Ruinert av begravelse?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

"And then you get a box of ashes, that you can pretend is hers"

Jeg innrømmer at jeg leker med tanken om å få liket mitt overført til mitt hjemland, slik at mamma kan ta hjem urna. Deretter kan hun fylle aska over inn i en Tupperware, og levere den tilbake til mannen som kan spre aska mi uten at myndighetene får vite det.

[Polyanna]

Det er vel av hygienegrunner. Vi har jo sett hvordan det går når folk tar med asken hjem: de kaster den ut motvinds så de får den i fjeset, mister lokket på biltur, så kupeen blir fylt av aske, mister den i akvariet... :ser for mye film:

[Olympia]

Jeg har vært på krematorium og sett prosessen fra lik til aske, og kan ikke se at det skal være uhygienisk på noen måte- jeg kan liksom ikke se at noen skal legge seg bort i om jeg vil bruke den som blomstergjødsel eller som kattesand eller gud vet hva. :ser mye film og har god fantasi i tillegg:

[-ea-]

"Min tur å ha han i år"....

[Inagh]

Min manns bestemor, en heller eksentrisk dame, kan man vel kalle henne, hun tok i sin tid Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes. Med på turen, var hennes mor. Moren hadde bodd alle år i USA, men hadde ønsket å ta Hurtigruten. Det hører med til historien at moren, hun var med i form av aske i en urne. Ja, ja, hun kom seg i det minste med båten til slutt.

Og sånn rundt det å dele grav... Vi har snakket endel om dette, mannen min og jeg. Ingen av oss er troende, religiøst sett. Vi tror at når du er død, er du død, og sånn er det med den. Like fullt ønsker vi begge to, at når den dagen kommer da vi ikke har Lillemann lenger, skal han legges i samme grav som sin søster. Det er noe merkelig trøstende i den tanken, at de får ligge sammen. Så håper vi bare det er lenge, lenge til det trenger skje.

[Maz]

Jeg var i begravelse på fredag til en elskelig gammel dame. Hun var gift med mors onkel så du snakker ikke nær slekt. Hun ble over 90 år. Hun hadde bestemt al selv. Ingen annonse, og kun inviterte. Jeg var i Oslo uansett og min kusine bla meg bli med. Til sammen var vi 17 stykker i kapellet. Det var den mest rørende begravelsen jeg har vært i. Man kan gjøre det på den måten også. Lite og intimt.

[Input]

For meg var det også viktig å få foreldrene mine "sammen igjen", selv om jeg tror null og niks på at noen av dem merker noe til det. For meg er det en sånn merkelig ting jeg ikke kan redgjøre for på noen god måte, det bare er sånn. Jeg vet at om ungen min skulle dø, hadde jeg ønsket veldig sterkt at han fikk ligge i nærheten, helst i samme grav, men det tror jeg er umulig siden onkelen min "eier" den.

[Kitty Bastard]

Det eneste som fikk meg til å gråte i bestemors begravelse var at vi gravla henne ved siden av bestefar. Her hadde han klart å slippe unna henne, så kom vi og gravde henne ned ved siden av han.
Haha.

Jeg kan le av det nå, men akkurat der og da var det helt horribelt, jeg hadde lyst til å be de stoppe, det var like før jeg hoppet frem og gjorde noe.
Så det er utrolig hvor mye følelser det ligger i en grav. Det er jo ikke for den avdøde, ikke overhodet, men vi som lever videre, vi føler Vi planlegger og tenker over og generelt sett føler vi veldig mye, og det syns jeg ikke man skal kimse av eller fnyse over.
Å bruke "med vedkommende er død, hallo, pfft!" som et slags argument syns jeg er, tja, naivt på et vis. Det tyder på at man kanskje ikke har tenkt særlig godt over saken.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

"Min tur å ha han i år"....

Jeg ser for meg samværsavtalen.

Jeg er overhodet ikke kristen, men jeg ser symbolverdien av å ha gravsted sammen med helten. Han er informert om at jeg skal brennes, og at han må sørge for å holde av plass til seg selv ved siden av.

[vixen]

Jeg er innmari dårlig på å besøke gravsteder i ettertid. Selv om jeg var fryktelig glad i vedkommende så betyr ikke gravstedet så mye for meg. Det tror jeg nok kanskje hadde vært annerledes om det hadde vært barn, mann, søsken eller andre veldig nærme unge som døde under tragiske omstendigheter/sykdom.

Jeg hadde nok strukket meg langt for å etterkomme den avdødes ønske om det var noen. Jeg liker også tanken på at man kan ligge sammen med kjente/familie. Det jeg ser at jeg skal si til mine nærmeste er at de ikke får lov til å bruke så mye penger på begravelse, kirke, solosang og blomster. De pengene kan de bruke på noe annet.

[Blondie]

Gravferdsstøtte når avdøde er under 18 år skal da automatisk søkes om av begravelsesbyrået? Trodde det var automatikk i det ble søkt NAV ved første henvendelse. Likevel dekker jo ikke dette alt, det gjorde hvertfall ikke det for oss. (men det gjorde at vi kunne slippe å tenke så veldig mye pris når vi skulle velge gravsten.)

[Krinoline]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Gravferdsstøtte når avdøde er under 18 år skal da automatisk søkes om av begravelsesbyrået? Trodde det var automatikk i det ble søkt NAV ved første henvendelse. Likevel dekker jo ikke dette alt, det gjorde hvertfall ikke det for oss. (men det gjorde at vi kunne slippe å tenke så veldig mye pris når vi skulle velge gravsten.)

Om det er automatikk i dette er jeg litt usikker på, men jeg er ihvertfall inderlig glad for at begravelsesbyrået både informerte oss om den støtteordningen og gjorde hele jobben. Vi hadde liksom mer enn nok med å puste i den forferdelige tiden der, så det er bra at noen kom utenfra og hjalp oss med dette.

[Inagh]

Vi søkte ikke selv, da vi gravla veslejenta. Det var begravelsesbyrået som opplyste om gravferdsstønaden for oss, og som fortalte at de kom til å søke, da det var automatikk i dette.

[Krinoline]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Vi søkte ikke selv, da vi gravla veslejenta. Det var begravelsesbyrået som opplyste om gravferdsstønaden for oss, og som fortalte at de kom til å søke, da det var automatikk i dette.

Ok, fint at dette går automatisk da Vondt å høre at noen måtte ta opp lån for å begrave sitt døde barn likevel... Vi gikk sånn ca i null utgiftsmessig...

[Annki]

Opprinnelig lagt inn av Krinoline, her.

Ok, fint at dette går automatisk da Vondt å høre at noen måtte ta opp lån for å begrave sitt døde barn likevel... Vi gikk sånn ca i null utgiftsmessig...

Vi fikk beskjed allerede på sykehuset om gravferdsstønaden, og begravelsesbyrået søkte for oss. De trakk først de kostnadene de hadde hatt, så fikk vi utbetalt overskytende.

Det som ble igjen dekket ikke gravstein, så det brukte vi forsikringspengene til! (Hadde forsikring gjennom LO-favør som dekket en engangsutbetaling i forb. med barns død og begravelse.)

[Mrs. S]

I teorien har Hattifnatten rett, men de fleste pårørende vil strekke seg langt for en gravstein. Istedenfor et trekors.
Hvis vi snakker om en kirkebegravelse, skulle man ikke ha noen som spiller orgel? Ingen blomster?
Billigste kiste, 6000. Billigste stein, 7000. Inngravering 7-8000. Her er vi allerede oppe i 21 000. Absolutt ingenting utenom. Frakt avhenger vel av hvor lang avstand det er.
Jeg håper min familie får 20 000, det er viktig å påpeke at teksten lyder:
Gravferdsstønaden er behovsprøvet og kan gis med opptil 20 652 kroner til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden. Det er altså en søknad, og tungvint så det holder. Min søster var på gråten til slutt, og hun fikk høre at de bare fikk 15 000. Her er det forskjell på teori og praksis, tydeligvis.

[Ine]

6000-7000 for transport må da være utrolig mye mer enn de faktiske utgiftene til byrået?

Lærerik reportasje ihvertfall, litt kjekt å være forberedt.

Musikk skjønner jeg heller ikke hvorfor man må ha, dette er vel ikke for organisten? Har ikke vært i mange begravelser, men har aldri hørt noen musikkinnslag utenom organist.

[Mrs. S]

Jeg kan såklart ta feil, jeg trodde å ha organist kostet en liten tusenlapp.

[trøtt]

Begravelse er dyrt.

Jeg har vært med å betale på en begravelse hvor jeg ikke fikk bestemme noe om hvordan det skulle være, og jeg har betalt på en begravelse hvor jeg bestemte det aller meste. Jeg tenkte økonomi da jeg var med å bestemme. Jeg innrømmer glatt at jeg er så kynisk at jeg ikke ser poenget med å ha en kjempeflott, dyr kiste når man kan få en enkel hvit mange tusen kroner billigere. Kista skal stå fremme i en times tid så skal den enten i jorda eller brennes. Den døde bryr seg garantert ikke om hvor dyr kista er.

Den ene begravelsen fikk vi støtte til pga at avdøde ikke hadde noen verdier. Gravstønaden holdt til en god del av utgiftene, men vi måtte betale noe utenom.

Den siste begravelsen jeg var med å betale kom på rett i underkant av 40 000. Dette er uten minnesamvær.

[Prøvende]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg har vært med på privat transport også.

Nå fikk jeg bilder i hodet med kiste på tilhenger
Mannen min eeeelsker å kjøre med tilhenger, så jeg håper det ikke er lov, altså