-ti måneders tid, jeg.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Tenker vi sier en seks-sju-ti måneders tid, jeg.

Det kan man også si. Men jeg kan nesten garantere at den første måneden er sånn. Etterhvert går det seg jo til, men at det er en form for unntakstilstand til ungen har passert året er det jo ikke tvil om. Det er en grunn til at vi bare har to, kunne jeg fått dem fiks ferdig som 1,5 år gammel unge så hadde det vært en helt annen greie. Men de skal jo bæres frem, fødes og underholdes frem til det, og da satte vi en stopper etter andremann.