Forventninger til politiske ledere

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, vi er tydeligvis uenige på det punktet. Og igjen, det er du som snakker om helter her. Ikke jeg. Jeg snakker om å ta og vise ansvar.

Ja, men du snakker om å ta og vise ansvar i en livstruende situasjon!
Dette har da ikke noe med godt lederskap i en daglig situasjon å gjøre i det hele tatt, og det er heller ikke en situasjon de fleste politikere får mulighet til å vise hvordan de ville handlet i, heldigvis.
Hadde Eskil vært en mer egnet politisk leder hvis han hadde løpt andre veien og blitt skutt? Virkelig?
Kan du være så snill å forklare meg hvorfor en politisk leder må forventes å ha de samme egenskapene som en stridstrent soldat forventes å ha?
Har de mye samme oppgaver der du kommer fra?

Jeg må si jeg blir forbannet på det jeg oppfatter som hets av et ungt menneske, som gjør det på mange måter eneste vettuge i den situasjonen, for at han ikke villig ofret eget liv for....hva?
Hva hadde det forandret om han hadde løpt innover på øya?

Ut fra ditt resonnement må vi altså sende våre politikere til stridsområder for å få testet om de er verdige ledere, for jeg tror ikke det er så forbanna mange på stortinget som hadde gjort noe annet enn det Eskil gjorde!

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

Ja, men du snakker om å ta og vise ansvar i en livstruende situasjon!

Ja, jeg gjør det, og det er her jeg snakker om lederskap, og hvorvidt man innehar de egenskapene og kvalitetene som gjør en til en god leder.

Jeg sier ikke at det er kritikkverdig å bli redd eller frykte for sitt eget liv.

Han sier at de ombord i båten fryktet at det sto flere terrorister på andre siden, og at det var grunnen til at de kjørte så langt unna. Men samtidig sier Eskil at han fikk flere tekstmeldinger fra redde ungdommer mens han fremdeles var på båten, og hans svar til dem var altså at de måtte legge på svøm. Rett inn i hendene på terroristene de fryktet selv?

Kaotisk situasjon eller ikke, det er klart at et godt lederskap ville kommet bedre til uttrykk.

[Esme]

Jeg kan ikke se sammenhengen mellom forskjellige situasjoner hvor man trenger forskjellige lederegenskaper. Stoltenberg har gjort en fantastisk jobb i denne situasjonen, man kan trekke konklusjonen at han gjør en god jobb i akkurat denne situasjonen. Man vet ikke hvordan han hadde reagert på Utøya, for det er en helt annen situasjon.

Det er forskjell på å være en ledertype som er umodig når det gjelder kroppslig fare og som er god til å kommandere, som jo er det som trengs i en Utøya-situasjon, eller om man er en ledertype som kan få folk til å jobbe godt sammen, som jo er en mer typisk politikerlederjobb.

Å sitte og synse hva EP egner seg til i et mer normalt liv ut fra hva som skjedde på Utøya synes jeg er så inni helvetes uempatisk at jeg kan godt stille spørsmålet om de som gjør det egner seg til å jobbe med mennesker for den saks skyld. Sånn mens man sitter og synseføler om andre. Hadde vært akkurat det samme det.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg kan ikke se sammenhengen mellom forskjellige situasjoner hvor man trenger forskjellige lederegenskaper. Stoltenberg har gjort en fantastisk jobb i denne situasjonen, man kan trekke konklusjonen at han gjør en god jobb i akkurat denne situasjonen. Man vet ikke hvordan han hadde reagert på Utøya, for det er en helt annen situasjon.

Det er forskjell på å være en ledertype som er umodig når det gjelder kroppslig fare og som er god til å kommandere, som jo er det som trengs i en Utøya-situasjon, eller om man er en ledertype som kan få folk til å jobbe godt sammen, som jo er en mer typisk politikerlederjobb.

Å sitte og synse hva EP egner seg til i et mer normalt liv ut fra hva som skjedde på Utøya synes jeg er så inni helvetes uempatisk at jeg kan godt stille spørsmålet om de som gjør det egner seg til å jobbe med mennesker for den saks skyld. Sånn mens man sitter og synseføler om andre. Hadde vært akkurat det samme det.

Helt enig, og veldig enig i det siste du skriver!

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Etter som jeg husker så ville ikke EP snakke noe særlig om detaljer fra Utøya den første tiden?

Det har jeg også lest, han ville ikke ha fokus på sin historie, han ville vente med detaljene.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tror ikke situasjonen var "kaos" for ham og de andre på kaia på det tidspunktet. Og det jeg stiller spørsmålstegn ved, er denne båten. Om en leder bør forlate stedet med eneste båten uten å vite noe om situasjonen. Jeg er ikke opphengt i kinaputter, men hadde skuddene vist seg å være det, ville debatter som denne vært helt okei for de aller fleste.

Her skulle jeg svare det Darth skriver. Kapteinen hadde akkurat sett kona si bli drept og han har med seg datteren sin som har sett det samme. Mulig hans mening ble lagt størst vekt da de dro fra øya. Jeg vil si at det er naturlig at han ville langt vekk med datteren.

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Hvorfor tror du ikke det var kaos? Så vidt jeg vet var skipperen på den skuta mannen til Monica Bøsei som ble skutt rett foran øynene hans. Datteren var også der og så at moren ble skutt. Han fikk med seg datteren ombord i båten, og noen flere, deriblant Eskil. Og så dro de. Selvfølgelig var det kaos.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg kan ikke se sammenhengen mellom forskjellige situasjoner hvor man trenger forskjellige lederegenskaper. Stoltenberg har gjort en fantastisk jobb i denne situasjonen, man kan trekke konklusjonen at han gjør en god jobb i akkurat denne situasjonen. Man vet ikke hvordan han hadde reagert på Utøya, for det er en helt annen situasjon.

Det er forskjell på å være en ledertype som er umodig når det gjelder kroppslig fare og som er god til å kommandere, som jo er det som trengs i en Utøya-situasjon, eller om man er en ledertype som kan få folk til å jobbe godt sammen, som jo er en mer typisk politikerlederjobb.

Å sitte og synse hva EP egner seg til i et mer normalt liv ut fra hva som skjedde på Utøya synes jeg er så inni helvetes uempatisk at jeg kan godt stille spørsmålet om de som gjør det egner seg til å jobbe med mennesker for den saks skyld. Sånn mens man sitter og synseføler om andre. Hadde vært akkurat det samme det.

Det Esme sa.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Å sitte og synse hva EP egner seg til i et mer normalt liv ut fra hva som skjedde på Utøya synes jeg er så inni helvetes uempatisk at jeg kan godt stille spørsmålet om de som gjør det egner seg til å jobbe med mennesker for den saks skyld. Sånn mens man sitter og synseføler om andre. Hadde vært akkurat det samme det.

Men faktum er at dette har kommet opp som tema. Og da kan man bli sur og oppgitt og kalle meningsmotparten uempatisk. Eller så kan man velge en mer saklig linje og forklare hvorfor man mener at dette ikke har noe å si for fremtidige lederverv.

Og jeg er nok en av de som har god utbytte av at diskusjonen kommer opp i det offentlige rom (for, tro meg, den drøftes bak lukkede dører, også innad i AP.) Det er ingen som er tjent med at dette er en debatt som ties ihjel, minst av alt de dette gjelder. Ikke minst fordi de også trenger å få høre det som tenkes, fremfor å føle at det sies ting bak ryggen deres som de forsøkes skånet for.

At EP møter pressen med åpenhet rundt egne handlinger taler jo helt klart i hans fordel, han kunne ha valgt stillhet og bortforklaring, noe jeg ikke opplever at han har gjort. Og da viser han jo også at han tåler at hans rolle i dette løftes frem og vurderes. Det er mye som tyder på at åpenheten hans kommer ham til fordel.

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, jeg gjør det, og det er her jeg snakker om lederskap, og hvorvidt man innehar de egenskapene og kvalitetene som gjør en til en god leder.

Jeg sier ikke at det er kritikkverdig å bli redd eller frykte for sitt eget liv.

Han sier at de ombord i båten fryktet at det sto flere terrorister på andre siden, og at det var grunnen til at de kjørte så langt unna. Men samtidig sier Eskil at han fikk flere tekstmeldinger fra redde ungdommer mens han fremdeles var på båten, og hans svar til dem var altså at de måtte legge på svøm. Rett inn i hendene på terroristene de fryktet selv?

Kaotisk situasjon eller ikke, det er klart at et godt lederskap ville kommet bedre til uttrykk.

Jeg skjønner at du snakker om lederskap, det vi diskuterer er om lederskap i en stridssituasjon har NOE SOM HELST med politisk lederskap å gjøre!
Og ettersom Eskil er den eneste av våre politikere som har vært i en slik situasjon lurer jeg på hva du baserer dine valg på når du stemmer?
Hvem som SER barskest ut og dermed tilsynelatende ville løpt den andre veien og bli skutt?

Og enda en gang: HVA hadde vært annerledes hvis Eskil hadde løpt den andre veien og blitt skutt? Hvem hadde det gavnet?
Når en mann går amok med semi-militære våpen, og du selv er ubevæpnet, er det vel nærliggende å kalle det direkte suicidalt å løpe mot ham!
Jeg foretrekker politiske leder med litt andre egenskaper enn Rambo, Norge er heldigvis ikke et land hvor våre politiske ledere rutinemessig havner i livstruende situasjoner.

Jeg synes kritikken av Eskil er kvalmende, uansett hvor mye du prøver å påstå at det ikke er kritikk.
Du konkluderer med at han ikke er en egnet leder, men jeg mistenker at vi utifra dine kriterier ikke har en eneste egnet leder her i landet.
Kanskje med unntak av noen av gutta med store Rambo-komplekser i Vigrid, de ville nok løpt riktig vei! Ha et glimrende valg.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

Jeg skjønner at du snakker om lederskap, det vi diskuterer er om lederskap i en stridssituasjon har NOE SOM HELST med politisk lederskap å gjøre!

Jeg tror det, men jeg ser jo at ikke alle er enige i det. Jeg tror at lederskap kommer til uttrykk i alle tenkelige situasjoner, kritiske og ukritiske. Hadde han snudd båten, felt ned lemmen og fisket opp redde og sårede ungdommer fra sjøen med sin "pansrede" båt, hadde media trukket det frem i alle artikler og historier. De hadde spilt på det i fremtidige saker og verv og også, tror jeg, som en god egenskap en leder bør ha, evnen til å handle i en presset situasjon. Men fordi situasjonen er annerledes, er det ubehagelig å snakke om forventninger og krav. Og det er sikkert som noen nevnte oppi tråden, fordi det er litt prematurt og ubehagelig å snakke om enda.

[annemede]

Speideren har blitt nevnt, og jeg drar inn et eksempel derifra.
Jeg var enda ikke 18 år, jeg hadde med meg 7 jenter i barneskolealder, og en annen jente som var like gammel som meg. Det var egentlig hun andre jenta som var leder.

Da vi kom fram til overnattingsplassen var en annen patrulje uten ledere, den ene hadde fått astmaanfall, og den andre fulgte med. Igjen stod 5 dyvåte små gutter som ikke kjente noen "voksne", ikke hadde telt, ikke hadde fått mat på kjempelenge.

Pri 1 ble å få tak over hodet til disse guttene. Lederene deres hadde også tatt med seg teltet deres. Han var i sjokk, og tenkte ikke.

Greit, Vi ommøblerte litt i de andre teltene, da disse guttene som var uten ledere ikke ville være sammen med noen andre. De fikk et ledig telt. Kom seg oppi tørre soveposer, alle utenom 1. Denne tok en kniv og sprang, og skulle ta livet av alle sammen.
Det var jeg som snakket med ham, kanskje jeg skulle sprunget etter? Jeg vet bare at hun som var lederen min ikke taklet presset og det "ulovlige" vi hadde gjort da vi la gutter og jenter i samme telt, så hun gikk rundt seg selv. Vi hadde med oss en person som måtte ha tilsyn pga sykdom.
Jeg var utslitt og ga beskjed til de som faktisk var voksne, og som hadde ansvar for overnattingsplassen. Så fikk de ta opp "jakten" på han som stakk av.
Jeg er en fikser, og fikser det jeg klarer, men å ta opp jakten på en med kniv, som var ustabil, det kjente jeg at nå er det rett før jeg kollapser, og ga ansvaret videre til de som var høyere oppere i systemet, deretter gikk jeg og tok ansvar for de som jeg egentlig hadde ansvar for.

Hva jeg vil med dette?

Det finnes mange små kriser i det daglige som må løses, ikke alle ledere er gode ledere i krisetider. Det er helt greit så lenge det finnes noen i organisasjonen som er gode på kriser og som ikke blir hindret i arbeidet av de som ikke takler krisene.

[Anne C]

Etter som jeg husker så ville ikke EP snakke noe særlig om detaljer fra Utøya den første tiden?

[Katta]

Jeg synes faktisk debatten er helt grei slik den foregår i denne tråden, og er han et lederemne så tåler han den.

Men jeg tror vi sitter med ganske ulike bilder av hvordan situasjonen må ha sett ut fra hans side. Det han visste der og da var at noen skyter på øya. Noen er døde. 9 mennesker ombord på saktegående fartøy. Jeg kan ikke forstå at dette kan ha fortonet seg som noe annet enn kaos? Ville det vært godt lederskap overfor de andre 8 å holde igjen båten i tilfelle det kom andre etter, men med fare for deres liv? Det ville vært en modig handling, men jeg synes ikke det har noe med godt lederskap å gjøre.

Det blir litt som å løpe inn i et hus med brann og mange mennesker. Det kan være en modig ting å gjøre, men ikke nødvendigvis så veldig smart.

[rine]

Jeg tror ikke engang Skremmern hadde gjort noe annet enn det Eskil gjorde! Veldig enig med Katta og Sir Limpalot og mange flere her.

[Darth]

Og så blir jeg så provosert av dette kinaputt-snakket. Ingen trodde at det var snakk om kinaputter da de forlot Utøya i den båten - på det tidspunktet visste de at det var noe helt annet!

Jeg er den første til å si at jeg ikke er egnet til å jobbe med mennesker. Men jeg synes ikke det er et problem sålenge det finnes andre som er gode på det og jeg kan brukes til noe annet?

Jeg synes ikke det er finere eller at man er noe bedre menneske om man møter fare med ro eller panikk. Begge deler er forståelig og greit. Men slik det er greit å ikke greie å se blod om man bare lar være å bli lege, så er det ok å si at man slik situasjonen er akkurat nå ikke har drømmeegenskaper til en eneste helt spesiell jobb som statsminister. EP skal uansett ikke ha den jobben på mange år. Og dette er en sånn ting som kanskje vil endres når han eldes litt. Og om ikke så er det fortsatt ikke noen dårlig egenskap som er vist.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er den første til å si at jeg ikke er egnet til å jobbe med mennesker. Men jeg synes ikke det er et problem sålenge det finnes andre som er gode på det og jeg kan brukes til noe annet?

Jeg synes ikke det er finere eller at man er noe bedre menneske om man møter fare med ro eller panikk. Begge deler er forståelig og greit. Men slik det er greit å ikke greie å se blod om man bare lar være å bli lege, så er det ok å si at man slik situasjonen er akkurat nå ikke har drømmeegenskaper til en eneste helt spesiell jobb som statsminister. EP skal uansett ikke ha den jobben på mange år. Og dette er en sånn ting som kanskje vil endres når han eldes litt. Og om ikke så er det fortsatt ikke noen dårlig egenskap som er vist.

Men hvordan kan man vite om Jens Stoltenberg hadde opptrådt på noen annen måte? Jeg syns ikke måten Eskil Pedersen reagerte på har noe å si i forhold til hans politiske lederengenskaper. Det jeg derimot syns sier noe om hans politiske lederegenskaper er tiden etter Utøya, og der har han virkelig stått frem.

Vi vet ingenting om Stoltenbergs egenskaper i slike situasjoner.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Vi vet ingenting om Stoltenbergs egenskaper i slike situasjoner.

Nei, nemlig, det er jo det som er poenget, likevel er han hyllet som en god leder med gode egenskaper. Disse egenskapene klarer iallefall jeg og se hos Eskil Pedersen også, om han er landets kommende statsminister er for tidlig og si, men jeg kan ikke skjønne det dersom det faktum at han valgte som han gjorde på Utøya skal brukes mot han senere.

Sånn for ordens skyld, jeg mener ikke at ep ikke er kvalifisert som statsminister.

[Skremmern]

Det er et poeng, Kasia!