Flere med besteforeldre som ikke henger med i svingen?

[safran]

Agenten, jeg er helt på linje med deg her. Hvis hensikten bare er å gi noe hvasomhelst i et gavepapir, uten omtanke for hva mottaker trenger eller vil bli glad for - da faller hele poenget med julegaver bort. Da er det like greit å spare miljøet og drite i hele greia.

[Fløyel]

Nevøen min fikk kjole til jul når han var 3 år. Vi lo faktisk så vi grein da altså.
Det var riktignok ikke fra besteforeldre, men en gammel, fantastisk søt, surrete tante som vil alle vel. Kjolen var fin den altså, tanken var god osv.

[Harriet Vane]

Her har etterhvert besteforeldre og tanter/onkler begynt å etterspørre lister, og de får temmelig detaljerte lister i fht vanskelighetsgrader, størrelser, merker osv. Men det har vært en lang vei dit.

Det kjipeste var da mine foreldre ga bort gamle, brukte bøker. Det var så flaut, at jeg trodde jeg skulle daue. Og ungene hadde kjøpt, laget og ordnet til dem. Og så har jeg vært temmelig irritert på de "gøyale" bråkete lekene svigermor syns er så artige.

[Rose]

Her klarer besteforeldrene å kjøpe riktig str men de har fått liste med str så da er det ikke så vanskelig å bomme på str. Men en str kan jo variere veldig så ikke alltid den passer selv om det er de str de bruker.

Oldeforeldrene gir penger til mamma/svigermor slik at de kan kjøpe gaver for dem. De har ikke helt peiling på str

Men heldigvis så kan alt som oftest byttes så da er det ikke krise

[Blå]

Jeg skjønner godt at man blir litt lei seg når gaver bare er "rasket med" og ikke viser noen omtanke.

Vårt høydepunkt i så måte var det året jentene fikk en pakke klær på deling. Det eneste som passet storesøster i den pakken var et par knestrømper. Jeg innrømmer at jeg synes det var litt surt for åtteåringen som fikk et par knestrømper av det besteforeldreparet det året.

Jeg er enig i at det er tanken som teller. Men da bør det være en tanke der.

[Katta]

Jeg tenker at det er få ting som er så vanskelig å finne riktig størrelse på som nettopp luer, sko og votter, fordi størrelsene ikke korresponderer med vanlige størrelser eller alder over hodet. Og for sikkerhets skyld varierer fra merke til merke. Reima har for eksempel str 0,1 og 2 i babyvotter og i store votter, og hvis man da ser på store votter og så finner man babyvottene som man synes ser finere ut og kjøper samme størrelse, så har man bommet stort uten å ville det.

Men jeg er enig i at man i det minste bør prøve. Det bør være en eller annen tanke der, hvertfall når man er så nær ungen som besteforeldre. Likevel er dette alt annet enn enkelt og jeg har garantert bommet et par ganger jeg også. Selv om jeg har forhørt meg om størrelser på forhånd.

[Pasta]

Besteforeldre kjøper etter ønskeliste. Det som ikke passer blir byttet.

[Puslingen]

Mine barn får ikkje hauger med gåver til jul. Det ligg på 6-10 stk, der ingen koster over 500 annet enn kanskje den frå meg og faren. Men likevel er det ingen tårer og sure miner om det finnes ein bommert og to der. Litt skuffa med det same kanskje, men det går raskt over. Og ja, det skjer gjerna kvart år at dei same personane bommer på gåver, spesielt til storesøster. Men eg ser likevel ikkje noko grunn til at ho skal grine og eg bli sur av den grunn. Heile gåvejaget til jul byrjar å bli usmakeleg synest eg.

[Maxine]

Mine foreldre spør meg, og kjøper ting som passer, og som de trenger og ønsker seg. Farmoren har kjøpt mye rart opp igjennom, som hun mener de trenger og blir glad for. Mye der som har blitt liggende i skap, men jeg har også sagt flere ganger at hun bare må spørre hvis hun lurer på noe. Hun handler mye på salg, noe jeg synes er helt i orden altså, men da må hun være sikkert på at hun ikke kjøper en størrelse for lite... Veldig kjipt å ikke få byttet pga at det er fjorårsmodell som er kjøpt på salg, og ikke få det samme tilbake..

Ingen av mine har noen gang klaget hvis noe har vært for smått, jeg legger ikke lista så høyt at vi m å bruke gavene i romjulen, og ungene bryr seg ikke om det. Eneste guttungen klagde på i år, var at han hadde fått et par boxere som var aaaaltfor små. Han er 9,5 år, de var i str 134/140, så onkelen hadde jo faktisk tenkt riktig da (og det er et stort fremskritt, han har jo tidligere gitt badevekt til guttungen da han var 2 år ).

[Katta]

Nå så jeg at den alt for store jakken til plutt hadde byttedato 20.11.. Jaja. Han får nok brukt den om et par-tre år.

[gajamor]

Jeg har også bommet stygt på votter. Særlig Reima har totalt merkelige størrelser. Hvem kan vite at "3" betyr 1 år? Skøyter kunne jeg godt funnet på å kjøpe noen nummer for store, kanskje sa de i butikken at de var små i størrelsen, og så skal man jo ha tykke labber i dem, og i tillegg er det jo godt å ha noe å vokse i.

Nei, jeg har full forståelse for besteforeldrene til HI.

[star]

Hvis gavegivere skulle kjøpt klær og sko i henhold til alderen til storebror,så ville ikke noe passet. Han bruker 2-3 størrelser over. Skal jeg kjøpe klær til noen så spør jeg alltid etter str. Skjønner ungene ble skuffet, men hadde nok presisert størrelsene på ønskelista neste gang.

[Apple]

Jeg skjønner godt at barna kan blir skuffet om dette skjer om og om igjen eller det gjelder mange av gavene. Selvsagt ønsker man at barna skal være takknemlige og alt det der, men julaften er nå spesiell da og jeg ønsker virkelig å glede barna denne dagen.

Her får vi nesten bare penger, på fohånd slik at jeg handler. Mye jobb for meg, men veldig få bomkjøp ihvertfall og jeg slipper bytterunden i romjula. Min far og bror kjøper selv, men ber alltid om spesifisert ønskeliste.

[Acsa]

Jeg kjøper praktisk talt alle gaver til ungene fra onkel, tante, og besteforeldrene på begge sider. Det er litt jobb, men fordelen er jo at de får ting de ønsker seg og de kan bruke, og jeg kan smugkjøpe ting de ønsker seg veldig når de ser det i en butikk når vi er på farten.

[Niobe]

Nå er dette faktisk første året sønnen min er 6 år. Han var 5 år i fjor, 4 året før, og 3 før der igjen. Det har aldri vært noe problem for ham at noe må byttes.

[Anne C]

Vi får ikke gaver av gamle tanter og andre som ikke har noe peil på gutta våre. I år fikk de forøvrig masse penger istede for gaver.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Punkt 1: Barn på 3 år forstår ikke konseptet bytting og hvor lenge 2-4 dager er. De forstår bare at de ikke får leke med gavene de fikk. Sønnen din er 6 år- det er et hav av forskjell mellom dem i forståelsesnivået.

Joda barn på 3 år forstår utmerket godt både konseptet bytting samt hvor lenge 2-4 dager er.
I alle fall gjør min 3 åring det, og har gjort det en god stund.

[Dixie Diner]

Begge mine unger digger klespakker. Treåringen var helt vill etter å prøve de nye sokkene (helt ordinære sokker) han fikk til jul, ALLE parene skulle på etter tur. Og åtteåringen fikk en flott hvit hettejakke som hun ville ha på seg resten av julekvelden selv om det var varmt inne og hun ble svett.

Men pakker med leker ER jo hakket bedre da, synes de. De velger jo leker foran klær, selvsagt. Med mindre det er et plagg de virkelig har ønsket seg da.

[007]

Alle mine 3 liker å få klær til jul, det har de alltid gjort. De har alltid klær på ønskelisten.

[Puslingen]

Mine prøver klærne dei får, som regel etter gåveutdelinga er ferdig. Storesøster bytter ut heile påkledninga, mens lillesøster som regel tek alt på utenpå juleantrekket. Går fint det om det er snakk om ein genser eller ei jakke, det var litt verre den jula ho fekk vinterdress, tøfler og votter. Vart rimeleg svett då.