Vår forbrukerhverdag

[Fakse]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Det er litt ekkelt å tenke på at selv vi som er såpass nøysomme som vi er, er fullstendig på bærtur i forhold til jordas evne til å ta vare på oss mennesker.

Ja, og enda eklere å tenke på vår evne til å fornekte dette totalt.

[Amelie]

Hvor har det blitt av den store Miljøtråden vi hadde her på FP for et par år siden? Hva gjør DU for miljøet, eller noe sånt? Har prøvd å fiske den opp igjen, men ikke funnet den. Evt lage "Den Store Miljøtråden II".

[Fakse]

Forresten, jeg synes veldig ofte det blir trukket likhetstrekk mellom det å være nøysomme økonomisk og det å leve miljøvennlig. Det er klart, lar man faktisk være å kjøpe noe, så er det bedre enn å kjøpe. Lar man være å reise, er det bedre enn å reise, lar man være å bruke er det bedre enn å bruke. Men, gitt at man har råd til det, synes jeg det er et veldig viktig poeng å kjøpe kvalitet, kjøpe noe skikkelig i stede for å kjøpe "ræl" som går i stykker eller kastes i løpet av kort tid. Vi forsøker å tenke gjennom om vi trenger ting eller ei. Vi bruker stort sett det vi har til det er utslitt eller ødelagt. Vi følger ikke moter, og vi oppgraderer ikke til nyeste teknologi til tross for at vi er teknologer begge to. Men når vi først kjøper ting legger jeg gjerne pengene i en ting som er tre ganger så dyrt som "standard", for å få noe som er kvalitet (ikke alltid sammeneheng men ofte), og for å få noe vi kan være fornøyde med lenge. Jeg tror det er veldig bra for miljøet å gjøre det på denne måten når man først skal kjøpe (og det skal man noen ganger).

[oslo78]

Ja, det er klart man må kjøpe ting som varer istedenfor ting som går i stykker fort. Men min erfaring er at sofaen vår fra Skeidar nå har holdt i 10 år (med tre barn) og ikke ser ut til å være i nærheten av å bli slitt enda. Den holder nok kjapt 10 år til og kanskje litt mer. Vi skifter aldri ut noe som helst før det er utslitt, jeg har blant annet mobiltelefon fra 2003. Og da tenker jeg at nøysomheten som vi praktiserer forhåpentligvis også er miljøvennlig.

[Fakse]

Ja, det er det da absolutt! Men det er jo litt det jeg mener da, hadde du kjøpt sofa på Jysk i stede hadde du kanskje byttet den ut for andre gang nå (min erfaring med Jysk-"kvalitet"). Vi har møbler arvet fra mannens bestemor. De er de beste, og varer sikkert i hundre år til. Jeg har definitivt planer om å finne noen som kan stoppe og trekke dem om dersom det blir behov, for nytt kjøpes ikke i stede for dem!

[Amelie]

Gøy og inspirerende å lese om dere som virkelig er bevisste!

[Puslingen]

Eg har ikkje god råd, men vel likevel å kjøpa kvalitet. Eg har i alle fall ikkje råd til å kjøpa noko som ikkje held mål, det er pengar eg ikkje har ut av vindauga. Når det er sagt, treng det ikkje nødvendigvis vera slik at kvalitet = dyrt. Ein kan finna gode varer til langt billigare pris enn dei dyraste merkene. Det ein ofte ser seg blind på er merket. T.d. Bergans er kjent for god kvalitet, men prisen er for høg for meg. Eg går for rimelegare merker, og mine born er likevel varme, tørre og har klær som held heile sesongen. Og dei er særdeles aktive og sliter verkeleg på klær.
Nespresso lager god kaffi, men det gjer min billige Senseo og. (Miljøvenleg er den også.) Eg kan gå til frisør med borna og betale 200 kr pr born, men min nabo som er tidlegare frisør gjer same gode jobben for ein 50- lapp.
Eg bevisstgjer også borna mine på at det går ann å spare, det går heilt fint med eit rimelegare alternativ og ikkje minst: få dei til å tenkja over om dei egentleg saknar noko av ting/ forbruksvarer. Til no er einaste svaret eg har fått på det spørsmålet at dei saknar ein hund.
Storesøster kunne fortelja at ei venninna meinte vi var fattige, fordi vi ikkje har vært i "syden". Dessuten har vi ein gamal bil, og storesøster har ikkje eigen tv på rommet. Eg spurte om ho følte seg fattig, men nei, ho hadde jo egentleg alt ho trengte.

Det er i grunn snakk om prioritering, og kva ein ynksjer å læra borna sine. På supernytt i dag snakka dei om fattige born i Noreg. Storesøster reagerte ikkje på at det fantes born som var fattige her i landet, ho syntes heller det var hårreisande at det fantes lego til 2000 kr. Det var jo berre lego jo.

[Sure Eplet]

Jeg har ren samvittighet på forbrukssamvittigheten. Eller, det burde jeg kanskje ikke ha, for alt er liksom bygd opp rundt at vi skal være forbrukere og forbruke og forbruke og forbruke hvis alle skulle vært "flinke" til å hoppe av forbrukerkjøret, så måtte jo hele økonomien bli lagt om. Det hadde ikke vært holdbart. Logistikkarbeidere, barne- og voksenarbeidere i tekstil-, elektronikk- og leketøyproduksjon over store deler av verden, selgere, importører, eksportører, trykkerier, emballasjeprodusenter, avfallshåndteringsarbeidere, - - - de skal ha et arbeid de også.

Vi sparer mye søppel og penger på å bo på landet og ikke kjøre bil - vi har bare nærbutikk. Ikke store sjansen for impulskjøp der, nei Og dette er merkelig: før bodde vi i gangavstand til Rema, Prix og Kiwi. Alle sammen priser rimeligere enn nærbutikken vi har her - og likevel gikk husholdningsbudsjettet ned så snart vi kom oss vekk fra sjokkselgere og "godt utvalg".

Og jeg innbiller meg at vi lever greit uten fjernsyn også. Joda, vi HAR det - men ingen kanaler. Bare DVD og spillkonsoll. Da slipper vi mye mas om ting, ting, ting. Det er merkelig hvor mye mindre man trenger om man ikke stadig blir eksponert for reklame på fjernsynet altså.

Julegaver blir, så langt det er mulig, Ting Som Forsvinner: spiselig, drikkelig, skrapelodd og gavekort. Kanskje ikke så spennende, men det slår aldri helt feil heller.

men så var det dette med å ikke delta helt i samfunnet. Vi lever jo i et forbrukssamfunn som er bygd opp rundt å forbruke. Jeg velger å leve bittelitt på siden, og tar dels det valget for ungene mine også. Jeg vet ikke om jeg har så mye bedre grunn til å ha god samvittighet enn Familien Superforbruker som bytter ut salongen og bilen hvert år og gir hverandre flatskjermer, hjemmekino, vannseng og smarttelefoner til jul. Men det er i hvert fall mye mindre arbeid og søppel - for meg.

[Filifjonka]

Har ikke lest hele tråden, men dette er en av grunnene til at jeg ikke er begeistret for at det har blitt vanlig med kjempebursdager. Jeg har ikke lyst til at barnet mitt skal få femti bursdagsgaver, jeg har ikke lyst til å kjøpe femti gaver til hele trinnet på skolen, og jeg har ikke lyst til at barnet mitt skal gå i en bursdag i uka. For de med flere barn er det jo bare å gange med X antall. Det er altfor, altfor mye.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Har ikke lest hele tråden, men dette er en av grunnene til at jeg ikke er begeistret for at det har blitt vanlig med kjempebursdager. Jeg har ikke lyst til at barnet mitt skal få femti bursdagsgaver, jeg har ikke lyst til å kjøpe femti gaver til hele trinnet på skolen, og jeg har ikke lyst til at barnet mitt skal gå i en bursdag i uka. For de med flere barn er det jo bare å gange med X antall. Det er altfor, altfor mye.

Hos oss er det kjempebursdager, men ganske vanlig nå at 3-5 av samme kjønn går sammen om bursdagsfeiringen og det er satt maksgrense på 50 kr i gave. Det gjør at nesten alle gaver er femtilapp, noe ungene er veldig fornøyd med og det endte opp med i vår at niåringen her kunne kjøpe seg en stor eske lego.
De er ca 20 gutter på trinnet og det blir ikke mange selskap når det blir sammenslått på den måten.

[Guava]

Omsorg kan vises på flere måter og selv om jeg ikke et så fan av amerikanske samlivsbøker så tror jeg den om de fem språkene kan ha litt rett i at folk responderer ulikt på gaver. Det er ikke slik at gaver er noe magisk omsorgstegn for alle. Ut i fra det tenker jeg at par som legger gaver under treet til hverandre sikkert gjør dette fordi det er viktig for dem. Andre har sine måter å uttrykke kjærlighet på.

Vi er ikke gavemennesker i særlig grad og får mer ut av å sammen kjøpe oss noe fra oss til oss.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Omsorg kan vises på flere måter og selv om jeg ikke et så fan av amerikanske samlivsbøker så tror jeg den om de fem språkene kan ha litt rett i at folk responderer ulikt på gaver. Det er ikke slik at gaver er noe magisk omsorgstegn for alle. Ut i fra det tenker jeg at par som legger gaver under treet til hverandre sikkert gjør dette fordi det er viktig for dem. Andre har sine måter å uttrykke kjærlighet på.

Vi er ikke gavemennesker i særlig grad og får mer ut av å sammen kjøpe oss noe fra oss til oss.

Nok en gong, det er opp til kvar enkelt familie kva ein brukar pengar og tid på. Eg tenker likevel at gave som konsept er med på å smøre det sosiale maskineriet, også mellom ektefeller.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Nok en gong, det er opp til kvar enkelt familie kva ein brukar pengar og tid på. Eg tenker likevel at gave som konsept er med på å smøre det sosiale maskineriet, også mellom ektefeller.

Ja hvis gave er en del av kjærlighetsspråket deres (klissete begrep i know). For oss gir det nok mye mindre av den effekten enn hos dere og derfor velger vi andre ting som virker bedre hos oss.

Jeg kan bli veldig glad om han lager en god middag til oss eller finner på noe vi kan gjøre sammen. Det er jo gaver det også, men pakke under treet kjøpt fra kontoer jeg også bruker er ikke det jeg setter høyest på lista selv om jeg absolutt blir glad.

[Filifjonka]

Folk er forskjellige, ja. Jeg syns oppriktig det er en stor glede å få en gjennomtenkt gave av mannen min til jul, som er mye mer enn gleden over selve tingen. Og det samme med å finne noe til ham. Jeg har aldri skjønt greia med å bli enige om å kjøpe noe sammen, det har jo ingen ting med jul og gaver å gjøre. For lite magi og poesi, rett og slett. For praktisk. For meg.

[Tussa]

Eg har også lest Sidsel Gran og kan teorien om kjærlighetsspråk så eg forstår kva du seier

En kollega i dag fortalte at han hadde ordna ei helg kvar måned neste år utenom sommarferie og jul der han og kona skulle reise bort. Avklart med barnevakter og full pakke. Han gledde seg så til å finne en kreativ måte å pakke det inn på og legge under treet. Eg blei heilt rørt.

[Filifjonka]

Vi har helt felles økonomi, så det har ingen ting med hvilken konto som har betalt gaven. Det trenger heller ikke være noe dyrt. Og jeg kaller det ihvertfall ikke kjærlighetsspråk!

[Tussa]

Eit år fekk eg ein enkel varmovn for eg hadde sutra over kor kaldt en krok i huset var der eg ikkje hadde varme. Kjedelig, ikkje så dyrt, men voldsomt omtenksomt syns eg! Uten noko kjærlighetsspråk.

[Guava]

Sidsel Gran?

Filifjonka.. Det er jo veldig hyggelig om man trives med det.
Jeg setter pris på gaver jeg også altså, men mannen og jeg er såpass lite glad i butikker at vi heller går sammen enn å lete etter noe hver for oss. Vi gir hverandre restaurantbesøk hver romjul, men det ville ikke bety noe mer om det lå som et gavekort under treet.

[Tussa]

Her er en artikkel om det forresten. Det er ikkje så heilt på viddene. Språket er delt opp i fem behov, anerkjennende ord, tid for kvarandre, gåver, tjenester og fysisk nærhet. Vi er alle ulike og med ulike preferanser for korleis vi ønske å bli elska. Eg syns det er fint eg i grunn.

http://www.klikk.no/helse/velvare/se...icle922021.ece

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Her er en artikkel om det forresten. Det er ikkje så heilt på viddene. Språket er delt opp i fem behov, anerkjennende ord, tid for kvarandre, gåver, tjenester og fysisk nærhet. Vi er alle ulike og med ulike preferanser for korleis vi ønske å bli elska. Eg syns det er fint eg i grunn.

http://www.klikk.no/helse/velvare/se...icle922021.ece

Enig i at det å se de ulike preferansene er fint. Jeg hadde ikke noen kobling til sidsel gran i dette og har kun lest den amerikanske originalen som ble litt i meste amerikanske laget for meg, men definitivt mye som er fint trass i det amerikanske.