Besteforeldre som ikke passer

[Ibidelma]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Men det slår meg litt, etter å ha lest denne tråden, at de fleste besteforeldrene som er uinteresserte er de på barnets farside. Tro hvorfor tendensen er slik?

Vi har den tendensen her. De er ikke uinteressert i barna da, men stiller mer opp for datterbarn enn sønnebarn.. Kanskje d finnes noen forskningsrapporter på det Kunne vært interessant lesning!

[Malama]

vi har barnebarn nummer 1 og 2 på farssiden og 1 og 3 på morssiden, men gleden over barnebarn nummer 2/3 lot seg ikke ppåvirke av nummer i rekkefølgen.

Den som kanskje har den litt lavere "oioioioibarnebarn" gleden er den av besteforeldrene som selv er småbarnsforelder. Det er liksom noe annet med "oioioibarnebarnet" når egne barn er.. vel, foreldre, enn når man selv faktisk har et eget barn eller to på samme alder... Men alle fire er oppriktlig glad i dem likevel!

Men barnepass blir det av logistikkmessige årsaker lite av uansett...

(Og at forholdet mellom besteforeldre og barnebarn er muligens noe nærere på morssiden enn farssiden kommer enkelt og greit av at jeg haret mye nærmere forhold til mine foreldre enn mannen har til sine. For meg er det rett og slett unaturlig om det går ei uke uten at jeg har snakket med mamma, nå i disse permisjonstider ringer hun meg, eller jeg henne, mange ganger i uka. For mannen er det nå gjerne slik at han tar seg en telefon til sine to foreldrehjem sånn når han synes det er lenge siden sist... kanskje en måned?)

[Katta]

De absolutt mest interresserte besteforeldrene hos oss er mannens foreldre. Dvs min far er også veldig interressert, det er Mamma som er litt aparte i så måte. Men de bor langt unna og får ikke vært sammen med barna i samme grad som mine foreldre. Dette er delvis en kynisk avgjørelse fra vår side, det er ikke tilfeldig at vi bor nærmest de sprekeste besteforeldrene. Vi får mye hjelp selv om vi ikke så ofte har avlastning for å reise bort sammen.

[Dixie Diner]

Jeg fant denne på nett. Den sier litt om hvordan vi har det med våre barns besteforeldre.

[Marit K]

Vi har heller ikke besteforeldre som avlaster oss med ungene, og sånn er det jo bare. Vi har ikke hatt et helt døgn barnefri sammen etter at vi ble foreldre til eldsta for 5 1/2 år siden. For oss er dette ikke noe problem, men det er ett større problem at arbeidsgiver/kollegaer mener vi skulle brukt besteforeldrene til å passe ungene når barnehagen til barna har stengt, eller når de er syke. Det hadde uansett ikke vært mulig all den tid besteforeldrene er i full jobb selv.

[rine]

Mine foreldre er klart mer aktive utenfor hjemmet enn mine besteforeldre var, men tidene har forandret seg. Min bestemor var husmor hele livet, min mor er godt over 60 og i full jobb ennå. Med tanke på hvor aktive mine foreldre er, og hvor mye de jobber, forventer jeg slett ikke at de skal tilbringe tid med barnebarna annenhver helg, f.eks. Vi spør i god tid på forhånd og de stiller som regel alltid opp med mindre de har Viktige ting på tapetet selv. (60-årsdager, helgeturer, slike ting) Det kunne ikke falle meg inn å bli fornærmet om de sier nei til å passe barn, og jeg spør heller aldri om barnevakt med mindre vi virkelig trenger det, selv om vi helt sikkert kunne fått mer barnefri enn det vi har. Noen ganger har de spurt om å få ha barna uten at vi har spurt, det er selvfølgelig veldig hyggelig. (De gjorde det aldri da vi hadde baby og treåring, men det skjønner jeg veldig godt.)

Marit K: Det med at arbeidsgiver er uforstående til at vi ikke alltid har barnevakt på planleggingsdager på skole/barnehage har jeg også vært borte i. Merkelig, det er da ingen selvfølge at man har pensjonerte foreldre når man er i 30-årene selv.

[Isolde]

Vi har veldig varierende interessegrad hos besteforeldrene. Svigermor vil vel helst adoptere han. Hun vil helst ha han mange dager på rad så må innimellom si neitakk, og at 1-2 dager er nok. Vi merker godt på gutten at 2 netter er mer enn nok, og nesten for mye til tider. Hun lager så mye styr at han blir stresset av å være der selv om han og koser seg masse.

Mamma er sliten av full jobb og rimelig lei småbarn etter 4stk der yngste er 15 nå. Småbarn i nesten 30år har vert tungt på henne tror jeg. Hun sier alltid ja når vi spør, men prøver å ikke spørre så ofte. Er vel 2 ganger til svigermor så 1 gang til mamma. Eller mamma om vi trenger noen timer på kvelden siden hun er naboen vår(50m unna), men svigermor 50min unna.

Pappa har aldri passet han, og har ikke noe interesse. Han er nærmeste nabo og kan godt komme ut på lekeplassen for å snakke med med han og leke litt, men trekker seg så vekk igjen. Jeg forventer ingenting og da slipper jeg å bli skuffet. Selv om det forsatt gjør vondt at hennes(hans kone) barnebarn er der hele tiden, passes stadig vekk, og får dyrere og mer gjennomtenkte gaver enn hans barnebarn. Men prøver å ikke tenke på det.

Mamma spurte faktisk om gnomen ville komme og være der i helgen. Tror aldri det har skjedd før så vi takket med en gang ja til tilbudet og de skal kose seg sammen til helgen.

[Neket]

Vi har flotte besteforeldre som stiller opp på begge sider, og er kjempeglad for det. Men det er absolutt ikke noe jeg forventer, de har jo egentlig mer enn nok med sine egne greier. Mine foreldre jobber omtrent 260% begge to, og selv om jeg har ymtet frempå om at ekte besteforeldre pensjonerer seg var de visst ikke enige.

Men de er flinke til å stille opp, og så lenge de har litt forvarsel så omrokkerer de på både det ene og det andre for å få det til. Og pappa er svak for smisk, så er det kort varsel ringer jeg og forteller han hvor snill han er, så ordner det seg.

Moren til mannen bor i utlandet, så av naturlige årsaker brukes hun ikke som hverdagsbarnevakt, men ungene reiser dit i to uker hver sommer mens vi jobber for å få feriekabalen til å gå opp på en måte som gjør at vi har mulighet til felles ferie.

[Miraluca]

Planleggingsdager og slikt er umulig å få barnevakt til her òg og vi må bytte på å ta fri fra jobben da. For her jobber besteforeldre fullt lenge ennå. Våre er såvidt blitt 50, de engasjerer seg veldig i sine barnebarn, men det er mye som skjer i livene deres og de er absolutt ikkje pensjonister. Mormoren passer 3åringen innimellom, men kan ikkje ta det som en selvfølge og spør i god tid hvis vi skal noe, f.eks bryllup, og takker aldri ja før vi vet om vi har barnepass. Hvis eg alt hadde hatt billetter til noe eller takket ja til noe, føler eg at vi hadde KREVD barnevakt istedetfor å komme med et ønske, og det synes eg ikkje er riktig, av respekt for at besteforeldrene har et liv og planer sjøl, og det faktum at det er vi som er foreldre og visste da vi valgte å få barn at fritid for oss sjøl ville det ikkje bli så mye av på endel år.

[Anne C]

Jeg lurer på hvorfor HI ikke har skrevet noe mer her jeg.

[annemede]

Litt skryt:
Mine svigerforeldre spurte plutselig om de skulle ta med seg ungene på tur. Som sagt, så gjort. Ungene storkoste seg, og besteforeldrene så ut til å overleve det hele.

Svigers stiller alltid opp hvis de har anledning, og vi har også andre som kan stille opp ved behov, så hva trenger vi muttern til da? Ikke stort.
Muttern, som ikke for sin egen del vil ha kontakt med barnebarna, men for å få en fin statusmelding på Facebook om hvor fantastisk en besteforelder hun er. Vel - det er noe med "at som man reder ligger man".
Hun har jo egentlig aldri vært overbegeistret for sine egne barn heller, i hvert fall ikke om det krevde litt innsats, og vi skulle helst være gratis å fø opp, slik at hun hadde penger til sine egne viktige ting. Som Porsgrunn Porselen og andre nødvendigheter
Hun stilte opp litt da jeg gikk første året på sykepleien, det skal hun ha, men det har jeg jammen fått høre til det kjedsommelige også, så nå holder vi oss unna, såsant det går.