Filmer sett i 2012

[Divine]

I år skal jeg også føre opp serier jeg har sett. Kriteriet er at jeg må ha sett alle episodene i en sesong før det kan føres på listen.

Januar:

1. The Vicar of Dibley - sesong 1: Gjensyn. Jeg elsker denne serien. Hysterisk morsom.
2. Brokeback Mountain: Gjensyn. Jeg tror dette er den tristeste filmen jeg vet om. Jeg blir fortsatt helt ødelagt av å se den.
3. Shutter Island: Gjensyn. Fortsatt dritskummel, og selv etter mange gjensyn ser jeg stadig nye ting.
4. Tinker Tailor Soldier Spy: Eller "Moldvarpen" som den heter på norsk. Aldeles fantastisk film. Jeg skjønte ikke halvparten, men det gjorde ingenting. En stilstudie som ikke behandler publikum som nek.
5. Alvin og gjengen 3: Jeg hadde sett for meg en lidelse uten ende, men faktisk så var den ikke så ille. Jeg fniste faktisk til og med noen ganger. Niåringen elsket den.
6. The Day After: Skremte vettet av meg da jeg så den tidlig på 80-tallet. Trodde den skulle ha mistet litt kraft, men den var fortsatt veldig sterk og skremmende.
7. Inception: Gjensyn. Likte den enda bedre nå som jeg så den på dvd, og kunne stoppe den noen ganger underveis og diskutere ting med mannen. En av de mest intelligente filmene jeg vet om.
8. The Reader: Tja. Fine skuespillerprestasjoner, og interessant plott, men noe over the top og melodramatisk. Hadde vært mer troverdig med tyske skuespillere / tysk språk.
9. Breaking Dawn - Part 1.: Jeg er enig med Empire Magazine som sier "The story is demented", men av en eller annen grunn har jeg latt meg rive litt med. Denne filmen er den beste av dem så langt. Mindre vampyrer og varulver som slåss i skauen og mer handling.
10. Shame: Så intens at jeg nesten glemte å puste. Løp og se!
11. The Lord of The Rings: The Fellowship of the Ring: Dette er vel tredje eller fjerde gangen jeg ser filmen, men første gang jeg har klart å få med meg hvem de ulike rollefigurene er og hva poenget med historien er. Altså er jeg ikke helt engasjert. Men, for all del, jeg ser jo at det objektivt sett er en vakker film.
12. The Descendants: Har George Clooney noen gang gjort en dårlig jobb? Nok en gang briljerer han. I en fin-trist-morsom film med modent innhold. Dveldende, men aldri kjedelig.
13. Nader og Simin – et brudd: Hva er vi villige til å gjøre for å komme oss ut av et liv vi ikke vil være i? Hva er konsekvensene? En perle av en film som viser et samfunn som virker fascinerende fremmed.

Februar:
14. This Must Be The Place: En (som vanlig) fantastisk Sean Penn i en merksnodig film av ubestemmelig genre. Morsom og sår på samme tid.

[LilleT]

Januar:
Fish Tank: Jeg liker engelske "forstads-filmer". Jeg likte denne filmen. Den er brutal og litt vond. Samtidig skulle jeg så gjerne ønske at filmen var kortere. Jeg synes det brukes for lang tid på å fortelle historien.
Hoppet: Svensk familiefilm. Grei, men ikke noe mer enn det.
Pianisten: Gjensyn. Synes fortsatt det er en veldig god film.
Klovn: Jeg eier nok ikke humor. Synes den var nesten utelukkende teit.
Inception: Egentlig ikke min type film, men jeg hadde bestemt meg for å se den. Synes den var bra innenfor sin sjanger.
I am legend: Nok en film jeg bare ser for å ha sett. Veldig amerikansk og ikke min type film, men grei nok underholdning.
Den fantastiske Mikkel Rev: Jeg har gått og trodd dette først og fremst var en barnefilm. Så feil kan man ta. Jeg lo tidvis godt.
Kongens tale: Fikk endelig sett den. Absolutt en god film, men er nok ikke enig i at det var fjorårets beste ...
The tree of life: Vakker og litt merkelig. Og sikkert veldig mye symbolikk som jeg ikke forsto meg på.

Februar:
Paris je t`aime: Jeg likte denne godt. Skal jeg være pirkete, hadde jeg sett at de droppet et par av filmene og hatt en enda tydeligere "lenke" mellom dem. Coen-kortfilmen var best. Definitivt!

[Marla Singer]

Jegerne 2: jeg var like skeptisk som jeg mener er normalt og nødvendig å være til filmer med tall bak tittelen, men ble positivt overrasket. God krim fra Norrland, med Rolf Lassgård og Peter Stormare.
Braveheart: filmen om den skotske frihetskjemperen William Wallace, spilt av Mel Gibson. Det er sikkert pinlig, men den appellerer til rettferdighetsfølelsen min og jeg liker den godt.
Town: stedet er Charlestown i Boston, et såkalt tvilsomt strøk med et omfattende kriminelt miljø. Hovedpersonen bedriver ran, og historien videre er ikke akkurat nyskapende. Om man ser bort ifra noen åpenbare mangler (som den fulle mangelen på troverdighet i hovedpersonens personlighet) syntes jeg faktisk den var god som enkel action.
The Rock: sett for ørtende gang, og kommentarer er vel overflødige.
Conan: ikke akkurat overraskende: huff!

[LilleRosin]

Januar
The girl with the dragon tattoo. Likte den godt. Ble spesielt positivt overraska over den nye Lisbeth Salander.
Shame. Fantastisk film! Gud så deilig å se noe skikkelig bra! Men trist, trist.
King Arthur. Tja. Jeg liker sånne historiske action-drama, så underholdende var det forsåvidt. Men ikke kjempebra akkurat.

Februar
Ghost Protocol. Jadda, artig den. Man får det man forventer.

[Marla Singer]

Jegerne 2: jeg var like skeptisk som jeg mener er normalt og nødvendig å være til filmer med tall bak tittelen, men ble positivt overrasket. God krim fra Norrland, med Rolf Lassgård og Peter Stormare.
Braveheart: filmen om den skotske frihetskjemperen William Wallace, spilt av Mel Gibson. Det er sikkert pinlig, men den appellerer til rettferdighetsfølelsen min og jeg liker den godt.
Town: stedet er Charlestown i Boston, et såkalt tvilsomt strøk med et omfattende kriminelt miljø. Hovedpersonen bedriver ran, og historien videre er ikke akkurat nyskapende. Om man ser bort ifra noen åpenbare mangler (som den fulle mangelen på troverdighet i hovedpersonens personlighet) syntes jeg faktisk den var god som enkel action.
The Rock: sett for ørtende gang, og kommentarer er vel overflødige.
Conan: ikke akkurat overraskende: huff!
Sanctum: action/thriller produsert av James Cameron. Merkelig og tidvis litt grotesk oppkonstruert film om en gruppe dykkere og fjellklatrere som utforsker uoppdagede grotter under jorda på Papua Ny-Guinea. Njæ.

[Pasta]

Januar:
1. Til siste hinder. Meget enkelt plott, men hormoner og barndomsminner mikset med vakker helgelands-natur fikk meg til å gråte som et barn. Dvd.
2. Deadwood, sesong 2. Fantastisk! Dvd.
3. Son of no one. Totalt meningsløs film. Jeg har allerede glemt hva den handlet om. Dvd.
4. The Tourist. Hadde det ikke vært for Angelina Jolie hadde dette vært en god film. Litt vittig og passe spennende. Dvd.
5. Pus med Støvler. Veldig morsom tullefilm for hele familien. Kino i 3D.
6. Deadwood, sesong 3. Og der var den ferdig. En ufullstendig slutt på en fantastisk serie. Faktisk utrolig befriende å se noe på tv der ikke alle ser ut som modeller. Dvd.

Februar:
7. Drive Angry. Ikke uten grunn at denne har 18 års grense. En grusom, makaber film- Lite overlatt til fantasien. Dvd.
8. Pirates of the Caribbean - on Stranger Tides. Jeg håper inderlig de skjønner at de ikke bør lage flere filmer. Dvd.
9. Smurfene. Tullefilm, men ungene elsket den. Dvd.

[Bobbelur]

1. The Stand. Jeg har bare sett deler av denne serien før, men nå har vi kommet oss gjennom hele. Tror jeg skal lese boka etter hvert også siden Kings bøker alltid er bedre enn filmen.
2. Mr. Nobody. Fikk ikke med meg starten og skjønner at det må jeg sørge for, samtidig som jeg ser filmen en gang til. Den var litt The Fountain på en måte, samtidig som den var lettere. Skal sees minst en gang til.
3. Star Wars. Gjensyn. I bluray. Har ikke lagt meke til at droidene var så møkkete i starten før. Eller vevingen i kappen til Kenobi. Eller hvordan Han Solo lener seg på Chewbacca. Eller... Masse småtterier å få med seg mens jeg koser meg med filmen.
4. Star Wars: Episode V - The Empire Strikes Back. Gjensyn. Veldig hyggelig gjensyn.
5. TRON: Legacy. Wow! Jeg skjønner godt at filmmusikken ble kommentert ekstra da filmen kom ut, for den var fantastisk godt laget og tilpasset. Jeg har sett den første filmen og synes dette faktisk er en flott oppfølger. Veldig hyggelig opplevelse.
6. The International. Jeg likte den. Jeg likte Clive Owen. Jeg likte hele skjiten! Jay! (Trenger noe å være optimist over i dag.)
7. Ocean's Eleven. Jeg har sett hele filmen en gang før, og siste halvdel mange, mange ganger. Moro å se hele igjen, det er så mange småting som jeg får med meg når jeg ikke trenger fokusere på plottet men kan se alle smådetaljer og få med meg alle små replikker.
8. Star Wars: Episoden VI - Return of the Jedi. Jupp. Så har jeg sett hele serien til ende. Kost meg masse med å oppdage filmene på nytt. Se ar skuespillerne hadde blitt eldre. Fine filmen.
9. The Lost Boys. Aldri sett filmen før, og ante egentlig ikke hva jeg skulle se for meg. Ikke annet enn at dette var noe jeg burde ha sett. Angrer ikke, til tider veldig morsom.
10. Chuck, sesong 1. Jeg må bestille sesong 2. Når jeg har flyttet.
11. Cowboys and Aliens. He-he-he-he. Dustekul film. Jeg kan godt se den om igjen altså. (Ja, jeg satt og sikla på baken til DC ganske mange ganger. Gosj!) Filmen fikk slakt, men som ren underholdning fungerte den glimrende for meg.
12. Dune. Gjensyn med miniserie. En del kulisser holdt seg ikke så godt når de ble blåst opp på et større lerret, og en del skuespill irriterte meg. Historien er bra likevel.

[Flubby]

Januar
1. Hanna - Nydelig filmet, sterk hovedrolle, spennende plott... Denne anbefales!
2. Captain America: The first avenger - Artig gjensyn med sympatisk superhelt. Liker man Marvel-filmer, er denne den beste.
3. Hoodwinked too! Hood vs. evil - Animasjonsfilm for voksne. Ikke like bra som den første, men vi lo godt et par ganger.
4. Columbiana - Ah, den bitre smaken av hevn, hevn, hevn! Denne filmen var skikkelig kul!
5. Killer elite - Typisk hvem-lurer-hvem leiemorderfilm. Kul nok, grei underholdning.
6. Cowboys and aliens - Iiiiihaa! Jeg elsker denne filmen, den var nesten hakket artigere på BluRay enn på kino.
7. The big red One - Krigsfilm hvor vi følger en liten gruppe soldater gjennom strabasene under WWII. Besynderlig film, må sees!

Februar
8. Mission: Impossible - Ghost Protocol - Jah! Ækksjn, tvers igjennom, jeg ble underholdt som bare det.
9. The Debt - Sterk film om et Mossad-oppdrag som går galt når en trio agenter skal fange og stille "kirurgen fra Birkenau" for retten.
10. The Stuff - Are you eating it, or is it eating you? Fantastisk skrekk-B-film fra 80-tallet

Serier på DVD/BluRay
1. Sesong 4 av Chuck - Morsomste spion-farsen som er laget, Timothy Dalton er et FANTASTISK sidekick denne sesongen! Hvordan overleve ventetiden til sesong 5 kommer?

[Marla Singer]

Jegerne 2: jeg var like skeptisk som jeg mener er normalt og nødvendig å være til filmer med tall bak tittelen, men ble positivt overrasket. God krim fra Norrland, med Rolf Lassgård og Peter Stormare.
Braveheart: filmen om den skotske frihetskjemperen William Wallace, spilt av Mel Gibson. Det er sikkert pinlig, men den appellerer til rettferdighetsfølelsen min og jeg liker den godt.
Town: stedet er Charlestown i Boston, et såkalt tvilsomt strøk med et omfattende kriminelt miljø. Hovedpersonen bedriver ran, og historien videre er ikke akkurat nyskapende. Om man ser bort ifra noen åpenbare mangler (som den fulle mangelen på troverdighet i hovedpersonens personlighet) syntes jeg faktisk den var god som enkel action.
The Rock: sett for ørtende gang, og kommentarer er vel overflødige.
Conan: ikke akkurat overraskende: huff!
Sanctum: action/thriller produsert av James Cameron. Merkelig og tidvis litt grotesk oppkonstruert film om en gruppe dykkere og fjellklatrere som utforsker uoppdagede grotter under jorda på Papua Ny-Guinea. Njæ.
Cinderella man: fin film om bokseren James J. Braddock, spilt av Russell Crowe.

[Pasta]

Januar:
1. Til siste hinder. Meget enkelt plott, men hormoner og barndomsminner mikset med vakker helgelands-natur fikk meg til å gråte som et barn. Dvd.
2. Deadwood, sesong 2. Fantastisk! Dvd.
3. Son of no one. Totalt meningsløs film. Jeg har allerede glemt hva den handlet om. Dvd.
4. The Tourist. Hadde det ikke vært for Angelina Jolie hadde dette vært en god film. Litt vittig og passe spennende. Dvd.
5. Pus med Støvler. Veldig morsom tullefilm for hele familien. Kino i 3D.
6. Deadwood, sesong 3. Og der var den ferdig. En ufullstendig slutt på en fantastisk serie. Faktisk utrolig befriende å se noe på tv der ikke alle ser ut som modeller. Dvd.

Februar:
7. Drive Angry. Ikke uten grunn at denne har 18 års grense. En grusom, makaber film. Lite overlatt til fantasien. Dvd.
8. Pirates of the Caribbean - on Stranger Tides. Jeg håper inderlig de skjønner at de ikke bør lage flere filmer. Dvd.
9. Smurfene. Tullefilm, men ungene elsket den. Dvd.
10. Cowboys and Aliens. Hehe, denne var småmorsom og full av gørr. Dvd.
11. Hanna. Dette var virkelig en spennende film. Jeg mener det var noen logiske brister, men et fantastisk skuespill veide opp for alt. Dvd.
12. Rio. Morsom film som både jeg og ungene likte. Dvd.

[Bobbelur]

1. The Stand. Jeg har bare sett deler av denne serien før, men nå har vi kommet oss gjennom hele. Tror jeg skal lese boka etter hvert også siden Kings bøker alltid er bedre enn filmen.
2. Mr. Nobody. Fikk ikke med meg starten og skjønner at det må jeg sørge for, samtidig som jeg ser filmen en gang til. Den var litt The Fountain på en måte, samtidig som den var lettere. Skal sees minst en gang til.
3. Star Wars. Gjensyn. I bluray. Har ikke lagt meke til at droidene var så møkkete i starten før. Eller vevingen i kappen til Kenobi. Eller hvordan Han Solo lener seg på Chewbacca. Eller... Masse småtterier å få med seg mens jeg koser meg med filmen.
4. Star Wars: Episode V - The Empire Strikes Back. Gjensyn. Veldig hyggelig gjensyn.
5. TRON: Legacy. Wow! Jeg skjønner godt at filmmusikken ble kommentert ekstra da filmen kom ut, for den var fantastisk godt laget og tilpasset. Jeg har sett den første filmen og synes dette faktisk er en flott oppfølger. Veldig hyggelig opplevelse.
6. The International. Jeg likte den. Jeg likte Clive Owen. Jeg likte hele skjiten! Jay! (Trenger noe å være optimist over i dag.)
7. Ocean's Eleven. Jeg har sett hele filmen en gang før, og siste halvdel mange, mange ganger. Moro å se hele igjen, det er så mange småting som jeg får med meg når jeg ikke trenger fokusere på plottet men kan se alle smådetaljer og få med meg alle små replikker.
8. Star Wars: Episoden VI - Return of the Jedi. Jupp. Så har jeg sett hele serien til ende. Kost meg masse med å oppdage filmene på nytt. Se ar skuespillerne hadde blitt eldre. Fine filmen.
9. The Lost Boys. Aldri sett filmen før, og ante egentlig ikke hva jeg skulle se for meg. Ikke annet enn at dette var noe jeg burde ha sett. Angrer ikke, til tider veldig morsom.
10. Chuck, sesong 1. Jeg må bestille sesong 2. Når jeg har flyttet.
11. Cowboys and Aliens. He-he-he-he. Dustekul film. Jeg kan godt se den om igjen altså. (Ja, jeg satt og sikla på baken til DC ganske mange ganger. Gosj!) Filmen fikk slakt, men som ren underholdning fungerte den glimrende for meg.
12. Dune. Gjensyn med miniserie. En del kulisser holdt seg ikke så godt når de ble blåst opp på et større lerret, og en del skuespill irriterte meg. Historien er bra likevel.
13. Monsters. En litt annerledes 'sci-fi'. Den er egentlig ikke sci-fi i det hele tatt, og den er ikke likt noe jeg har sett på lenge i alle fall. Det er ikke fart og action og kule dialoger, og jeg likte den veldig godt.

[Embriksmamma]

Filmer og serier sett i 2012 (de to første sesongene så jeg halvparten av i 2011):

Januar:

1. Supernatural, sesong 6: Jeg elsker Supernatural. Elsker.
2. Livvaktene, sesong 1 & 2: Dansk krim. Veldig bra!
3. Set up (dvd, Bruce Willis): Kjeeedelig. Selv ikke Bruce gjorde denne severdig.
4. Irena Sendler (dvd, Anna Paquin): Flott film om en fantastisk dame! Må sees!
5. Jegerne 2 (dvd, Rolf Lassgård, Peter Stormare): Helt grei krim.
6. Alvin og gjengen 3 (kino): Barnefilm, så den med de tre yngste som likte den godt. Jeg kunne styre min begeistring...
7. After.Life (dvd, Liam Neeson): Jeg liker Liam men denne filmen var en skuffelse.
8. Single white female (TV): Hyggelig gjensyn med spennende film!
9. Horrible Bosses (dvd, Kevin Spacey, Jennifer Aniston): Denne var morsom!
10: Trespass (dvd, Nicole Kidman, Nicolas Cage): Vel... Actionfilm. Litt spennende, mest dum.
11. Death at a funeral (tv, Chris Rock): Gjensyn med passelig morsom film.
12. Bad Teatcher (dvd, Cameron Diaz): Gjensyn. Jeg digger denne! Morsom!
13. The Gift (dvd, Cate Blanchett): Gjensyn dette også. Thriller som jeg liker veldig, veldig godt.
14. Abduction (dvd, Taylor Lautner): Denne var spennende! Ble positivt overrasket.
15.What lies beneath (dvd, Harrison Ford, Michelle Pfeiffer: Gjensyn med spennende thriller fra 2000. Liker den godt!
16. Horrible Bosses (dvd, Kevin Spacey, Jennifer Aniston: Så denne en gang til i går sammen med 15-åringen. Moro, moro!
17. Don't be afraid of the dark (dvd, Katie Holmes): Dustefilm.
18. Livet er en sclager (tv, Helena Bergstrøm):Gjensyn med Fineste filmen!
19. Sykt lykkelig (tv, Agnes Kittelsen): Oh my. Enda en norsk møkkafilm.

Februar:

20. I am number four (dvd, Alex Pettyfer): Action/Sci-fi. Egentlig ikke min type film, men den var ganske spennende. Likte den.
21. Politiskolen (tv, Steve Guttenberg): Komedie, gammel og god. Digger denne!
22. John Tucker must die (dvd, Jesse Metcalfe): Joda, litt morsom. Litt.
23. Jernkvinnen (kino, Meryl Streep): Jeg likte denne kjempegodt.

[Divine]

I år skal jeg også føre opp serier jeg har sett. Kriteriet er at jeg må ha sett alle episodene i en sesong før det kan føres på listen.

Januar:
1. The Vicar of Dibley - sesong 1: Gjensyn. Jeg elsker denne serien. Hysterisk morsom.
2. Brokeback Mountain: Gjensyn. Jeg tror dette er den tristeste filmen jeg vet om. Jeg blir fortsatt helt ødelagt av å se den.
3. Shutter Island: Gjensyn. Fortsatt dritskummel, og selv etter mange gjensyn ser jeg stadig nye ting.
4. Tinker Tailor Soldier Spy: Eller "Moldvarpen" som den heter på norsk. Aldeles fantastisk film. Jeg skjønte ikke halvparten, men det gjorde ingenting. En stilstudie som ikke behandler publikum som nek.
5. Alvin og gjengen 3: Jeg hadde sett for meg en lidelse uten ende, men faktisk så var den ikke så ille. Jeg fniste faktisk til og med noen ganger. Niåringen elsket den.
6. The Day After: Skremte vettet av meg da jeg så den tidlig på 80-tallet. Trodde den skulle ha mistet litt kraft, men den var fortsatt veldig sterk og skremmende.
7. Inception: Gjensyn. Likte den enda bedre nå som jeg så den på dvd, og kunne stoppe den noen ganger underveis og diskutere ting med mannen. En av de mest intelligente filmene jeg vet om.
8. The Reader: Tja. Fine skuespillerprestasjoner, og interessant plott, men noe over the top og melodramatisk. Hadde vært mer troverdig med tyske skuespillere / tysk språk.
9. Breaking Dawn - Part 1.: Jeg er enig med Empire Magazine som sier "The story is demented", men av en eller annen grunn har jeg latt meg rive litt med. Denne filmen er den beste av dem så langt. Mindre vampyrer og varulver som slåss i skauen og mer handling.
10. Shame: Så intens at jeg nesten glemte å puste. Løp og se!
11. The Lord of The Rings: The Fellowship of the Ring: Dette er vel tredje eller fjerde gangen jeg ser filmen, men første gang jeg har klart å få med meg hvem de ulike rollefigurene er og hva poenget med historien er. Altså er jeg ikke helt engasjert. Men, for all del, jeg ser jo at det objektivt sett er en vakker film.
12. The Descendants: Har George Clooney noen gang gjort en dårlig jobb? Nok en gang briljerer han. I en fin-trist-morsom film med modent innhold. Dveldende, men aldri kjedelig.
13. Nader og Simin – et brudd: Hva er vi villige til å gjøre for å komme oss ut av et liv vi ikke vil være i? Hva er konsekvensene? En perle av en film som viser et samfunn som virker fascinerende fremmed.

Februar:
14. This Must Be The Place: En (som vanlig) fantastisk Sean Penn i en merksnodig film av ubestemmelig genre. Morsom og sår på samme tid.
15. Pus med støvler: Nja. Mulig den hadde vært bedre i originalutgave, men den var rett og slett ikke spesielt morsom. Og ikke nyskapende heller. Også var Lille Trille så stygg at jeg nesten ikke orket se på han.
16. Black Swan: Gjensyn. Selv om jeg likte den første gang, likte jeg den enda mer nå. Nå kjente jeg jo historien, slik at jeg kunne konsentrere meg om de creepy detaljene, fargesymbolikken, osv. Dritskummel.

[Skilpadda]

Følger Divines gode eksempel og inkluderer komplette TV-sesonger:

Januar:

1. Sherlock Holmes: A Game of Shadows. Jeg hadde skrudd forventningene helt ned i bunnen, og ble dermed ikke skuffet. Eller i alle fall nesten ikke skuffet. Her er knapt noe igjen av det snevet av eleganse som var i eneren, her er altfor lite snappy dialog og briljant deduksjon, fjernet til fordel for altfor mye action og slåsskamp i umotivert langsom kino, og Holmes er manisk og nær psykotisk uten balanserende, kjølig intelligens og distanse. Og Stephen Fry er - selv om han alltid er verdt å se - sørgelig dårlig utnyttet; hans Mycroft er nesten parodisk eksentrisk/latterlig og bidrar ikke med noe nyttig til plottet (bortsett fra en godt planlagt tur i robåt!). Men, som sagt, forventningene mine var svært lave; Downey og Law er blant de mest sjarmerende skuespillerne jeg vet, og særlig i kombinasjon er det fremdeles nok til at jeg synes det er verdt det å sitte et par timer og se på dem. Og så er det dessuten en trøst å vite at dersom man vil ha en mer gjennomtenkt Sherlock Holmes og en mer genuint intelligent og interesant Mycroft, så er det jo bare et par dager til neste episode av Sherlock!

2. Thor. Kenneth Branagh lager Marvel-film, og resultatet er definitivt akseptabel underholdning. Det er ingen måte å gjøre denne historien rimelig eller sannsynlig på, og Marvel-universet krever et ekstra lag av suspension of disbelief for alle som kjenner litt til norrøn mytologi, men greier man å svelge det, er dette både spennende og morsomt. Omtrent like dyptpløyende og skummel som en rimelig bra Doctor Who-episode, og det er ikke noe dårlig skussmål, det. Anthony Hopkins er en utmerket Odin, og jeg likte ellers særlig Tom Hiddleston som en Loki som er utspekulert og upålitelig, som han jo skal være, og som tross alt ikke ender opp som en entydig skurk.

3. X-Men First Class. Opprinnelseshistorien bak X-Men er langt bedre enn de siste par filmene fra dette universet, og det enda slike historier er vanskelige å gjøre vellykket. Flott casting; Michael Fassbender (som Erik Lensherr/Magneto) ligner jo til og med litt på Ian McKellan, i alle fall i mimikken, James McAvoy er en veldig fin, tweedbejakket og over-anstendig Charles Xavier, og forholdet mellom dem er, som det skal, det som i hovedsak gir nerve til filmen. Kevin Bacon er aldeles briljant, både som nazist og senere, January Jones er perfekt som diamantkvinnen Emma Frost, og så er det en fryktelig morsom ukreditert cameo, i en bar halvveis ut i filmen, som jeg ikke skal spoile for dem som vil se filmen. En del superkrefter er det vanskelig å overføre fra tegneserie til en på sitt vis "realistisk" film uten at de ser latterlige ut, men jeg synes det aller meste fungerer bra her. Og den kalde krigen er et svært godt valg som bakteppe her, ikke bare fordi den passer i forhold til alderen på hovedpersonene.

4. Sherlock (sesong 2, 3 episoder). Sesongstarten- A Scandal in Belgravia - topper til og med seriestarten fra 2010 i å være kul, snappy, spennende og morsom. Cumberbatch gnistrer, hele sesongen gjennom, og Freeman støtter opp der han skal uten å noen gang bli døll eller bare en del av møblementet. Man kan faktisk tro på vennskapet mellom de to ganske så forskjellige, og på hvert sitt vis noe dysfunksjonelle adrenalinjunkiene. Og jeg fryder meg over det hver eneste gang serie-medskaper Mark Gatiss dukker opp som nær allmektige og likevel tidvis hardt plagede storebror Mycroft. Skurken fra sesong 1 er tettere vevd inn i alle tre episodene enn det som var tilfelle sist, og episode 3 dreier seg om den endelige konfrontasjonen og the final solution. Uventet og intens vri på kanon i den episoden de fleste av fansen har gruet seg mest til å se (godt hjulpet av Gatiss og Moffat på Twitter …).

5. Mission: Impossible - Ghost Protocol. Jeg glemmer litt fra gang til gang at Tom Cruise egentlig er en ganske kapabel og karismatisk skuespiller, alle sine galskaper til tross. Dette er den fjerde Mission: Impossible-filmen, og denslags høres jo ganske meningsløst ut å bruke tiden sin på, dersom man ikke har fått med seg at det denne gangen er Brad Bird som står bak. Geniet Brad Bird, som lagde The Iron Giant og The Incredibles, og dermed har demonstrert at det går an å lage animert action som er bedre (både actionmessig og på et mer menneskelig plan) enn det meste som finnes av "ordentlig" film. Jeg var spent på å se hvor godt han greide å gjøre det samme med ekte skuespillere, og jeg ble dypt gledelig overrasket. Det er lenge siden sist jeg virkelig rent fysisk satt og holdt meg fast i setet under actionsekvenser! Cruise har denne gangen både Jeremy Renner og fantastiske Simon Pegg med på laget, og de utfyller hverandre aldeles fabelaktig - Pegg er morsom, det visste vi fra før, men han spiller skikkelig og er ikke utelukkende comic relief, og Renner har med seg intensiteten som gjorde sånt inntrykk i The Hurt Locker, sammen med en åpnere sjarm og effektiv komisk timing som er med på å gjøre det hele enda mer underholdende. Plottet har akkurat den balansen mellom spennende og komplett latterlig som de beste James Bond-filmene har pleid å ha, og i det store og det hele er dette omtrent så underholdende som det blir.

Februar:

6. Tinker Tailor Soldier Spy. Dette er forsåvidt en spionfilm, men det er en like lite treffende genrebeskrivelse som å si at den forrige filmen til Tomas Alfredson, Låt den rätte komma in, var en vampyrfilm. Dette er en fragmentert og ganske komplisert thriller, der løsningen kommer nesten som en ettertanke; den er filmet i nydelig syttitalls snusbrunt, gulnet, utvasket grått og fremstår nærmest som en meditasjon over pliktfølelse, moral og lojalitet, over hva som kan kreves og hva man er villig til å ofre, og over hva man til slutt sitter igjen med når de moralske skillelinjene er utvisket. ("It was a good time back then." "It was the war, Connie." "A real war. Englishmen could be proud then.") Gary Oldman som George Smiley har et intenst urokkelig pokerfjes med intens tristhet som kommer frem i glimt, John Hurt er en overbevisende hardtrøykende Control, og Benedict Cumberbatch med kledelig blondt hår holder oppe sin del av filmen som Smileys assistent og protegé, med alt det innebærer. Resten av filmen er også befolket med sterke (og for en stor grad svært britisk usmilende) skuespillere. Jeg lente meg stort sett tilbake og nøt det hele.

7. Moulin Rouge. Det var fjerde gang jeg så denne, tror jeg, men det er noen år siden sist, og jeg synes den har holdt seg godt (og kledde den enda større TV-en vi har fått siden forrige gang!). Ekte operatisk drama, lidenskap og gedigne kulisser, Ewan McGregor som hjerteskjærende overbevisende ung kunstner og Nicole Kidman som perfekt castet kynisk kurtisane - og alltid fabelaktige Jim Broadbent som larger-than-life nattklubbeier og sirkusdirektør. Jeg har alltid elsket måten denne musikalen gjør skamløst bruk av de underligste popsanger og får det til å fungere på mystisk vis, og kulisser og modeller og dansescener og annet stæsj bygger nydelig opp rundt en historie som er så klisjépreget og banal at man ikke kan annet enn å la seg forbløffe av hvor rørende det hele er. Og det musikalsk aller beste nummeret tror jeg fremdeles er tangoen. (Og hvis noen greier å gjette hvordan Toffskij og jeg greide å assosiere oss fra Tinker Tailor … til denne, på kafé for noen dager siden, så blir jeg imponert - vi brukte ganske lang tid selv på å greie å rekonstruere det. )

8. Homeland (Seong 1, 12 episoder). Veldig spennende og vellaget serie med steingode skuespillere i særlig de to hovedrollene. Claire Danes spiller en intenst drevet CIA-agent som ofte beveger seg godt over grensen til "besatt" eller "manisk", og Damian Lewis er også veldig god som amerikansk sersjant tilbake etter 8 år i irakisk fangenskap. Serien holder både som skikkelig spennende actionthriller og som politisk intrige, men kanskje er den aller best når den ser på menneskene sentralt i spenningen og på hva jobben deres gjør med både dem selv og deres nærmeste. Og den greier å holde oppe trykket helt til sesongavslutningen og enda litt lengre, uten å hverken lure tilskuerne eller gå på akkord med hva de ulike aktørene har satset og ofret.

[Tallulah]

Januar
1. Suing Satan: Et makkverk av en kristenfilm som ikke engang hadde kalkunstatus.

2. Shooter: interessant plot, men akk så dårlig gjennomført. Hakkete dialog, og scener som burde vært omskrevet. Med Mark Wahlberg og Danny Glover.

3. Moneyball: matematikk- og statistikkfilm om baseball. Veldig god dialog med bl.a Brad Pitt. Veldig bra!

4. Riding in Cars with Boys: Oppveksthistorie om en tenåringsmor som får drømmene knust. Blir fortalt over en 20 års periode. Rørende historie, desverre ikke så godt fortalt. På grunn av det lange tidsspennet får man bare drypp av historien, og ikke nok til å skape verken et godt grunnlag for sluttsekvensen, eller gi særlig sympati for de involverte. Med bl.a. Drew Barrymore.

5. Big Trouble in Little China: Ja, hva skal man si? John Carpenter prøver å lage Hong Kong-action, på omtrent samme minimale budsjett. En ekte kalkun, og veldig "telling of its time", som i at en amerikansk øttitallsfilm ikke kan ha en asiatisk hovedhelt, så derfor planter man Kurt Russell der slik at man tror han er hovedhelten, men egentlig er han ikke det.

Februar
6. Tre musketerer: Jeg syns originalhistorien er en ganske morsom, lett liten sak. Favoritten er den fra 1948 med Gene Kelly og The Man in the Iron Mask er en ganske OK tvist på historien (og jeg syns det er riktig så underholdende at John Malkovich som snakker flytende fransk sier konsekvent Dartænjn gjennom hele filmen). Men dette var bare søppel, søppel, søppel. Åpningsekvensen er ganske bra, men lover mye mer enn hva filmen greier å følge opp. Her har man tatt den klassiske historien og klæsjet på noen hippe steampunkdetaljer som ikke gir noe som helst mening. D'Artagnan og hans love-interest ser så 2011-ut at jeg skjønner ikke at de har giddet å gi dem tidsriktige kostymer en gang. Milla Jovivich burde ha lagt inn årene etter Fifth Element, for nå er hun i ferd med å bli en oversminket, aldrende B-filmkarakter. Nei, bortkastet tid!
Jeg ser for øvrig at The Flickphilosopher er enig med meg:

Sitat:

From this apparently unfuckupable beginning, which The Three Musketeers fucks up [...]

[Flubby]

Januar
1. Hanna - Nydelig filmet, sterk hovedrolle, spennende plott... Denne anbefales!
2. Captain America: The first avenger - Artig gjensyn med sympatisk superhelt. Liker man Marvel-filmer, er denne den beste.
3. Hoodwinked too! Hood vs. evil - Animasjonsfilm for voksne. Ikke like bra som den første, men vi lo godt et par ganger.
4. Columbiana - Ah, den bitre smaken av hevn, hevn, hevn! Denne filmen var skikkelig kul!
5. Killer elite - Typisk hvem-lurer-hvem leiemorderfilm. Kul nok, grei underholdning.
6. Cowboys and aliens - Iiiiihaa! Jeg elsker denne filmen, den var nesten hakket artigere på BluRay enn på kino.
7. The big red One - Krigsfilm hvor vi følger en liten gruppe soldater gjennom strabasene under WWII. Besynderlig film, må sees!

Februar
8. Mission: Impossible - Ghost Protocol - Jah! Ækksjn, tvers igjennom, jeg ble underholdt som bare det.
9. The Debt - Sterk film om et Mossad-oppdrag som går galt når en trio agenter skal fange og stille "kirurgen fra Birkenau" for retten.
10. The Stuff - Are you eating it, or is it eating you? Fantastisk skrekk-B-film fra 80-tallet
11. The Hangover part II - Møkkafilm! Men Bradley Cooper er fin da.
12. The Descendants - Denne var virkelig, virkelig god! Drama med mye galgenhumor og varme, den traff meg midt i hjertet.

Serier på DVD/BluRay
1. Sesong 4 av Chuck - Morsomste spion-farsen som er laget, Timothy Dalton er et FANTASTISK sidekick denne sesongen! Hvordan overleve ventetiden til sesong 5 kommer?

[Pasta]

Januar:
1. Til siste hinder. Meget enkelt plott, men hormoner og barndomsminner mikset med vakker helgelands-natur fikk meg til å gråte som et barn. Dvd.
2. Deadwood, sesong 2. Fantastisk! Dvd.
3. Son of no one. Totalt meningsløs film. Jeg har allerede glemt hva den handlet om. Dvd.
4. The Tourist. Hadde det ikke vært for Angelina Jolie hadde dette vært en god film. Litt vittig og passe spennende. Dvd.
5. Pus med Støvler. Veldig morsom tullefilm for hele familien. Kino i 3D.
6. Deadwood, sesong 3. Og der var den ferdig. En ufullstendig slutt på en fantastisk serie. Faktisk utrolig befriende å se noe på tv der ikke alle ser ut som modeller. Dvd.

Februar:
7. Drive Angry. Ikke uten grunn at denne har 18 års grense. En grusom, makaber film. Lite overlatt til fantasien. Dvd.
8. Pirates of the Caribbean - on Stranger Tides. Jeg håper inderlig de skjønner at de ikke bør lage flere filmer. Dvd.
9. Smurfene. Tullefilm, men ungene elsket den. Dvd.
10. Cowboys and Aliens. Hehe, denne var småmorsom og full av gørr. Dvd.
11. Hanna. Dette var virkelig en spennende film. Jeg mener det var noen logiske brister, men et fantastisk skuespill veide opp for alt. Dvd.
12. Rio. Morsom film som både jeg og ungene likte. Dvd.
13. The Holiday. Gjensyn med en skjønn film. Dvd.
14. Green Lantern. Superheltfilm. Ingen stor film. Dvd.
15. Kung Fu Panda 2. Veldig god familiefilm. Dvd.
16. Zookeeper. Drittfilm, men storesøster elsket den. Dvd.

[Skilpadda]

Følger Divines gode eksempel og inkluderer komplette TV-sesonger:

Januar:

1. Sherlock Holmes: A Game of Shadows. Jeg hadde skrudd forventningene helt ned i bunnen, og ble dermed ikke skuffet. Eller i alle fall nesten ikke skuffet. Her er knapt noe igjen av det snevet av eleganse som var i eneren, her er altfor lite snappy dialog og briljant deduksjon, fjernet til fordel for altfor mye action og slåsskamp i umotivert langsom kino, og Holmes er manisk og nær psykotisk uten balanserende, kjølig intelligens og distanse. Og Stephen Fry er - selv om han alltid er verdt å se - sørgelig dårlig utnyttet; hans Mycroft er nesten parodisk eksentrisk/latterlig og bidrar ikke med noe nyttig til plottet (bortsett fra en godt planlagt tur i robåt!). Men, som sagt, forventningene mine var svært lave; Downey og Law er blant de mest sjarmerende skuespillerne jeg vet, og særlig i kombinasjon er det fremdeles nok til at jeg synes det er verdt det å sitte et par timer og se på dem. Og så er det dessuten en trøst å vite at dersom man vil ha en mer gjennomtenkt Sherlock Holmes og en mer genuint intelligent og interesant Mycroft, så er det jo bare et par dager til neste episode av Sherlock!

2. Thor. Kenneth Branagh lager Marvel-film, og resultatet er definitivt akseptabel underholdning. Det er ingen måte å gjøre denne historien rimelig eller sannsynlig på, og Marvel-universet krever et ekstra lag av suspension of disbelief for alle som kjenner litt til norrøn mytologi, men greier man å svelge det, er dette både spennende og morsomt. Omtrent like dyptpløyende og skummel som en rimelig bra Doctor Who-episode, og det er ikke noe dårlig skussmål, det. Anthony Hopkins er en utmerket Odin, og jeg likte ellers særlig Tom Hiddleston som en Loki som er utspekulert og upålitelig, som han jo skal være, og som tross alt ikke ender opp som en entydig skurk.

3. X-Men First Class. Opprinnelseshistorien bak X-Men er langt bedre enn de siste par filmene fra dette universet, og det enda slike historier er vanskelige å gjøre vellykket. Flott casting; Michael Fassbender (som Erik Lensherr/Magneto) ligner jo til og med litt på Ian McKellan, i alle fall i mimikken, James McAvoy er en veldig fin, tweedbejakket og over-anstendig Charles Xavier, og forholdet mellom dem er, som det skal, det som i hovedsak gir nerve til filmen. Kevin Bacon er aldeles briljant, både som nazist og senere, January Jones er perfekt som diamantkvinnen Emma Frost, og så er det en fryktelig morsom ukreditert cameo, i en bar halvveis ut i filmen, som jeg ikke skal spoile for dem som vil se filmen. En del superkrefter er det vanskelig å overføre fra tegneserie til en på sitt vis "realistisk" film uten at de ser latterlige ut, men jeg synes det aller meste fungerer bra her. Og den kalde krigen er et svært godt valg som bakteppe her, ikke bare fordi den passer i forhold til alderen på hovedpersonene.

4. Sherlock (sesong 2, 3 episoder). Sesongstarten- A Scandal in Belgravia - topper til og med seriestarten fra 2010 i å være kul, snappy, spennende og morsom. Cumberbatch gnistrer, hele sesongen gjennom, og Freeman støtter opp der han skal uten å noen gang bli døll eller bare en del av møblementet. Man kan faktisk tro på vennskapet mellom de to ganske så forskjellige, og på hvert sitt vis noe dysfunksjonelle adrenalinjunkiene. Og jeg fryder meg over det hver eneste gang serie-medskaper Mark Gatiss dukker opp som nær allmektige og likevel tidvis hardt plagede storebror Mycroft. Skurken fra sesong 1 er tettere vevd inn i alle tre episodene enn det som var tilfelle sist, og episode 3 dreier seg om den endelige konfrontasjonen og the final solution. Uventet og intens vri på kanon i den episoden de fleste av fansen har gruet seg mest til å se (godt hjulpet av Gatiss og Moffat på Twitter …).

5. Mission: Impossible - Ghost Protocol. Jeg glemmer litt fra gang til gang at Tom Cruise egentlig er en ganske kapabel og karismatisk skuespiller, alle sine galskaper til tross. Dette er den fjerde Mission: Impossible-filmen, og denslags høres jo ganske meningsløst ut å bruke tiden sin på, dersom man ikke har fått med seg at det denne gangen er Brad Bird som står bak. Geniet Brad Bird, som lagde The Iron Giant og The Incredibles, og dermed har demonstrert at det går an å lage animert action som er bedre (både actionmessig og på et mer menneskelig plan) enn det meste som finnes av "ordentlig" film. Jeg var spent på å se hvor godt han greide å gjøre det samme med ekte skuespillere, og jeg ble dypt gledelig overrasket. Det er lenge siden sist jeg virkelig rent fysisk satt og holdt meg fast i setet under actionsekvenser! Cruise har denne gangen både Jeremy Renner og fantastiske Simon Pegg med på laget, og de utfyller hverandre aldeles fabelaktig - Pegg er morsom, det visste vi fra før, men han spiller skikkelig og er ikke utelukkende comic relief, og Renner har med seg intensiteten som gjorde sånt inntrykk i The Hurt Locker, sammen med en åpnere sjarm og effektiv komisk timing som er med på å gjøre det hele enda mer underholdende. Plottet har akkurat den balansen mellom spennende og komplett latterlig som de beste James Bond-filmene har pleid å ha, og i det store og det hele er dette omtrent så underholdende som det blir.

Februar:

6. Tinker Tailor Soldier Spy. Dette er forsåvidt en spionfilm, men det er en like lite treffende genrebeskrivelse som å si at den forrige filmen til Tomas Alfredson, Låt den rätte komma in, var en vampyrfilm. Dette er en fragmentert og ganske komplisert thriller, der løsningen kommer nesten som en ettertanke; den er filmet i nydelig syttitalls snusbrunt, gulnet, utvasket grått og fremstår nærmest som en meditasjon over pliktfølelse, moral og lojalitet, over hva som kan kreves og hva man er villig til å ofre, og over hva man til slutt sitter igjen med når de moralske skillelinjene er utvisket. ("It was a good time back then." "It was the war, Connie." "A real war. Englishmen could be proud then.") Gary Oldman som George Smiley har et intenst urokkelig pokerfjes med intens tristhet som kommer frem i glimt, John Hurt er en overbevisende hardtrøykende Control, og Benedict Cumberbatch med kledelig blondt hår holder oppe sin del av filmen som Smileys assistent og protegé, med alt det innebærer. Resten av filmen er også befolket med sterke (og for en stor grad svært britisk usmilende) skuespillere. Jeg lente meg stort sett tilbake og nøt det hele.

7. Moulin Rouge. Det var fjerde gang jeg så denne, tror jeg, men det er noen år siden sist, og jeg synes den har holdt seg godt (og kledde den enda større TV-en vi har fått siden forrige gang!). Ekte operatisk drama, lidenskap og gedigne kulisser, Ewan McGregor som hjerteskjærende overbevisende ung kunstner og Nicole Kidman som perfekt castet kynisk kurtisane - og alltid fabelaktige Jim Broadbent som larger-than-life nattklubbeier og sirkusdirektør. Jeg har alltid elsket måten denne musikalen gjør skamløst bruk av de underligste popsanger og får det til å fungere på mystisk vis, og kulisser og modeller og dansescener og annet stæsj bygger nydelig opp rundt en historie som er så klisjépreget og banal at man ikke kan annet enn å la seg forbløffe av hvor rørende det hele er. Og det musikalsk aller beste nummeret tror jeg fremdeles er tangoen. (Og hvis noen greier å gjette hvordan Toffskij og jeg greide å assosiere oss fra Tinker Tailor … til denne, på kafé for noen dager siden, så blir jeg imponert - vi brukte ganske lang tid selv på å greie å rekonstruere det. )

8. Homeland (Seong 1, 12 episoder). Veldig spennende og vellaget serie med steingode skuespillere i særlig de to hovedrollene. Claire Danes spiller en intenst drevet CIA-agent som ofte beveger seg godt over grensen til "besatt" eller "manisk", og Damian Lewis er også veldig god som amerikansk sersjant tilbake etter 8 år i irakisk fangenskap. Serien holder både som skikkelig spennende actionthriller og som politisk intrige, men kanskje er den aller best når den ser på menneskene sentralt i spenningen og på hva jobben deres gjør med både dem selv og deres nærmeste. Og den greier å holde oppe trykket helt til sesongavslutningen og enda litt lengre, uten å hverken lure tilskuerne eller gå på akkord med hva de ulike aktørene har satset og ofret.

9. Arriettas hemmelige verden. Animasjonsfilm fra Studio Ghibli som overbeviste, rørte og underholdt både voksne og barn. Filmen er basert på Mary Nortons barnebokklassiker "Lånerne", og den japanske familien i filmen var da også temmelig europeisk på mange vis, syntes jeg. Nydelig laget var den i alle fall, særlig var det imponerende bruk av "fokus" og "kameravinkler" for å vise verden sett fra småfolkets nivå - hvem trenger innpåsliten 3D når det kan gjøres så vakkert og enkelt som her? Arrietta og familien hennes var fint skildret, ekspedisjonene ut i den store verden var spennende, og forholdet mellom henne og den hjertesyke Johs er gjort overbevisende og ikke for sentimentalt. Akkurat passe spennende var det også, selv for den ganske lettskremte syv år gamle kusinen som var med.

[Bomull]

Januar
1. Arthurs julegaverace. Søt klassisk og animert julefilm som falt i smak både hos liten og stor. Kino.
2. Skyline. Forferdelig dårlig science fiction omhandlende invasjon av aliens i Los Angeles som jeg ble sittende å se på tilfeldig i går kveld, og jeg ble så fascinert over hvor dårlig den var at jeg til min store forskrekkelse ble sittende klistret, fullstendig fjettret. TV.
3. Hånden som rører vuggen. Gjensyn med gammel film, kun fordi jeg ikke fant noe annet å se på i går. Ikke noe å rope høyt om. TV.
4. Vertical Limit. Nok en kveld på sofaen. Action thriller fra 2000. Action utspiller seg på K2, snøskred og fjellklatring. Fengende nok for en som ikke har sett den før.TV.
5. Abduction. Action/Drama fra 2011. Ingen stor film, men det fløt nå greit avgårde og var fengende nok en kveld midt i uken. Et par overraskelser, ellers ganske forutsigbar handling. Med bl.a Taylor Launtner. DVD.
6. Red Riding Hood. Eventyr 2011. Fra regissøren av Twilight. Moderne utgave av det klassiske eventyret. Jeg satt klistret fra første minutt! Med bl.a Amanda Seyfried. DVD.
7. American Horror Story. Sesong I. Horror/Drama. Veldig psykedelisk og ytterst sær serie fra ultimo 2011. Stiller i klasse med Carnivale på mange måter, selv om det er helt ulike plott. Jeg likte serien godt og så hele sesongen (12 episoder) på tre dager. Nå gleder jeg meg til sesong II om et snaut år. Med bl.a Jessica Lange. Nedlasting.
8. A Cinderella Story. Klissete fjortissfilm av en moderne askepotthistorie uten videre handling fra 2004. Klisjé så det holder. Med bl.a Hilary Duff og Chad Michael Murray. TV.
9. Riding in Cars with Boys. Jeg ser Tallulah så samme film som meg i går, og jeg kan i grunnen bare signere det hun skriver om den. Jeg har sett den før forøvrig, uten at den fenget noe mer den gang. Med bl.a Drew Barrymore. TV.
10. Thor. Jeg har drøyd denne filmen lenge, tenkt at det ikke er noe for meg. Men jeg har samtidig vært veldig nysgjerrig, for denne filmen hadde nemlig permiere da vi var i Los Angeles i mai 2011. Vi stod lenge og så på, og fikk med oss parade, en haug kjendiser og det som var - utrolig moro!! Så da måtte jeg jo se filmen til slutt. Og jeg likte den . Dette er skikkelig eventyr og kan ikke gjøres annerledes. Med bl.a Chris Hemsworth og Anthony Hopkins. Apple-TV.
11. After.Life. Drama/Horror fra 2009. Psykologisk thriller vil jeg si, hvor Liam Neesom gjør en flott rolle som en begravelsesagent som angivelig kan kommunisere med de døde og hjelpe dem over til den andre siden. Spørsmålet er bare, er likene virkelig døde? Jeg satt klistret. DVD.
12. A Lot Like Love. Gjensyn med søt, romantisk komedie. Med bl.a Ashton Kutcher og Amanda Peet. DVD.
13. Inception. Første gang jeg ser denne, og jeg skjønte vel ikke halvparten. Film som veksler mellom drøm og virkelighet, og snedig nok klarer den å lure meg trill rundt også - vet snaut hva som er hva når alt kommer til alt. Men jeg likte filmen, og må se den minst én gang til. Med bl.a Leonardo DiCaprio og Joseph Gordon-Levitt. Nedlasting.
14. Happy Feet II. Søt familiefilm med litt spenning, litt humor, masse musikk og ja ...alt en animert film gjerne har å by på. Jeg likte den, Bråkebøtta likte den, og Bøllen synes den var litt skummel, men likte den han også. Kino.
15. Beauty & the Briefcase. Fryktelig forutsigbar romantisk komedie, ikke mer en passe hjernedød underholdning. Med bl.a Hilary Duff. Netflix.
16. Never been kissed. Gjensyn med romantisk komedie fra 1999. Passe søt, passe morsom. Med bl.a Drew Barrymore og David Arquette. Netflix.
17. Avatar. Første gang for meg. Jeg har utsatt og utsatt det, ikke min sjanger i det hele tatt i utg.pkt, men til slutt måtte jeg jo, filmen roses jo opp i skyene av de fleste. Jeg synes den var overraskende bra og eventyrlig, om enn også litt avansert. Alt i alt en god filmopplevelse. Med bl.a Sigourney Weaver og Sam Worthington. DVD.
18. Morning Glory. Gode skuespillere, men en story jeg føler jeg har sett før, platt og litt kjedelig rett og slett. Med bl.a Harrison Ford. Netflx.

Februar
19. Ghost Whisperer. Sesong I. Har ikke sett denne serien før og jeg koser meg jeg, foreløpig.
20. Cyberbully. Drama anno 2011. Om ei ungjente som blir utsatt for sjikane og mobbing via nett, noe som ligger an til å få alvorlige konsekvenser. Et viktig tema sett i forhold til dagens ungdom og internett, men ingen stor film. Netflix.
21. From Prada to Nada. Romantisk komedie/drama anno 2011. Jeg burde skjønt det bare på tittelen, og herregud for en platt handling. Det var så jeg flere ganger holdt på å skru av, men stod nå løpet ut. Totalt hjernedødt ogvirkelig ikke god underholdning. Følgelig en "latina spin" av Jane Austen´s Sense and Sensibility, men ... . Netflix.

[Divine]

I år skal jeg også føre opp serier jeg har sett. Kriteriet er at jeg må ha sett alle episodene i en sesong før det kan føres på listen.

Januar:
1. The Vicar of Dibley - sesong 1: Gjensyn. Jeg elsker denne serien. Hysterisk morsom.
2. Brokeback Mountain: Gjensyn. Jeg tror dette er den tristeste filmen jeg vet om. Jeg blir fortsatt helt ødelagt av å se den.
3. Shutter Island: Gjensyn. Fortsatt dritskummel, og selv etter mange gjensyn ser jeg stadig nye ting.
4. Tinker Tailor Soldier Spy: Eller "Moldvarpen" som den heter på norsk. Aldeles fantastisk film. Jeg skjønte ikke halvparten, men det gjorde ingenting. En stilstudie som ikke behandler publikum som nek.
5. Alvin og gjengen 3: Jeg hadde sett for meg en lidelse uten ende, men faktisk så var den ikke så ille. Jeg fniste faktisk til og med noen ganger. Niåringen elsket den.
6. The Day After: Skremte vettet av meg da jeg så den tidlig på 80-tallet. Trodde den skulle ha mistet litt kraft, men den var fortsatt veldig sterk og skremmende.
7. Inception: Gjensyn. Likte den enda bedre nå som jeg så den på dvd, og kunne stoppe den noen ganger underveis og diskutere ting med mannen. En av de mest intelligente filmene jeg vet om.
8. The Reader: Tja. Fine skuespillerprestasjoner, og interessant plott, men noe over the top og melodramatisk. Hadde vært mer troverdig med tyske skuespillere / tysk språk.
9. Breaking Dawn - Part 1.: Jeg er enig med Empire Magazine som sier "The story is demented", men av en eller annen grunn har jeg latt meg rive litt med. Denne filmen er den beste av dem så langt. Mindre vampyrer og varulver som slåss i skauen og mer handling.
10. Shame: Så intens at jeg nesten glemte å puste. Løp og se!
11. The Lord of The Rings: The Fellowship of the Ring: Dette er vel tredje eller fjerde gangen jeg ser filmen, men første gang jeg har klart å få med meg hvem de ulike rollefigurene er og hva poenget med historien er. Altså er jeg ikke helt engasjert. Men, for all del, jeg ser jo at det objektivt sett er en vakker film.
12. The Descendants: Har George Clooney noen gang gjort en dårlig jobb? Nok en gang briljerer han. I en fin-trist-morsom film med modent innhold. Dveldende, men aldri kjedelig.
13. Nader og Simin – et brudd: Hva er vi villige til å gjøre for å komme oss ut av et liv vi ikke vil være i? Hva er konsekvensene? En perle av en film som viser et samfunn som virker fascinerende fremmed.

Februar:
14. This Must Be The Place: En (som vanlig) fantastisk Sean Penn i en merksnodig film av ubestemmelig genre. Morsom og sår på samme tid.
15. Pus med støvler: Nja. Mulig den hadde vært bedre i originalutgave, men den var rett og slett ikke spesielt morsom. Og ikke nyskapende heller. Også var Lille Trille så stygg at jeg nesten ikke orket se på han.
16. Black Swan: Gjensyn. Selv om jeg likte den første gang, likte jeg den enda mer nå. Nå kjente jeg jo historien, slik at jeg kunne konsentrere meg om de creepy detaljene, fargesymbolikken, osv. Dritskummel.
17. Déficit: Relativt ukjent meksikansk film med Gaél Garcia Bernal både foran og bak kamera. Typisk lavbudsjettsfilm, men siden jeg kjenner en del til klasseskillene i Latin-Amerika, ble filmen ganske "close to home". Jeg likte den i alle fall veldig godt uten at jeg helt klarer å si hvorfor.
18. LOTR: The Two Towers: Slagscenene er fortsatt for mange og for lange, men etter mange gjensyn må jeg omsider innrømme at jeg faktisk liker disse filmene.